Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - offentlige personer?


Mirai

Recommended Posts

Og hvorfor skal du stole på det jeg sier?

Fordi fem andre, hvorav to har hund fra oppdretteren, sier det samme og bare en er positiv til oppdretteren. Dette problemet du skisserer, vil man ha uansett om man leser det på internett eller treffer noen i virkeligheten. Forskjellen er at internett ikke bare gir enklere tilgang, men også mulighet for å komme i kontakt med flere.

Da syns JEG det er bedre å si at "jeg kjenner ikke til den oppdretteren så godt, så jeg ville heller snakket med denne oppdretteren - der ville JEG kjøpt hund".

Farlig tankegang synes jeg. For da kan du (som kjenner oppdretteren du anbefaler) komme med din anbefaling, mens de 15 andre som hevder at oppdretteren er useriøs må forbli tause der de ser at den stakkars valpekjøperen går rett i fella. Da er det langt bedre å la alle komme til ordet, både de som vil si noe fint og de som vil si noe mindre fint. Så får kjøperen vurdere argumentene til alle sammen og trekke sin konklusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar
Konklusjonen baserer seg på andre bransjer der tilbakemeldinger fra forbrukere blir stadig mer populært. Jeg har forøvrig aldri vært på ett bilforum der det er forbudt å si hva man mener om Pettersens bruktbilsalg, men jo mer organisert tilbakemeldingene er, jo større verdi har dem.

Jeg tror ikke på noen utryddelse av useriøse oppdrettere, men jeg tror på informasjonsflyt. Jeg tror på å gi hundefolk kanaler de kan nå hverandre på. Jeg kan ærlig talt ikke forstå annet enn at det vil være ett positivt tiltak. Om det viser seg at effekten var liten så ok, men det er da fremdeles ingen grunn til å si nei? At økt kommunikasjon mellom kjøpere skal være ødeleggende er vanskelig å begripe.

Jeg har ikke noe sted sagt eller noen gang ment at folk ikke burde få informasjon. Spørsmålet er HVOR de får infoen hen, og HVA den er basert på. Jeg ville f.eks ikke gått på et BMW-forum og spurt hva de syns om Ford Escort, ikke sant?

Det jeg er i mot, er synsing. Hva som er en pen og bra hund for noen, er ikke nødvendigvis hva som er pent og bra for andre. I akkurat nå-tråden f.eks, så kalte en annen debatant her på forumet min gamle Alaska Husky for vrak, fordi han var anorektisk (som i å spise 2 ganger i uka, og da kun for å overleve). JEG syns ikke at det gjør hunden til et vrak, en hund som er et vrak er nervøs og redd for lyder, redd for skygger, redd for menn, redd for sorte hunder - gjerne alt på en gang. Så hvem av oss har rett? Og hva gjør en hund til et vrak?

Eller ta den tråden om testledere, hvor en testleder håndterer en hund ganske stygt. Vi er alle enige om at håndteringa var i overkant brutal, men ER det virkelig en sosial hund? Bør den virkelig krøke seg så mye "bare" fordi den blir huka tak i og håndtert sånn den blir - og VET vi virkelig noe om hvordan den hunden EGENTLIG er, basert på en videosnutt på under ett minutt? (Nå er vel dessverre den videoen sletta, men du ser poenget mitt?).

Jeg har og tro på informasjonsflyt, man da bør informasjonen være reell. Som den hunden som trakk seg for dommeren, som hadde fått fjerna en flått fra leppa bare sekunder før den gikk i ringen - er den virkelig usosial og redd folk, eller KAN det være at den var øm på leppa og reagerte på at tre stk hadde holdt den rett før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er litt vanskelig jeg, hvis A sier at B sin hund er gæern, men B sier at den er kjempesnill men at A egentlig prøver å ødelegge for B pga personlig konflikt dem imellom... Det er ikke så lett å vite.. Da må man selvfølgelig sjekke hunden det er snakk om selv, men er det så lett for uerfarne valpekjøpere da ? Kan det ikke hende at den er veldig snill og grei når de treffer den ?

