Gå til innhold
Hundesonen.no

Skryte litt av Turboen


turbogutten

Recommended Posts

Vel nå er vel ikke dette så interessant å lese men må bare fortelle om Turbogutten som virkelig var flink i dag!

Vi har jo alltid trent lydighet og startet jo også i en konkurranse når han var 11 mnd, men fra denne konkurransen og utover gikk det bare dårligere og dårligere, han ble mindre og mindre motivert og jeg ble mer og mer sur. Fant for vel nesten ett år siden at dette gadd jeg ikke mer og gikk over til agility noe som han virkelig elsker! Men så flyttet jo Benedicte (Labbis her inne) til oslo og ikke nok med det, bare 9 minutter unna meg! Så hun besøkte meg titt og ofte på jobben og vi snakket naturligvis mye om hundene og jeg fant ut at jeg skulle prøve med klikkertrening igjen og denne gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi opp selv om det virkelig er noe av det kjedeligste jeg vet, helt til hunden faktisk blir ett lite hint av klikkerklok :) Så jeg satte meg da ned med godbitposen ved siden av meg, klikkeren i hånda og Turbo fremfor meg, og det ble vi sittende. Turbo satt jo så fint og stirra meg langt inn i sjela og venta på en kommando han mens siklet hans dannet to store dammer på teppet. Plutselig fant han ut at dette var kjedelig og snudde på hodet *klikk* og godbit, han så på meg som ett eneste stort spørsmåltegn og er nesten sikker på at han fikk noen ekstra rynker i panna, hva var det nå han fikk godbit for? Han snudde seg en gang til *klikk* og godbit. Etterhvert gikk han helt rundt og begynte å prøve ut masse rart. Men jeg så fortsatt at han syntes dette var en smule kjedelig. Vi manglet liksom intensiteten. Så da tok jeg jo opp dette neste gang jeg møtte Benedicte og hun nevnte dette med belønning, hva jeg brukte, og jeg joda brukte jo godbiter så hun anbefalte leke! Dumme meg! Turbo elsker jo å leke! Så i dag tok vi frem biteskinnet som lå nederst i boksen hans og gira han skikkelig opp før jeg igjen satte meg ned med han og klikkeren. Plutselig husket Turbo hva han skulle gjøre, han tenkte så det knakte og tilbøy det meste jeg hadde lært han + litt til så jeg bestemte meg for å prøve noe jeg/vi har slitt litt med. Nemlig apport uten tygging. Jeg tar frem den nye apportbukken uten bitemerker og legger den på gulvet. Han ser rart på meg før han vrir hodet mot den, *klikk* og godbit, så gikk han bort til den, *klikk* og godbit. Så tar han rundt den, *klikk* og godbit, så løfter han den opp og kommer meg den til meg og leverer den i hånden min! *klikk*, godbit og en skikkelig drakamp med biteskinnet! Han har så godt som aldri apportert uten å tygge! :) Vi prøvde noen ganger til og han løp bort, tok den opp og leverte som at han aldri hadde gjort annet! :)

Så da så vi den treningomgangen som over og jeg gikk å slappet av litt før jeg kledde på meg, tok på Turbo bånd og gikk ned på fotballplassen for å se hvordan konsentrasjonen hans var ute, jeg så for meg at dette kom til å bli bare tull men at jeg ikke skulle bli irritert som jeg ble før, kun overse. En omgang med biteskinnet før vi gikk i gang og FY som han overrasket meg! Det var tydelig at det var lenge siden han hadde trent ordentlig men etter en liten stund kom han inn i det og gikk som han aldri har gått før :) Jeg kunne til og med ta venstresvinger (sånn at han er på innsiden av meg når jeg svinger) og han svingte med meg, istedenfor å trykke seg inn beinet idet jeg svinger. Jeg kunne også ta lange økter uten at han begynte å tulle og lage lyder, både med og uten bånd! Falt han ut bare fortsatte jeg og gå uten å si noe til han og belønne han når han kom inntil meg og gikk bra med meg! Han gikk bare unna meg to ganger under hele treningen noe jeg er kjempefornøyd med! Er så stolt av han nå altså :) Helt klart at klikkertrening er noe jeg kommer til å fortsette med! Er jo faktisk ikke nødvendig å kjefte på han i det hele tatt! Han skjønner jo ting mye fortere når jeg bare klarer å holde kjeft :) (Nei jeg trodde desverre ikke at det fungerte før og derfor prøvde jeg det heller aldri) Fortsetter det sånn som nå kan det godt hende vi prøver å starte igjen ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Ja vi får se på det altså! Utrolig morro var det iallefall og du har jo mye av "skylden" til at det gikk så bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da var det bare å henge seg på kurs i 2009 :) Kanskje Øystein Ødegård sitt i mars (www.gilabb.com) kan være noe? Dit skal jeg hvertfall :)

Joda hadde jeg hatt 1 premie i klasse 1 med han så :) Kan jo eventuelt bare være observatør.. Skal du gå med Cita??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...