Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vise sin misnøye med avl?


Poter

Recommended Posts

Skrevet

I flere diskusjoner kommer det frem at mange er misfornøyde med den avelen som er på deres rase. I en diskusjon blir det spurt hvorfor vi finner oss i den dårlige avelen. Slik som på denne filmen her: http://www.asterpix.com/console/?avi=18781361 Hvorfor godtar vi at noe slikt kan skje med hundene våre? Men aller viktigst: hva kan vi gjøre for å vise vår misnøye og hvordan kan vi få satt en standard og prøvd å forandre på tingene?

Skrevet

Bli oppdretter selv og vise hvordan det SKAL gjøres?

Eller klappe seg på brystkassen og si til seg selv at det er i alle fall bra at kennelklubbene her i Skandinavia faktisk HAR tatt tak i dette som den eng. Kennelklubben sier de skal vurdere, tenke på og fundere på... Altså omskriving av de mest ekstreme rasebeskrivelsene.

Kanskje studere dette nærmere og se hvor mye av dette som vises fra England faktisk også gjelder i Norge? (De har langt mer ekstreme hunder enn det vi har, på enkelte raser...)

Men tenk på at selv vi mennesker er ikke helt feilfrie (til tross for all den legevitenskapen VI har tilgang på), så skremselspropagandafilm kan også gjøres om enkelte folkeslag, rådyr eller ulv - for den saks skyld..

Ergo - hvis man er valpekjøper eller oppdretter selv må man først og fremst "feie for egen dør". La vær å kjøpe valp fra useriøse oppdrettere, og sett fra andre siden - la være å avle på dyr som er middelmådige eller dårlige. Værre enn dèt er det faktisk ikke...

Susanne

Skrevet

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Skrevet
Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Tja...jeg synes kanskje litt skremselsproppaganda kan være litt sundt. Vi blir foret med skremselsproppaganda på røyking...og vi får høre at om vi fortsetter blir vi syke og dør av kols, kreft og andre lumske sykdommer... Men er det noe i disse skremselsproppagandaene som er sant eller er det det bare for å skremme oss fra å røyke...?

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

jeg har ingen gode svar på hva som må gjøres for å bremse utviklingen eller forbedre det vi har i dag annet enn opplysning, engasjement i raseklubber, åpne øyne til oppdrettere, opplyse valpekjøpere...

Skrevet
Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

Jeg har vært der, jeg har avlivet to hunder pga. syringomyelia. To forskjellige raser. En cavalier og en griffon. Da jeg begynte å undersøke i cavaliermiljøet etter at min Rikke fikk dagnosen og kort tid etter ble avlivet, så fant jeg jo ut at dette var en sykdom man visste om, men fortiet. Beskjeden fra oppdretter da jeg spurde den, var at dette var noe man finner på "alle linjer" og dermed ikke kunne ta hensyn til. Min Rikke rakk desverre å ha et kull før hun ble så syk at jeg så det, og ene valpen ble avlivet i en alder av to år. pga samme sykdom. Når andre valpekjøpere og cavaliereiere ble urolige og begynte å spørre oppdrettere om sykdomen så fikk de beskjed om å ikke være "hysteriske". Jeg ble knust da jeg skjønte at min hund kunne fått diagnosen minst et år tidligere, om dette bare hadde blitt snakket om. Veterinærer kjenner fremdeles knapt til sykdomen, og jeg brukte 2 år på å få en diagnose på hunden.

Nå er ikke syringomyelia lenger så skrekkelig fortiet i cavaliermiljøet i norge, men likevel så står det INGENTING i avlsrettningslinjene på rasen. Sykdomen nevnes ikke engang på hjemmesiden til klubben. Jeg blir matt...

I griffonmiljøet så virker det som det blir tatt mer alvorlig, er fremdeles en del avl jeg sterkt setter meg i mot, men jeg kan ikke redde verden alene. Min var den første i norge som ble diagnostisert med den sykdomen, og jeg kjenner kun til et tilfelle i sverige. Begge er avlivet nå. Det er flere kjente tilfeller nedover europa, og enkelte land tar MRI av avlshunder før de avles på. Hvor mye linjene går i avl videre, aner jeg ikke. Vet at linjene på farsiden til min har blitt brukt i ettertid. Jeg orket rett og slett ikke kampen en gang til, og trakk meg helt ut av miljøet, har fremdeles kontakt med oppdretteren, og klandrer ikke henne for noe.