Kan man forlange av en oppdretter å se moren i alle situasjoner før man kjøper valp ? Noen raser er det jo ikke MH krav på..

Og hva med faren ? Han kan jo befinne seg mange mil unna..

Muligens OT men noen hunder ligger det ikke veterinæropplysninger ute på, HD resultat boksen er helt blank selv om hunden er gammel nok.

Hva kan dette bety ? Er det tilbakeholdte opplysninger ? Eller er ikke hunden røntget da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi fem andre, hvorav to har hund fra oppdretteren, sier det samme og bare en er positiv til oppdretteren. Dette problemet du skisserer, vil man ha uansett om man leser det på internett eller treffer noen i virkeligheten. Forskjellen er at internett ikke bare gir enklere tilgang, men også mulighet for å komme i kontakt med flere.

Farlig tankegang synes jeg. For da kan du (som kjenner oppdretteren du anbefaler) komme med din anbefaling, mens de 15 andre som hevder at oppdretteren er useriøs må forbli tause der de ser at den stakkars valpekjøperen går rett i fella. Da er det langt bedre å la alle komme til ordet, både de som vil si noe fint og de som vil si noe mindre fint. Så får kjøperen vurdere argumentene til alle sammen og trekke sin konklusjon.

Du misforstår. Selvsagt kan man si at man er misfornøyd med sitt eget valpekjøp, og begrunn gjerne. Det som blir feil, er når man forteller at tanta til kusina til bestekompisen til naboen er misfornøyd med oppdretteren.

Sånn som i sommer, så kikka jeg meg rundt etter valp. Jeg fikk råd fra "alt og alle", noen bedre enn andre, noen uten rot i virkeligheten whatsoever. Jeg ER litt kjent i miljøet, og jeg ER erfaren. Jeg har forutsetning til å sile informasjonen, og til å dobbeltsjekke.. Hva om jeg bare tok hva andre sier for god fisk? Det være seg den ene eller den andre veien? Alt er ikke dritt bare fordi noen sier det, akkurat som at alt ikke er gull og grønne skoger, bare fordi noen sier det. Det går begge veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste oppdrettere gjør ikke feil. De har ikke noen syke hunder på linjene sine. De har kanskje et og annet tilfelle av HD elelr AA, men andre ting: Å nei.

Epelepsi? Nei, det er ikke arvelig.

Allergi? Aldri hørt om at hunder kan ha det en gang, og mine hunder har IKKE det!

Tannmangel og feilbitt? Nei, se på tispa/hannen, de har gode premier, de kan da umulig gi noe tannfeil. At tre tisper etter samme hannhund har gitt tannfeil, nei det er tispene sine feil det må vite.

Agressjon? Nei, men det er jo ikke arvelig. Det er Du som eier som ikke sosialiserer hunden din nok. Om hunden din og dens søsken og flere andre etter min hund er utpreget agressive mot andre hunder, så er det DERES skyld.

Stress? Å nei, min hund er ikke stresset. Den er bare veldig arbeidsvillig den. Og stress arves da ikke.

Hjertefeil? Her har jeg avlet frem flere hunder valper og INGEN av disse har hatt noe hjertefeil. ALDRI!

Demodex eller Furunkulose? Nei, lokale tilfeller kan man avle på, det går ikke videre. Hvorfor man ikke er kvitt det på rasen? Æ nei, hunden DIN har dårlig immunforsvar, sikkert ikke gitt den god nok mat.

