Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vise sin misnøye med avl?


Poter

Recommended Posts

I flere diskusjoner kommer det frem at mange er misfornøyde med den avelen som er på deres rase. I en diskusjon blir det spurt hvorfor vi finner oss i den dårlige avelen. Slik som på denne filmen her: http://www.asterpix.com/console/?avi=18781361 Hvorfor godtar vi at noe slikt kan skje med hundene våre? Men aller viktigst: hva kan vi gjøre for å vise vår misnøye og hvordan kan vi få satt en standard og prøvd å forandre på tingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli oppdretter selv og vise hvordan det SKAL gjøres?

Eller klappe seg på brystkassen og si til seg selv at det er i alle fall bra at kennelklubbene her i Skandinavia faktisk HAR tatt tak i dette som den eng. Kennelklubben sier de skal vurdere, tenke på og fundere på... Altså omskriving av de mest ekstreme rasebeskrivelsene.

Kanskje studere dette nærmere og se hvor mye av dette som vises fra England faktisk også gjelder i Norge? (De har langt mer ekstreme hunder enn det vi har, på enkelte raser...)

Men tenk på at selv vi mennesker er ikke helt feilfrie (til tross for all den legevitenskapen VI har tilgang på), så skremselspropagandafilm kan også gjøres om enkelte folkeslag, rådyr eller ulv - for den saks skyld..

Ergo - hvis man er valpekjøper eller oppdretter selv må man først og fremst "feie for egen dør". La vær å kjøpe valp fra useriøse oppdrettere, og sett fra andre siden - la være å avle på dyr som er middelmådige eller dårlige. Værre enn dèt er det faktisk ikke...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal kjøpe valp neste gang (Arn er 3 år) og da blir det for lite for meg å vise misnøye med å la vær å kjøpe valp, for jeg skal jo ikke kjøpe valp uansett :D

Men du har rett, man bør ikke la seg hause opp av skremselspropaganda, man bør la seg opplyse og ta en realitetssjekk. Så først kunnskap til seg selv før man sprer kunnskap til folket?

Tja...jeg synes kanskje litt skremselsproppaganda kan være litt sundt. Vi blir foret med skremselsproppaganda på røyking...og vi får høre at om vi fortsetter blir vi syke og dør av kols, kreft og andre lumske sykdommer... Men er det noe i disse skremselsproppagandaene som er sant eller er det det bare for å skremme oss fra å røyke...?

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

jeg har ingen gode svar på hva som må gjøres for å bremse utviklingen eller forbedre det vi har i dag annet enn opplysning, engasjement i raseklubber, åpne øyne til oppdrettere, opplyse valpekjøpere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes videoen som det ble linket til var utrolig ubehagelig...og jeg kan bare i min villeste fantasi forstå hvor vondt det må være å være eier til bokseren med eppelepsi eller cavaleren som ble avlivet fordi den ikke hadde plass til hjærnen. Det må være grusomt både for hunder og eiere og bør tas på allvor. Vi kommer i alle fall ikke noe videre om vi bagatelliserer slike problem. Problemene forsvinner ikke fordi om vi skyver dem under en stol å glemmer at de eksisterer.

Jeg har vært der, jeg har avlivet to hunder pga. syringomyelia. To forskjellige raser. En cavalier og en griffon. Da jeg begynte å undersøke i cavaliermiljøet etter at min Rikke fikk dagnosen og kort tid etter ble avlivet, så fant jeg jo ut at dette var en sykdom man visste om, men fortiet. Beskjeden fra oppdretter da jeg spurde den, var at dette var noe man finner på "alle linjer" og dermed ikke kunne ta hensyn til. Min Rikke rakk desverre å ha et kull før hun ble så syk at jeg så det, og ene valpen ble avlivet i en alder av to år. pga samme sykdom. Når andre valpekjøpere og cavaliereiere ble urolige og begynte å spørre oppdrettere om sykdomen så fikk de beskjed om å ikke være "hysteriske". Jeg ble knust da jeg skjønte at min hund kunne fått diagnosen minst et år tidligere, om dette bare hadde blitt snakket om. Veterinærer kjenner fremdeles knapt til sykdomen, og jeg brukte 2 år på å få en diagnose på hunden.

