Hmm... det var det med 20-åringer og hund

[Vala]

Det er etter mitt syn skremmende hvilken holdning denne Belgerpia viser i denne saken.

*flire* Nåja det blir vel å ta litt hardt i. Det er vel mer skremmende og dårlig holdning utvist i at 20 åringen gikk ifra valpen på denne måten. BP formidlet artikkelen hun. Stooor forskjell.

[WheatenMali]

Her utrolig idiotisk gjort, uansett alder..

Søsteren min på 14 hadde uten tvil ikke gjort det samme, ei heller jeg på 19!

[Inustaff]

Hun skriver "Nok en gang en påminnelse om hvorfor man bør være skeptisk til "

Det er jo i mine øyne ikke det samme som "alle unge er dårlige eiere"

Ordet skeptisk er ikke det samme som NEKT.Men okei..min meining da.

Jeg er helt enig i at man skal være skeptisk til unge eiere.Det betyr ikke at unge ikke skal få kjøpe hund,men at man siler ut de som er ansvarsløse,eller korttenkte.

[Pan]

Jeg er helt enig i at man skal være skeptisk til unge eiere.Det betyr ikke at unge ikke skal få kjøpe hund,men at man siler ut de som er ansvarsløse,eller korttenkte.

Så man skal ikke være skeptiske til andre potensielle eiere?

Hvem tror du står for de fleste dyrevernsakene i Norge? 20-åringer eller godt voksne?

[Tyfonia]

Hvem tror du står for de fleste dyrevernsakene i Norge? 20-åringer eller godt voksne?

Hvem tror du? 20 åringer?

Statistisk sett; hvor mange 20- åringer har dyr? Hvor mange 30- åringer har dyr? Hvor mange 40- åringer har dyr? osv.

Har vel kanskje ikke så mye å gjøre med hvilken aldersgruppe som har mest å svare for i dyrevernssaker, men det jeg har sett, er det mest voksne, eldre og mennesker som er i "vi-vil- utvide-familien-år-fasen" (Hva kaller man den? Etableringsfasen er heller en bosetningsfase) som står mest ovenfor dyrevernet.

[ipadda]

fy #%$%& så grusomt. Det er dårlig gjort, rett å slett. Slike mennesker skulle aldri hatt hund!

Men titelen på dette emnet er nok sårt for mangen her inne, alder har ikke så mye å si egentlig, mer holdning og modenhet. Noen er modne for å ta ansvar tidlig, andre trenger lengre tid på seg...

[Pan]

Har vel kanskje ikke så mye å gjøre med hvilken aldersgruppe som har mest å svare for i dyrevernssaker

Altså er det alder, og kun alder som er vesentlig i følge deg.

Du må jo gjerne ha en slik holdning..

Jeg vil i farten nevne at av de dyrevernsakene jeg personlig kjenner har det vært godt voksne mennesker i alle sakene..

Forøvrig er det i min vennekrets VELDIG mange under 25 som har hund, og da jeg var 20 hadde også en meget stor andel av mine jevnaldrende venner hund.

Ingen av de har endt opp med noen dyrevernsak..

Kanskje man skulle lagd et barneforbud også? Kanskje man bør være minst 35 før man får seg barn?

[JailyTina]

Personlig synes jeg man skal være varsom med å bruke dette som et eksempel på uansvarlige "ungdom". For meg så tyder dette mer på en uansvarlig person, som nok hadde vært like tom i toppen om hun hadde vært 25 eller 30.

Veldig, veldig enig i dette...

Hun skriver "Nok en gang en påminnelse om hvorfor man bør være skeptisk til "

Det er jo i mine øyne ikke det samme som "alle unge er dårlige eiere"

Ordet skeptisk er ikke det samme som NEKT.Men okei..min meining da.

Jeg er helt enig i at man skal være skeptisk til unge eiere.Det betyr ikke at unge ikke skal få kjøpe hund,men at man siler ut de som er ansvarsløse,eller korttenkte.

Bør ikke en oppdretter være skeptisk til alle potensielle kjøpere? Ikke bare de under 30? Hva med å slutte å generalisere hele aldersgrupper og heller se på hvert enkelt menneske som individer? Personlig ville det aldri (verken når jeg var liten eller nå som jeg er "stor") falt meg inn å binde noe dyr utenfor butikk, kino, kiosk what ever...

