Gå til innhold
Hundesonen.no

Vende en hund til katt


Kristiin

Recommended Posts

Godt spørsmål.tror det er enklere om det er valp! Mamman til samboern har en dverg dachs vi bruka å passe.Men det bor katta oppe og hunden lika ikke kattane! får ikke puste og SKAL jage å springe etter dei! Sikkelig plagsomt..vet ikke korsen vi skal vende ho av det heller.Vi passa ikke hunden kjempe ofte.men er ikke bra at hunden hissa seg sann opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått 2 voksne hunder mens vi har hatt katt.

Gått bra med dem begge to.

Lurer på om det ikke er lettere om katta er i huset først kanskje?

Hundene vi har nå er oppvokst med kattene.

Likevel synes shibaen det er umåtelig gøy å terge katta utendørs, mens inne får den være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya bryr seg ikke med kattene inne, untatt hvis de kommer inn og løper forbi henne, da løper hun etter på vei inn, men bare for lek. Hun ligger ofte og vasker på dem, men det tok litt tid før kattene fant seg i det. Nå har kattene kommet i hus etter henne, men den første katten var godt vant med hund fra før, og når den andre katten kom i hus, var hun jo vant med katt.

Ute kan hun finne på å løpe etter dem hvis de løper først, men hvis hun tar dem igjen så stopper hun. :brr: Andre katter jager hun mye mer 'aktivt', dem skal hun ta, virker det som(selv om jeg ikke tror hun hadde gjort dem noe om hun hadde fått tak i dem).

Det pleier som regel å gå godt, et godt tips er jo å skille dem, ha f.eks katten på badet og hunden på stua til å begynne med, og bytt plasser innimellom, så katten blir godt kjent på begge steder, mens hunden får vennet seg til kattelukten(og omvendt). Pass på å ha et sted der katten kan komme seg unna(enten i høyden, bak sofaen eller et 'hus' den liker å være i), og la dem så møtes, når det har gått noen dager så katten er kjent i huset. Gjerne slipp hunden inn der katten er, for da er det katten som 'eier' rommet. Vær tilstede, men ikke bland deg dersom katten sitter bak sofaen og freser, bare dersom hunden girer seg fryktelig opp, da tar du den bort, og lar den roe seg et kjedelig sted.

Etter hvert går det seg når veldig fint til, tenker jeg. Det spørs jo også selvsagt på både hunden og katten, og eieren ikke minst, men min erfaring er at dersom man ikke stresser så veldig med det, så går det veldig greit. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde voksen hund før vi fikk oss katt og han elsket å jage katter. Han gjør forsåvidt det fremdeles men ikke våre katter. Så det blir nok veldig anderledes når katten kommer i hus. En kattunge er jo mer nysgjerrig og mottakelig enn en voksen katt foreks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en 7 år gammel blanding av golden og ES. Den jakter mus og småfugler ute. Når kattene mine på 5-6 mnd kom i hus, var hun helt vill og kattene var redde. Etter en stund når de hadde fått hilse på hverandre kunne dem være aleina hjemme i lag :) Ute kan hunden springe etter, men inne går det bra. Når kattene får kos kan hun komme og bli sur og eventuellt glefse, men det går bra. Når hun spiser kan hun bli sur på dem hvis de er for nære. Så for oss har det gått ganske bra :) Kattene har forresten øvre etasje selv, der får de mat og har doet sitt. Lea kommer seg ikke dit opp, vi har grind i trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...