Nå er ikke syringomyelia lenger så skrekkelig fortiet i cavaliermiljøet i norge, men likevel så står det INGENTING i avlsrettningslinjene på rasen. Sykdomen nevnes ikke engang på hjemmesiden til klubben. Jeg blir matt...

I griffonmiljøet så virker det som det blir tatt mer alvorlig, er fremdeles en del avl jeg sterkt setter meg i mot, men jeg kan ikke redde verden alene. Min var den første i norge som ble diagnostisert med den sykdomen, og jeg kjenner kun til et tilfelle i sverige. Begge er avlivet nå. Det er flere kjente tilfeller nedover europa, og enkelte land tar MRI av avlshunder før de avles på. Hvor mye linjene går i avl videre, aner jeg ikke. Vet at linjene på farsiden til min har blitt brukt i ettertid. Jeg orket rett og slett ikke kampen en gang til, og trakk meg helt ut av miljøet, har fremdeles kontakt med oppdretteren, og klandrer ikke henne for noe.

Hva kan man gjøre? Det kommer vel helt an på hvor engasjert man er, hvor mye man brenner for rasen og hva man selv mener er rett. Jeg er helt sikker på at cavalieroppdrettere ikke avler på berørte linjer for å være slemme. Jeg tror det er av ren uvitenhet og skylapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at det er så lett å fare opp og rope !advarsel! når man ser slikt som dette, og vedta dette som en "sannhet" også i Norge, når det kanskje ikke er helt sant.

Dessuten så kom vel KC (The Kennel Club) fram til at de skulle ta en kikk på rasebeskrivelsene som et steg i riktig retning. Dette har de nordiske kennelklubbene allerede gjort - men virkningen er jo selvsagt ikke synlig på en stund.

Vi, her i Norge, er minimalt plaget av såkalte "puppyfarms" som avler på ALT som har 4 ben og kan minne om en rasehund - i mange steder i utlandet er den delen av hundeverden en klart større del. Noe som igjen kan gjøre sykdomsbildet på enkeltraser meget forskjellig fra land til land.

Det går ikke an å bare kreve at alle oppdrettere skal starte med å forme en engelsk setter utav rasene sine, liksom.. Man må gå frem på en annen måte, og det er klart at det er myyyye som kan gjøres som kan gi positive effekter senere. Forsikringsselskapene har èn tilnærming på det som også funker - dyrere premier på de som ofte er syke.

Hva med rapporter om f.eks. keisersnitt til NKK, og krav til raseklubber at "noe" må gjøres for å forbedre den prosentdelen (på de raser som dette gjøres nærmest regelmessig på). Okey - "trå varsomt" her da man selvsagt ikke ønsker at tispene skal lide unødvendig fordi man straffer et keisersnitt, men idèen...

Enkeltsykdommer bør kunne registreres sentralt (mer enn bare HD/AA og øyelidelser) og raseklubbene bør få større innflytelse på hvilke sykdommer man MÅ offisielt sjekke hundene for FØR de skal gå i avl. Som det er i dag kan raseklubbene kreve et hav av testing, men hvis man bare "driter" i det får man likevel registrert valpene i NKK, og valpekjøperen merker ikke noe "galt" med noe av det...

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Sperrer på antall valper en hann (og tispe) har lov til å "befolke verden" med, helsesjekker underveis og hvis disse er bra kan antallet utøkes, osv.