Osv osv osv

Oppdrettere får klatre ned fra sine høye hester og innrømme feil. Klare synlige feil som HD og AA osv - ting som registreres på DogWeb, det kommer de ikke unna, de kommer heller ikke unna mangelfull registrering av valper eller tilbakeholding av papirer. Men alt det andre, det vrir de seg unna, og hvordan skal man som kjøper takle dette? Hvem skal gi infoen om dette? For om man går ut og sier noe, særlig om man er oppdretter, da er man misunnelig og sjalu og vil bare ødelegge for andre. Er man valpekjøper og sier noe, da er man en dritt og utakknemmelig og prøver legge skylden på oppdretter for at man ikke har gjort god nok jobb selv med hunden.

Dårlig forarbeide kan koste penger. Men oppdrett er en risiko"sport" og penger flyr fort.

X kjøpte inn en valp etter gode linjer. Det kom frem at hundens bestefar har flere hunder etter seg med allergi. Hunden omplasseres, allergi på linjene skal ikke avles på.

X kjøper inn enda en hund - voksen, gode linjer men får så høre (etter kjøpet og når valper er planlagt og gjort offesielt) at hundens far har blitt avlivet pga. agressjon og har gitt avkom med utpreget hundeagressjon og agressjon rettet mot mennesker. Hunden steriliseres og omplasseres (denne hunden er snill men ingen grunn til å avle på hunder hvis far har agressjon).

Vips, det var 24000,- pluss 6000,- til sterilisering ut av vinduet. Noe som kunen vært unngått hadde noen turt gi beskjed om noe "alle" visste.

Y kjøper ny rase etter å ha lest om denne og funnet interesse. To tisper fra samme linjer, linjene er friske og sunne, ja visst. 18000,-. Får så vite at ene tispas mor sliter med hjerte. Oppdretter nekter, forvert sier noe annet, men tispene gies vekk til forvertene med betingelse om at de ikke skal avles på pga. fare for hjertefeil. Oppdretter tar senere tispen ut av avlen og slutter selv med rasen pga. hjertefeil og diverse annet. Disse tispenes kullsøsken har ingen god HD statestikk. I tillegg ble det innkjøpt en flott hannhund (fra friske linjer) til 8000,-, men pga. dårlig innkjøp av tisper ble denn eogså valgt omplassert da å starte på en rase hvor det alt ligger så mye feil er "waist of time and money" med mindre man vil være kynisk og tjene grovt. 26000,- ut av vinduet der, noe som kunen vært forhindret om oppdrettere av hundene hadde vært ærlige.

Z kjøper seg valp til 14000,-, planen er utstilling og kanskje avl. Fra dag en er valpen syk, men oppdretter nekter å ha noe sykdom på linjene. Litt granskning viser noe annet. Det er flere som vet om at oppdretteren har mye sykdom på linjene sine, men ingen har sagt noe - før valpen er kjøpt og kjøper har brukt masse penger på den i form av veterinærutgifter og medisinering. "Alle" visste det, men ingen turte si det, for sier man noe, enten som kjøper eller oppdretter, da får man bare dritten tilbake.

Det er viktig å sjekke opp FØR man kjøper hund. Men det er ikke like lett når "ingen" vet noe før ETTER du har kjøpt hunden og problemene kommer. DA visste "alle" det.

Nei, takke seg til den oppdretter som tør å si fra om hva som er galt på linjene elelr som tar vekk hunder fra avlen som ikke gir friske avkom. Men money rules the world ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nei, takke seg til den oppdretter som tør å si fra om hva som er galt på linjene elelr som tar vekk hunder fra avlen som ikke gir friske avkom. Men money rules the world ...."

Men de valpekjøperne som har kjøpt disse valpene FØR oppdr. oppdaget hva avlsdyret gir vil likevel ha rett å si at denne oppdr. avler syke hunder - ikke sant?

Så problemet gjenstår - hvem kan/skal egentlig uttale seg om oppdretterens seriøsitet?

