Gå til innhold
Hundesonen.no

Lokal hundeklubb eller raseklubb?


Pion

Recommended Posts

Har lyst til å melde meg inn i en eller annen klubb for å bli NKK-medlem.

Da brummern ble registrert sto det i brevet fra NKK at de anbefalte meg å melde meg inn i NBSK Oppland, så nå lurer jeg litt. Selv hadde jeg vel egentlig tenkt at det var greiest å melde meg inn i den lokale treningsklubben, synes det virker mest naturlig når det er de som har treninger og kurs der jeg bor.

Er bare litt usikker på hvordan det fungerer, så håper bare at noen kan bekrefte/avkrefte... Er det noe viktig jeg går glipp av hvis jeg ikke melder meg inn i raseklubben? Er det noen gode grunner for å være med i den når man ikke er oppdretter og de i tillegg ikke holder til i nærområdet mitt?

Mulig det er et dumt spørsmål, men jeg veit fint lite om det her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke noe kjennskap til avdeling oppland, og heller ikke din lokale hundeklubb, men sånn generelt hadde jeg helt klart valgt en litt aktiv lokal hundeklubb. Men så kommer det jo an på hva du vil da. Vil du ha en klubb du møter folk som skravler rase og utstilling, eller vil du ha en klubb du kan trene litt i? Vil du ha hjelp til ringtrening og ting i forhold til utstilling er kanskje bernerklubben et bedre alternativ. En hundeklubb har nok et bredere aktivitetstilbud enn en raseklubb, og min erfaring er at det ofte er bedre miljø for nykommere i en hundeklubb (men det kommer jo veeeldig an på hvilke klubber vi snakker om da). Det er større sansynlighet for at du vil kunne få hjelp til problemer og trening av valpen i hundeklubben, og de arrangerer ofte flere kurs. Jeg gikk mine første kurs i regi av bernerklubben, og det var de som tente min interesse for hundetrening, men det er i de lokale hundeklubbene jeg har funnet et treningsmiljø, støtte og motivasjon utenom kurs (selv om jeg overhode ikke hadde høye ambisjoner med bernerfrøkna).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Berner har jeg veldig god erfaring med avdelingene. Masse treninger, turer og sosialt.

I vår avdeling hadde vi grillturer, fakkeltur, overnattingsturer, julebord, bronsemerkekurs, klasse 1 lydighet, og masse kurskvelder og eget medlemsblad. Vi samlet oss også for å lage vogner sammen, som vi i samarbeid med kommunen trakk funksjonshemmede barn med, for å nevne noe.

Så hvis din avdeling er like bra som min var (avd. Asker og bærum) så får du ihvertfall masse ut av det :lol:

Jeg har ikke så mye erfaringer med lokale hundeklubber, så jeg vet ikke hva som foregår der da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså, det er trening og slike ting jeg er interessert i, og ikke spesielt rasegreier. Bernerklubben holder uansett mest på i en annen by enn der jeg bor, så vidt jeg har forstått.

Lurte mest på om det var noe utrolig viktig med raseklubb som jeg for alll del ikke måtte gå glipp av, eller om det var "standard" å melde seg inn i en raseklubb, men det varr det tydeligvis ikke :-) takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Ole Brumm, Ja takk begge deler.

Jeg liker å være med i raseklubben fordi dette gir meg medlemsblad med info om hva som skjer i rasemiljøet. Du får også mulighet til å være aktiv med flere som deler din interesse for din rase. Om det ikke betyr så mye nå så kan det jo være at du finner miljøet spennende etterpå.

Men lokal-klubbene er også veldig viktige! Der får du ofte de ukentlige treffene og treningene, samt et mye nærmere hundemiljø med stor rasespredning og interessespredning.

Det koster ikke så mye mer å være medlem i to klubber enn i en, så jeg ville meldt meg inn i begge klubbene og fulgt litt med for å finne det som er mest intressant for deg og din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også meldt meg inn i begge. Selv er jeg medlem i tre; raseklubbene hos begge og en hundeklubb (dvs jeg melder meg inn nå i år i hundeklubben). Raseklubbene er ganske lite aktiv (i allefall i forhold til andre fylker) hos begge raseklubbene, så der er jeg medlem kun for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer. Nå er det jo som regel mest utstillingsstoff medlemsbladene preges av, så sånn sett hadde jeg ikke trengt å være medlem. Nå er jeg det likevel da, og kommer nok til å være det ut dette året i alle fall. Hundeklubben melder jeg med derimot inn i nå, for å få en "fast" plass å kunne trene/gå kurs/sosialt osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg høres det jo ut som om den lokale hundeklubben er tingen, da du vil inn i et aktivt miljø.

Dette får man jo ikke så mye av i raseklubb, med mindre du er veldig heldig og bor høvelig til for å delta på deres arrangementer.

I år har jeg valgt bort den lokale klubben.

På 2 år har jeg deltatt på 1 kurs, og tror ikke jeg blir å bruke tilbudet deres aktivt.

Så jeg er medlem i raseklubben for Shiba og Dansk / Svensk gårdshund for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer innen mine raser.

Treningsmessig har jeg meldt meg på kurs utenfor den lokale klubben, og blir nok å være aktiv bruker av både helgekursene de tilbyr og drop-in treninga.