Ja, mye kan gjøres - men for å få det til MÅ man ha med den som skal holde kontroll på alt dette - nemlig NKK. Og de virker jo glade til å bare få registrere valper, uansett avstamning, så da er det jo ikke så lett...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nkk har nå endret dogweb til samme program som de har hos den Danske kennel klubben. Og inne der har de også opplysninger om bl.a. OCD. Veterinærene er visstnok pliktige til å rapportere inn hunder som blir operert for dette. Likeledes har dkk klart å få inn bl.a. MH og andre tester, noe som nkk enda ikke har klart.

Så vi hunde-eiere og oppdrettere kan nok påvirke nkk til å bedre seg også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

I min raseklubb er vi oppdrettere pliktige til å sende inn opplysninger på alle sine hunder, også de som har blitt avlet frem. Dette skal sendes inn en gang pr år. Opplysningene sendes inn til avlsrådet hos raseklubben. Omfattende arbeid for de i avlsrådet, men veldig bra for fortsettelsen av rasen.

Her er en kort oversikt over hva som skal besvares av opplysninger (kopiert fra hjemmesiden til klubben). Samt hvilke svaralternativer som finnes.

Bitt: Saksebitt, Tangbitt, Overbitt, Underbitt. Tannmangel hvilken/hvilke

Navlebrokk: Lite Diafragmabrokk. Annet (Spesifiser)

Testikkelstatus: ua Begge mangler En mangler Kastrert Dato Årsak

Haleknekk: Haletipp Annet sted (oppgi hvor)

Åndedrett/luftveier: Diagnose

Hjertefeil: Diagnose

Lever/Nyresykd.: Diagnose Levershunt Konst. dato

Thyroxin: Testet dato: ua TSH T4 Syk, oppdaget dato: TGAA: Negativ Positiv Grenseverdi Får medisiner Ikke testet

Autoimmun sykd.: Diabetes Reumatisme Annet, spesifiser

Generelt utsatt for infeksjoner Ja/Nei

Hudproblemer: Diagnose/symptom:

Svulst: Hvor: Diagnose: Operert/Medisinert

Livmorbetennelse: Ja, når: Medisinert Operert Annet:

Mageomdreining: Operert Død

Leddproblemer: Hvilke ledd Diagnose Operert

Ryggproblemer: Diagnose

Osteochondrose (OCD): Konstatert, dato Operert

Andre skjelettprobl.: Diagnose

Epilepsi: Oppdaget dato Øvrig diagnose (for eksempel ideopatisk):

Øyensykdommer: Katarakt Annet Øyelyst Ja/Nei

Mentaltest: Er hunden mentaltestet? Ja/Nei

Hva slags test? Karaktertest, MH, Funksjonsanalyse, Korning, ZTP, Annet Resultat: Bestått/Ikke bestått

For MH: Gjennomført/Bryter

Edit: rettet skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel i dommerkompendier og bøker utgitt av NKK, og der står det ofte at hvis man får en diagnose på sin hund, oppfordres man til å ta kontakt med raseklubb (og oppdretter) og gi beskjed sånn at raseklubben får vite om det. Ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe rasen. Da var det snakk om disse sykdommene som ikke registreres sentralt (HD, øyelysing osv), men allergier, hjerteproblemer osv. Man skal få dyrlegen til å skrive en diagnose og signere, og sende inn til raseklubben. Er det noen som gjør dette? Hvordan skal raseklubbene vite at i det siste har fx hjerteproblemer innen en rase eksplodert, hvis ingen gir beskjed? Man kan ikke forvente at raseklubben skal kunne ha oversikt over alle de ørten hundene i en rase, via hjemmesider eller rykter..

Det var et veldig godt poeng, Huldra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Større krav til oppdrettere - la de MÅ ha f.eks. et kynologikurs før de får godkjent kennelnavn. Og kanskje også en oppdatering hvert 5-10 år. Hvem-som-helst kan nå sitte og avle fram kull på kull på kull, uten å ha den minste kunnskap om hunder annet enn å slippe to stykker sammen...

