Gå til innhold
Hundesonen.no

Huskatt på utstilling?


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Eg har ein 6 mnd gamal nyyyydeleg kvit huskatt. Eg har aldri vurdert rasekatt, og ikkje eingong sneia tanken på å drive med utstiling og slikt. Men så sat eg her ein kveld og las i boka Katteleksikon som er utgiven av Royal Canin, og der stod det at det fins ein "huskatt-avdeling" innan katteutstilling. Det har eg aldri høyrt om før...? Og så vart eg litt nysgjerrig, då, for eg traff ei dame på venterommet hjå dyrlegen då pusen skulle inn til kastrering, som meinte han var "det vakreste jeg nooooen gang har sett". Ho hadde ein perser sjølv og virka ganske dreven i faget...

Eg tviler vel litt på at eg drar med pjusken på utstilling uansett, men no vart eg litt nyfiken - fins det verkeleg utstillingar for huskattar?

Skrevet

Hmmm...interessant. No fekk eg nesten litt lyst å prøva...her er eit bilete, kva syns de? Ikkje så veldig bra bilete kanskje, men det er litt vanskeleg å få teke eit ordentleg eit! :rolleyes:

Skrevet
Hmmm...interessant. No fekk eg nesten litt lyst å prøva...her er eit bilete, kva syns de? Ikkje så veldig bra bilete kanskje, men det er litt vanskeleg å få teke eit ordentleg eit! :rolleyes:

Kjempefin! :rolleyes2:

Men er den helt hvit? Hvis de ikke har noe grått på seg er de ofte døve. Hvis ikke har de hatt en grå flekk tidligere som er borte :sleep: Vet ikke om det finnes katter som aldri har hatt noen andre farger, som er helt hvite, og som ikke er døve..? :whistle:

Skrevet
Kjempefin! :lol:

Men er den helt hvit? Hvis de ikke har noe grått på seg er de ofte døve. Hvis ikke har de hatt en grå flekk tidligere som er borte :) Vet ikke om det finnes katter som aldri har hatt noen andre farger, som er helt hvite, og som ikke er døve..? :lol:

Det er heilt kvit, og den er i alle fall ikkje døv, sjølv om han - som kattar flest - høyrer når han vil... :P

Som regel har døve katter også blå auger, og det hender òg at ein katt har eitt blått og eitt grønt (f eks) auge. Då er den gjerne døv på den sida den har blått auge. Pusen min har grågrønne auger, men søstra hans hadde blå, og ho er døv.

Me testa den ganske grundig på hørsel i byrjinga, men den høyrer når me roper på den ute, og første gong me satte på musikk i stova vart han heilt forvirra, for det pleier å vera ganske stille hjå oss... hehe

Skrevet
Den må også være kastrert. Og muligens Chippet? Var snakk om at den loven skulle komme iallefall. :lol:

Jepp, den må vera kastrert/chippa. Det vart han rett før jul. Han hadde eine testikkelen i buken, så dei måtte til med ordentleg inngrep, så han har litt lite pels på magen akkurat no... :lol:

Skrevet

ååå så vakker pus^^ Ligner litt på pusen min bortsett fra at hun blei på et tidspunkt bortskjemt etter at vi steriliserte henne så nå er hun bare overvektig og lat.. Hvite puser er sååå herlig^^

Skrevet
ååå så vakker pus^^ Ligner litt på pusen min bortsett fra at hun blei på et tidspunkt bortskjemt etter at vi steriliserte henne så nå er hun bare overvektig og lat.. Hvite puser er sååå herlig^^

Takk! :lol: Pusen har ikkje vist teikn til latskap og matlyst enno, men han er vel ikkje såkalla kjønnsnøytral heilt enno. Det kjem nok...etter at kvalpen kom i hus syns me faktisk pusen er ganske tynn, men det er vel fordi me er blitt vand med å lempe rundt på ein kompakt, 5 kilo tung klump av ein labrador...

Skrevet

Jeg lurer forresten på om man ikke må ha veterinærattest på at katten hører også på hvite katter jeg...

Skrevet
Det er heilt kvit, og den er i alle fall ikkje døv, sjølv om han - som kattar flest - høyrer når han vil... :cry:

Som regel har døve katter også blå auger, og det hender òg at ein katt har eitt blått og eitt grønt (f eks) auge. Då er den gjerne døv på den sida den har blått auge. Pusen min har grågrønne auger, men søstra hans hadde blå, og ho er døv.

Me testa den ganske grundig på hørsel i byrjinga, men den høyrer når me roper på den ute, og første gong me satte på musikk i stova vart han heilt forvirra, for det pleier å vera ganske stille hjå oss... hehe

Aha! :ahappy: Ja, nå husker jeg jo :cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...