Konsekvensen av slik "seriøsitet" hos en oppdretter vil da vel være at hele den blodslinjen av hunder må selges/omplasseres/avlives for "tenk om" de også gir det samme. Kanskje hele kennelen til den oppdr. må bort for at den skal fremstå som seriøs nok? (Vi nevner her også søsken til far/mor, etc)

Ergo vil en oppdretter kun være "seriøs nok" hvis den avler frem til den får et sykt individ, så må den kvitte seg med alt avlsmaterialet fra de samme linjene, og så får den fortsette med en ny og uprøvd linje (alt importer som ingen vet noe om før det skjer noe)...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri lest diskusjonen lenger enn ut side 1 nå, for skal visst sloss litt med NAV idag :hyper: Men jeg svarer på de innleggene jeg har quotet foreløpig, så får jeg fortsette etterpå. Om det har kommet frem ny info om det jeg quoter nå senere i diskusjonen og svarene mine da blir litt rare, så beklager jeg det...

I tilegg får jeg informere at jeg har lagt til en liten edit2 i mitt første innlegg i tråden, om schæferhund kennelen. Jeg fikk litt mer rette opplysninger i løpet av natten :)

Jeg syns fint man kan stille spørsmål ved ting, å diskutere oppdrettere, valg de tar o.l

Problemet er jo som oftest at det er like mye "klikker" som på barneskolen omtrent i hundemiljøet. Misunnelse og dritt slenging, folk som prater å plutselig har en historie utifra noe de har sett i 5 min o.l, men dette kommer vi aldri unna. Sånn er det i dette miljøet bare. Derfor syns vel jeg kanskje at skal man hente info fra noen om en oppdretter o.l så burde folk tenke over at personen man spør har sett litt mer av oppdretter, hunder osv enn 1 gang i lydighetsringen, utstillingsringen o.l De burde ha litt mer fakta enn hva de hørte av tanta til onkelen, om du skjønner hva jeg mener.

En veldig all right ting syns jeg, er å få snakke med andre valpekjøpere for å høre dem`s erfaringer.

Sant så sant! Men, så er det dette med å snakke med andre valpekjøpere da.... Om man ikke er av typen som surfer rundt på nett, er aktiv i hundemiljø osv, hvordan skal man da gå frem for å få kontakt med andre valpekjøpere? Den eneste man har til å opplyse en om tidligere kjøpere da, er jo oppdretter, og selvfølgelig vil ikke denne gi ut dårlige referanser.

I eksempelet mitt i starten fikk kjøper beskjed om å ringe den og den og den og den for å få oppdrettet "godskrevet". Selvfølgelig sa ikke DISSE noe dritt om oppdrettet....

Men hvem skal man stole på da?

Hvordan vet du at en oppdretter er ærlig med alt selv? Når det som blir fortalt er det som alle i utgangspunktet vet fordi man kan finne det ut. Eller de fleste ville funnet på samme historien selv fordi den gir mest mening.

Er de like ærlig med resterende info og, det som ikke ligger like åpent, men som og er ganske allmen kjent?

Nei, dette kan man jo ikke vite... er man kjent i miljø, så får man oppsøke tidligere kjøpere. Men som jeg sier i eksempelet over, så er jo ikke dette alltid like lett. Er det snakk om en stor rase feks, så er det ikke sikkert noen vet om kennelnavnet engang av de man spør. Langt mindre har hørt om valpekjøpere derfra.

Jeg tror vel ikke det er mulig å hverken være 100% ærlig for en oppdretter, eller for en valpekjøper å gjøre seg 100% sikker på at man vet alt om oppdretter før man kjøper... Det første her fordi uansett hva en person sier selv, når det kommer ut blandt "sultne ulver" så endres de opplysningene drastisk uansett. :) Så nei, det er vanskelig uansett. En selger er en selger, en kjøper en kjøper.... Og alle har forskjellig erfaring. Eller.. "alle".

Annet eksempel da.

