Gå til innhold
Hundesonen.no

Vende en hund til katt


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

hei!

Har en nabo som lurer på om hun klarer og vende til hunden sin til en katt? (en 7 år gammel GS)

Hunden jager som regel smådyr hun ser.. .

Vis hun evt. skulle skaffe seg en katt.

Skrevet

Godt spørsmål.tror det er enklere om det er valp! Mamman til samboern har en dverg dachs vi bruka å passe.Men det bor katta oppe og hunden lika ikke kattane! får ikke puste og SKAL jage å springe etter dei! Sikkelig plagsomt..vet ikke korsen vi skal vende ho av det heller.Vi passa ikke hunden kjempe ofte.men er ikke bra at hunden hissa seg sann opp

Skrevet

Vi har fått 2 voksne hunder mens vi har hatt katt.

Gått bra med dem begge to.

Lurer på om det ikke er lettere om katta er i huset først kanskje?

Hundene vi har nå er oppvokst med kattene.

Likevel synes shibaen det er umåtelig gøy å terge katta utendørs, mens inne får den være i fred.

Skrevet

Roya bryr seg ikke med kattene inne, untatt hvis de kommer inn og løper forbi henne, da løper hun etter på vei inn, men bare for lek. Hun ligger ofte og vasker på dem, men det tok litt tid før kattene fant seg i det. Nå har kattene kommet i hus etter henne, men den første katten var godt vant med hund fra før, og når den andre katten kom i hus, var hun jo vant med katt.

Ute kan hun finne på å løpe etter dem hvis de løper først, men hvis hun tar dem igjen så stopper hun. :brr: Andre katter jager hun mye mer 'aktivt', dem skal hun ta, virker det som(selv om jeg ikke tror hun hadde gjort dem noe om hun hadde fått tak i dem).

Det pleier som regel å gå godt, et godt tips er jo å skille dem, ha f.eks katten på badet og hunden på stua til å begynne med, og bytt plasser innimellom, så katten blir godt kjent på begge steder, mens hunden får vennet seg til kattelukten(og omvendt). Pass på å ha et sted der katten kan komme seg unna(enten i høyden, bak sofaen eller et 'hus' den liker å være i), og la dem så møtes, når det har gått noen dager så katten er kjent i huset. Gjerne slipp hunden inn der katten er, for da er det katten som 'eier' rommet. Vær tilstede, men ikke bland deg dersom katten sitter bak sofaen og freser, bare dersom hunden girer seg fryktelig opp, da tar du den bort, og lar den roe seg et kjedelig sted.

Etter hvert går det seg når veldig fint til, tenker jeg. Det spørs jo også selvsagt på både hunden og katten, og eieren ikke minst, men min erfaring er at dersom man ikke stresser så veldig med det, så går det veldig greit. :brr:

Skrevet

Vi hadde voksen hund før vi fikk oss katt og han elsket å jage katter. Han gjør forsåvidt det fremdeles men ikke våre katter. Så det blir nok veldig anderledes når katten kommer i hus. En kattunge er jo mer nysgjerrig og mottakelig enn en voksen katt foreks.

Skrevet

Vi har en 7 år gammel blanding av golden og ES. Den jakter mus og småfugler ute. Når kattene mine på 5-6 mnd kom i hus, var hun helt vill og kattene var redde. Etter en stund når de hadde fått hilse på hverandre kunne dem være aleina hjemme i lag :) Ute kan hunden springe etter, men inne går det bra. Når kattene får kos kan hun komme og bli sur og eventuellt glefse, men det går bra. Når hun spiser kan hun bli sur på dem hvis de er for nære. Så for oss har det gått ganske bra :) Kattene har forresten øvre etasje selv, der får de mat og har doet sitt. Lea kommer seg ikke dit opp, vi har grind i trappen.

Skrevet

Ta med deg hunden på besøk til meg, så skal jeg love at den ene katten min får jobben gjort :ahappy: Hun er en racer på hundeoppdragelse

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...