Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H Kylling fullfôr?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på..har hørt av noen at V&H sin kylling variant ikke er fullfôr, er dette riktig?

Jeg fôrer Chicka på kyllingvarianten nå, men blir litt usikker når jeg hører noen mener at det ikke er "fullfôr".

Skrevet

Det er ikke fullfôr av den grunn at det blir for ensidig for hunden og bare spise kylling. Den er tillsatt vitaminer/mineraler som alle de andre typene, men er altså anbefalt å bruke denne kun som tilskudd til annet fôr...

Skrevet

Oj..ok..jeg har 6stk 0,5 pølser med Kylling i fryseren, da får hun spise opp dem, også får jeg gå over til nr 33.

Takk for svar :lol:

Skrevet
Oj..ok..jeg har 6stk 0,5 pølser med Kylling i fryseren, da får hun spise opp dem, også får jeg gå over til nr 33.

Takk for svar :lol:

Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :)

Skrevet

Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Skrevet
Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Jupp, skjer nok ikke stort om man er flink til å tilsette det hunden ellers trenger :lol: Jeg kjenner også ei som kun fôrer på kylling fordi hunden hennes er allergisk for alt annet kjøtt... Men Magne hos v&h sier at dette er ett tillegsfôr og det er han jeg har valgt å høre på, som produserer det :lol: Så så lenge hunden din er normalt frisk og ikke har allergi-problemer eller andre ting som gjør at den må ha/ikke kan ha diverse fôrtyper så er det anbefalt å gi noe i tillegg til kylling.

Skrevet
Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :lol:

Hun får selolje i maten sin hver dag, så omega3 er dekket :lol:

Skrevet

Jeg foretrekker å variere hvilke typer kjøtt hundene får, fordi ulike kjøttyper har ulik næringsinnhold. Det er spesielt proteinene jeg da tenker på. Proteiner inneholder aminosyrer, og enkelte aminosyrer er hunder helt avhengige av å få gjennom maten. Disse kalles essensielle aminosyrer.

Noe av det mest fullverdige som finnes når det gjelder aminosyrer, er rå egg. Egg inneholder jo alt som trengs for å utvikle en levende kylling, og det er ingen liten bragd. Kjøtt inneholder en ulik sammensetning av aminosyrer, og hvis man vil forsikre seg om at hunden får i seg alle de essensielle aminosyrene, så bør man variere hvilke typer kjøtt man gir. Jeg for min del varierer mellom kylling, kalkun, svin, lam, geit, storfe, hest, osv, avhengig av hva jeg får tak i. Men jeg varierer også mellom muskelkjøtt og organkjøtt (lever, lunger, nyrer, osv). Og jeg gir mye rå egg fra mine egne frittgående hobbyhøner.

Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr. Jeg jubler når jeg får tak i norsk kjøtt av sau/lam, geit og storfe om høsten, for her i Norge er det heldigvis fremdeles slik at de får gå på beite. Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Uansett: jeg tror at hunder har det best om de har tilgang til et variert utvalg av animalske råvarer (altså både kjøtt, innmat, bein, fett, blod, osv osv).

Skrevet
Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr.

Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

...Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :D

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :D

Skrevet
Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

http://www.healthcrazed.com/articles/howard3.htm

http://www.mercola.com/beef/health_benefits.htm

http://www.texasgrassfedbeef.com/omega_3_fatty_acids.htm

http://www.livescience.com/health/080320-bad-omega.html

osv osv osv...

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :P

Du har sikkert mye rett i dette. Men mine høner rekker også å spise mye mer mat i løpet av livet, og mye mer variert, hvilket nok også har noe å si. Jeg tror neppe at en slaktekylling vil bli betydelig mørkere i kjøttet om den får leve like lenge som mine høner. Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker. Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :)

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Skrevet

Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

Skrevet
Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

De kalkunhalsene jeg gir mine hunder er helt rå (og fryste). De spiser alt/hele :)

Skrevet

Så lenge kylling og høne, kalkun ben er rått , og hunden er vant til det.. Er det lite fare for å fore med det..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Alt av ben bør gis rått da varmebehandling endrer molekylstrukturen eller no sånt fint sånn at bena blir sprøe og splintrer seg og vanskeligere å fordøye

Skrevet

Takk! Men det hadde vært artig å sett de opprinnelige vitenskapelige undersøkelsene. (skadet av for mange års studier er jeg ikke i stand til å automatisk stole på secondhand informasjon uten referanser :ahappy: )

...Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker.

Ikke for å være vanskelig - igjen, jeg tviler ikke på at dine høns har bedre helse enn industrialiserte, men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom rød kjøttfarge og høyt innhold av omega 3?

Klipt fra wikipedia:

Within poultry, there are two types of meats—white and dark. The different colors are based on the different locations and uses of the muscles. Dark meats occur in the legs, which are used to support the weight of the animals while they move. These muscles are designed to develop endurance for long-term use and contain a large amount of myoglobin, allowing the muscle to use oxygen more efficiently for aerobic respiration. In contrast the white meat, generally found within the breasts of the birds, are used for quick bursts of power which requires little of the meat-darkening myoglobin. Note that this holds for ground-based bird like chickens and turkeys – birds which use their chest muscles for sustained flight (such as geese and ducks) have dark meat throughout their bodies.[4]

Jeg har liten kjennskap til flygeegenskapene til dverghøns, men det er vel ikke urimelig at de kan flakse mer enn den betydelig tyngre kjøttkyllingen?

Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Plommefargen skyldes som sagt karotenoider, nærmere bestemt xantofyller som lutein og zeaxantin (http://en.wikipedia.org/wiki/Egg_yolk) så jeg ser heller ikke her hvilke sammenheng det har til innholdet av omega 3?

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Hehe, beklager jeg klarte ikke dy meg. Nettopp fordi jeg trodde du var uenig med RCs "raseideologi" overrasket disse utsagnene meg. Evolusjon er tilpassing og utvikling, og et skarve par tusen år er ganske lite i den sammeheng. Det er ingen tvil at det er forskjeller i metabolismen mellom hunderaser - eller i allefall rasegrupper, men derfra at mynder har lavere behov for omega3 enn eks. lundehunder stiller jeg meg skeptisk til, i alle fall til det motsatte er bevist.

...OT men hvis rasen er gammel og lite innblandet andre nyere raser vil den vel nettopp være en genetisk outsider? Jeg har ikke kjennskap til slougien, men det hender man får seg noen overraskelser i slike studier. Bland annet har farao- og ibitzahundene, som går for å være svært gamle raser, mer til felles på DNA nivå med de nye europeiske jakthundene som stående og apporterende fuglehunder!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...