Gå til innhold
Hundesonen.no

Vende en hund til katt


Kristiin

Recommended Posts

Godt spørsmål.tror det er enklere om det er valp! Mamman til samboern har en dverg dachs vi bruka å passe.Men det bor katta oppe og hunden lika ikke kattane! får ikke puste og SKAL jage å springe etter dei! Sikkelig plagsomt..vet ikke korsen vi skal vende ho av det heller.Vi passa ikke hunden kjempe ofte.men er ikke bra at hunden hissa seg sann opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått 2 voksne hunder mens vi har hatt katt.

Gått bra med dem begge to.

Lurer på om det ikke er lettere om katta er i huset først kanskje?

Hundene vi har nå er oppvokst med kattene.

Likevel synes shibaen det er umåtelig gøy å terge katta utendørs, mens inne får den være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya bryr seg ikke med kattene inne, untatt hvis de kommer inn og løper forbi henne, da løper hun etter på vei inn, men bare for lek. Hun ligger ofte og vasker på dem, men det tok litt tid før kattene fant seg i det. Nå har kattene kommet i hus etter henne, men den første katten var godt vant med hund fra før, og når den andre katten kom i hus, var hun jo vant med katt.

Ute kan hun finne på å løpe etter dem hvis de løper først, men hvis hun tar dem igjen så stopper hun. :brr: Andre katter jager hun mye mer 'aktivt', dem skal hun ta, virker det som(selv om jeg ikke tror hun hadde gjort dem noe om hun hadde fått tak i dem).

Det pleier som regel å gå godt, et godt tips er jo å skille dem, ha f.eks katten på badet og hunden på stua til å begynne med, og bytt plasser innimellom, så katten blir godt kjent på begge steder, mens hunden får vennet seg til kattelukten(og omvendt). Pass på å ha et sted der katten kan komme seg unna(enten i høyden, bak sofaen eller et 'hus' den liker å være i), og la dem så møtes, når det har gått noen dager så katten er kjent i huset. Gjerne slipp hunden inn der katten er, for da er det katten som 'eier' rommet. Vær tilstede, men ikke bland deg dersom katten sitter bak sofaen og freser, bare dersom hunden girer seg fryktelig opp, da tar du den bort, og lar den roe seg et kjedelig sted.

Etter hvert går det seg når veldig fint til, tenker jeg. Det spørs jo også selvsagt på både hunden og katten, og eieren ikke minst, men min erfaring er at dersom man ikke stresser så veldig med det, så går det veldig greit. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde voksen hund før vi fikk oss katt og han elsket å jage katter. Han gjør forsåvidt det fremdeles men ikke våre katter. Så det blir nok veldig anderledes når katten kommer i hus. En kattunge er jo mer nysgjerrig og mottakelig enn en voksen katt foreks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en 7 år gammel blanding av golden og ES. Den jakter mus og småfugler ute. Når kattene mine på 5-6 mnd kom i hus, var hun helt vill og kattene var redde. Etter en stund når de hadde fått hilse på hverandre kunne dem være aleina hjemme i lag :) Ute kan hunden springe etter, men inne går det bra. Når kattene får kos kan hun komme og bli sur og eventuellt glefse, men det går bra. Når hun spiser kan hun bli sur på dem hvis de er for nære. Så for oss har det gått ganske bra :) Kattene har forresten øvre etasje selv, der får de mat og har doet sitt. Lea kommer seg ikke dit opp, vi har grind i trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...