Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalp og katt som slåss


Choovanski

Recommended Posts

Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker nok bare, og det kan sikkert se ganske brutalt ut til tider! Hvis dere ikke VIL at de skal leke inne, bør dere stoppe de, men hvis det er i orden, så ser jeg ingen grunn til å gripe inn med mindre de blir alt for voldsomme i lekingen, noe som kanskje er et skjønns-spørsmål. Det er jo unge dyr begge to, og de har sikkert masse lekelyst de bare er "nødt" å få ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Skjer akkurat det samme her hos oss. 16 uker gammelt troll og en 7 måneder gammel diger katt. Jeg blir irritert over at katten aldri tar igjen, men han bare ligger der. Prøver å ta litt igjen, men om hunden merker noe til tenner og klør? Aldri. Har ikke hørt ham pipe enda... Og labbene til katten er digre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok mest sannsynlig bra :lol: Min katt og hund leker, som om de skulle vært to hunder :lol:

Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da.. Jeg er blitt ganske redd for det, etter at Micko fikk seg ei klo i øyet da han var 3-4 måneder. Ikke fra min katt da, men ei som var på besøk.. Dyrlegen sa at han hadde vært råheldig, som ikke hadde fått kloen dypere inn enn han hadde fått :) Da kunne det gått riktig ille, men heldigvis slapp vi unna med øyedråper i 4 uker og ingen varige mén.

Mener ikke å skremme deg altså, det er nok mest hvis katten blir skikkelig redd at hun setter klørne i øynene hans.. Vanligvis virker det som om de sikter på snuten om de skal si fra at nok er nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier den tre år gamle katten vår i fra! Han slær til så han har fått Luna i respekt. Men Luna har så veldig lyst å leke så hun løper rundt hjan og bjeffer. Men katten er jo vant med å bli jagd fordi den gamle hunden vår Tussi jagde han. Så katten vår livredd hunder, speielt de store som ikke bryr seg om fresingen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da..

Hehe, det var eg redd for i byrjinga, men no er det heller kattens ve og vel eg er redd for! Nei, når katten har bitt til og fått hunden til å pipe, har det vore i bakbeinet eller øyret eller noko.

Vel, det ser ut som om dette kan vera heilt normalt...puh, takk og lov for det! Men jammen er det vanskeleg å vera konsekvent på "ikkje hopp opp på sofaen" til hunden når katten ligg der og terger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår leker med klørne inne. Men det hjelper lite om han har de ute. Trollungen ignorerer det glatt :lol: Skulle ønske han kunne bli litt mer satt i respekt, noe han blir hele tiden når vi er hos mamma. Både av katter og hunder... Ikke det at det hjelper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund liker å herje med kattene, og det hender at han har ristet de litt i nakken. Det får han IKKE lov til !

Som valp sloss han med den eldste katten.. Katten klorte og han svarte med å "angripe" henne. Nå har de lært seg å omgås hverandre UTEN å sloss. Han får seg en labb på nesen hvis han blir for intens, og da går han bare unna. heldigvis.

Det høres ut som de bare terger hverandre. Og får katten vondt, sier den nok fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...