Er det bedre når godt voksne menn og kvinne binder hundene uten for butikken når de skal inn å handle? Er det bedre når godt voksne mennesker lar hunden(e) løpe ute 365 dager i året 24 timer i døgnet uten noe særlig tilsyn utover fôring? Er dette greit så lenge eieren er forbi "de grusomme" 20-årene???

[ElinT]

Men jeg er helt sikker på at det finnes ett større antall umodne og uansvarlige 18-20 åringer enn umodne 40 åringer.

Selvfølgelig skal man ikke selge valper til hvem som helst uansett alder, men jeg hadde ikke sånn uten videre solgt valp til veldig unge mennesker hvis ikke de hadde erfaring med hvordan det er å ha hund.

Jeg hadde forøvrig hund selv da jeg var 20, to til og med og det krevdes stadig prioriteringer...

Uansett så håper jeg virkelig ikke denne valpen behøver å oppleve noe sånt igjen.

[millis]

Stakkars liten...

Syns ikke dette har noe med alder å gjøre jeg heller. Personen her eier ikke ansvars følelse og børr ikke ha dyr før hun finner ut hva det er!!

[HHC]

Tja, en oppdretter burde vel bli såpass "kjent" med kjøperen at de fort gjennomskuet at både sunnfornuft og litt annet manglet hos denne personen. Man skal mangle ganske mye kunnskap og innsikt for å ikke skjønne at man aldri skal gjøre slikt med en valp.

[Tyfonia]

Altså er det alder, og kun alder som er vesentlig i følge deg.

Du må jo gjerne ha en slik holdning..

Jeg vil i farten nevne at av de dyrevernsakene jeg personlig kjenner har det vært godt voksne mennesker i alle sakene..

E ikke noe spess opphengt i alder, jeg. Men jeg fikk inntrykk av at du mener 20 åringer er de som står mest ovenfor dyrevernssakre.

"Har vel kanskje ikke så mye å gjøre med hvilken aldersgruppe som har mest å svare for i dyrevernssaker, men det jeg har sett, er det mest voksne, eldre og mennesker som er i "vi-vil- utvide-familien-år-fasen" (Hva kaller man den? Etableringsfasen er heller en bosetningsfase) som står mest ovenfor dyrevernet."

Hvor finner du min "aldersinterresse" i disse setningene? Jeg nevner ingen aldersgrupper, bare godt voksne og eldre. Har ikke sagt alder jeg.

[Inustaff]

Så man skal ikke være skeptiske til andre potensielle eiere?

Hvem tror du står for de fleste dyrevernsakene i Norge? 20-åringer eller godt voksne?

Til dere som lurer på om man ikke skal være skeptisk til alle potensielle kjøpere;Selvfølgelig skal man det!

Ugh...Det sier seg da selv,og er for min del ikke noe å diskutere.Skjønner ikke at folk får seg til å spørre om det engang.

Men dere er vel ikke sååå himla vrange at dere ikke skjønner at jeg snakker utifra denne settingen der alle tar litt av pga BP`s uttalelse om at man skal være skeptiske til unge kjøpere...

Jeg poengterer at jeg så setningen på en annen måte.

Hva med heller å slutte å vri på det folk skriver.Jeg generaliserer INGEN men mener det er viktig å være skeptisk til unge kjøpere slik som BP skriver.For saken er at mange her begynte nærmest å skrike over uttalelsen hennes som om det var verdens undergang.Jeg for min del forstod det slik at hun skrev skeptisk,og tar det å være skeptisk for nettopp å være skeptisk,altså IKKE avvisende og skape full nekt.

Man skal være skeptisk til unge kjøpere,men det betyr ikke at enkelte her behøver å vri det til at jeg mener feks at andre potensielle kjøpere ikke går under lupen pga at de er eldre.Det er bare slitsomt når folk begynner slik.

Jeg har da hatt hund som drittunge selv,så jeg vet da hva det går i.Men jeg går ikke av skaftet fordet om opdrettere i dag forbeholder seg retten til å være skeptiske til unge.Selv ville jeg nok aldri solgt hund til en 11-12 åring med eneansvar.

[Birte]

Enig med Inustaff, du skrev akkurat det jeg ville si, på en bedre måte bare..

(klipp)

Jeg er helt enig i at man skal være skeptisk til unge eiere.Det betyr ikke at unge ikke skal få kjøpe hund,men at man siler ut de som er ansvarsløse,eller korttenkte.

