Gå til innhold
Hundesonen.no

Sleikehund :/


Klementin

Recommended Posts

Jeg har 2 hunder og en liten baby. Jeg har skrevet inn om det før, vil gjerne at barn og hund skal fungere bra sammen :icon_redface: Så har jeg da en golden retriever som er fryktelig sleikete. Hun har alltid vært det, selv om jeg konsekvent har trukket meg unna med en misfornøyd lyd når hun har sleika meg. Kan sammenligne henne litt med en padde, den tunga hennes er lynrask og kan nå usakelig langt! :icon_redface: Jeg har ikke lyst til at hun skal sleike babyen i ansiktet, men det virker som et håpløst prosjekt. Alternativet er visst enten å sleike eller å ikke ville gå nær ungen i det hele tatt. Hadde nemlig dyttet henne vekk og sagt nei når hun sleiket babyen, og dermed trodde hun hele ungen var forbudt. Så nå har jeg jobbet med å kose med henne og babyen samtidig, gitt godbiter når hun lå ved siden av. For hun gikk nemlig lange omveier rundt babyen. Så i dag endelig, logret hun og viste interesse for babyen - og rundsleiket han i ansiktet og inni munnen. GUUUUD!! :icon_confused: Er det det eneste den bikkja kan gjøre??? Jeg vil ikke at hun skal sleike på han, eller meg for den saks skyld. Er det sånn at noen hunder bare er sleike-hunder og at det er umulig å få vekk?

Jeg har som sagt aldri synes det har vært OK at hun har sleika meg i ansiktet, men allikevel prøver hun å gjøre det 50 ganger daglig. Har også venner og familie som ikke liker sleiking, så har aldri opplevd at noen har latt henne sleike...

Råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

jeg prøvde dette, men min smørmyke golden retriever ble da redd for å i det hele tatt være i nærheten av ungen og krøyp rundt han på 10 meters avstand :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går utifra at du kysser bebbissen din i ansiktet? At du lar andre susse på babyen også? Hygienemessig er det hundrezillion ganger mer uhygienisk enn å la hunden din gi babyen et slikk! Våre basiller smitter oss mennesker mellom men hundebasiller biter ikke på mennesker. Her i Norge er vi forskånet for sånt som utgjør noen større smittefare. Gi hunden din ormekur med jevne mellomrom (og selv det er unødvendig med voksne hunder..) og la den gi babyen et slikk eller 2. Du kan heller begrense antall slikk (etter 2 slikk si at "nå er det nok" og stopp videre slikking). Å skulle begrense en myk og kjærlig retriever på det punktet tror jeg er helt håpløst uten å gjøre hele barnet til forbudssone (som du nevnte). De skjønner simpelthen ikke hva som er problemet for det slikket gis av den dypeste "hundekjærligheten".

Mine barn vokste opp med 2 flatcoated retrivere - 2svært kjærlige og slikkete flatter. De fikk lov å slikke litt men så var det "nok" og det funket. Jeg husker datteren min, da hun var et par år gammel og fikk lov å gå opp trappen alene om morgenen (vi hadde soverom i underetasjen) - på toppen av trappa stod 2 stk hyperivrige, gledestrålende flatter og bare ventet på å ønske henne velkommen til en ny dag. Datteren min utarbeidet selv et greit hilserituale - hun la seg sporenstreks ned på gulvet når hun kom opp, så fikk biskene slikke på henne og hilse og hun hilste tilbake, før hun reiste seg opp og gikk videre. Veldig praktisk løsning ungen fant frem til der, stakkars, hun kunne bli logret ned noen ganger - de hundehalene var som rene golfkøllene så hun ble smelt i bakken noen ganger. Men hun brydde seg aldri om sånt, hundene var hennes litt tungnemme søsken virket det som - og det beste lekekameratene på jord!

Du får ha lykke til videre da! Og som sagt - hundeslikk er ikke farlig altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...