Gå til innhold
Hundesonen.no

Huskatt på utstilling?


Choovanski

Recommended Posts

Eg har ein 6 mnd gamal nyyyydeleg kvit huskatt. Eg har aldri vurdert rasekatt, og ikkje eingong sneia tanken på å drive med utstiling og slikt. Men så sat eg her ein kveld og las i boka Katteleksikon som er utgiven av Royal Canin, og der stod det at det fins ein "huskatt-avdeling" innan katteutstilling. Det har eg aldri høyrt om før...? Og så vart eg litt nysgjerrig, då, for eg traff ei dame på venterommet hjå dyrlegen då pusen skulle inn til kastrering, som meinte han var "det vakreste jeg nooooen gang har sett". Ho hadde ein perser sjølv og virka ganske dreven i faget...

Eg tviler vel litt på at eg drar med pjusken på utstilling uansett, men no vart eg litt nyfiken - fins det verkeleg utstillingar for huskattar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...interessant. No fekk eg nesten litt lyst å prøva...her er eit bilete, kva syns de? Ikkje så veldig bra bilete kanskje, men det er litt vanskeleg å få teke eit ordentleg eit! :rolleyes:

Kjempefin! :rolleyes2:

Men er den helt hvit? Hvis de ikke har noe grått på seg er de ofte døve. Hvis ikke har de hatt en grå flekk tidligere som er borte :sleep: Vet ikke om det finnes katter som aldri har hatt noen andre farger, som er helt hvite, og som ikke er døve..? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin! :lol:

Men er den helt hvit? Hvis de ikke har noe grått på seg er de ofte døve. Hvis ikke har de hatt en grå flekk tidligere som er borte :) Vet ikke om det finnes katter som aldri har hatt noen andre farger, som er helt hvite, og som ikke er døve..? :lol:

Det er heilt kvit, og den er i alle fall ikkje døv, sjølv om han - som kattar flest - høyrer når han vil... :P

Som regel har døve katter også blå auger, og det hender òg at ein katt har eitt blått og eitt grønt (f eks) auge. Då er den gjerne døv på den sida den har blått auge. Pusen min har grågrønne auger, men søstra hans hadde blå, og ho er døv.

Me testa den ganske grundig på hørsel i byrjinga, men den høyrer når me roper på den ute, og første gong me satte på musikk i stova vart han heilt forvirra, for det pleier å vera ganske stille hjå oss... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må også være kastrert. Og muligens Chippet? Var snakk om at den loven skulle komme iallefall. :lol:

Jepp, den må vera kastrert/chippa. Det vart han rett før jul. Han hadde eine testikkelen i buken, så dei måtte til med ordentleg inngrep, så han har litt lite pels på magen akkurat no... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå så vakker pus^^ Ligner litt på pusen min bortsett fra at hun blei på et tidspunkt bortskjemt etter at vi steriliserte henne så nå er hun bare overvektig og lat.. Hvite puser er sååå herlig^^

Takk! :lol: Pusen har ikkje vist teikn til latskap og matlyst enno, men han er vel ikkje såkalla kjønnsnøytral heilt enno. Det kjem nok...etter at kvalpen kom i hus syns me faktisk pusen er ganske tynn, men det er vel fordi me er blitt vand med å lempe rundt på ein kompakt, 5 kilo tung klump av ein labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heilt kvit, og den er i alle fall ikkje døv, sjølv om han - som kattar flest - høyrer når han vil... :cry:

Som regel har døve katter også blå auger, og det hender òg at ein katt har eitt blått og eitt grønt (f eks) auge. Då er den gjerne døv på den sida den har blått auge. Pusen min har grågrønne auger, men søstra hans hadde blå, og ho er døv.

Me testa den ganske grundig på hørsel i byrjinga, men den høyrer når me roper på den ute, og første gong me satte på musikk i stova vart han heilt forvirra, for det pleier å vera ganske stille hjå oss... hehe

Aha! :ahappy: Ja, nå husker jeg jo :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...