Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør jeg si noe?


Cloudberry

Recommended Posts

En nabo oppi svingen har en boxervalp som begynner å bli stor. Ikke sikker på hvor gammel den kan være nå, 8-9 mnd kanskje? Iallefall møtte samboeren min denne hunden sammen med husets sønn på 10-12 år. Boxeren så hunden min på 10-15 meters avstand og kom byksende, med guttungen flagrende og brølende på slep. Boxeren hoppa på Sita, som ble så redd at hun hylte (og det har aldri skjedd før). Samboeren min røsker unna boxeren og slipper den, før den på ny bykser på ryggen/nakken på Sita. Samboeren min tar igjen tak i halsbåndet og slenger unna bikkja, og gjør seg litt truende i kroppspråket. Heretter ber han guttungen om å gå hjem med hunden, fordi han slett ikke har kontroll over den. Jada, sier gutten, og går i motsatt retning av huset sitt.

Sita var litegranne skjelven et par minutter etterpå, jeg kan ikke huske å ha sett henne redd i mer enn noen sekunder.

Tingen er den at gutten tydeligvis ikke brydde seg videre om at han ikke hadde kontroll over hunden og jeg har tatt meg i å bli litegrann engstelig for å møte disse to på tur. Vi møter boxere ofte, men alle er jo lekne og glade. Jeg har tilgode å møte en sint boxer, og attpåtil for løs å regne. Men denne er visst tilbøyelig til det.

Så, skal jeg ringe på og snakke med guttens foreldre om det som skjedde, og be dem gå tur med hunden selv, eller skal jeg bare la det være? Mor i huset var ute og måkte snø ista da vi gikk forbi, og jeg var på nippet til å fortelle. Men så føler jeg ikke helt at det er min plass å si noe heller.... Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo oppi svingen har en boxervalp som begynner å bli stor. Ikke sikker på hvor gammel den kan være nå, 8-9 mnd kanskje? Iallefall møtte samboeren min denne hunden sammen med husets sønn på 10-12 år. Boxeren så hunden min på 10-15 meters avstand og kom byksende, med guttungen flagrende og brølende på slep. Boxeren hoppa på Sita, som ble så redd at hun hylte (og det har aldri skjedd før). Samboeren min røsker unna boxeren og slipper den, før den på ny bykser på ryggen/nakken på Sita. Samboeren min tar igjen tak i halsbåndet og slenger unna bikkja, og gjør seg litt truende i kroppspråket. Heretter ber han guttungen om å gå hjem med hunden, fordi han slett ikke har kontroll over den. Jada, sier gutten, og går i motsatt retning av huset sitt.

Sita var litegranne skjelven et par minutter etterpå, jeg kan ikke huske å ha sett henne redd i mer enn noen sekunder.

Tingen er den at gutten tydeligvis ikke brydde seg videre om at han ikke hadde kontroll over hunden og jeg har tatt meg i å bli litegrann engstelig for å møte disse to på tur. Vi møter boxere ofte, men alle er jo lekne og glade. Jeg har tilgode å møte en sint boxer, og attpåtil for løs å regne. Men denne er visst tilbøyelig til det.

Så, skal jeg ringe på og snakke med guttens foreldre om det som skjedde, og be dem gå tur med hunden selv, eller skal jeg bare la det være? Mor i huset var ute og måkte snø ista da vi gikk forbi, og jeg var på nippet til å fortelle. Men så føler jeg ikke helt at det er min plass å si noe heller.... Hva synes dere?

Selvsagt skal du si noe til foreldrene og SELVSAGT er det på sin plass at du sier noe. Beklager, men jeg ser ikke at dette skal være et problem på noen som helst måte. At det kan være ubehagelig å snakke med dem, det er en helt annen sak. Men du har enhver rett til å ringe på å "oppdatere" dem på det faktum at hunden er uhåndterlig for guttungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det tydeligvis er en guttunge som går med hunden og ikke har kontroll, å dere har en episode på det så syns ikke jeg det er noe problem at dere forteller hva som skjedde og at dere syns det er ubehagelig, så får dere jo bare vente å se om foreldrene tok poenget eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes jo det er ubehagelig å skulle si noe. Men det er jo kjedelig å eventuelt møte dem igjen. Men for alt jeg vet kan det jo hende at dette var et unntakstilfelle, eventuelt at gutten har fortalt selv hva som skjedde og fått beskjed om å ikke gå tur med hunden mer. Føler nesten jeg må vente til at noe skjer igjen for å ha "rett" til å legge meg i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt hende den er eldre enn det. Og om den ikke var sint, er den dårlig i språket og svært herjete når den leker, for Sita har lekt med flere andre voksne boxerhanner, og aldri blitt redd av det. Men jeg kan jo selvfølgelig ikke utelukke det, jeg var ikke der :D

Men altså..... er det ikke littegranne frekt å ringe på og snakke til fremmede folk om noe sånt? Jeg hadde fryktelig lyst å gjøre det samme dagen det skjedde, men sambo stoppa meg. Og nå er det gått ei uke. Jeg mener også at selvsagt bør man si fra, men jeg synes samtidig det er litt frekt, og ikke minst skummelt for min egen del. Hehe.

