Gå til innhold
Hundesonen.no

Sleikehund :/


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hunder og en liten baby. Jeg har skrevet inn om det før, vil gjerne at barn og hund skal fungere bra sammen :icon_redface: Så har jeg da en golden retriever som er fryktelig sleikete. Hun har alltid vært det, selv om jeg konsekvent har trukket meg unna med en misfornøyd lyd når hun har sleika meg. Kan sammenligne henne litt med en padde, den tunga hennes er lynrask og kan nå usakelig langt! :icon_redface: Jeg har ikke lyst til at hun skal sleike babyen i ansiktet, men det virker som et håpløst prosjekt. Alternativet er visst enten å sleike eller å ikke ville gå nær ungen i det hele tatt. Hadde nemlig dyttet henne vekk og sagt nei når hun sleiket babyen, og dermed trodde hun hele ungen var forbudt. Så nå har jeg jobbet med å kose med henne og babyen samtidig, gitt godbiter når hun lå ved siden av. For hun gikk nemlig lange omveier rundt babyen. Så i dag endelig, logret hun og viste interesse for babyen - og rundsleiket han i ansiktet og inni munnen. GUUUUD!! :icon_confused: Er det det eneste den bikkja kan gjøre??? Jeg vil ikke at hun skal sleike på han, eller meg for den saks skyld. Er det sånn at noen hunder bare er sleike-hunder og at det er umulig å få vekk?

Jeg har som sagt aldri synes det har vært OK at hun har sleika meg i ansiktet, men allikevel prøver hun å gjøre det 50 ganger daglig. Har også venner og familie som ikke liker sleiking, så har aldri opplevd at noen har latt henne sleike...

Råd?

Skrevet

Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

Skrevet
Jeg har en lite sønn på halvt år, Whiskey vil veldig gjerne sleike han i ansiktet. Men det får han ikke lov til, hver gang han gjør det tar jeg hodet til Whiskey vekk og sier nei.

Han har hørt på det.

Men han får lov til å sleike han på hender og bein. Og er med på alt som skjer med lillegutt.

jeg prøvde dette, men min smørmyke golden retriever ble da redd for å i det hele tatt være i nærheten av ungen og krøyp rundt han på 10 meters avstand :/

Skrevet

Jeg går utifra at du kysser bebbissen din i ansiktet? At du lar andre susse på babyen også? Hygienemessig er det hundrezillion ganger mer uhygienisk enn å la hunden din gi babyen et slikk! Våre basiller smitter oss mennesker mellom men hundebasiller biter ikke på mennesker. Her i Norge er vi forskånet for sånt som utgjør noen større smittefare. Gi hunden din ormekur med jevne mellomrom (og selv det er unødvendig med voksne hunder..) og la den gi babyen et slikk eller 2. Du kan heller begrense antall slikk (etter 2 slikk si at "nå er det nok" og stopp videre slikking). Å skulle begrense en myk og kjærlig retriever på det punktet tror jeg er helt håpløst uten å gjøre hele barnet til forbudssone (som du nevnte). De skjønner simpelthen ikke hva som er problemet for det slikket gis av den dypeste "hundekjærligheten".

Mine barn vokste opp med 2 flatcoated retrivere - 2svært kjærlige og slikkete flatter. De fikk lov å slikke litt men så var det "nok" og det funket. Jeg husker datteren min, da hun var et par år gammel og fikk lov å gå opp trappen alene om morgenen (vi hadde soverom i underetasjen) - på toppen av trappa stod 2 stk hyperivrige, gledestrålende flatter og bare ventet på å ønske henne velkommen til en ny dag. Datteren min utarbeidet selv et greit hilserituale - hun la seg sporenstreks ned på gulvet når hun kom opp, så fikk biskene slikke på henne og hilse og hun hilste tilbake, før hun reiste seg opp og gikk videre. Veldig praktisk løsning ungen fant frem til der, stakkars, hun kunne bli logret ned noen ganger - de hundehalene var som rene golfkøllene så hun ble smelt i bakken noen ganger. Men hun brydde seg aldri om sånt, hundene var hennes litt tungnemme søsken virket det som - og det beste lekekameratene på jord!

Du får ha lykke til videre da! Og som sagt - hundeslikk er ikke farlig altså!

Skrevet

Jeg tror ikke det er farlig, men jeg har aldri synes det har vært noe stas med slikking :icon_confused: Jeg tenker nok på det som uhygienisk også ja.. Irriterer meg litt at det er en uønsket adferd som ikke går an å få bort liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
    • Hvordan ser deres morgenrutiner ut med valp/hund før dere skal på jobb? Ønsker å høre litt hva andre gjør. valpen vår våkner som regel mellom 06-06.30. Vi tar han da ut i ca 15 min slik at han får gått på do, når vi kommer inn igjen så leker vi litt og trener på kommandoer før han får frokosten sin, så er det litt ut på do igjen før vi går inn, får litt hjernetrim og så er det inn i valpebingen når vi reiser på jobb. Hvordan legger dere opp starten av dagen deres?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...