Rett og slett fordi de har et kurstilbud som interesserer meg mer enn den lokale hundeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avdelinger er veldig forskjellig - jeg har "tilhørt" tre forskjellige avdelinger underlagt Norsk Berner Sennenhundklubb (NBSK), og aktivitetstilbudet har variert. Men om en selv er en person med litt tiltaksevne, kan avdelingen bli litt det du vil også. Selv om de møtes fast i en by, er det jo ikke noe i veien for at du kan foreslå at neste søndagstur foregår i din by - jeg vet mange avdelinger satser på geografisk spredning i de store fylkene, altså flytte rundt på søndagstreffene sine, for eksempel. Inviter dem til å gå din favorittløype, og avslutt med grilling i hagen eller bål i skogen.

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler. For eksempel er ethvert medlem fri til å sende inn historier og bilder. Nå i 2008 var jubileum en gjennomgangstone i bladet, med mimring og klipp fra tidligere nummer, siden klubben var 20 år. I bladet kan du jo for eksempel brått finne bilde av søsken og slektninger til din egen hund; det er jo også moro. Det er en måte å holde seg litt orientert.

Som medlem får du jo også mulighet til å stemme ved valg og være med på å forme hvordan klubben skal være og rasen skal foredles videre.

Men jeg skjønner også at en lokal hundeklubb kan være et godt alternativ, særlig fordi mange berneravdelinger er mer opptatt av hverdagsdressur, tur og sosialt miljø - enn aktiv og målrettet trening. Men igjen - avdelingen blir det en gjør den til.

Derfor ville jeg sagt prøv begge deler i et år eller to, for å teste ut. Det koster ikke så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er medlem av en liten drøss klubber, og ville nok valgt begge deler om det virket bra. En raseklubb kan være veldig aktiv og inkluderende, eller den kan være omtrent "død" og lite villig til å ta imot nye folk. Jeg tror de aller fleste klubber gjerne lar deg overvære et møte/samling/trening, sånn at du får møte folk og oppleve stemningen før du bestemmer deg, kanskje mot en liten symbolsk sum. Litt dumt å melde seg inn i en lokal hundeklubb for treningens del, hvis det viser seg de sjelden trener, sjelden hjelper nye folk, og kanskje også trener på en måte du ikke kan gå god for. Er det motsatt - hyggelige folk som trener ofte og på et vis du også vil trene på; så ville jeg meldt meg inn. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad jeg bare har 1 time til Bø :)

Ville også vært med i begge, her var jeg med i de tre nærmeste hundeklubbene, men fant ut at jeg bare brukte to av dem og meldte meg dermed ut av denne. Medlemsskap og sånne ting kan du enkelt endre på "Min side" på Nkk senere, så det er ikke mye greier å melde seg ut/inn av klubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som medlem av NBSK får du et medlemsblad fire ganger i året - og hvert nummer er på over 100 sider. Det er relativt variert stoff - selvfølgelig utstillingsresultat og utstillingsreportasjer, men også andre artikler.

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :) )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Det er årsavgift ja :)

Forøvrig er jeg med i både raseklubben og en lokal hundeklubb, og med tanke på at jeg finner ulike fordeler mellom klubbene kommer jeg til å fortsette å være medlem i begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ser store fordeler med å være medlem både i lokal hundeklubb og i raseklubben, iallefall for min egen del. Raseklubben hadde tidligere treff en gang pr mnd (for denne avdelingen), og det er lite om man ønsker å trene aktivt. I de to siste årene har vel klubben (avdelinga her iallefall) vært mer eller mindre "død", kun ett treff i fjor og det samme helg som mellomste gutten i huset var konfirmant.

I den lokale klubben er det treninger nesten hver ukedag, treningskonkurranser osv. De har også ett spredt spekter av kurs (åpent for alle, men noe rimeligere for medlemmene).

Prøv med begge klubbene ett år eller to, så kan du jo finne ut mer hva som skjer (både innad i rasen og i lokalmiljøet).

Kan nevne at jeg også har gjeste-trent med en annen hundeklubb ikke langt hjemmefra, trivdes veldig godt der og de ønsker at jeg skal fortsette å trene sammen med de (selv om jeg ikke blir medlem i klubben). Dette fordi alle hjelper til når de møter opp. Samt at jeg har trent med en lokal-avdeling av en annen raseklubb, noe som gir fin variasjon for meg og hundene, samt at vi får venner/bekjente som ikke bare har min egen rase;)

(ps. LinKr: Er det slike treninger nå også?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det medlemsbladet er landsdekkende, altså?

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg har så stor interesse av rasemiljøet og berneklubben, men skader ikke å prøve. Har ihvertfall bestemt meg for å melde meg inn i lokalklubben, de har et ålreit treningstilbud, men så kan jeg jo prøve begge deler et år eller to.

(den avgiften som står ved innmelding på sidene til NKK er årsavgift vel? :whistle: )

Takk for svar ihvertfall, fint å se hva som er vanlig.

Medlemsbladet er landsdekkende. Hver avdeling har mulighet til å skrive litt i avdelingsnyttspalten, slik at du kan se litt om hva som skjer lokalt. Det øvrige innholdet varierer veldig hvor lokalt/nasjonalt/internasjonalt det er. Mye stoff er jo universelt og uavhengig av geografi (helse, for eksempel).

Flere lokalavdelinger har også egne medlemsblad, og mange av de har nettsider som forteller hva som skal skje og har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da Edit: Angående rå for som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...