Hva kan man gjøre? Det kommer vel helt an på hvor engasjert man er, hvor mye man brenner for rasen og hva man selv mener er rett. Jeg er helt sikker på at cavalieroppdrettere ikke avler på berørte linjer for å være slemme. Jeg tror det er av ren uvitenhet og skylapper.

Skrevet

Det jeg mener er at det er så lett å fare opp og rope !advarsel! når man ser slikt som dette, og vedta dette som en "sannhet" også i Norge, når det kanskje ikke er helt sant.

Dessuten så kom vel KC (The Kennel Club) fram til at de skulle ta en kikk på rasebeskrivelsene som et steg i riktig retning. Dette har de nordiske kennelklubbene allerede gjort - men virkningen er jo selvsagt ikke synlig på en stund.

Vi, her i Norge, er minimalt plaget av såkalte "puppyfarms" som avler på ALT som har 4 ben og kan minne om en rasehund - i mange steder i utlandet er den delen av hundeverden en klart større del. Noe som igjen kan gjøre sykdomsbildet på enkeltraser meget forskjellig fra land til land.

Det går ikke an å bare kreve at alle oppdrettere skal starte med å forme en engelsk setter utav rasene sine, liksom.. Man må gå frem på en annen måte, og det er klart at det er myyyye som kan gjøres som kan gi positive effekter senere. Forsikringsselskapene har èn tilnærming på det som også funker - dyrere premier på de som ofte er syke.

Hva med rapporter om f.eks. keisersnitt til NKK, og krav til raseklubber at "noe" må gjøres for å forbedre den prosentdelen (på de raser som dette gjøres nærmest regelmessig på). Okey - "trå varsomt" her da man selvsagt ikke ønsker at tispene skal lide unødvendig fordi man straffer et keisersnitt, men idèen...

Enkeltsykdommer bør kunne registreres sentralt (mer enn bare HD/AA og øyelidelser) og raseklubbene bør få større innflytelse på hvilke sykdommer man MÅ offisielt sjekke hundene for FØR de skal gå i avl. Som det er i dag kan raseklubbene kreve et hav av testing, men hvis man bare "driter" i det får man likevel registrert valpene i NKK, og valpekjøperen merker ikke noe "galt" med noe av det...

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Sperrer på antall valper en hann (og tispe) har lov til å "befolke verden" med, helsesjekker underveis og hvis disse er bra kan antallet utøkes, osv.

Ja, mye kan gjøres - men for å få det til MÅ man ha med den som skal holde kontroll på alt dette - nemlig NKK. Og de virker jo glade til å bare få registrere valper, uansett avstamning, så da er det jo ikke så lett...

Susanne

Skrevet

Nkk har nå endret dogweb til samme program som de har hos den Danske kennel klubben. Og inne der har de også opplysninger om bl.a. OCD. Veterinærene er visstnok pliktige til å rapportere inn hunder som blir operert for dette. Likeledes har dkk klart å få inn bl.a. MH og andre tester, noe som nkk enda ikke har klart.

Så vi hunde-eiere og oppdrettere kan nok påvirke nkk til å bedre seg også...?

Skrevet

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Skrevet
Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

I min raseklubb er vi oppdrettere pliktige til å sende inn opplysninger på alle sine hunder, også de som har blitt avlet frem. Dette skal sendes inn en gang pr år. Opplysningene sendes inn til avlsrådet hos raseklubben. Omfattende arbeid for de i avlsrådet, men veldig bra for fortsettelsen av rasen.

Her er en kort oversikt over hva som skal besvares av opplysninger (kopiert fra hjemmesiden til klubben). Samt hvilke svaralternativer som finnes.

