Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vise sin misnøye med avl?


Poter

Recommended Posts

I flere diskusjoner kommer det frem at mange er misfornøyde med den avelen som er på deres rase. I en diskusjon blir det spurt hvorfor vi finner oss i den dårlige avelen. Slik som på denne filmen her: http://www.asterpix.com/console/?avi=18781361 Hvorfor godtar vi at noe slikt kan skje med hundene våre? Men aller viktigst: hva kan vi gjøre for å vise vår misnøye og hvordan kan vi få satt en standard og prøvd å forandre på tingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli oppdretter selv og vise hvordan det SKAL gjøres?

Eller klappe seg på brystkassen og si til seg selv at det er i alle fall bra at kennelklubbene her i Skandinavia faktisk HAR tatt tak i dette som den eng. Kennelklubben sier de skal vurdere, tenke på og fundere på... Altså omskriving av de mest ekstreme rasebeskrivelsene.

Kanskje studere dette nærmere og se hvor mye av dette som vises fra England faktisk også gjelder i Norge? (De har langt mer ekstreme hunder enn det vi har, på enkelte raser...)

Men tenk på at selv vi mennesker er ikke helt feilfrie (til tross for all den legevitenskapen VI har tilgang på), så skremselspropagandafilm kan også gjøres om enkelte folkeslag, rådyr eller ulv - for den saks skyld..

Ergo - hvis man er valpekjøper eller oppdretter selv må man først og fremst "feie for egen dør". La vær å kjøpe valp fra useriøse oppdrettere, og sett fra andre siden - la være å avle på dyr som er middelmådige eller dårlige. Værre enn dèt er det faktisk ikke...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Tja...jeg synes kanskje litt skremselsproppaganda kan være litt sundt. Vi blir foret med skremselsproppaganda på røyking...og vi får høre at om vi fortsetter blir vi syke og dør av kols, kreft og andre lumske sykdommer... Men er det noe i disse skremselsproppagandaene som er sant eller er det det bare for å skremme oss fra å røyke...?

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

jeg har ingen gode svar på hva som må gjøres for å bremse utviklingen eller forbedre det vi har i dag annet enn opplysning, engasjement i raseklubber, åpne øyne til oppdrettere, opplyse valpekjøpere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

Jeg har vært der, jeg har avlivet to hunder pga. syringomyelia. To forskjellige raser. En cavalier og en griffon. Da jeg begynte å undersøke i cavaliermiljøet etter at min Rikke fikk dagnosen og kort tid etter ble avlivet, så fant jeg jo ut at dette var en sykdom man visste om, men fortiet. Beskjeden fra oppdretter da jeg spurde den, var at dette var noe man finner på "alle linjer" og dermed ikke kunne ta hensyn til. Min Rikke rakk desverre å ha et kull før hun ble så syk at jeg så det, og ene valpen ble avlivet i en alder av to år. pga samme sykdom. Når andre valpekjøpere og cavaliereiere ble urolige og begynte å spørre oppdrettere om sykdomen så fikk de beskjed om å ikke være "hysteriske". Jeg ble knust da jeg skjønte at min hund kunne fått diagnosen minst et år tidligere, om dette bare hadde blitt snakket om. Veterinærer kjenner fremdeles knapt til sykdomen, og jeg brukte 2 år på å få en diagnose på hunden.

Nå er ikke syringomyelia lenger så skrekkelig fortiet i cavaliermiljøet i norge, men likevel så står det INGENTING i avlsrettningslinjene på rasen. Sykdomen nevnes ikke engang på hjemmesiden til klubben. Jeg blir matt...