Oppdretter avler på hannhund med dårlig gemytt og tispe som heller ikke har noe bra gemytt. Oppdretter sier selv at disse hundene er kjempebra, men mange vet at det ikke er tilfelle. Kan man/bør man si noe om slike kombinasjoner? Evt hva og hvordan? Dårlig gemytt er som forekommer på mange raser, så det er jo et fint generelt eksempel.

Men hva er bra gemytt? Er alle enige om hva som er det? Kan bare ta eksempel i snuppa mi.... Som buste mot folk og bjeffet, for så å slenge seg på rygg for å få kos. Mange vil mulig kalle dette dårlig gemytt. Jeg kaller det Bridie.... Om dere ser forskjellen?

*tusle avgårde til Nav og fortsette diskusjonen her etterpå*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere kan gjerne gjøre feil og ikke vite alt, men poenget er hva de gjør når kombinasjonen slår feil ut. Noen bryter all kontakt med valpekjøper og noen skylder til og med på valpekjøpere. I mine øyne er de oppdretterene som innrømmer feil, tar det på sin kappe og GJØR NOEN forandringer når neste kombinasjon lages. Om noen får et kull med bare E-hofter, helt i orden for meg, men jeg vil gjerne se at de gjør noe for å forhindre at det skjer igjen - det er for meg en seriøs oppdretter.

Useriøse oppdrettere er oppdrettere som jevnt over i alle kull kan sies å ha samme feil hele veien, som øyesykdommer, HD, AA, EP, allergier og ikke minst aggresjon/redsler.

Jeg syns det er leit å se på at noen oppdrettere produserer så mye dårlige hunder, og at de gir uvitende valpekjøpere så mye ekstra-arbeid - når de MÅ vite at det er et problem på linjene. At man da ikke kan påpeke fakta høyt og i diverse forum er å gjøre seg selv, valpekjøperene og ikke minst rasen en stor bjørnetjeneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tycker verkligen att det ær skitsvårt...

Jag kænner en valpkøpare med en hund som var halt o hade røntgenanmærkning men inte fick tillbaka de 1000 kr som var næmnt i kontraktet førræn hon gick genom forbrukerrådet. Efter en stund fick denna stackars valpkøparen ett brev från forbrukerrådet der kennelinnehavaren i sin tur hade kontrat till rådet att valpkøparen borde betala tillbaka denna ynka tusenlappen hon fått før att hon minsann bara fødde upp sællskapshundar - o till det bruket gør det visst inget om hunden ær halt!

Ett annat case ær en planerad valpkull der den framtida mammans enda merit ær att hon ær snæll o en god sællskapshund. Men i sjælva verket vet alla i rasemiljøet att denna hund blivit omplacerad flera gånger før att vanliga mænniskor inte klarat av den - en gång blev den dessutom omplacerad før att den bet folk. Att kalla denna hund en god sællskapshund ær alltså rætt o slætt løgn.

Hade en TV-butik uppført sig på detta viset hade det blivit rabalder - men en uppfødare ær på nåt vis skyddad av någon slags hænsyn till att det ær en privatperson bakom. Men vadå - ægaren till TV-butiken ær ju oxå bara en privatperson i grund o botten...

Alla som ær någorlunda insatta kænner ju till hur denna mænniska driver på, men jag kan inte annat æn kænna mig frustrerad o maktløs nær nya oskyldiga valpkøpare blir lurade på løpande band. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem melder seg inn i klubber uten hund? Oftest kjøper man hunden først og melder seg inn etterpå.

og helt til slutt - for å fyre litt.......

Det handler selvsagt ikke om å ha råd, men tid.

Jeg var medlem av raseklubben i borti seks år før jeg fikk min første egne valp.

Ok, jeg er er ikke representativ, siden jeg er født og oppvokst med rasen, og visste at jeg skulle ha valp av den rasen, og ønsket å være medlem både for å holde meg orientert (selv om en vet det meste av hva som er verdt å vite om hundene ved hjelp av DogWeb og hjemmesider lenge før medlemsbladet kommer ut) og for å være med på å styre klubben i den retning jeg ønsker (ha mulighet til å være med i valg og avstemninger).

