Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem eier hunden


MariaN

Recommended Posts

Jeg og mannfolket har en liten diskusjon her :whistle:

Som topic sier:

A har betalt hunden. Pengene ble ført fra As konto og over til oppdretters.

B signerer som eier av hunden.

La oss si at hunden blir et lite skilsmissebarn... Hvem stiller sterkest i en liten rettsak?? Den som betalte, eller den som står som eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel tro den hunden står på i stamtavla. Hunden kan jo ha vært en gave, så sånn sett spiller det jo ingen rolle hvor pengene kommer fra..

Edit: hadde samme problem med en x som kjøpte hest til meg. Han ville selge hesten da det ble slutt.. men som jeg sa til han "Noen kjøper dyre pelskåper til damene sine, andre kjøper diamantringer.. Du kjøpte en hest til meg.. Your Choise. og den gaven er MIN" :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannfolket har en liten diskusjon her :whistle:

Som topic sier:

A har betalt hunden. Pengene ble ført fra As konto og over til oppdretters.

B signerer som eier av hunden.

La oss si at hunden blir et lite skilsmissebarn... Hvem stiller sterkest i en liten rettsak?? Den som betalte, eller den som står som eier?

Har B signert som eier uten beviselig samtykke fra A? Jeg ville trodd at A er eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt sett vil den som står registrert som eier bli tildelt hunden, men det finnes et unntak;

Dersom A og B bare er samboere, uten samboerkontrakt, vil de ved samlivsbrudd bli tildelt av rettsvesenet det de har betalt for. M.a.o. dersom det er A som betaler for hunden, er det A som får hunden ved samlivsbrudd.

Har vert igjennom denne prosedyren en gang...jeg har betalt for hundene og står oppført som eier

av hundene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(mannfolket mitt har betalt Diesel OG står på kontraken. irriterende, da jeg hadde sjangsen til å skrive under selv :whistle: ).

Noen som kan referere til lover og regler når det kommer til dette?

Hadde vært kjekt om jeg kunne knust mannfolket i denne diskusjonen :blink:

Jeg har ei venninne som fikk seg hund og hest av typen sin. Det ble slutt, og hesten beholde han(men senere solgte tilbake til eier). Han ville ha tilbake hunden, men påstod at det var HUN som eide hunden, fordi den var en GAVE(den ble vel strengt tatt kjøpt til de sammen).

Hennes navn stod på chippen, men det var han som betalte for den (dyr miniblanding dette).

Hvem av de to har da rett på hunden?

Så lenge man kan dokumentere å ha betalt for en ting, har man med andre ord rett til å ta ting tilbake??

Jeg hørte om en fyr som skrev opp alt(inkl kvitteringer?) han kjøpte til dama. Når det ble slutt krevde han tilbakebetalt rubbel og bit. Og hun hadde ikke noe hun skulle ha sagt i den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som tilsier at B er eier hvis man ikke kan bevise at dette er en "gave"? Helt merkelig også at andre enn den som betaler kan signere.

Da burde isåfall begge signere, gjerne B først slik at A nærmest godtar delt eierskap med sin signatur etterpå, eller ha en egen avtale om at B er eier uten å ha betalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville kanskje vært enig med Kim&co her, men, dette er varierende fra et sted til et annet og hva en eventuelt dommer vil komme frem til. NKK vil hevde at den som står som eier på stamtavlen er hundens rettmessige eier. Det kan bli en sabla tvist ut av det, og den kan bli kostbar.

Vet om et par par som har gått gjennom det samme som Kim&co, der fikk den som stod som eier på papiret beholde hunden da den som betalte, selv om det var fra dennes konto, ikke kunne bevise at denne eide hunden og at denne ikke hadde gitt hunden i gave.

NKK vil mene at hunden tilhørere den som har navnet på tavlen i alle fall. Retten kan komme til en annen kjennelse, men da må man jo til sak, og det koster gjerne mer enn bikkja rent økonomisk er verd.

Ønsker også å se hjemmelen som Ricco skriver om. Er man så bastant i en sak så burde man sitte med lovteksten foran seg og derfor burde det ikke være vrient å referere til denne.

Hva er det som tilsier at B er eier hvis man ikke kan bevise at dette er en "gave"? Helt merkelig også at andre enn den som betaler kan signere.

Da burde isåfall begge signere, gjerne B først slik at A nærmest godtar delt eierskap med sin signatur etterpå, eller ha en egen avtale om at B er eier uten å ha betalt.

De burde ha en egen avtale seg i mellom ja, det burde jo den som betaler sørge for i så fall, dersom denne vil ha en eierett i hunden.

Jeg betalte for en hund som min x ble stående som eier for. Jeg hadde pengene, jeg kjøpte bikkja til han. Det var en gave. Jeg kunne laget ******* men det hadde neppe ført noe med seg. Mine penger, hans hund - no big deal. Har bodd i leilighet som er min men som noen andre har betalt leie for. Samme greia. Den som har navnet sitt på papiret = den som som oftest går ut som vinner.

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok her er i allefall det jeg fikk vite. Dette er en konflikt som mest sansynlig er hjemmlet i avtaleloven, men som du alikevel ikke vil finne en konkret paragraf om. Det mest sansynlige ved slike tilfeller er jo at man kommer til et forlik, men hvis det da skulle være tilfellet at man ikke gjør det er den en rekke faktorer som spiller en rolle.

