Gå til innhold
Hundesonen.no

Sleikehund :/


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hunder og en liten baby. Jeg har skrevet inn om det før, vil gjerne at barn og hund skal fungere bra sammen :icon_redface: Så har jeg da en golden retriever som er fryktelig sleikete. Hun har alltid vært det, selv om jeg konsekvent har trukket meg unna med en misfornøyd lyd når hun har sleika meg. Kan sammenligne henne litt med en padde, den tunga hennes er lynrask og kan nå usakelig langt! :icon_redface: Jeg har ikke lyst til at hun skal sleike babyen i ansiktet, men det virker som et håpløst prosjekt. Alternativet er visst enten å sleike eller å ikke ville gå nær ungen i det hele tatt. Hadde nemlig dyttet henne vekk og sagt nei når hun sleiket babyen, og dermed trodde hun hele ungen var forbudt. Så nå har jeg jobbet med å kose med henne og babyen samtidig, gitt godbiter når hun lå ved siden av. For hun gikk nemlig lange omveier rundt babyen. Så i dag endelig, logret hun og viste interesse for babyen - og rundsleiket han i ansiktet og inni munnen. GUUUUD!! :icon_confused: Er det det eneste den bikkja kan gjøre??? Jeg vil ikke at hun skal sleike på han, eller meg for den saks skyld. Er det sånn at noen hunder bare er sleike-hunder og at det er umulig å få vekk?

Jeg har som sagt aldri synes det har vært OK at hun har sleika meg i ansiktet, men allikevel prøver hun å gjøre det 50 ganger daglig. Har også venner og familie som ikke liker sleiking, så har aldri opplevd at noen har latt henne sleike...

Råd?

Skrevet

Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

Skrevet
Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

jeg prøvde dette, men min smørmyke golden retriever ble da redd for å i det hele tatt være i nærheten av ungen og krøyp rundt han på 10 meters avstand :/

Skrevet

Jeg går utifra at du kysser bebbissen din i ansiktet? At du lar andre susse på babyen også? Hygienemessig er det hundrezillion ganger mer uhygienisk enn å la hunden din gi babyen et slikk! Våre basiller smitter oss mennesker mellom men hundebasiller biter ikke på mennesker. Her i Norge er vi forskånet for sånt som utgjør noen større smittefare. Gi hunden din ormekur med jevne mellomrom (og selv det er unødvendig med voksne hunder..) og la den gi babyen et slikk eller 2. Du kan heller begrense antall slikk (etter 2 slikk si at "nå er det nok" og stopp videre slikking). Å skulle begrense en myk og kjærlig retriever på det punktet tror jeg er helt håpløst uten å gjøre hele barnet til forbudssone (som du nevnte). De skjønner simpelthen ikke hva som er problemet for det slikket gis av den dypeste "hundekjærligheten".

Mine barn vokste opp med 2 flatcoated retrivere - 2svært kjærlige og slikkete flatter. De fikk lov å slikke litt men så var det "nok" og det funket. Jeg husker datteren min, da hun var et par år gammel og fikk lov å gå opp trappen alene om morgenen (vi hadde soverom i underetasjen) - på toppen av trappa stod 2 stk hyperivrige, gledestrålende flatter og bare ventet på å ønske henne velkommen til en ny dag. Datteren min utarbeidet selv et greit hilserituale - hun la seg sporenstreks ned på gulvet når hun kom opp, så fikk biskene slikke på henne og hilse og hun hilste tilbake, før hun reiste seg opp og gikk videre. Veldig praktisk løsning ungen fant frem til der, stakkars, hun kunne bli logret ned noen ganger - de hundehalene var som rene golfkøllene så hun ble smelt i bakken noen ganger. Men hun brydde seg aldri om sånt, hundene var hennes litt tungnemme søsken virket det som - og det beste lekekameratene på jord!

Du får ha lykke til videre da! Og som sagt - hundeslikk er ikke farlig altså!

Skrevet

Jeg tror ikke det er farlig, men jeg har aldri synes det har vært noe stas med slikking :icon_confused: Jeg tenker nok på det som uhygienisk også ja.. Irriterer meg litt at det er en uønsket adferd som ikke går an å få bort liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...