Så man skal ikke være skeptiske til andre potensielle eiere?

(klipp)

Tydelig eksempel på hvor flinke folk (her) er til å vri på noe som har blitt sagt. Ta det helt ut av sammenheng, og gjøre det om til sitt eget utsagn, men diskutere videre som om det var den andre personens ord..

Er det bedre når godt voksne menn og kvinne binder hundene uten for butikken når de skal inn å handle? Er det bedre når godt voksne mennesker lar hunden(e) løpe ute 365 dager i året 24 timer i døgnet uten noe særlig tilsyn utover fôring? Er dette greit så lenge eieren er forbi "de grusomme" 20-årene???

Do'h!

[laikamor]

stakkar valp:S

jeg mener også at det ikke er alderen på personen som er problemet, men selve personen...

jeg er 14 år, og jeg eier en hund. jeg ville ikke bundet hunden min ute uansett om jeg bare skulle inn på en butikk f.eks i bare 10 min...

hvem vet hva som kan skje med hunden på den tiden...?

[Tyfonia]

Hadde vært skeptisk uansett hvilken person som ville ha valp hos meg, jeg. Er ved skepsis man "siler ut" de man synes ikke egner seg som valpekjøpere hos seg. Da ser jeg på tidligere erfaring nåværende kunnskap, planer de har for fremtiden og hva de ønsker å bruke hunden til. Atpåtil fremtoning og personlighet. Alder betyr fint lite. En 22 åring kan vite dobbelt så mye, og ha dobbelt så mye erfaring med hund enn en 45 åring.

[Carina]

Synes det var unødvendig å dra inn alder på den måten som er gjort i topicen og hovedinnlegget her.

Når det er sagt håper jeg denne jenta aldri får hund igjen, og jeg håper virkelig at denne lille valpen får seg et nytt og bedre hjem. Jenta må være rimelig korttenkt og tett i pappen som gjør noe sånt, uavhengig av alder. Noen er bare så 'dumme' rett og slett.

[Nowisclee]

Sier meg enig i at det er utrolig ansvarsløst og dumt gjort. Men jeg var 20 når jeg fikk min første hund, og jeg har aldri gjort noe lignende med min hund, ei heller med hunder tidligere, som jeg har gått tur med. Så må si at her går det på ansvarsløshet og tanketomhet som person, slett ikke på alderen. En person på 15 kan være mye mer ansvarsfull enn det mennesket der, eller like lite, og en person på 45 år kan være mindre ansvarsfull, eller mye mer.

Det er den som selger hunden, som må se an HVEM de selger hund til, ikke hvilken aldersgruppe, hvilket miljø eller hva slags familie personen tilhører(selv om dette også selvfølgelig spiller inn på visse måter.)

[borderen]

Argh! Blir så ufattelig sint når folk sier at unge mennesker ikke kan behandle hunder riktig.

Nå er ikke 20 år særlig ungt heller... Hadde det vært snakk om et barn på under 10 år, så kunne jeg forstått at hendelsen fort kunne blitt trukket sammen med alderen, men de fleste over 12 år (og kanskje mye yngre), ville aldri funnet på å gjøre noe slikt! Jeg ser ofte at barn har veldig god innsikt og medfølelse med dyr og er i veldig mange situasjoner mye flinkere med dyr, enn det voksne er. Dette har overhodet INGEN sammenheng med alder å gjøre. Hjernen er på sitt best fungerende når man er rundt 20 år... Dette handler om individer, ikke alder!

[SiriEveline]

Argh! Blir så ufattelig sint når folk sier at unge mennesker ikke kan behandle hunder riktig.

Nå er ikke 20 år særlig ungt heller... Hadde det vært snakk om et barn på under 10 år, så kunne jeg forstått at hendelsen fort kunne blitt trukket sammen med alderen, men de fleste over 12 år (og kanskje mye yngre), ville aldri funnet på å gjøre noe slikt! Jeg ser ofte at barn har veldig god innsikt og medfølelse med dyr og er i veldig mange situasjoner mye flinkere med dyr, enn det voksne er. Dette har overhodet INGEN sammenheng med alder å gjøre. Hjernen er på sitt best fungerende når man er rundt 20 år... Dette handler om individer, ikke alder!

Helt enig! Det er individet som ikke er helt klokt. Men det er også det man skal se på når man selger en hund. Hvordan er personen? osv. Det er jo ikke sånn at en oppdretter spørr hvor gammel personen er, og når h*n svarer 19-21 så sier oppdretteren at deg selger vi ikke til???