Men jeg har i min tid i ulike avdelinger (og da snakker jeg om mer enn de seks årene, da snakker jeg nærmere 30 år) stadig truffet nye klubbmedlemmer som kommer for å treffe bernere, skravle hund, bli kjent og sjekke om berner er rasen for dem. Eller som har bestemt seg for rase, og vil bli bedre kjent mens de venter på valp. Som vil bli kjent med lokale oppdrettere. Som vil treffe andre for å sondere terrenget. Det er ikke uvanlig at skjer. Men de er kanskje unike, et særtrekk i vår rase? Og nei, dette er ikke ihuga hundenerder, det er førstegangskjøpere som skal ha en turkompis.

Vi som oppdrettere har også alltid anbefalt valpekjøpere å ta kontakt med lokalavdelingen mens de venter på valpen fra oss, for å komme inn i et miljø, bli kjent og forhøre seg. Når det kommer et nytt menneske i en avdeling, vil en jo ta imot - og en vil finne ut hvor de skal få valp fra. Og er valpekjøperne litt menneskekjennere, skjønner de tegningen hvis responsen er "oj, skal du ha valp fra Emma, så koselig, hun har skikkelig pene og trivelige hunder!" eller "oj, skal du ha valp fra Emma? Ja, men det blir sikkert kjekt". Sisntevnte kommer ikke med negativ kritikk, men er ikke himmelfallen begeistret heller. Så er det opp til valpekjøper, mener jeg, å spørre mer om de er interessert. Litt ansvar får de ta selv også.

***

Jeg har tenkt litt mer siden i går, og det slo meg at jeg helt glemte en gjeng oppdrettere vi har i rasen som jeg med letthet kan høylydt fraråde, og argumentere godt for det, og jeg har vært med på å gjøre det. Men disse er det lett å ta på noe konkret - at de har hatt tisper som fikk 12 kull, at de avler på AA, at foreldredyrene ikke er utstilt, at de ikke tar hensyn til søskens røntgenstatus, osv. Før internetts tid pleide klubben å sette inn annonser i lokalaviser der disse oppdretterne var mest utbredt samt i Hundesport, og anbefalte at de som var interessert i valp kontaktet raseklubben. En nevnte ikke disse ved navn, bare kom med en generell oppfordring, og de som tok kontakt og nevnte disse navnene fikk en forklaring på hvorfor disse oppdretterne ble sett på som uønsket og useriøse. Det blir for dumt å henge ut folk med navn og nummer på forum og slikt - for verden er dessverre ikke sort/hvitt, det kom fine og sunne hunder fra disse oppdretterne også, på samme måte som de som avler etter klubbens regler kan få syke og raseutypiske individ. Skal en henge ut alle som har hatt noe grums i valpekassa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er bra gemytt? Er alle enige om hva som er det? Kan bare ta eksempel i snuppa mi.... Som buste mot folk og bjeffet, for så å slenge seg på rygg for å få kos. Mange vil mulig kalle dette dårlig gemytt. Jeg kaller det Bridie.... Om dere ser forskjellen?

La oss si f. eks hunder som ALLE er enige om har et dårlig gemytt da, bortsett fra oppdretter. Altså ikke sånn rare tulleatferder som å bjeffe først og hilse etterpå (det gjør Siri også, men dårlig gemytt vil jeg tro at svært få hadde kategorisert henne under).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man har de beste intensjoner som valpekjøper, så har man en gang vært førstegangskjøper i denne jungelen av oppdrettere hvor alle prater dritt om hverandre. Hvem skal man stole på? Hvem skal man lytte til? Fine titler, men hva med gemyttet? Da er det greit at oppdretter er mer offentlig, mener nå jeg. Likevel er det ikke så greit å sortere ut hva som er sant og hva som ikke er sant.

