Gå til innhold
Hundesonen.no

dansk/svensk gårdshund eller staff?


rottmaneier

Recommended Posts

Hei hei! som overskriften kanskje forklarer, så vurderer vi nå hund nr. 2. Vi har lett og lest masse om mange aktuelle raser, og vi sitter generelt sett igjen med to raser: dsg og sbt (tenker også litt på dp og pinscher). Vi klarer rett og slett og ikke bestemme oss for hvem av de som hadde passet best inn hos oss! grunnen til at vi ikke har klart og bestemme oss for en rase er at det er 1 "negativ" ting med begge rasene: staffen går jo som regel ikke overrens med andre hunder av samme kjønn (skeptisk) og gårdshunden kan tendensere til å være en liten gneldre hund (noe vi absolut ikke vil ha!) vet at begge disse "problemene" kan trenes på/bort, men tenker nå mer generelt for rasene.

ellers litt kriterier:

- vi har nå en STOR vilter dobberman/rottweiler hannhund som er svært dominant. den rasen vi ender opp med må kunne tåle hans lek (vet jo at gårdshunden er svært rask og sikkert klarer og løpe unna hvis det blir for mye?). så vi lurer også litt på kjønn. vil så klart ha hannhund, men er redd det kan bli mye slossing/knuffing med to hanner da den ene er så dominant som han er?

-vi går ca.1-2 timer tur om dagen (utenom morgenturen og kveldsturen), og da er vi ofte i skogen eller på jorder og løper masse! ellers bruker vi mye tid på mental stimuli, da dette er minst like viktig som fysisk stimuli med han vi har nå.

-vil bruke den nye hunden i enten spor, agility eller utstilling.

ellers har jeg vel lest meg til de andre problemstillingene vi har hatt, men kommer jeg på mer, så skriver jeg det ned;)

vil også vite generelt om disse to rasene. er veldig mange tråder om staffen, så kanskje noen kan fortelle masse om dsg?

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tråd som passer midt i blinken for meg, da jeg også vurderer disse rasene :whistle:

Grunnen for at jeg heller mer mot DSG er at jeg har barn, og størrelsen er da mer handy i fht at datteren min på 6 år kan ha mer kontroll på den. Virker som den er litt lettere å jobbe med i fht LP og AG. Og en ting som jeg syntes er veldig vesentlig er at DSG virker å være mer frisk, og så slipper man frykten for at den ikke skal gå overens med hunder av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og så slipper man frykten for at den ikke skal gå overens med hunder av samme kjønn.

Mulig den ikke går overens med en veldig dominant rottmann. Synes trådstarter skal tenke nøye over om de kan ha en hund til, så man ikke må gi den fra seg med en gang igjen.

Eller når den nye hunden blir større og det blir mer rivalisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har tenkt veldig nøye gjennom om vi kan ha en hund til, snarere i ett år. og vi skal jo ennå ikke ha den nye hunden før om ca ett år. så vi har mye tid til å tenke og gruble. har også pratet med ett par oppdrettere av begge raser, og de sier det ikke vil bli noe problem med tanke på han vi har ifra før. er bare ett spørsmål om vi faktisk kan ha en hann til eller om vi må skaffe tispe (jeg heller mer mot tispe, men samboeren er ikke helt enig;))

busy: nå ga du meg gode grunner til å helle mer over til dsg`en :whistle: men får vente og se om det jevner seg ut etterhvert som andre skriver;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja glemte å si det, jeg ville ikke valgt en hanne som neste hund når dere har en dominant hund overfor andre hunder. Det er ikke retterdig overfor den lille valpen som kommer i hus, og sjangsen for at dere en dag må kvitte dere med den en er jo veldig stor. Hvorfor utsett en hund for slikt? Nei, kjøp en tispe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja sant det.. men han går overrens med hanner som ikke er dominante! men er jo umulig og forutsi.. Men hvis vi velger tispe, blir det jo problem med løpetid igjen da.. (selv om Elias ikke bryr seg om løpetisper i nabolaget heldigvis). men som sagt, det er enda en stund til valpen kommer i hus, så har god tid til å tenke ut en plan, hvordan vi skal gjøre det når den tid kommer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT: En hund som er dominant bryr seg ikke om andre hunder,han er så trygg på seg selv at han med sitt kroppspråk viser at han hever seg over alt tull fra andre hunders side. En usikker hund kalles ofte dominant, fordi den "bøller" først eller svarer fort på "bølling" for å prøve å lure den andre hunden til å la han være ifred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT: En hund som er dominant bryr seg ikke om andre hunder,han er så trygg på seg selv at han med sitt kroppspråk viser at han hever seg over alt tull fra andre hunders side. En usikker hund kalles ofte dominant, fordi den "bøller" først eller svarer fort på "bølling" for å prøve å lure den andre hunden til å la han være ifred.

så da er det ingen problem med to dominante hannhunder under samme tak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en på gårdshundforumet som har rottweiler sammen med dsg. To hanner (gårdshunden er nå kastrert), og gårdshunden kom først.

Dere kan jo høre der.

Jeg kjenner gårdshunden definitivt best, og har ingen bekymringer med å anbefale den til dere. Gårdshunden skal forøvrig IKKE være gneldrete, kun varsle med et bjeff eller tre når det kommer folk. Denne varslingen bør kontrolleres fra den er valp, men jeg har ikke møtt veldig gneldrete dsg enda.