Nei da hadde jeg aldri fått meg hund da.. eller kanskje etter jeg hadde fylt 25år? Eller hva er denne aldersgrensen for å ha hund??

[Tyfonia]

Når man er 20 så regnes man faktisk som voksne...

Edit: 20- åringer iregnes fra 20- 29 år. Ikke noe unger dette her

[Huldra]

Denne er grov synes jeg, og nok en gang en påminnelse om hvorfor man bør være svært skeptisk til å selge hund til unge personer.

Bandt valp og gikk på kino

Og du hadde ikke hund da du var 20?? :rolleyes2:

Alle de "voksne damerne" her på forumet som har titalls år med hunderfaring og som daglig er nødt å minne oss "unge jyplinger" på nettopp det, må i tilfelle være MYE eldre enn jeg hadde trodd (og på spørrundersøkelsen om alder må de ha jugd), for hvis flere av disse ikke skulle hatt hund da de var tjue, og likevel ha 30-40 års erfaring med hund, så kan de umulig være bare 40-50... Eller kanskje det har noe med individet å gjøre? At kanskje så fins det noen som er modne nok som 20-åringer (eller 15-åringer for den saks skyld), til å ha hund? Og dette gjelder vel ikke kun de "voksne damerne"?

[Guest Belgerpia]

Det er etter mitt syn skremmende hvilken holdning denne Belgerpia viser i denne saken.

Det er ikke alderen som er problemet her, men individet.

*ler* ... om skepsis er nok til å skremme deg så er du jaggu relativt lettskremt......

Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt hunder har det bedre hos 14-20 åringer enn hos folk på 30+. Det handler om en spesifikk årsak til at man bør være skeptisk og nøye om man selger hund til unge mennesker - og med unge så mener jeg 18-25 ca. +

Nei, personer i den aldersgruppen er ikke potensielt dårligere eiere enn de som er eldre, men det er en kjensgjerning at man i den alderen ikke alltid bruker toppetasjen på den beste måten.

Jovisst, jeg vet at alle her bruker toppetasjen og er så flinke og smarte så - det er jo opplest og vedtatt at alle under 25 på dette forumet er smartere enn de fleste så det skal jeg ikke diskutere.

Men det ER en kjensgjerning at ungdom under 25 har pittelitt mindre impulskontroll enn de som har rukket å bli voksne - og med impulskontroll så mener jeg nettopp det - impulskontroll.

Man er mer impulsiv når man er yngre, og man handler mer på impuls uten å tenke på konsekvensene. F.eks. som jenta i artikkelen - hvor mange 40-åringer tror dere ville kommet på at en kinotur var lurt mens de var ute å luftet en 4 måneder gammel valp? Vel - det er mulig de ville kommet på ideen at å gå på kino ville vært fint - men de ville mest sannsynlig da tenkt at "det kan jeg ikke, jeg må gå hjem med hunden først og så kanskje gå på kino etterpå".

Eller man er ute å lufter valpen, og møter ett par venninner som skal på kafe - en 40-åring ville antagelig sagt "beklager det passer ikke nå, men vi kan gjøre det en gang jeg ikke har med valpen" - mens en 20 åring lettere vil tenke god ide, jeg binder bare bikkja ute sålenge - den tåler en halvtime i 10 minus mens jeg koser meg med kaffe og venninner.

Nei - jeg sier ikke at alle 20-åringer er sånn, men sannsynligheten for at en 20-åring mangler impulskontroll og ikke ser konsekvensene av ting man gjør er langt større enn hos de som har levd litt lenger.

Hun skriver "Nok en gang en påminnelse om hvorfor man bør være skeptisk til "

Det er jo i mine øyne ikke det samme som "alle unge er dårlige eiere"

Ordet skeptisk er ikke det samme som NEKT.Men okei..min meining da.

Jeg er helt enig i at man skal være skeptisk til unge eiere.Det betyr ikke at unge ikke skal få kjøpe hund,men at man siler ut de som er ansvarsløse,eller korttenkte.

Det ER vanskelig å sile ut - og det som gjør det vanskelig å sile ut er faktisk internett og de uante mengder info som ligger ute. Som dette forumet f.eks. - det skal ikke mye til for å lese seg til hva en oppdretter forventer og blir imponert over og dermed svare rett på spørsmål og komme med den rette "storien" i forhold til hundekjøpet.