Nå har jeg nettopp (hehe for ett år siden, fordømt treg den oppdretteren er altså) vært på oppdretter jakt, selv etter at jeg hadde slått meg til ro med denne ene oppdretteren fortsatte jeg å samle opplysninger. Jeg har hørt både det ene og det andre, heldigvis fint lite negativt, og det som måtte være negativt har blitt sagt på en slik måte som Poter nevner, ikke noe synsing med andre ord. Takk gudene for at oppdretter ikke legger skjul på noen ting (tror jeg :hyper:) og at seriøse oppdrettere og utøvere i miljøet har bare godt å si om personene og hunden jeg venter fra.

Kjenner forøvrig til en oppdretter som tilbø meg en liste over gamle og nye valpekjøpere som jeg kunne ringe å få informasjon av. Bare det oser tillit!

Alle feilene jeg har gjort fra tidligere kjøp gidder jeg ikke å nevne, jeg lærte og lært grundig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere kan gjerne gjøre feil og ikke vite alt, men poenget er hva de gjør når kombinasjonen slår feil ut. Noen bryter all kontakt med valpekjøper og noen skylder til og med på valpekjøpere. I mine øyne er de oppdretterene som innrømmer feil, tar det på sin kappe og GJØR NOEN forandringer når neste kombinasjon lages. Om noen får et kull med bare E-hofter, helt i orden for meg, men jeg vil gjerne se at de gjør noe for å forhindre at det skjer igjen - det er for meg en seriøs oppdretter.

Useriøse oppdrettere er oppdrettere som jevnt over i alle kull kan sies å ha samme feil hele veien, som øyesykdommer, HD, AA, EP, allergier og ikke minst aggresjon/redsler.

Jeg syns det er leit å se på at noen oppdrettere produserer så mye dårlige hunder, og at de gir uvitende valpekjøpere så mye ekstra-arbeid - når de MÅ vite at det er et problem på linjene. At man da ikke kan påpeke fakta høyt og i diverse forum er å gjøre seg selv, valpekjøperene og ikke minst rasen en stor bjørnetjeneste.

Jeg er helt enig med Martine her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si f. eks hunder som ALLE er enige om har et dårlig gemytt da, bortsett fra oppdretter. Altså ikke sånn rare tulleatferder som å bjeffe først og hilse etterpå (det gjør Siri også, men dårlig gemytt vil jeg tro at svært få hadde kategorisert henne under).

Men kan egentlig "alle" uttale seg om de ikke har sett eller hilst på hunden?

Og selvfølgelig... Om det sitter 50 stk som "kjenner" hunden, og vet at den er gal, og kun oppdretter sier det motsatte, så vet man vel hvem man bør stole på, eller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Så konklusjonen etter 4 sider med diskusjon, er at alle oppdrettere juger, og at man bør kutte ut alle linjer det kanskje kan være noe på.. Kjekt å vite for en som har lekt med tanken på å drive oppdrett - det er ikke akkurat fristende, blant annet pga sånt som blir diskutert i denne tråden..

Sånn apropos det.. OM f.eks jeg skulle være machosistisk nok til å faktisk oppdrette ett kull eller tre sånn i fremtiden, så syns ikke JEG at jeg blir en mer offentlig person av den grunn. Men man legger kanskje ikke helt det samme i hva en offentlig person er, og hva disse burde tåle for slags kritikk/drittslenging (stryk det som ikke passer) heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Martine her.

Ja, jeg også.

Men kan egentlig "alle" uttale seg om de ikke har sett eller hilst på hunden?

Og selvfølgelig... Om det sitter 50 stk som "kjenner" hunden, og vet at den er gal, og kun oppdretter sier det motsatte, så vet man vel hvem man bør stole på, eller ?

