Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vise sin misnøye med avl?


Poter

Recommended Posts

I flere diskusjoner kommer det frem at mange er misfornøyde med den avelen som er på deres rase. I en diskusjon blir det spurt hvorfor vi finner oss i den dårlige avelen. Slik som på denne filmen her: http://www.asterpix.com/console/?avi=18781361 Hvorfor godtar vi at noe slikt kan skje med hundene våre? Men aller viktigst: hva kan vi gjøre for å vise vår misnøye og hvordan kan vi få satt en standard og prøvd å forandre på tingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli oppdretter selv og vise hvordan det SKAL gjøres?

Eller klappe seg på brystkassen og si til seg selv at det er i alle fall bra at kennelklubbene her i Skandinavia faktisk HAR tatt tak i dette som den eng. Kennelklubben sier de skal vurdere, tenke på og fundere på... Altså omskriving av de mest ekstreme rasebeskrivelsene.

Kanskje studere dette nærmere og se hvor mye av dette som vises fra England faktisk også gjelder i Norge? (De har langt mer ekstreme hunder enn det vi har, på enkelte raser...)

Men tenk på at selv vi mennesker er ikke helt feilfrie (til tross for all den legevitenskapen VI har tilgang på), så skremselspropagandafilm kan også gjøres om enkelte folkeslag, rådyr eller ulv - for den saks skyld..

Ergo - hvis man er valpekjøper eller oppdretter selv må man først og fremst "feie for egen dør". La vær å kjøpe valp fra useriøse oppdrettere, og sett fra andre siden - la være å avle på dyr som er middelmådige eller dårlige. Værre enn dèt er det faktisk ikke...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Tja...jeg synes kanskje litt skremselsproppaganda kan være litt sundt. Vi blir foret med skremselsproppaganda på røyking...og vi får høre at om vi fortsetter blir vi syke og dør av kols, kreft og andre lumske sykdommer... Men er det noe i disse skremselsproppagandaene som er sant eller er det det bare for å skremme oss fra å røyke...?

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

jeg har ingen gode svar på hva som må gjøres for å bremse utviklingen eller forbedre det vi har i dag annet enn opplysning, engasjement i raseklubber, åpne øyne til oppdrettere, opplyse valpekjøpere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

Jeg har vært der, jeg har avlivet to hunder pga. syringomyelia. To forskjellige raser. En cavalier og en griffon. Da jeg begynte å undersøke i cavaliermiljøet etter at min Rikke fikk dagnosen og kort tid etter ble avlivet, så fant jeg jo ut at dette var en sykdom man visste om, men fortiet. Beskjeden fra oppdretter da jeg spurde den, var at dette var noe man finner på "alle linjer" og dermed ikke kunne ta hensyn til. Min Rikke rakk desverre å ha et kull før hun ble så syk at jeg så det, og ene valpen ble avlivet i en alder av to år. pga samme sykdom. Når andre valpekjøpere og cavaliereiere ble urolige og begynte å spørre oppdrettere om sykdomen så fikk de beskjed om å ikke være "hysteriske". Jeg ble knust da jeg skjønte at min hund kunne fått diagnosen minst et år tidligere, om dette bare hadde blitt snakket om. Veterinærer kjenner fremdeles knapt til sykdomen, og jeg brukte 2 år på å få en diagnose på hunden.

Nå er ikke syringomyelia lenger så skrekkelig fortiet i cavaliermiljøet i norge, men likevel så står det INGENTING i avlsrettningslinjene på rasen. Sykdomen nevnes ikke engang på hjemmesiden til klubben. Jeg blir matt...