Så ja - jeg mener at det er sundt å være skeptisk - og for at 18-25-åringer skal komme i betrakning hos meg så skal de fra før ha vist genuin interesse for hund og hundehold og gjerne ha vært aktiv en stund.

Og du hadde ikke hund da du var 20?? :rolleyes2:

Alle de "voksne damerne" her på forumet som har titalls år med hunderfaring og som daglig er nødt å minne oss "unge jyplinger" på nettopp det, må i tilfelle være MYE eldre enn jeg hadde trodd (og på spørrundersøkelsen om alder må de ha jugd), for hvis flere av disse ikke skulle hatt hund da de var tjue, og likevel ha 30-40 års erfaring med hund, så kan de umulig være bare 40-50... Eller kanskje det har noe med individet å gjøre? At kanskje så fins det noen som er modne nok som 20-åringer (eller 15-åringer for den saks skyld), til å ha hund? Og dette gjelder vel ikke kun de "voksne damerne"?

Nei, jeg fikk min første hund når jeg var 22 (det var nesten) - og jeg fikk hund fra en oppdretter som var MER enn gjennomsnittlig skeptisk til meg som hundeeier. Med holdningen en del av dere har om deres egen suverenitet så vil jeg tippe at de fleste av dere "yngre" hadde blitt dritafornærma og bannlyst oppdretteren etter første telefonsamtale.

Det er hvor krass hun var - jeg ringte, fortalte om meg selv, hva jeg hadde lyst til osv. - og hun spurte "hvor gammel er du" jeg svarte og da sa hun at hun trodde ikke det var aktuelt. Det var to familier som hadde ringt på hunden og hun skulle besøke dem til helgen for å se om de var egnet. Og hun var krass, veldig krass - og ut ifra holdningene dere viser til litt kritikk på alder så kan jeg garantere at ingen av dere hadde tolerert det.

Jeg var imidlertid heldig for oppdretterdamen var slett ikke imponert over familiene hun besøkte, så hun ringte meg og spurte om hun kunne komme på besøk - det gjorde hun, og det første hun sa når hun kom var at det uansett var uaktuelt å sette igjen hunden den dagen, jeg måtte hente han hos henne - etter 30 minutters besøk og samtale så hun på meg og sa at jeg kunne få han der og da. Kloke meg svarte da at det passet dårlig, jeg måtte skaffe mat, bånd, matskåler osv. - så vi ble enige om at jeg skulle hente han helgen etterpå.

Kravene hun stilte for at jeg skulle få hunden var at jeg kom på trening hos dem en dag i uka i Oslo - heldigvis så var den lokale hundeklubben drevet av en svært flink retrievermann så jeg slapp Oslotrening når jeg meldte meg inn i klubben - men damen ringte til retrievermannen og forsikret seg om at jeg var på trening...... DET var hvor streng hun var......

Sunn skepsis? Ja - i mine øyne.............. Gjorde jeg en god jobb med hunden? Ja, det tror jeg både hunden og oppdretteren syntes. Synes jeg det er ok med sånn skepsis? Ja - det gjør jeg. Og jeg vil vise samme skepsisen selv og være nøye.

Og om rottereiret her synes det er en skremmende holdning så er det i mine øyne helt ok faktisk.

....og om noen lurer på hvorfor jeg ikke nevner de under 18 så kan jeg fortelle at jeg ikke selger hund til personer under 18 - da selger jeg i så fall til foreldrene, jo - jeg kan nok registrere hunden på en yngre person - men kontrakten skal undertegnes av en av foreldrene og da med en tilleggserklæring i kontrakten som sier at de er villig til å ta hovedansvaret om ungdommen ikke "gidder mer" (igjen, det der med impulskontroll)

[Guest 2ne]

Vel.. Jeg hadde både hund og barn som 20åring jeg, så impulsive kinoturer når jeg egentlig var på luftetur med hunden var liksom ikke et tema uansett - og jeg skjønner at den yngre garde tar seg nær av overskriften, for det hadde jeg gjort som 20åring og (og hadde 8 år med et forholdsvis aktivt hundeliv på baken allerede). Men så ser jeg også poengene til Belgerpia - sånn svakt borte i horisonten der, liksom..