For det første, er det som ble nevnt om å betale halvparten av summen til innkjøperen av hunnen bare bull. (om ikke dette er bestemt av forliksrådet)

For det andre vil reguleringen og avgjørelsen av denne konflikten få forskjellig utfall avhengig av dyrets verdi. Snakker vi om en veldig dyr hund til ekstremt høye verdier, vil utfallet av konflikten sansynelig vis bli noe annet enn hvis det bare er en vanelig hund.

I saker der partene ikke blir enige, er den mest sansynelige prosedyren å bringe saken opp for forliksrådet. Det blir sjelden rettssak av slike konflikter. Hos forliksrådet, vil selvsagt faktorer som kontrakt og eierforhold til hunden spille en rolle. Og hvis den som bestemmer utfallet har litt vett i skolten vil det også være tellende hvem hunden vil komme til å trives best hos.

Ergo, det finnes ingen reguleringer som konkret går på hvem som skal ha hunden etter at partene er adskilt, samt at det kommer til å være mange faktorer som er gjeldene når eierretten skal avgjøres. Ikke bare penger og kontrakt.

EDIT: Personlig må jeg også få lov til å nevne at når man kjøper seg en hund, er det lurt, ja nesten opplagt at man lager en avtale (gjerne skriftlig) hvor man blir enige om hvem som tar hunden hvis en slik situasjon skulle oppstå. Dette bør gjøres uansett hvor usannsynelig en adskillelse er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står det noe i avtaleloven om muligheter for å signere på eierskap for noe man ikke har gitt noen motytelse for, og som heller ikke gis bort gratis av selger? Der den "egentlige" eier ikke engang har akseptert at hans/hennes vare nå er i andres eierskap.

Det er da gjort en handel og selger har mottatt betaling for varen. Men en annen en betaleren er eier, uten egen avtale om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan helt ærlig ikke fatte at det er mulig å være eier av en hund eller annet objekt uten å betale, hvis den som kjøpte hunden e.l ikke har gitt skriftlig dokumentasjon på at h*n overlater hunden til "eier"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg må ombestemme meg. Hvis denne hunden har vært hunden til B (som i kontrakten) er det As ansvar å sørge for at det blir rettet opp (regner da med at de har hatt den en stund og A får stadige påminnelser om hvem som står som eier, i forskjellige sammenhenger)

Når A ikke har gjort krav på hunden tidligere, er det greit å tro at B har fått hunden i gave. Merkelig situasjon og noe man burde unngå.

Edit: det er også ganske sløvt av A å ikke sørge for å ha sitt navn på kontrakten til å begynne med, hvis h*n vil ha hunden som sin egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde dette var klart jeg? At den som står som eier på kontrakten er eier. Så kan jo bare idioten som betalte og IKKE skrev navnet sitt på kontrakten sitte der med sjegget i postkassa.... :D

Lars betalte Buffy for meg... Mitt navn stod på kontrakten. Det var ikke engang spørsmål hvem som sku ha bikkja når jeg flytta. (jeg tok visst katta også, selv om den kanskje egentlig var mer hans :D)

Med Bridie er det ingen tvil. Hu er BARE MIN! Og det er jammen meg forøvrig de tre kattene også. Lars får hybelkaninene om det sku skjære seg engang til.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri tenke meg å stå sammen med noen på stamtavla. Hadde ikke orket usikkerhet om hvem som skal beholde hunden og krangel om det.. Hundene har bestandig vært mine og mitt ansvar, og det synes jeg er like greit :D

Nå står jo Blondie på oppdretteren min sitt navn, men der har vi jo en konkret forvertsavtale som er signert av begge, så det blir noe annet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde dette var klart jeg? At den som står som eier på kontrakten er eier. Så kan jo bare idioten som betalte og IKKE skrev navnet sitt på kontrakten sitte der med sjegget i postkassa.... :D

Lars betalte Buffy for meg... Mitt navn stod på kontrakten. Det var ikke engang spørsmål hvem som sku ha bikkja når jeg flytta. (jeg tok visst katta også, selv om den kanskje egentlig var mer hans :D)

Med Bridie er det ingen tvil. Hu er BARE MIN! Og det er jammen meg forøvrig de tre kattene også. Lars får hybelkaninene om det sku skjære seg engang til.... :rolleyes:

Må nok skuffe deg litt jeg, for det er virkelig ikke slik at det er helt klart hvem som beholder hunden. I en slik konflikt, som jeg tidligere skrev, er faktum det at hvis det ikke løses mellom partene kan ikke bare den ene stikke av med hunden og si med en sutrete stemme at "det er jeg som står på stamtavlen ædda bædda." sorry hvis jeg virker litt krass, men det er et faktum at en slik konfikt vil komme opp for forliksrådet for deretter å bli bestemt av viktige faktorer som økonomi, kontrakt OG forholdet partene har til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nok skuffe deg litt jeg, for det er virkelig ikke slik at det er helt klart hvem som beholder hunden. I en slik konflikt, som jeg tidligere skrev, er faktum det at hvis det ikke løses mellom partene kan ikke bare den ene stikke av med hunden og si med en sutrete stemme at "det er jeg som står på stamtavlen ædda bædda." sorry hvis jeg virker litt krass, men det er et faktum at en slik konfikt vil komme opp for forliksrådet for deretter å bli bestemt av viktige faktorer som økonomi, kontrakt OG forholdet partene har til hunden.

Hehe, nei vær s krass du vil. Jeg har lite peil på dette, heldigvis får man vel si. :D

Men strengt tatt er jo dette noe alle burde tenke på når de skaffer seg hund da. Sammen med noen. Å få det rett fra begynnelsen.

Heldigvis hadde jeg en mann som ikke gadd sloss om dette. Og nå er det heller ikke tvil hvem som eier dyrene her i huset. Så.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...