Gå til innhold
Hundesonen.no

Vende en hund til katt


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

hei!

Har en nabo som lurer på om hun klarer og vende til hunden sin til en katt? (en 7 år gammel GS)

Hunden jager som regel smådyr hun ser.. .

Vis hun evt. skulle skaffe seg en katt.

Skrevet

Godt spørsmål.tror det er enklere om det er valp! Mamman til samboern har en dverg dachs vi bruka å passe.Men det bor katta oppe og hunden lika ikke kattane! får ikke puste og SKAL jage å springe etter dei! Sikkelig plagsomt..vet ikke korsen vi skal vende ho av det heller.Vi passa ikke hunden kjempe ofte.men er ikke bra at hunden hissa seg sann opp

Skrevet

Vi har fått 2 voksne hunder mens vi har hatt katt.

Gått bra med dem begge to.

Lurer på om det ikke er lettere om katta er i huset først kanskje?

Hundene vi har nå er oppvokst med kattene.

Likevel synes shibaen det er umåtelig gøy å terge katta utendørs, mens inne får den være i fred.

Skrevet

Roya bryr seg ikke med kattene inne, untatt hvis de kommer inn og løper forbi henne, da løper hun etter på vei inn, men bare for lek. Hun ligger ofte og vasker på dem, men det tok litt tid før kattene fant seg i det. Nå har kattene kommet i hus etter henne, men den første katten var godt vant med hund fra før, og når den andre katten kom i hus, var hun jo vant med katt.

Ute kan hun finne på å løpe etter dem hvis de løper først, men hvis hun tar dem igjen så stopper hun. :brr: Andre katter jager hun mye mer 'aktivt', dem skal hun ta, virker det som(selv om jeg ikke tror hun hadde gjort dem noe om hun hadde fått tak i dem).

Det pleier som regel å gå godt, et godt tips er jo å skille dem, ha f.eks katten på badet og hunden på stua til å begynne med, og bytt plasser innimellom, så katten blir godt kjent på begge steder, mens hunden får vennet seg til kattelukten(og omvendt). Pass på å ha et sted der katten kan komme seg unna(enten i høyden, bak sofaen eller et 'hus' den liker å være i), og la dem så møtes, når det har gått noen dager så katten er kjent i huset. Gjerne slipp hunden inn der katten er, for da er det katten som 'eier' rommet. Vær tilstede, men ikke bland deg dersom katten sitter bak sofaen og freser, bare dersom hunden girer seg fryktelig opp, da tar du den bort, og lar den roe seg et kjedelig sted.

Etter hvert går det seg når veldig fint til, tenker jeg. Det spørs jo også selvsagt på både hunden og katten, og eieren ikke minst, men min erfaring er at dersom man ikke stresser så veldig med det, så går det veldig greit. :brr:

Skrevet

Vi hadde voksen hund før vi fikk oss katt og han elsket å jage katter. Han gjør forsåvidt det fremdeles men ikke våre katter. Så det blir nok veldig anderledes når katten kommer i hus. En kattunge er jo mer nysgjerrig og mottakelig enn en voksen katt foreks.

Skrevet

Vi har en 7 år gammel blanding av golden og ES. Den jakter mus og småfugler ute. Når kattene mine på 5-6 mnd kom i hus, var hun helt vill og kattene var redde. Etter en stund når de hadde fått hilse på hverandre kunne dem være aleina hjemme i lag :) Ute kan hunden springe etter, men inne går det bra. Når kattene får kos kan hun komme og bli sur og eventuellt glefse, men det går bra. Når hun spiser kan hun bli sur på dem hvis de er for nære. Så for oss har det gått ganske bra :) Kattene har forresten øvre etasje selv, der får de mat og har doet sitt. Lea kommer seg ikke dit opp, vi har grind i trappen.

Skrevet

Ta med deg hunden på besøk til meg, så skal jeg love at den ene katten min får jobben gjort :ahappy: Hun er en racer på hundeoppdragelse

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...