Man er (og burde) være mer impulsiv som 20åring enn som 40åring (men hva veit vel jeg, jeg er ikke 40 enda - til tross for tantestatusen :rolleyes2: ). Man er forhåpentligvis litt mer gjennomtenkt, moden og voksen som 40 åring enn som 20 åring - forhåpentligvis, ikke nødvendigvis. Man er antageligvis mer etablert som 40 åring enn som 20 åring (ferdig med skole forlengst - de fleste av oss, med hus, gjeld og stasjonsvogn.. Gjerne med noen unger på slep som allerede binder deg hjemme).

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt i gjennom hvor mye hundehold egentlig begrenser en når jeg fikk min første (egne) hund som 18 åring - sånn til tross for at jeg allerede hadde jobbet og hadde mye erfaring med hund allerede da. Men nettopp fordi at hundeinteressen og ønsket om egen hund var så stort, så ble hunden prioritert foran "alt det der".

Det er ikke alle 20 åringer som har hund, som har tenkt i gjennom hvor mye tid og plass en hund tar opp i livet deres, og som er villig til å "ofre" det "bare for en hund". Ja, vi på forumet her gjør/gjorde det, men vi er i overkant interessert i hunder - det er det faktisk bare et fåtall av oss som er, selv blant andre hundeeiere. Majorieteten av hundeeiere har hund bare for å ha hund, ikke sant?

Selv nå i "min alder", så har jeg (et stadig minskende antall) venninner/bekjente som ikke forstår hvorfor jeg "alltid" må være hjemme med hundene (jeg må jo ikke alltid være det, men de er sabla greie å ha å skylde på *flir*). Hvorfor kan jeg ikke dra på fest og ligge over til dagen derpå - er jeg hjemme tidlig nok, så har jo hundene bare sovet allikevel, ikke sant? Hvorfor kan jeg ikke først være med på noen timer shopping, så kino og middag på byen? De (hundene) kan jo være litt alene hjemme, ikke sant? Forskjellen er jo hvor mye man definerer som "litt alene hjemme".

Så jo - det har med alder å gjøre, og det har med interesser å gjøre. Ikke bare det ene, og ikke bare det andre. Og det er jeg sikker på at vi alle er enige i, sånn egentlig?

[Nowisclee]

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt i gjennom hvor mye hundehold egentlig begrenser en når jeg fikk min første (egne) hund som 18 åring - sånn til tross for at jeg allerede hadde jobbet og hadde mye erfaring med hund allerede da. Men nettopp fordi at hundeinteressen og ønsket om egen hund var så stort, så ble hunden prioritert foran "alt det der".

Det er ikke alle 20 åringer som har hund, som har tenkt i gjennom hvor mye tid og plass en hund tar opp i livet deres, og som er villig til å "ofre" det "bare for en hund". Ja, vi på forumet her gjør/gjorde det, men vi er i overkant interessert i hunder - det er det faktisk bare et fåtall av oss som er, selv blant andre hundeeiere. Majorieteten av hundeeiere har hund bare for å ha hund, ikke sant?

For å være helt ærlig, så skaffet jeg meg hund bare fordi jeg ville ha hund. (nå har jeg jo ønska meg hund i 11-12 år før jeg fikk Roya da) Og for å drive litt med ting som jeg hadde lyst til, gå litt på kurs og sånn.

Men det forandret seg SVÆRT brått når jeg fikk Roya i hus. Jeg fant jo plutselig ut at jeg hadde ansvar! Og egentlig så trivdes jeg fryktelig godt med det. Og det gjør jeg fortsatt. Selvfølgelig, det er mange dager at Roya ikke får noen lange turer eller noe sånt. Det er faktisk heller sjelden. I helgene, som oftest. Men så er hun ute og leker med andre hunder, med ball, bjeffer på hester, bjeffer på sauer osv, flere ganger om dagen(som oftest.) Noen dager er det bare lufting 3-4 ganger, liksom, pluss litt trening ute og litt hjernetrim inne.

Men jeg fikk mye mer i Roya enn hva jeg forventet meg, begge veier, og jeg stortrives med det(selv om hun er litt slitsom iblant..) Men hun er jo fortsatt hos meg bare for å være hund, det er jo ikke for å drive med noe spesielt, egentlig.

Men tror nok at noen av de som virker som uegna eiere i deres øyne, kanskje kan bli bra eiere når de først får en hund å ha ansvaret for. Men forstår godt at dere(BP ++) ikke vil ta sjansen på det, med deres hunder, det har jeg full respekt for.