I griffonmiljøet så virker det som det blir tatt mer alvorlig, er fremdeles en del avl jeg sterkt setter meg i mot, men jeg kan ikke redde verden alene. Min var den første i norge som ble diagnostisert med den sykdomen, og jeg kjenner kun til et tilfelle i sverige. Begge er avlivet nå. Det er flere kjente tilfeller nedover europa, og enkelte land tar MRI av avlshunder før de avles på. Hvor mye linjene går i avl videre, aner jeg ikke. Vet at linjene på farsiden til min har blitt brukt i ettertid. Jeg orket rett og slett ikke kampen en gang til, og trakk meg helt ut av miljøet, har fremdeles kontakt med oppdretteren, og klandrer ikke henne for noe.

Hva kan man gjøre? Det kommer vel helt an på hvor engasjert man er, hvor mye man brenner for rasen og hva man selv mener er rett. Jeg er helt sikker på at cavalieroppdrettere ikke avler på berørte linjer for å være slemme. Jeg tror det er av ren uvitenhet og skylapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at det er så lett å fare opp og rope !advarsel! når man ser slikt som dette, og vedta dette som en "sannhet" også i Norge, når det kanskje ikke er helt sant.

Dessuten så kom vel KC (The Kennel Club) fram til at de skulle ta en kikk på rasebeskrivelsene som et steg i riktig retning. Dette har de nordiske kennelklubbene allerede gjort - men virkningen er jo selvsagt ikke synlig på en stund.

Vi, her i Norge, er minimalt plaget av såkalte "puppyfarms" som avler på ALT som har 4 ben og kan minne om en rasehund - i mange steder i utlandet er den delen av hundeverden en klart større del. Noe som igjen kan gjøre sykdomsbildet på enkeltraser meget forskjellig fra land til land.

Det går ikke an å bare kreve at alle oppdrettere skal starte med å forme en engelsk setter utav rasene sine, liksom.. Man må gå frem på en annen måte, og det er klart at det er myyyye som kan gjøres som kan gi positive effekter senere. Forsikringsselskapene har èn tilnærming på det som også funker - dyrere premier på de som ofte er syke.

Hva med rapporter om f.eks. keisersnitt til NKK, og krav til raseklubber at "noe" må gjøres for å forbedre den prosentdelen (på de raser som dette gjøres nærmest regelmessig på). Okey - "trå varsomt" her da man selvsagt ikke ønsker at tispene skal lide unødvendig fordi man straffer et keisersnitt, men idèen...

Enkeltsykdommer bør kunne registreres sentralt (mer enn bare HD/AA og øyelidelser) og raseklubbene bør få større innflytelse på hvilke sykdommer man MÅ offisielt sjekke hundene for FØR de skal gå i avl. Som det er i dag kan raseklubbene kreve et hav av testing, men hvis man bare "driter" i det får man likevel registrert valpene i NKK, og valpekjøperen merker ikke noe "galt" med noe av det...

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Sperrer på antall valper en hann (og tispe) har lov til å "befolke verden" med, helsesjekker underveis og hvis disse er bra kan antallet utøkes, osv.

Ja, mye kan gjøres - men for å få det til MÅ man ha med den som skal holde kontroll på alt dette - nemlig NKK. Og de virker jo glade til å bare få registrere valper, uansett avstamning, så da er det jo ikke så lett...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nkk har nå endret dogweb til samme program som de har hos den Danske kennel klubben. Og inne der har de også opplysninger om bl.a. OCD. Veterinærene er visstnok pliktige til å rapportere inn hunder som blir operert for dette. Likeledes har dkk klart å få inn bl.a. MH og andre tester, noe som nkk enda ikke har klart.

Så vi hunde-eiere og oppdrettere kan nok påvirke nkk til å bedre seg også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

I min raseklubb er vi oppdrettere pliktige til å sende inn opplysninger på alle sine hunder, også de som har blitt avlet frem. Dette skal sendes inn en gang pr år. Opplysningene sendes inn til avlsrådet hos raseklubben. Omfattende arbeid for de i avlsrådet, men veldig bra for fortsettelsen av rasen.

Her er en kort oversikt over hva som skal besvares av opplysninger (kopiert fra hjemmesiden til klubben). Samt hvilke svaralternativer som finnes.