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte om dette på oppdretterskolen, om det var aktuelt å sette krav til oppdrettere i form av kursing osv for å få kennelnavn, registrert valper osv. Svaret jeg fikk at det var det ikke fordi de ikke ville være ekskluderende (sånn ca), de ville ikke ha forbud og restriksjoner, men heller holdningsskapende arbeid.

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type holdningsskapende arbeid? Jeg har også hørt dette og kan forstå det, men likevel er jeg ikke helt enig. Jeg mener det skulle være mulig å stille krav og på den måten gå foran med et godt eksempel. Det er andre raseklubber som får det til, så jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få det til på andre raser. Jeg tror det har mye å gjøre med hvilken kultur man har i hver enkelt klubb og hva den enkelte oppdretter er vant med å forholde seg til. Man synes jo gjerne best om sitt og sine egne og da er det vel vanskelig å skulle forholde seg til andre regler som man ikke er enige i. Det er jo bare å håpe at flertallet kan bestemme og at det flertallet bestemmer det som er mest fornuftig for rasen. At NKK skulle kunne ha noen flere krav synes jeg også skulle vært mulig, blant annet med registrering av flere helseproblemer og mentaltester. Ett argument mot dette som jeg har hørt, er at da vil bare de oppdretterne som ikke er enige i kravene, drive på med sitt utenfor raseklubben og kennenklubben. Hva tror dere om dette? Vil det gi mindre kontroll i og med at kanskje flere velger å avle utenfor kennelklubben og raseklubben og bare drive på med sitt, eller vil det kunne være en signaleffekt til oppdretter og valpekjøpere om hva som er ønskelig?

Det tror jeg skjer allerede! Om det er snakk om useriøse oppdrettere som ikke gidder ta hensyn til noen ting i avl, eller om det er en erfaren oppdretter som vil gjøre en kombinasjon som ikke godkjennes av "reglene" men som h*n ellers har gode argumenter for, så tror jeg dette allerede skjer, uansett krav, anbefalinger eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skremmende at (om) NKK mener at det ikke BARE er positivt å sette større krav på oppdretterne, jeg. Det er jo faktisk DE som rekrutterer nye folk til hundeverden, og siden NKK gir ut kennelnavn, så burde i alle fall dèt bety noe mer enn bare at man gidder å kjøpe det, liksom..

Så det hadde vært et tiltak som jeg tror kunne ha gitt en positiv effekt. F.eks. Sverige har jo krav om kennelnavn f.o.m. tre kull, og har jo såkalte kennelkonsulenter (hadde i alle fall før) som besøkte ALLE som har kennelnavn for å sjekke at hundene så ut til å ha det bra.

Får man seriøse oppdrettere med i alle fall LITT kunnskap om lover og regler, hunder og avl - så burde det jo i alle fall hjelpe littegranne...

Og ja - det å registrere flere sykdommer (offisielt) ville også være en god idè å ta tak i for NKK. Selvsagt også få inn bruksresultater, tester, etc på DogWeb, så det gjør at man i alle fall kan se noe av familiens potesiale på annet enn utstilling.

DogWeb skulle selvsat, selvsagt være åpent og gratis for ALLE. Også de nye som vurderer å skaffe seg en hund burde få tilgang til dette.

Dette med å melde fra til raseklubben synes jeg er kanskje litt merkelig. I alle fall i vår klubb ville det jo troligvis være nærmest umulig å få et skikkelig registrer som følger styre til styre.

Da synes jeg heller man skulle fått det via NKK, dyrlegene og forsikringsselskapene. Sikkert helt umulig tanke, men jeg tror ideen er grei, da..

Dratini - det du forteller her høres jo veldig fornuftig ut, da! Men er dette registeret det blir åpent for alle, eller er det kun de 3-4-5 i styret som har tilgang på det og deler med seg når de kan...? Lages det statistikker?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...