Edit:

Eller, når jeg tenker meg om... Tenk om dette er en annen hund enn den i svingen? Er som sagt flere boxere i området, og samboeren min kan fort ha tatt feil av både hunder og unger... Nei uff, nå ble jeg usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, husker jeg gikk med en gal schäferhund som ikke taklet andre hunder i det hele tatt, og da vi møtte på en annen hund satte jeg meg ned med hunden og holdt hunden tett til meg for å ha best mulig kontroll, men på mystisk vis klarer schäferhunden å komme seg løs og løper mot den andre hunden, mens jeg sitter igjen med båndet i hånda.

Dama trodde at jeg slapp løs hunden med vilje. Det er hakket verre enn å bare "ikke ha kontroll" (tar ikke dette helt på min kappe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes jo det er ubehagelig å skulle si noe. Men det er jo kjedelig å eventuelt møte dem igjen. Men for alt jeg vet kan det jo hende at dette var et unntakstilfelle, eventuelt at gutten har fortalt selv hva som skjedde og fått beskjed om å ikke gå tur med hunden mer. Føler nesten jeg må vente til at noe skjer igjen for å ha "rett" til å legge meg i det.

Jeg skjønner at du kvir deg, men jeg ville heller ha tenkt worst case jeg. Hva hvis dette skulle skje med en annen hund OG boxeren faktisk endte i masse bråk. Hva med guttungen som "passer"den, hvordan ville han føle det. Hva med den hunden boxeren da kunne ha skadet ELLER bli skadet av? Sånn er jeg.

Men, nå ser jeg at det er en uke siden og at dere egentlig ikke heller er sikre på hvilken boxer det er.. og da blir det jo litt mer vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg bor med mine foreldre og søstern bor i nabohuset, bare i de to husene har vi til sammen 3 tisper og 4 hannhunder...rett som det er kommer det to elghunder hit. Disse ER aggresive mot andre hunder og mennesker. det er et par som har disse og det er jo en jentunge der også..hun tar hundene med ut men klarer ikke å holde dem så rett som det er kommer de løpende. Den ene gikk rett på en hund som en leietager her hadde, måtte sparkes hardt for å slutte. Foreldrene til jentungen ser desverre ikke ut til å bry seg så om at de plutselig er løse. MEN vi har sagt ifra om at vi har hunder i bånd og i gård så om det skjer noe er det synd men vi har gjort vårt egentlig(men har ikke loven på vår side om det blir skader osv om jeg husker riktig :D)

Så si ifra du. Gjør deg gjerne litt mer ynkelig enn du er. At du er veldig redd for hunden din osv. Merkelig hvor snille folk blir da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså..... er det ikke littegranne frekt å ringe på og snakke til fremmede folk om noe sånt? Jeg hadde fryktelig lyst å gjøre det samme dagen det skjedde, men sambo stoppa meg. Og nå er det gått ei uke. Jeg mener også at selvsagt bør man si fra, men jeg synes samtidig det er litt frekt, og ikke minst skummelt for min egen del. Hehe.

Men går det ikke an å si ifra på en nogenlunde grei måte? Nå forutsetter jeg at dette er normalt høflige mennesker. Men hvis du ringer på og er høflig og vennlig, men gjør det klart at du og hunden din hadde en ytterst ubehagelig opplevelse og at du forventer at dette ikke skjer igjen... så trenger det jo ikke å være så ille?

A là: "Hei! Jeg tenkte jeg skulle stikke innom og snakke om en sak. Jeg og hunden min møtte sønnen og boxeren deres på tur her forleden, jeg vet ikke om han nevnte det? Blablabla... sønnen deres gjorde jo selvfølgelig så godt han kunne, men når en såpass stor hund blir ivrig, må man nesten være voksen for å holde den igjen. Det var en ganske ubehagelig situasjon for meg og hunden min, og sikkert for sønnen din også. Jeg tenkte jeg ville si ifra så vi slapp flere sånne episoder. Blablabla.... Ja, jeg håper du ikke tar det ille opp, sånn kan jo skje den beste. Men da vet dere det i hvert fall, også regner jeg med at det ikke skjer igjen, og at jeg tolvåringen ikke går tur i nabolaget alene med ham. Blablabla... Nydelig rase, den boxeren. Meget pent eksemplar av arten dere har også.... Ja, greit da sees vi nok rundt."

Hvis dette er nogenlunde siviliserte mennesker, burde den type samtale være nok. Er de ikke det, bør du velge en annen strategi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Caligula. Si det på en pen måte. Hadde det vært mitt barn og hund, så ville jeg ha vært takknemlig for å få beskjed. Hva om disse to skulle treffe på en hund som fant det for godt å forsvare seg, og gutten havner midt i mellom? 10-12 åringer har ikke samme evne til å resonnere som voksne, og er ofte litt mer plump i sine handlinger. De er ikke like flink til å lese situasjoner før de oppstår, og da kan det bli farlig om man har en stor hund som vil hevde sin rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
    • På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...