Gå til innhold
Hundesonen.no

Kombinere hundeliv med mye reising?


Windsor

Recommended Posts

Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

Mitt råd - vent med å skaffe deg hund til du har kommet over reiselysten.

Rasene du nevner er alle krevende raser som krever aktivisering, trening og stimuli for å være velfungerende - å plassere slike hunder hos tilfeldige hundevakter fordi du selv vil ut å ha det moro er ingen god løsning. Regler og krav til hund i utlandet kan også bli problematisk når du ønsker å ha hunden med deg.

Nei - vent til du er ferdig med reisingen med å skaffe deg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Belgerpia her, hvis du skal reise ofte så bør du vente med å skaffe deg hund til du føler at du ikke har det behovet lengre. Det betyr derimot ikke at du MÅ være i Norge til enhver tid.. Selv reiser jeg 1-2 ganger i året til utlandet, det er ikke noe problem men jeg hadde ikke fått meg til å reise bort fra vofsen oftere enn det, for min del er 2 ganger i året maks, og helst ikke lengre enn en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Äh, har man bra hundvakter så löser det sig nog. Jag tror inte att hunden mår dåligt alls av att vara med hundvakt. Att ta med hunden utomlands är inte heller några större problem (naturligtvis beroende på vart man åker). Däremot kanske du ska vara beredd på att resa mindre under det första året, speciellt om hundvakterna inte har speciellt mycket hundvana. Du får också vara beredd på att din hund kanske inte passar för att följa med ut och resa, en del hundar är helt enkelt inte tillräckligt stabila för det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo ann å ha felles ansvar for en hund? At du eier hunden sammen med en annen, og når du er på feire, så har den andre ansvaret for hunden. Denne måten å gjøre det på, er støttet av blandt andre dyrlege Trude Mostue. Jeg synes dette er en fin løsning, hvis man kan få til et godt samarbeid med hverandre.

Det var èn idè :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "mye" reising?

Aboslutt noe som vil variere fra person til person - snakker vi om annenhver helg hele året er det selvsagt alt for mye i forhold til å ha en egen hund - men er det 4-5 ganger i året er saken ganske annen.

Langhelger er det jo mange hunder som blir satt bort til venner og kjente, og greier seg utmerket i sitt "ordentlige" hjem likevel.

Alt. å ha med hunden på reiser er det selvsagt heller ikke noe problem når rabiesvaksinen og blodprøven er i orden. Regelverket pr i dag tilsier at man da må sørge for en ormekur før man reiser hjem igjen, samt en som gies innen den første uken når man har kommet hjem. Resten står klart i passet (huske å revaksinere hvert år, såklart) fra gang til gang - dvs id-merkingen, vaksinene, blodprøveresultatet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva du mener med mye reising, men kan ikke helt se det store problemet om du har gode hundevakter som du vet er villige til å ta hunden når du ikke kan ha den med selv.

Dog, som andre har nevt, ville jeg nok tro at det er lurt å kikke litt på andre raser, som er mindre "krevende", uten at jeg kan si for mye om det, da jeg egentlig ikke har noen erfaring med de rasene.

Jeg har jo hund, og jeg har ikke planer om å kutte ned på reisingen av den grunn. Har foreldre og andre som kan passe ham, og blir det utenlandsopphold i lengre tid, tar jeg ham med meg. Rabiesvaksinen er i orden satser jeg på, venter på resultater av blodprøve.

Så nei, ikke la reiselysten hindre deg i å kjøpe hund, ting ordner seg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare si hva jeg føler i mitt tilfelle; JEG kunne ikke hatt de to hundene jeg har hvis jeg hadde reist mye hit og dit. Jeg kunne kanskje hatt den minste, men den største (aussien) hadde nok ikke hatt det optimalt. Men det er fordi jeg ikke har så mange jeg kan spørre som jeg føler meg trygg på at kan takle å ha henne hos seg over en periode. Foreldrene mine har to hunder selv som er totalt forskjellige fra mine og spesielt aussien passer veldig dårlig inn der og foreldrene mine har ikke guts/tid/peiling nok til å ane hvordan de skal holde styr på henne.

Skulle jeg satt henne bort, må det være til noen som vet hva de sier ja til, kanskje noen som har samme rasen selv og som vet hva de gir seg ut på rett og slett. :lol: Eller andre erfarne hundefolk, som vet hva en hund er fornoe og hva den trenger.

Dette har nok mye med kontrollfreaken i meg å gjøre også da, - jeg vil være sikker på "hva" hun opplever på en måte, og jeg vil være vitne til hvordan hun takler ting på en måte. Og hvis jeg IKKE kan være vitne til det, så er jeg nødt til å vite at hun er hos noen som vet hvordan de skal oppføre seg mot/med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspillene. Ser at mange er mer bekymret for at hundene ikke skal få tilstrekkelig aktivisering snarere enn at det er dårlig dyrevelferd å reise fra hunden sin. Har fått snakket litt mer med de jeg ser på som avlastere og føler meg igrunn veldig trygg på at dette skal gå bra. Her får jeg noen få, men trygge og stabile mennesker som gjerne vil ha en hund iblandt og kan takle en aktiv rase over en kortere periode, men som ikke er beredt på å ha totalansvar i 15 år. Så får jeg selvsagt passe godt på at disse personene blir kjent med valpen. Og ja, selvsagt må jeg finne meg i å roe reisinga mens hunden er ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder og jeg reiser mye, dvs vi flyr to turer hver/annenhver måned. Det takler de helt fint. Dersom jeg reiser til steder man ikke tar med hund (feks dom. rep eller et bryllup) så har jeg verdens snilleste mamma som passer mine englebarn. Jeg passer også familiehunden når mamma reiser bort. Jeg har bare vært utenfor Norge med den ene, da dro vi til Spania. Der var det en helt ny verden for oss. Spike fikk ligge under bordet på restauranten når vi spiste, de kom med egen vannskål til han når vi bestilte, det var generelt lettere å ha med seg hund overalt.

Det virker ikke som mine hunder lider noe særlig, selvom de reiser en del. Og har du gode hundevakter så bør det ikke være noe problem å la de passe hunden innimellom. Men som Fanny sier; det er ikke alle hunder som takler reising like godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg ikke orket å vært hundepasser til en stor rase :lol:

Har disse hundepasserne (og du selv) erfaring og tid nok til en såpass krevende/aktiv rase?

Min groenendael er veldig knyttet til meg, og gidder ikke alltid å høre på andre. Litt kjedelig at hunden kanskje kommer til å se på deg som "eier nummer to" når du kommer hjem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

Jeg synes det høres ut som du tenker fornuftig og tenker det kan gå fint å kombinere reising med hundeliv. Den eneste faren er vel at du blir mindre villig til å dra utenlands så fremst du ikke kan ha med deg hunden :) Eller at du blir enda mer selektiv på bosteder, reisemål etc. fordi du skal ha med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...