Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H Kylling fullfôr?


Renate A

Recommended Posts

Oj..ok..jeg har 6stk 0,5 pølser med Kylling i fryseren, da får hun spise opp dem, også får jeg gå over til nr 33.

Takk for svar :lol:

Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Jupp, skjer nok ikke stort om man er flink til å tilsette det hunden ellers trenger :lol: Jeg kjenner også ei som kun fôrer på kylling fordi hunden hennes er allergisk for alt annet kjøtt... Men Magne hos v&h sier at dette er ett tillegsfôr og det er han jeg har valgt å høre på, som produserer det :lol: Så så lenge hunden din er normalt frisk og ikke har allergi-problemer eller andre ting som gjør at den må ha/ikke kan ha diverse fôrtyper så er det anbefalt å gi noe i tillegg til kylling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :lol:

Hun får selolje i maten sin hver dag, så omega3 er dekket :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å variere hvilke typer kjøtt hundene får, fordi ulike kjøttyper har ulik næringsinnhold. Det er spesielt proteinene jeg da tenker på. Proteiner inneholder aminosyrer, og enkelte aminosyrer er hunder helt avhengige av å få gjennom maten. Disse kalles essensielle aminosyrer.

Noe av det mest fullverdige som finnes når det gjelder aminosyrer, er rå egg. Egg inneholder jo alt som trengs for å utvikle en levende kylling, og det er ingen liten bragd. Kjøtt inneholder en ulik sammensetning av aminosyrer, og hvis man vil forsikre seg om at hunden får i seg alle de essensielle aminosyrene, så bør man variere hvilke typer kjøtt man gir. Jeg for min del varierer mellom kylling, kalkun, svin, lam, geit, storfe, hest, osv, avhengig av hva jeg får tak i. Men jeg varierer også mellom muskelkjøtt og organkjøtt (lever, lunger, nyrer, osv). Og jeg gir mye rå egg fra mine egne frittgående hobbyhøner.

Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr. Jeg jubler når jeg får tak i norsk kjøtt av sau/lam, geit og storfe om høsten, for her i Norge er det heldigvis fremdeles slik at de får gå på beite. Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Uansett: jeg tror at hunder har det best om de har tilgang til et variert utvalg av animalske råvarer (altså både kjøtt, innmat, bein, fett, blod, osv osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr.

Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

...Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :D

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

http://www.healthcrazed.com/articles/howard3.htm

http://www.mercola.com/beef/health_benefits.htm

http://www.texasgrassfedbeef.com/omega_3_fatty_acids.htm

http://www.livescience.com/health/080320-bad-omega.html

osv osv osv...

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :P

Du har sikkert mye rett i dette. Men mine høner rekker også å spise mye mer mat i løpet av livet, og mye mer variert, hvilket nok også har noe å si. Jeg tror neppe at en slaktekylling vil bli betydelig mørkere i kjøttet om den får leve like lenge som mine høner. Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker. Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :)

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

De kalkunhalsene jeg gir mine hunder er helt rå (og fryste). De spiser alt/hele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Alt av ben bør gis rått da varmebehandling endrer molekylstrukturen eller no sånt fint sånn at bena blir sprøe og splintrer seg og vanskeligere å fordøye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Men det hadde vært artig å sett de opprinnelige vitenskapelige undersøkelsene. (skadet av for mange års studier er jeg ikke i stand til å automatisk stole på secondhand informasjon uten referanser :ahappy: )

...Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker.

Ikke for å være vanskelig - igjen, jeg tviler ikke på at dine høns har bedre helse enn industrialiserte, men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom rød kjøttfarge og høyt innhold av omega 3?

Klipt fra wikipedia:

Within poultry, there are two types of meats—white and dark. The different colors are based on the different locations and uses of the muscles. Dark meats occur in the legs, which are used to support the weight of the animals while they move. These muscles are designed to develop endurance for long-term use and contain a large amount of myoglobin, allowing the muscle to use oxygen more efficiently for aerobic respiration. In contrast the white meat, generally found within the breasts of the birds, are used for quick bursts of power which requires little of the meat-darkening myoglobin. Note that this holds for ground-based bird like chickens and turkeys – birds which use their chest muscles for sustained flight (such as geese and ducks) have dark meat throughout their bodies.[4]

Jeg har liten kjennskap til flygeegenskapene til dverghøns, men det er vel ikke urimelig at de kan flakse mer enn den betydelig tyngre kjøttkyllingen?

Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Plommefargen skyldes som sagt karotenoider, nærmere bestemt xantofyller som lutein og zeaxantin (http://en.wikipedia.org/wiki/Egg_yolk) så jeg ser heller ikke her hvilke sammenheng det har til innholdet av omega 3?

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Hehe, beklager jeg klarte ikke dy meg. Nettopp fordi jeg trodde du var uenig med RCs "raseideologi" overrasket disse utsagnene meg. Evolusjon er tilpassing og utvikling, og et skarve par tusen år er ganske lite i den sammeheng. Det er ingen tvil at det er forskjeller i metabolismen mellom hunderaser - eller i allefall rasegrupper, men derfra at mynder har lavere behov for omega3 enn eks. lundehunder stiller jeg meg skeptisk til, i alle fall til det motsatte er bevist.

...OT men hvis rasen er gammel og lite innblandet andre nyere raser vil den vel nettopp være en genetisk outsider? Jeg har ikke kjennskap til slougien, men det hender man får seg noen overraskelser i slike studier. Bland annet har farao- og ibitzahundene, som går for å være svært gamle raser, mer til felles på DNA nivå med de nye europeiske jakthundene som stående og apporterende fuglehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...