Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønne planter og varmepumpe


Debbie

Recommended Posts

Jeg elsker grønne planter, men har jo funnet ut at sammen med varmepumpe er de jo døden nær alle sammen..

Noen som har tips til planter som tåler litt??? Er veldig lei av svigermors tunge,og ungkarsplanten...

Gjerne med bilder og linker?

Et spørsmål til

Jeg kjøpte eføy, hageeføy til å ha inne, da de var like pene, kosta ikke mer,og var mer hardføre. Men selv med god stell og pleie så visner de.. Gjør hage eføy det om vinteren selv om de er inne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sånne i plastikk er veldig fine vet jeg :P:D

ikke for det... Vi kan ikke ha det heller vi. Kattene spiser dem. <_<

Eneste planten vi har fått til å holde her er sånne som står i vann hele tiden. Ikke direkte akvarieplanter (eller jo mulig, for alt det jeg vet), men disse er kjøpt på Ikea. Der gjør bare kattene et forsøk på å drikke opp vannet :P Men uansett, den tåler varmepumpa! Selv om den står rett foran. (det gjorde IKKE kaktusen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne! Vokser fort og krever litt plass, men tåler både å tørke og druknes. Aner ikke hvordan den er sammen med varmepumper, men går ut i fra at den tåler det :)

Eh... det står at den blir 20 meter?? Er ikke det litt i overkant av hva man ønsker av en stueplante eller er jeg bare litt rar *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... det står at den blir 20 meter?? Er ikke det litt i overkant av hva man ønsker av en stueplante eller er jeg bare litt rar *flire*

Om du er rar, var det et retorisk spørsmål eller? Vi vet da vel alle svaret på det *flirer*

Det tar ganske så lang tid før den blir så stor, men ja, den blir stor! Har en stående hjemme her nå, som jeg nok må kaste ut snart, etter 5 år *snufs* Men det er sikkert noen som har stort hus som vil ha den, gåkke an å kaste den heller.

Ellers så tåler vel jukkapalmene en god trøkk!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er rar, var det et retorisk spørsmål eller? Vi vet da vel alle svaret på det *flirer*

Det tar ganske så lang tid før den blir så stor, men ja, den blir stor! Har en stående hjemme her nå, som jeg nok må kaste ut snart, etter 5 år *snufs* Men det er sikkert noen som har stort hus som vil ha den, gåkke an å kaste den heller.

Ellers så tåler vel jukkapalmene en god trøkk!?

Hvorfor kaste? Beskjær den! La den tørke inn en stund, så kutter du av toppen og de lengste/bredeste bladene. La den stå to uket til før du vanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jeg jo, men den er så stor og fin, så har ikke lyst til å skamklippe den heller, så da syns jeg det er bedre at noen kan få arve den ;) Bor på 50 kvm så har jo ikke plass til en sånn plante, sånn egentlig..

Tror leiligheten min er drivhus eller noe, har ikke tall på hvor mange planter jeg har måttet gi bort for de har blitt altfor store :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi varmepumpe, men har aldri opplevd at plantene har dødd av den grunn. :lol: (Det er oftere dødsfall i det grønne pga mine manglende grønnefingre :) )

I vinduskarmen har vi stående en palme, en rar dings jeg ikke kan navnet på, en ildtopp, en sånn her (guzmania eller noe sånt heter den visst) og en til som jeg ikke aner hva er som har stått her i evigheter... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tore da.. Plastikk er bare trist!

Men jeg er kanskje litt arvelig belastet av at morfar var rosegartner og mamma har vært blomsterdekoratør..! :lol:

Nope, jeg er enig med deg her. Plastikk er megatrist! Det skal være grønt, ekte og levende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, jeg er enig med deg her. Plastikk er megatrist! Det skal være grønt, ekte og levende!

Altså... Så lenge kattene mine lar seg lure av at alt grønt er ekte og spisende, så holder det for meg iallefall. Ergo, vi har hverken ekte eller plast i hus... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 3mål med hage UTE da, der de hører hjemme...

Gidder ikke gå å tømme vann på alle vinduskarmer å hyller inne...

Men atte, du vet at nettopp det ikke er nødvendig? Å tømme vann på alle karmer og hyller i huset? Det er nemlig bare plantene som trenger vann, ikke "dødt" treverk... *humre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, jeg er enig med deg her. Plastikk er megatrist! Det skal være grønt, ekte og levende!

Åff kårs! Sånn det skal være. Selvom plastikkplantene begynner å se ganske ekte ut, så spiller det egentlig fin liten rolle.. Det ække pent..

Altså... Så lenge kattene mine lar seg lure av at alt grønt er ekte og spisende, så holder det for meg iallefall. Ergo, vi har hverken ekte eller plast i hus... <_<

Påtide med litt oppdragelse på de kanskje...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...