Kombinere hundeliv med mye reising?

[Windsor]

Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

[Guest Belgerpia]

Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

Mitt råd - vent med å skaffe deg hund til du har kommet over reiselysten.

Rasene du nevner er alle krevende raser som krever aktivisering, trening og stimuli for å være velfungerende - å plassere slike hunder hos tilfeldige hundevakter fordi du selv vil ut å ha det moro er ingen god løsning. Regler og krav til hund i utlandet kan også bli problematisk når du ønsker å ha hunden med deg.

Nei - vent til du er ferdig med reisingen med å skaffe deg hund.

[MetteOgBeatrix]

Er enig med Belgerpia her, hvis du skal reise ofte så bør du vente med å skaffe deg hund til du føler at du ikke har det behovet lengre. Det betyr derimot ikke at du MÅ være i Norge til enhver tid.. Selv reiser jeg 1-2 ganger i året til utlandet, det er ikke noe problem men jeg hadde ikke fått meg til å reise bort fra vofsen oftere enn det, for min del er 2 ganger i året maks, og helst ikke lengre enn en uke.

[Fanny]

Äh, har man bra hundvakter så löser det sig nog. Jag tror inte att hunden mår dåligt alls av att vara med hundvakt. Att ta med hunden utomlands är inte heller några större problem (naturligtvis beroende på vart man åker). Däremot kanske du ska vara beredd på att resa mindre under det första året, speciellt om hundvakterna inte har speciellt mycket hundvana. Du får också vara beredd på att din hund kanske inte passar för att följa med ut och resa, en del hundar är helt enkelt inte tillräckligt stabila för det.

[Tapper]

Det går jo ann å ha felles ansvar for en hund? At du eier hunden sammen med en annen, og når du er på feire, så har den andre ansvaret for hunden. Denne måten å gjøre det på, er støttet av blandt andre dyrlege Trude Mostue. Jeg synes dette er en fin løsning, hvis man kan få til et godt samarbeid med hverandre.

Det var èn idè

[SusanneL]

Hva er "mye" reising?

Aboslutt noe som vil variere fra person til person - snakker vi om annenhver helg hele året er det selvsagt alt for mye i forhold til å ha en egen hund - men er det 4-5 ganger i året er saken ganske annen.

Langhelger er det jo mange hunder som blir satt bort til venner og kjente, og greier seg utmerket i sitt "ordentlige" hjem likevel.

Alt. å ha med hunden på reiser er det selvsagt heller ikke noe problem når rabiesvaksinen og blodprøven er i orden. Regelverket pr i dag tilsier at man da må sørge for en ormekur før man reiser hjem igjen, samt en som gies innen den første uken når man har kommet hjem. Resten står klart i passet (huske å revaksinere hvert år, såklart) fra gang til gang - dvs id-merkingen, vaksinene, blodprøveresultatet.

Susanne

[Lola Pagola]

Vet ikke helt hva du mener med mye reising, men kan ikke helt se det store problemet om du har gode hundevakter som du vet er villige til å ta hunden når du ikke kan ha den med selv.

Dog, som andre har nevt, ville jeg nok tro at det er lurt å kikke litt på andre raser, som er mindre "krevende", uten at jeg kan si for mye om det, da jeg egentlig ikke har noen erfaring med de rasene.

Jeg har jo hund, og jeg har ikke planer om å kutte ned på reisingen av den grunn. Har foreldre og andre som kan passe ham, og blir det utenlandsopphold i lengre tid, tar jeg ham med meg. Rabiesvaksinen er i orden satser jeg på, venter på resultater av blodprøve.

Så nei, ikke la reiselysten hindre deg i å kjøpe hund, ting ordner seg.

[Aussieglis]

Jeg kan bare si hva jeg føler i mitt tilfelle; JEG kunne ikke hatt de to hundene jeg har hvis jeg hadde reist mye hit og dit. Jeg kunne kanskje hatt den minste, men den største (aussien) hadde nok ikke hatt det optimalt. Men det er fordi jeg ikke har så mange jeg kan spørre som jeg føler meg trygg på at kan takle å ha henne hos seg over en periode. Foreldrene mine har to hunder selv som er totalt forskjellige fra mine og spesielt aussien passer veldig dårlig inn der og foreldrene mine har ikke guts/tid/peiling nok til å ane hvordan de skal holde styr på henne.

Skulle jeg satt henne bort, må det være til noen som vet hva de sier ja til, kanskje noen som har samme rasen selv og som vet hva de gir seg ut på rett og slett. Eller andre erfarne hundefolk, som vet hva en hund er fornoe og hva den trenger.

Dette har nok mye med kontrollfreaken i meg å gjøre også da, - jeg vil være sikker på "hva" hun opplever på en måte, og jeg vil være vitne til hvordan hun takler ting på en måte. Og hvis jeg IKKE kan være vitne til det, så er jeg nødt til å vite at hun er hos noen som vet hvordan de skal oppføre seg mot/med henne.

[Windsor]

Takker for innspillene. Ser at mange er mer bekymret for at hundene ikke skal få tilstrekkelig aktivisering snarere enn at det er dårlig dyrevelferd å reise fra hunden sin. Har fått snakket litt mer med de jeg ser på som avlastere og føler meg igrunn veldig trygg på at dette skal gå bra. Her får jeg noen få, men trygge og stabile mennesker som gjerne vil ha en hund iblandt og kan takle en aktiv rase over en kortere periode, men som ikke er beredt på å ha totalansvar i 15 år. Så får jeg selvsagt passe godt på at disse personene blir kjent med valpen. Og ja, selvsagt må jeg finne meg i å roe reisinga mens hunden er ung.

[ToneC]

Mine hunder og jeg reiser mye, dvs vi flyr to turer hver/annenhver måned. Det takler de helt fint. Dersom jeg reiser til steder man ikke tar med hund (feks dom. rep eller et bryllup) så har jeg verdens snilleste mamma som passer mine englebarn. Jeg passer også familiehunden når mamma reiser bort. Jeg har bare vært utenfor Norge med den ene, da dro vi til Spania. Der var det en helt ny verden for oss. Spike fikk ligge under bordet på restauranten når vi spiste, de kom med egen vannskål til han når vi bestilte, det var generelt lettere å ha med seg hund overalt.

Det virker ikke som mine hunder lider noe særlig, selvom de reiser en del. Og har du gode hundevakter så bør det ikke være noe problem å la de passe hunden innimellom. Men som Fanny sier; det er ikke alle hunder som takler reising like godt...

[MariaN]

Personlig hadde jeg ikke orket å vært hundepasser til en stor rase

Har disse hundepasserne (og du selv) erfaring og tid nok til en såpass krevende/aktiv rase?

Min groenendael er veldig knyttet til meg, og gidder ikke alltid å høre på andre. Litt kjedelig at hunden kanskje kommer til å se på deg som "eier nummer to" når du kommer hjem..

[Windsor]

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

[Poter]

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

Jeg synes det høres ut som du tenker fornuftig og tenker det kan gå fint å kombinere reising med hundeliv. Den eneste faren er vel at du blir mindre villig til å dra utenlands så fremst du ikke kan ha med deg hunden Eller at du blir enda mer selektiv på bosteder, reisemål etc. fordi du skal ha med hunden