Pinscher er også en rase jeg kjenner relativt godt. Hvorfor har dere valgt bort den? Jeg tenker faktisk mer umiddelbart "pinsher" ut ifra beskrivelsen din, enn gårdshund, selv om den også oppfyller kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ekte dominante er ikke noe problem, to usikre "dominante" er trøbbel.

Det er vell lettere å ha to ekte dominante, men...Dominans går vell ut på hundens RHP(resurse holding potensial, dårlig engelsk :D ?) Og da når det er snakk om at den ene hunden har en resurs, så vil vell ikke den andre ha noe problem med å prøve å ta den?

ja sant det.. men han går overrens med hanner som ikke er dominante! men er jo umulig og forutsi.. Men hvis vi velger tispe, blir det jo problem med løpetid igjen da.. (selv om Elias ikke bryr seg om løpetisper i nabolaget heldigvis).

Det trenger selvsagt ikke bli noe problem, men om det gjør det, så er det bedre å måtte skille hundene kun ved løpetid, istede for ved mange andre anledninger som det vil være hvis de ikke går overens(alene hjemme, når det er en ressurs i nærheten- som bein, leke osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

simira: grunnen til at vi har valgt bort pinscheren er vel fordi vi rett og slett prøver og kutte ned på aktuelle raser :rolleyes: jeg blir rett og slett ikke klokere jeg! hehe.. men har jo på en måte ikke valgt den helt bort, men har hørt at de ikke alltid går overrens med andre hunder?? før hadde jeg jo dvergpinscheren på topp, men den valgte jeg bort pga størrelsen rett og slett..

busy: det er sant det du sier.. bedre med to ganger i året, enn kanskje hvis man er uheldig, må skille dem hver dag! men er ikke det letteste og plassere bort Elias hos noen, siden han er så utrolig stor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell lettere å ha to ekte dominante, men...Dominans går vell ut på hundens RHP(resurse holding potensial, dårlig engelsk :D ?) Og da når det er snakk om at den ene hunden har en resurs, så vil vell ikke den andre ha noe problem med å prøve å ta den?

Det trenger selvsagt ikke bli noe problem, men om det gjør det, så er det bedre å måtte skille hundene kun ved løpetid, istede for ved mange andre anledninger som det vil være hvis de ikke går overens(alene hjemme, når det er en ressurs i nærheten- som bein, leke osv)

Dominans har trenger ikke ha noe med RHP å gjøre, da det også kommer an på hundens medfødte trygghet/selvtillit. Dette er jo noe man bygger opp fra man får valpen hjem, men noen blir naturlig dominante uten hjelp, mens andre aldri kommer til det stadiet. Det er umulig å forutsi om en hund blir ekte dominant før etter den andre kjønnsmodning, da den stabiliserer seg mentalt og hormonelt. En ekte dominant hund vil ikke trenge å forsvare sine ressurser noe særlig for en ny hund, da den nye hunden vil lett lese, se og føle den første hundens "rang" (det har ikke med rang å gjøre, men mange bruker jo dette ordet om alt, bruker det bare slik at jeg forklarer meg forståelig) og vil naturlig la sitt behov dekkes etter at den dominante har tatt sitt. I tenårene og andre kjønnsmodning vil den nok utfordre litt, men det er mest for å bli kjent med seg selv og befeste sitt eget syn på seg selv. Den dominante vil hjelpe til ved å ikke la seg provosere/svare tilbake/beskytte ressurser. (Les bli sint. Den kan nok gi beskjed med kroppspråk og ev lyd om at nok er nok, men den vil ikke la seg terge til å sloss)

Det mange tror er/kaller dominante hunder er hunder som er usikre på sin egen evne til å takle ting og mangel på tillit til at eier beskytter den, som følge av for dårlig sosialisering (for akkurat den hundens behov), uheldige episoder i oppvekst og medfødt mental stabilitet. Jeg har selv en hann som mange tror er kongen på haugen og superdominant, men egentlig er han redd og usikker, og prøver å bløffe verden. 1.Ekte dominante hunder tar han på kornet og overser han, 2.men de som er like usikre som han "provoserer" eller prøver å unngå han. I tilfelle 1 kan jeg tydelig se at "skuldrene senker seg" og han tar kontakt med meg for det er ingen fare på ferde, mens i tilfelle 2 blir det utagering om jeg ikke er kjapp nok til å avlede eller fjerne oss fra situasjonen/den andre hundens eier ikke leser tegnene/ikke bryr seg, fordi han tror han må forsvare seg mot et angrep han er redd for kommer.

Så aller først må du finne ut om du har en ekte dominant hund, da kan du ta inn "hva som helst" i hus, men har du en usikker "dominant" må du enten jobbe knallhardt, eller få en tispevalp. Jeg valgte selv tispe som hund nr to, og selv om hun er mye større en han allerede, går det kjempefint. Hun er vennlig og blid mot alle hunder hun møter, men har av naturlige årsaker lært at vi ikke hilser hver gang. Han har ikke utagert mer/kraftigere/lettere enn før selv om hun er med, og det er jo kjempeflott. Men jeg innrømmer også at jeg gruer meg litt til hun får løpetid, for jeg tror han vil være redd for at andre hanner skal stjele hans venninne, og derved utagere lettere/oftere mens hun løper. Tiden vil vise hva som skjer, men jeg har det i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...