Bitt: Saksebitt, Tangbitt, Overbitt, Underbitt. Tannmangel hvilken/hvilke

Navlebrokk: Lite Diafragmabrokk. Annet (Spesifiser)

Testikkelstatus: ua Begge mangler En mangler Kastrert Dato Årsak

Haleknekk: Haletipp Annet sted (oppgi hvor)

Åndedrett/luftveier: Diagnose

Hjertefeil: Diagnose

Lever/Nyresykd.: Diagnose Levershunt Konst. dato

Thyroxin: Testet dato: ua TSH T4 Syk, oppdaget dato: TGAA: Negativ Positiv Grenseverdi Får medisiner Ikke testet

Autoimmun sykd.: Diabetes Reumatisme Annet, spesifiser

Generelt utsatt for infeksjoner Ja/Nei

Hudproblemer: Diagnose/symptom:

Svulst: Hvor: Diagnose: Operert/Medisinert

Livmorbetennelse: Ja, når: Medisinert Operert Annet:

Mageomdreining: Operert Død

Leddproblemer: Hvilke ledd Diagnose Operert

Ryggproblemer: Diagnose

Osteochondrose (OCD): Konstatert, dato Operert

Andre skjelettprobl.: Diagnose

Epilepsi: Oppdaget dato Øvrig diagnose (for eksempel ideopatisk):

Øyensykdommer: Katarakt Annet Øyelyst Ja/Nei

Mentaltest: Er hunden mentaltestet? Ja/Nei

Hva slags test? Karaktertest, MH, Funksjonsanalyse, Korning, ZTP, Annet Resultat: Bestått/Ikke bestått

For MH: Gjennomført/Bryter

Edit: rettet skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Det var et veldig godt poeng, Huldra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Det tror jeg skjer allerede! Om det er snakk om useriøse oppdrettere som ikke gidder ta hensyn til noen ting i avl, eller om det er en erfaren oppdretter som vil gjøre en kombinasjon som ikke godkjennes av "reglene" men som h*n ellers har gode argumenter for, så tror jeg dette allerede skjer, uansett krav, anbefalinger eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skremmende at (om) NKK mener at det ikke BARE er positivt å sette større krav på oppdretterne, jeg. Det er jo faktisk DE som rekrutterer nye folk til hundeverden, og siden NKK gir ut kennelnavn, så burde i alle fall dèt bety noe mer enn bare at man gidder å kjøpe det, liksom..

Så det hadde vært et tiltak som jeg tror kunne ha gitt en positiv effekt. F.eks. Sverige har jo krav om kennelnavn f.o.m. tre kull, og har jo såkalte kennelkonsulenter (hadde i alle fall før) som besøkte ALLE som har kennelnavn for å sjekke at hundene så ut til å ha det bra.

Får man seriøse oppdrettere med i alle fall LITT kunnskap om lover og regler, hunder og avl - så burde det jo i alle fall hjelpe littegranne...

Og ja - det å registrere flere sykdommer (offisielt) ville også være en god idè å ta tak i for NKK. Selvsagt også få inn bruksresultater, tester, etc på DogWeb, så det gjør at man i alle fall kan se noe av familiens potesiale på annet enn utstilling.

DogWeb skulle selvsat, selvsagt være åpent og gratis for ALLE. Også de nye som vurderer å skaffe seg en hund burde få tilgang til dette.

Dette med å melde fra til raseklubben synes jeg er kanskje litt merkelig. I alle fall i vår klubb ville det jo troligvis være nærmest umulig å få et skikkelig registrer som følger styre til styre.

Da synes jeg heller man skulle fått det via NKK, dyrlegene og forsikringsselskapene. Sikkert helt umulig tanke, men jeg tror ideen er grei, da..

Dratini - det du forteller her høres jo veldig fornuftig ut, da! Men er dette registeret det blir åpent for alle, eller er det kun de 3-4-5 i styret som har tilgang på det og deler med seg når de kan...? Lages det statistikker?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...