Bitt: Saksebitt, Tangbitt, Overbitt, Underbitt. Tannmangel hvilken/hvilke

Navlebrokk: Lite Diafragmabrokk. Annet (Spesifiser)

Testikkelstatus: ua Begge mangler En mangler Kastrert Dato Årsak

Haleknekk: Haletipp Annet sted (oppgi hvor)

Åndedrett/luftveier: Diagnose

Hjertefeil: Diagnose

Lever/Nyresykd.: Diagnose Levershunt Konst. dato

Thyroxin: Testet dato: ua TSH T4 Syk, oppdaget dato: TGAA: Negativ Positiv Grenseverdi Får medisiner Ikke testet

Autoimmun sykd.: Diabetes Reumatisme Annet, spesifiser

Generelt utsatt for infeksjoner Ja/Nei

Hudproblemer: Diagnose/symptom:

Svulst: Hvor: Diagnose: Operert/Medisinert

Livmorbetennelse: Ja, når: Medisinert Operert Annet:

Mageomdreining: Operert Død

Leddproblemer: Hvilke ledd Diagnose Operert

Ryggproblemer: Diagnose

Osteochondrose (OCD): Konstatert, dato Operert

Andre skjelettprobl.: Diagnose

Epilepsi: Oppdaget dato Øvrig diagnose (for eksempel ideopatisk):

Øyensykdommer: Katarakt Annet Øyelyst Ja/Nei

Mentaltest: Er hunden mentaltestet? Ja/Nei

Hva slags test? Karaktertest, MH, Funksjonsanalyse, Korning, ZTP, Annet Resultat: Bestått/Ikke bestått

For MH: Gjennomført/Bryter

Edit: rettet skrivefeil...

Skrevet
Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Det var et veldig godt poeng, Huldra!

Skrevet
Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Skrevet
Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Skrevet
Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Det tror jeg skjer allerede! Om det er snakk om useriøse oppdrettere som ikke gidder ta hensyn til noen ting i avl, eller om det er en erfaren oppdretter som vil gjøre en kombinasjon som ikke godkjennes av "reglene" men som h*n ellers har gode argumenter for, så tror jeg dette allerede skjer, uansett krav, anbefalinger eller lignende.

Skrevet

Jeg synes det er skremmende at (om) NKK mener at det ikke BARE er positivt å sette større krav på oppdretterne, jeg. Det er jo faktisk DE som rekrutterer nye folk til hundeverden, og siden NKK gir ut kennelnavn, så burde i alle fall dèt bety noe mer enn bare at man gidder å kjøpe det, liksom..

Så det hadde vært et tiltak som jeg tror kunne ha gitt en positiv effekt. F.eks. Sverige har jo krav om kennelnavn f.o.m. tre kull, og har jo såkalte kennelkonsulenter (hadde i alle fall før) som besøkte ALLE som har kennelnavn for å sjekke at hundene så ut til å ha det bra.

Får man seriøse oppdrettere med i alle fall LITT kunnskap om lover og regler, hunder og avl - så burde det jo i alle fall hjelpe littegranne...

Og ja - det å registrere flere sykdommer (offisielt) ville også være en god idè å ta tak i for NKK. Selvsagt også få inn bruksresultater, tester, etc på DogWeb, så det gjør at man i alle fall kan se noe av familiens potesiale på annet enn utstilling.

DogWeb skulle selvsat, selvsagt være åpent og gratis for ALLE. Også de nye som vurderer å skaffe seg en hund burde få tilgang til dette.

Dette med å melde fra til raseklubben synes jeg er kanskje litt merkelig. I alle fall i vår klubb ville det jo troligvis være nærmest umulig å få et skikkelig registrer som følger styre til styre.

Da synes jeg heller man skulle fått det via NKK, dyrlegene og forsikringsselskapene. Sikkert helt umulig tanke, men jeg tror ideen er grei, da..

Dratini - det du forteller her høres jo veldig fornuftig ut, da! Men er dette registeret det blir åpent for alle, eller er det kun de 3-4-5 i styret som har tilgang på det og deler med seg når de kan...? Lages det statistikker?

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...