Nei, jeg mener ikke at alle skal uttale seg når de er ledd nummer 5 i kjeden, slik som 2ne forklarte ganske bra. Men når mange VET - er det da rett at de ikke sier noe? Skal man applaudere parringen og si at valpene er søte, eller får man være kritisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min konklusjon - at man kan selvsagt si (eller skrive) hva man vil, så lenge man kan stå for det offentlig og under fullt navn. Det inkluderer selvsagt også direkte til den det gjelder.

Men det må ikke lages et åpent forum for alle å skittkaste hvem-som-helst av den grunn. Dette fordi at de aller fleste valpekjøpere (også fra gærne oppdrettere) faktisk er helt fornøyde med sitt lille nurk, og av den grunn ikke leter etter måter å snakke dritt om oppdretteren. De som derimot føler seg lurt og snytt vil selvsagt være overrepresentert på et slikt forum. Ergo vil et slikt organ aldri på noen måte bli noe fornuftig referansepunkt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Så konklusjonen etter 4 sider med diskusjon, er at alle oppdrettere juger, og at man bør kutte ut alle linjer det kanskje kan være noe på.. Kjekt å vite for en som har lekt med tanken på å drive oppdrett - det er ikke akkurat fristende, blant annet pga sånt som blir diskutert i denne tråden..

Men er ikke du godt i gang med å være litt bitchy sånn på forhånd da, så da kan du jo passe inn som oppdretter sikkert :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan egentlig "alle" uttale seg om de ikke har sett eller hilst på hunden?

Og selvfølgelig... Om det sitter 50 stk som "kjenner" hunden, og vet at den er gal, og kun oppdretter sier det motsatte, så vet man vel hvem man bør stole på, eller ?

Jeg vil nesten påstå at alt har med hvem som er venner med hvem. Er du venn med en oppdretter - ja så anbefaler du ikke valpene til den konkurerrende oppdretteren. Og er du venn med en oppdretter så tror jeg du svelger mye som blir sagt ganske så rått.

Derfor er det godt at mange klubber har valpeformidler. De skal holde seg nøytrale til hvem som "eier" kullene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke du godt i gang med å være litt bitchy sånn på forhånd da, så da kan du jo passe inn som oppdretter sikkert :hyper:

Jeg er ikke sikker på om jeg vil svare på det der jeg :closedeyes: :)

Nå har jeg akkurat lest forløperen til denne diskusjonen, og den poengterer jo noe av det jeg mener. Som f.eks hva som er en dårlig mentalt hund for noen, er ikke nødvendigvis det for andre. Som f.eks at et helt oppdrett dømmes ut fra ett enkelt kull. Som f.eks at man går på oppdretteren som person fremfor oppdrettet. Så da gjentar jeg mantraen min fra i natt.. Greia er ikke at man informerer eller mener noe, greia er hvordan man informerer, og hva man baserer meningene sine på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nesten påstå at alt har med hvem som er venner med hvem. Er du venn med en oppdretter - ja så anbefaler du ikke valpene til den konkurerrende oppdretteren. Og er du venn med en oppdretter så tror jeg du svelger mye som blir sagt ganske så rått.

Derfor er det godt at mange klubber har valpeformidler. De skal holde seg nøytrale til hvem som "eier" kullene

ha ha ha ha.. Hvem sitter som valpeformidler, tror du? For jeg har blitt spurt om jeg vil ha den jobben i min raseklubb - så det du sier er noe sånt som at NÅ så vil jeg bare anbefale kull fra mine venner, mens om jeg hadde takket ja, så ville jeg plutselig bli nøytral?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha ha.. Hvem sitter som valpeformidler, tror du? For jeg har blitt spurt om jeg vil ha den jobben i min raseklubb - så det du sier er noe sånt som at NÅ så vil jeg bare anbefale kull fra mine venner, mens om jeg hadde takket ja, så ville jeg plutselig bli nøytral?

Da var det kanskje godt at du takket nei da ! :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...