Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

nikko.jpg

DOGGY GARDENS STARDUST NIKKO

Født: September 1992

Død: 13. Januar 2004

Nikko var en fin liten hund som jeg fikk i en alder av 4 år. Vi ble fort følgesvenner, og vi hadde mange flotte år sammen. Nikko kom fra Notodden, men han var omplasseringshund og vi var den fjerde familien som hadde han etter 7 måneder, mye av det han hadde opplevd tror vi må ha vært mishandling, han var svært nervøs og engstelig når han kom til oss, selv spedbarn så han på som en trussel. Men etter mye jobbing ble han til en super familiehund som vi alle savner den dag i dag.

Jeg husker den siste dagen, da jeg og mamma dro til besteforeldrene mine der Nikko var. Nikko hadde vært syk i to uker, men det stoppet han ikke fra å hilse oss hjertelig velkommen med hopp og sprett, og leking med yndlingspipedokka si. Vi merka ikke noe til hvor dårlig han var, selv om han ikke hadde fått gjort fra seg på de to ukene ble han fortsatt fornærmet når mamma ikke ga han en julekake.

Mamma klarte ikke la være denne dagen, så han fikk, og gjett om han kosa seg.

Så dro vi, Nikko elsket å kjøre bil, men når vi kom inn på parkeringsplassen til dyrlegen ble han skeptisk. Jeg husker jeg måtte dra han inn døra.

Dyrlegen tok undersøkelsen sin, brokk i endetarmen, det var ikke noe mer vi kunne gjøre.

Det gikk så fort, ikke noe beroligende sprøyte, bare en overdose av narkose, Nikko ville bare ned fra benken, men så kollapset han i armene mine. Min nydelige Nikko, min støtte, mitt anker opp gjennom alle år, borte for alltid.

Jeg elsker deg fortsatt Nikko

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...