Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin alene


Amy

Recommended Posts

Vi fikk 2 marsvinsøstre for 1,5 år siden. De var da et par måneder gamle.

For noen dager siden døde den ene av søstrene.

Har ikke så lyst å kjøpe en unge, for så å oppleve at den eldste dør om et par år kanskje, og så må vi kjøpe en ny til osv. osv.

Hvis vi skulle kjøpt et nytt marsvin som var voksen er vi redd for at de to ikke hadde gått så bra sammen. Er det noen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner?

Leser overalt at marsvin bør være sammen med andre marsvin. Men går det greit å ha bare ett alene?

Håper noen som har erfaring kan svare meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin som har bodd sammen med et annet marsvin og har knyttet seg til det kan IKKE bo alene.... Det fikk jeg stykt erfare for mange årsiden da vi hadde en marsvin mamma og dattern hennes. Mammaen døde jo først og da ble lillemor aleine... Og ejg tuller ikke når ejg sier at det marsvinet døde av sorg... Etter at mammam døde nektet hun å spise og drikke og ble kjempe syk... Så jeg ville ikke holdt et marsvin aleine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og lest som du sier, Coco, at hvis et marsvin blir igjen kan det dø av sorg. Når det eldste marsvinet mitt på fem og et halvt år dør så skal jeg skaffe meg et nytt til det yngre marsvinet mitt. Så jeg vil anbefale deg, Amy, på det sterkeste å skaffe et nytt marsvin fortes mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Så da bør vi altså kjøpe et nytt marsvin.

Men kan det være en voksen hunn eller vil dette ikke gå så bra. Er jo litt redd for at vi kjøper en voksen hunn, og så viser det seg at de to ikke går ilag. Da er vi jo like langt liksom. Bare at vi da har to ensomme marsvin.

Noen som har erfaring med å sette to voksne marsvin av samme kjønn sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Få kull? :lol:

De trenger da ikke kull for å bli venner? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Åja :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :lol:

Det er anderledes med marsvin. Det kan bli litt bølling i starten men det går over etter hvert.

Men selvfølgelig må det være tilvenning først (dele buret i to med netting eller lignende). :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går fint å sette sammen to voksne hunner. Bare skill buret i begynnelsen og ha de løse sammen når du koser med de osv. Og rens og vask buret godt først(måtte det med hannene, sikkert ikke så viktig med hunner?) så ikke lukten av det andre marsvinet er dominerende. Så skal det nok gå bra med litt tilvenning, tror ikke det skal være noe problem! Er mye verre med hanner! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror det går bra jeg. Jeg har to hanner sammen som er ukastrerte. De er helbrødre da. Det var endel knuffing når de var i kjønssmodningsalder, men det gikk seg til. De går løse på kjøkkenet da, så jeg ser ofte at den ene er inne i buret og den andre utenfor. Da får de hvertfall velge selv, men de er utrolig avhengig av hverandre. Jeg ville skaffet et så fort som mulig. Det er hvertfall viktig å gi de plass, og ikke sette de inne i et bur og ikke la de få gå noe fritt for å unngå slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dette er en gammel tråd, og en løsning er sikkret funnet, men om andre lurer på det samme i framtiden :

Det er ikke noe problem å setteto hunner sammen. Men la de bo i bur ved siden av hverandre, (hvisdet er voksne dyr) og la de være sammen utenfor buret, til man ser de går greit sammen. Det tar litt tid og bli kjent innimellom.

jeg ser det hele veien anbefales en hann i stedet for en hunn .... jeg ser faktisk ingensomhelst grunn til å sette et dyr i en operasjonssituasjon så lenge det ikke er helt nødvendig. Det er ingen grunn i verden å kjøpe en hann, for å kastrere den, når man like godt kan kjøpe en hunn. Det er ikke *bare å ta med seg dyret til dyrlegen og kastrere*. Hanner går vanligvis fint sammen , og hunner går vanligvis fint sammen. Da er det ingen hensikt i hele verden, med mindre man har hatt et avlsdyr og nå ønsker at det skal kunne gå sammen damene uten å få barn, og kastrere et marsvin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...