Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire hunden på drakamp?


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan "gire" opp hunden maksimalt på drakamp? (Til dere som bruker dette aktivt i trening)

Når skal hunden få vinne, og hvor mange ganger skal jeg bare avslutte leken når hunden er på topp?

Andre effektive tips?

Skrevet

Når jeg har drakamp med Siri, prøver jeg å få henne til å holde så hardt og lenge som mulig, mens jeg drar litt til siden, men mest rett frem og tilbake. Altså at hun står foran meg/med frambeina på meg og drar bakover. Men hun har jo veldig initiativ til å dra og holde selv.

Det som girer henne mest er at jeg lar henne "vinne". Når hun tar skikkelig tak og drar hardt bakover, gir jeg etter slik at hun får følelsen av å vinne den bakover, og da hopper hun på meg igjen sånn at vi fortsetter. Dette repeterer vi en del ganger, før jeg bestemmer at nå er vi ferdig med lekingen. Jeg pleier ikke å løpe rundt med leken eller dra den langs bakken først, men det er fordi hun er såpass gira på den at hun hopper rett på den når jeg drar den ut av jakka.

Bruker leken som belønning i noen av øvelsene vi trener, for å få mer intensitet og forventning.

Skrevet

Hvis du har en hund som ikke er sånn kjempe gira på leken, så ville jeg valgt meg den leken han liker best og gjemme den feks oppå kjøleskapet. Du tar den frem inne noen minutter hver dag. I begynnelsen leker du med den selv og har det utrolig GØY uten å se på han en gang, og deretter legger du den vekk. Nå du ser han blir gira hver gang du tar den ned, kan du leke litt med den selv først, så la han være borti den litt og leke selv for så å legge den opp igjen osv. Etterhvert får han leke mer og mer, men han får aldri ha fri tilgang til den, det skal være den "hellige leken" og du bestemmer når han får lov å leke med den.

Skrevet

dette har jeg spurt om i andre tråder, men prøver meg her også.

Hunden "elsker" drakamplek, og jeg skulle gjerne brukt knute/drakamp som forsterker ute for å få variasjon og noe annet enn det evinnelige fikleriet med godbiter i lomma. Særlig om vinteren, - man blir så kald på den handa!

Dessuten vil jeg gjerne at turene skal forløpe med elementer av liksom-jaktsekvenser i seg. Det trives dyret med.

Men altså... det er mye konkurrerende stimuli ute i "den store naturen"- og drakampleke blir heller -helt - uinteressant.

Har fått "generalisert oss" ut på tunet så langt.

Men noen gjennomprøvde grep for å hekta bikkja også "utafor gjerdet" - finnes de?

Skrevet

Han er ganske gira på å dra, og griper med en gang jeg tar fram leken. Men skulle gjerne hatt noen tips på å få hunden til å gjøre alt for en drakamp. Hvor lenge bør jeg holde på med å la han dra, som belønning? 30 sek? Bør han få leken når han trekker mot seg, altså la hunden vinne? Bør dette skje hver gang, eller sånn innimellom? Jeg skjønner jo at når jeg avbryter leken, eller bestemmer når han skal få leke, så girer han seg og er virkelig med.

Vi testet ut motivasjonen på ag banen, når hunden jobber best. Og det var med belønning fra drakamp. Så jeg må prøve å bruke det mer når vi trener.

Når det gjelder deg, trps, ville jeg i grunn bare prøvd å se hvordan hunden tar det. Stopp opp på turene, sleng leken eller fillen rundt og prøv å start i gang en jaktlek. Eventuelt kjøp en ball med snor i, så blir det lettere å leke jaktlek. Eventuelt som andre sier her oppe, lek med leken selv og få hunden interessert i hva du gjør.

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg har gjort, men My er en sånn som aldri har sagt nei til drakamp og som er utrolig lett å få i en skikkelig høy modus ved hjelp av kamplek eller jaktlek. Det er som å slå på en bryter, trenger jeg mer driv eller intensitet er det så utrolig enkelt å oppnå ved hjelp av lek/kamp som belønning. Hun er nok en smule ballgal og "alt som kastes eller rører-på-seg-gal" men det er ikke sånn at hun klikker på alt. Hun er bare veldig enkel å belønne, og gjør virkelig ALT for å få leke.

Det eneste jeg VET at jeg har gjort er å leke utrolig masse med henne fra hun kom til meg. Jeg tror ikke det er en overdrivelse hvis jeg sier at jeg har lekt med henne hver eneste dag, og i alle nye miljøer hun har vært i..

En annen ting jeg gjør, er å variere utrolig mye. Hun vet aldri når leken kan dukke opp, og hun vet aldri hvor lenge hun får ha den. Har hun noen gang sluppet leken for å gjøre noe annet (snuse o.l) har jeg tatt leken og pakket den i lomma. Nå er hun sånn at hun KAN slippe den ifra seg hvis hun får løpe med den lenge, men hun holder et KONSTANT øye med den - og hvis jeg beveger meg mot den så kommer hun som ei pil. Jeg tror hun slipper den for å "erte" meg og lure meg til å prøve å stjele den ifra henne :D

Jeg varierer også på hva hun må leke med. Sokker, gamle hånduker, en fille, konger, baller med snor, pinner, en gammel hanske, en bit av et skinnbelte, et litt tykt tau på 30cm +++ Og vi leker ofte med ting som hun finner ute av seg selv, f.eks pappkopper, flasker eller annet tull.

Inne kan jeg plutselig ha en liten lekeøkt med henne og ha det sååå moro med henne, og plutselig avslutter jeg og legger leken på hylla og sier at den kommer sikkert frem neste gang hun er flink. Ofte ser jeg henne gå forbi hylla og se lengselsfullt opp dit og snuuuuse i lufta etter det hun vet at kanskje ligger der. :P

Skrevet

Vi leker alltid side til side, vekk fra hunden, sånn at det ikke blir en kamp, typ rett mot hverandre og øyenkontakt, men at hunden må følge oss og innrette seg, så er lederskapstrening og lek i samme slengen.

Ellers, så lar jeg hunden vinne, ved at jeg slipper, og så snur meg og leker med en annen leke, med ryggen mot hunden, og jeg har det UTROLIG morro med den leka, helt alene. Da kommer bikkja etter som en kule og skal leke.

Vi leker også alltid ned mot bakken, og avpasser fartenetter intensiteten til hunden. En veldig intensiv hund dempes ved å leke sakte. Og så ALLTID bytte mot godbit, før vi går rett i trening. Gjerne leke som belønning også, da bytter vi mot godbit og går rett i pause.

Edit: bruker også så like leker som mulig, slik at ikke en blir mer populær enn den andre, men de lekene er KUN tilgjengelig under trening, hunden får IKKE leke med dem alene, for da er de ikke lenger så kule på trening. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...