Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire hunden på drakamp?


Stine Pernille

Recommended Posts

Når jeg har drakamp med Siri, prøver jeg å få henne til å holde så hardt og lenge som mulig, mens jeg drar litt til siden, men mest rett frem og tilbake. Altså at hun står foran meg/med frambeina på meg og drar bakover. Men hun har jo veldig initiativ til å dra og holde selv.

Det som girer henne mest er at jeg lar henne "vinne". Når hun tar skikkelig tak og drar hardt bakover, gir jeg etter slik at hun får følelsen av å vinne den bakover, og da hopper hun på meg igjen sånn at vi fortsetter. Dette repeterer vi en del ganger, før jeg bestemmer at nå er vi ferdig med lekingen. Jeg pleier ikke å løpe rundt med leken eller dra den langs bakken først, men det er fordi hun er såpass gira på den at hun hopper rett på den når jeg drar den ut av jakka.

Bruker leken som belønning i noen av øvelsene vi trener, for å få mer intensitet og forventning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund som ikke er sånn kjempe gira på leken, så ville jeg valgt meg den leken han liker best og gjemme den feks oppå kjøleskapet. Du tar den frem inne noen minutter hver dag. I begynnelsen leker du med den selv og har det utrolig GØY uten å se på han en gang, og deretter legger du den vekk. Nå du ser han blir gira hver gang du tar den ned, kan du leke litt med den selv først, så la han være borti den litt og leke selv for så å legge den opp igjen osv. Etterhvert får han leke mer og mer, men han får aldri ha fri tilgang til den, det skal være den "hellige leken" og du bestemmer når han får lov å leke med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette har jeg spurt om i andre tråder, men prøver meg her også.

Hunden "elsker" drakamplek, og jeg skulle gjerne brukt knute/drakamp som forsterker ute for å få variasjon og noe annet enn det evinnelige fikleriet med godbiter i lomma. Særlig om vinteren, - man blir så kald på den handa!

Dessuten vil jeg gjerne at turene skal forløpe med elementer av liksom-jaktsekvenser i seg. Det trives dyret med.

Men altså... det er mye konkurrerende stimuli ute i "den store naturen"- og drakampleke blir heller -helt - uinteressant.

Har fått "generalisert oss" ut på tunet så langt.

Men noen gjennomprøvde grep for å hekta bikkja også "utafor gjerdet" - finnes de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ganske gira på å dra, og griper med en gang jeg tar fram leken. Men skulle gjerne hatt noen tips på å få hunden til å gjøre alt for en drakamp. Hvor lenge bør jeg holde på med å la han dra, som belønning? 30 sek? Bør han få leken når han trekker mot seg, altså la hunden vinne? Bør dette skje hver gang, eller sånn innimellom? Jeg skjønner jo at når jeg avbryter leken, eller bestemmer når han skal få leke, så girer han seg og er virkelig med.

Vi testet ut motivasjonen på ag banen, når hunden jobber best. Og det var med belønning fra drakamp. Så jeg må prøve å bruke det mer når vi trener.

Når det gjelder deg, trps, ville jeg i grunn bare prøvd å se hvordan hunden tar det. Stopp opp på turene, sleng leken eller fillen rundt og prøv å start i gang en jaktlek. Eventuelt kjøp en ball med snor i, så blir det lettere å leke jaktlek. Eventuelt som andre sier her oppe, lek med leken selv og få hunden interessert i hva du gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg har gjort, men My er en sånn som aldri har sagt nei til drakamp og som er utrolig lett å få i en skikkelig høy modus ved hjelp av kamplek eller jaktlek. Det er som å slå på en bryter, trenger jeg mer driv eller intensitet er det så utrolig enkelt å oppnå ved hjelp av lek/kamp som belønning. Hun er nok en smule ballgal og "alt som kastes eller rører-på-seg-gal" men det er ikke sånn at hun klikker på alt. Hun er bare veldig enkel å belønne, og gjør virkelig ALT for å få leke.

Det eneste jeg VET at jeg har gjort er å leke utrolig masse med henne fra hun kom til meg. Jeg tror ikke det er en overdrivelse hvis jeg sier at jeg har lekt med henne hver eneste dag, og i alle nye miljøer hun har vært i..

En annen ting jeg gjør, er å variere utrolig mye. Hun vet aldri når leken kan dukke opp, og hun vet aldri hvor lenge hun får ha den. Har hun noen gang sluppet leken for å gjøre noe annet (snuse o.l) har jeg tatt leken og pakket den i lomma. Nå er hun sånn at hun KAN slippe den ifra seg hvis hun får løpe med den lenge, men hun holder et KONSTANT øye med den - og hvis jeg beveger meg mot den så kommer hun som ei pil. Jeg tror hun slipper den for å "erte" meg og lure meg til å prøve å stjele den ifra henne :D

Jeg varierer også på hva hun må leke med. Sokker, gamle hånduker, en fille, konger, baller med snor, pinner, en gammel hanske, en bit av et skinnbelte, et litt tykt tau på 30cm +++ Og vi leker ofte med ting som hun finner ute av seg selv, f.eks pappkopper, flasker eller annet tull.

Inne kan jeg plutselig ha en liten lekeøkt med henne og ha det sååå moro med henne, og plutselig avslutter jeg og legger leken på hylla og sier at den kommer sikkert frem neste gang hun er flink. Ofte ser jeg henne gå forbi hylla og se lengselsfullt opp dit og snuuuuse i lufta etter det hun vet at kanskje ligger der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker alltid side til side, vekk fra hunden, sånn at det ikke blir en kamp, typ rett mot hverandre og øyenkontakt, men at hunden må følge oss og innrette seg, så er lederskapstrening og lek i samme slengen.

Ellers, så lar jeg hunden vinne, ved at jeg slipper, og så snur meg og leker med en annen leke, med ryggen mot hunden, og jeg har det UTROLIG morro med den leka, helt alene. Da kommer bikkja etter som en kule og skal leke.

Vi leker også alltid ned mot bakken, og avpasser fartenetter intensiteten til hunden. En veldig intensiv hund dempes ved å leke sakte. Og så ALLTID bytte mot godbit, før vi går rett i trening. Gjerne leke som belønning også, da bytter vi mot godbit og går rett i pause.

Edit: bruker også så like leker som mulig, slik at ikke en blir mer populær enn den andre, men de lekene er KUN tilgjengelig under trening, hunden får IKKE leke med dem alene, for da er de ikke lenger så kule på trening. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...