Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded collie


Ingvild

Recommended Posts

Ja. Har lest litt rundt på forskjellige bearded colliesider, og der står det som oftest at man bør børste gjennom pelsen skikkelig hver andre eller tredje uke. Men dette gjelder jo utstillingspels, og jeg tviler på at jeg med en bearded collie kommer til å stille ut den. Derfor kunne jeg heller ha klippet pelsen litt kortere.

Det jeg egentlig ville spørre om er hvordan de er på tur når det kommer folk og hunder imot dem. Er de så hypersosiale som labradorer liksom, eller syns de at det å hilse på mennesker trenger man ikke å gjøre hele tiden? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg brukte å passe en sånn da jeg var yngre.han var en utrolig snill og flott hund.han var nesten bestandig nedklipt,for eieren orka ikke alt pelsstellet. gikk med han mye løs,og han stakk aldri av.ikke var han så opptatt av å hilse på folk vi møtte heller,selv om han elsket folk og kos.han var veldig energisk og sosial,og var bestandig glad.kommer aldri til å glemme den hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt denne rasen..

Det er en ganske sær og egen.

Jeg børstet han 2 ganger i uka..

Klippte han før sommren..( det tok jo hele dagen)

Han fikk slik passe med mosjon..

Det er en ganske skvetten rase da... de blir ofte redd for smell og slik..

Men en fin rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt slik inntil ganske nylig. Jeg kan aldri få en like perfekt hund igjen.

Hvis man IKKE klipper pelsen ned, så må man være veldig glad i pelsstell. Jeg børstet litt hver dag, og en skikkelig grunding omgang en gang i uka.

Min hund var en sofasliter, men hun var jo gammel også da. Hun gikk alltid løs, (bortsett fra på utstilling)og gikk aldri vekk. Løp aldri etter katter, eller andre dyr. Hun var en drøm med unger, og folk.

Fantes ikke redd hverken skudd, raketter, torden, eller støvsuger.

En utrolig glad, og barnslig rase er min erfaring. Ronja, hunden min var like leken som 12 åring, som da hun var valp.

savner henne mer enn ord kan beskrive... :)

125_25652.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er en kjempe fin rase...

Jappo var lydig i starten.... men på slutten da han var sinna så var han ikke lydig...

Men han hadde vist ikke hatt det bra de første 4 årene i sitt liv...

Vi fikk han når han var 4 år gammel..

Ambefaler rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har en bearded collie på ni mndr. Han er utrolig glad og sosial hele tiden. Han er hverken skvetten eller redd for smell. Stø som ett fjell i grunn. Det er masse bevegelse hele tiden, og må ha litt hjelp til å komme seg ned på bakken i blandt, men herlig er han.

Han skal bli agilityhund når han blir stor. Og vi har jo begynnt litt. Masse arbeidsglede!

Begynnelsenavdesember062.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...