I griffonmiljøet så virker det som det blir tatt mer alvorlig, er fremdeles en del avl jeg sterkt setter meg i mot, men jeg kan ikke redde verden alene. Min var den første i norge som ble diagnostisert med den sykdomen, og jeg kjenner kun til et tilfelle i sverige. Begge er avlivet nå. Det er flere kjente tilfeller nedover europa, og enkelte land tar MRI av avlshunder før de avles på. Hvor mye linjene går i avl videre, aner jeg ikke. Vet at linjene på farsiden til min har blitt brukt i ettertid. Jeg orket rett og slett ikke kampen en gang til, og trakk meg helt ut av miljøet, har fremdeles kontakt med oppdretteren, og klandrer ikke henne for noe.

Hva kan man gjøre? Det kommer vel helt an på hvor engasjert man er, hvor mye man brenner for rasen og hva man selv mener er rett. Jeg er helt sikker på at cavalieroppdrettere ikke avler på berørte linjer for å være slemme. Jeg tror det er av ren uvitenhet og skylapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at det er så lett å fare opp og rope !advarsel! når man ser slikt som dette, og vedta dette som en "sannhet" også i Norge, når det kanskje ikke er helt sant.

Dessuten så kom vel KC (The Kennel Club) fram til at de skulle ta en kikk på rasebeskrivelsene som et steg i riktig retning. Dette har de nordiske kennelklubbene allerede gjort - men virkningen er jo selvsagt ikke synlig på en stund.

Vi, her i Norge, er minimalt plaget av såkalte "puppyfarms" som avler på ALT som har 4 ben og kan minne om en rasehund - i mange steder i utlandet er den delen av hundeverden en klart større del. Noe som igjen kan gjøre sykdomsbildet på enkeltraser meget forskjellig fra land til land.

Det går ikke an å bare kreve at alle oppdrettere skal starte med å forme en engelsk setter utav rasene sine, liksom.. Man må gå frem på en annen måte, og det er klart at det er myyyye som kan gjøres som kan gi positive effekter senere. Forsikringsselskapene har èn tilnærming på det som også funker - dyrere premier på de som ofte er syke.

Hva med rapporter om f.eks. keisersnitt til NKK, og krav til raseklubber at "noe" må gjøres for å forbedre den prosentdelen (på de raser som dette gjøres nærmest regelmessig på). Okey - "trå varsomt" her da man selvsagt ikke ønsker at tispene skal lide unødvendig fordi man straffer et keisersnitt, men idèen...

Enkeltsykdommer bør kunne registreres sentralt (mer enn bare HD/AA og øyelidelser) og raseklubbene bør få større innflytelse på hvilke sykdommer man MÅ offisielt sjekke hundene for FØR de skal gå i avl. Som det er i dag kan raseklubbene kreve et hav av testing, men hvis man bare "driter" i det får man likevel registrert valpene i NKK, og valpekjøperen merker ikke noe "galt" med noe av det...

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Sperrer på antall valper en hann (og tispe) har lov til å "befolke verden" med, helsesjekker underveis og hvis disse er bra kan antallet utøkes, osv.

Ja, mye kan gjøres - men for å få det til MÅ man ha med den som skal holde kontroll på alt dette - nemlig NKK. Og de virker jo glade til å bare få registrere valper, uansett avstamning, så da er det jo ikke så lett...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nkk har nå endret dogweb til samme program som de har hos den Danske kennel klubben. Og inne der har de også opplysninger om bl.a. OCD. Veterinærene er visstnok pliktige til å rapportere inn hunder som blir operert for dette. Likeledes har dkk klart å få inn bl.a. MH og andre tester, noe som nkk enda ikke har klart.

Så vi hunde-eiere og oppdrettere kan nok påvirke nkk til å bedre seg også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

I min raseklubb er vi oppdrettere pliktige til å sende inn opplysninger på alle sine hunder, også de som har blitt avlet frem. Dette skal sendes inn en gang pr år. Opplysningene sendes inn til avlsrådet hos raseklubben. Omfattende arbeid for de i avlsrådet, men veldig bra for fortsettelsen av rasen.

Her er en kort oversikt over hva som skal besvares av opplysninger (kopiert fra hjemmesiden til klubben). Samt hvilke svaralternativer som finnes.

Bitt: Saksebitt, Tangbitt, Overbitt, Underbitt. Tannmangel hvilken/hvilke

Navlebrokk: Lite Diafragmabrokk. Annet (Spesifiser)

Testikkelstatus: ua Begge mangler En mangler Kastrert Dato Årsak

Haleknekk: Haletipp Annet sted (oppgi hvor)

Åndedrett/luftveier: Diagnose

Hjertefeil: Diagnose

Lever/Nyresykd.: Diagnose Levershunt Konst. dato

Thyroxin: Testet dato: ua TSH T4 Syk, oppdaget dato: TGAA: Negativ Positiv Grenseverdi Får medisiner Ikke testet

Autoimmun sykd.: Diabetes Reumatisme Annet, spesifiser

Generelt utsatt for infeksjoner Ja/Nei

Hudproblemer: Diagnose/symptom:

Svulst: Hvor: Diagnose: Operert/Medisinert

Livmorbetennelse: Ja, når: Medisinert Operert Annet:

Mageomdreining: Operert Død

Leddproblemer: Hvilke ledd Diagnose Operert

Ryggproblemer: Diagnose

Osteochondrose (OCD): Konstatert, dato Operert

Andre skjelettprobl.: Diagnose

Epilepsi: Oppdaget dato Øvrig diagnose (for eksempel ideopatisk):

Øyensykdommer: Katarakt Annet Øyelyst Ja/Nei

Mentaltest: Er hunden mentaltestet? Ja/Nei

Hva slags test? Karaktertest, MH, Funksjonsanalyse, Korning, ZTP, Annet Resultat: Bestått/Ikke bestått

For MH: Gjennomført/Bryter

Edit: rettet skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Det var et veldig godt poeng, Huldra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Det tror jeg skjer allerede! Om det er snakk om useriøse oppdrettere som ikke gidder ta hensyn til noen ting i avl, eller om det er en erfaren oppdretter som vil gjøre en kombinasjon som ikke godkjennes av "reglene" men som h*n ellers har gode argumenter for, så tror jeg dette allerede skjer, uansett krav, anbefalinger eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skremmende at (om) NKK mener at det ikke BARE er positivt å sette større krav på oppdretterne, jeg. Det er jo faktisk DE som rekrutterer nye folk til hundeverden, og siden NKK gir ut kennelnavn, så burde i alle fall dèt bety noe mer enn bare at man gidder å kjøpe det, liksom..

Så det hadde vært et tiltak som jeg tror kunne ha gitt en positiv effekt. F.eks. Sverige har jo krav om kennelnavn f.o.m. tre kull, og har jo såkalte kennelkonsulenter (hadde i alle fall før) som besøkte ALLE som har kennelnavn for å sjekke at hundene så ut til å ha det bra.

Får man seriøse oppdrettere med i alle fall LITT kunnskap om lover og regler, hunder og avl - så burde det jo i alle fall hjelpe littegranne...

Og ja - det å registrere flere sykdommer (offisielt) ville også være en god idè å ta tak i for NKK. Selvsagt også få inn bruksresultater, tester, etc på DogWeb, så det gjør at man i alle fall kan se noe av familiens potesiale på annet enn utstilling.

DogWeb skulle selvsat, selvsagt være åpent og gratis for ALLE. Også de nye som vurderer å skaffe seg en hund burde få tilgang til dette.

Dette med å melde fra til raseklubben synes jeg er kanskje litt merkelig. I alle fall i vår klubb ville det jo troligvis være nærmest umulig å få et skikkelig registrer som følger styre til styre.

Da synes jeg heller man skulle fått det via NKK, dyrlegene og forsikringsselskapene. Sikkert helt umulig tanke, men jeg tror ideen er grei, da..

Dratini - det du forteller her høres jo veldig fornuftig ut, da! Men er dette registeret det blir åpent for alle, eller er det kun de 3-4-5 i styret som har tilgang på det og deler med seg når de kan...? Lages det statistikker?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...