Gå til innhold
Hundesonen.no

Skryte litt av Turboen


turbogutten

Recommended Posts

Vel nå er vel ikke dette så interessant å lese men må bare fortelle om Turbogutten som virkelig var flink i dag!

Vi har jo alltid trent lydighet og startet jo også i en konkurranse når han var 11 mnd, men fra denne konkurransen og utover gikk det bare dårligere og dårligere, han ble mindre og mindre motivert og jeg ble mer og mer sur. Fant for vel nesten ett år siden at dette gadd jeg ikke mer og gikk over til agility noe som han virkelig elsker! Men så flyttet jo Benedicte (Labbis her inne) til oslo og ikke nok med det, bare 9 minutter unna meg! Så hun besøkte meg titt og ofte på jobben og vi snakket naturligvis mye om hundene og jeg fant ut at jeg skulle prøve med klikkertrening igjen og denne gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi opp selv om det virkelig er noe av det kjedeligste jeg vet, helt til hunden faktisk blir ett lite hint av klikkerklok :) Så jeg satte meg da ned med godbitposen ved siden av meg, klikkeren i hånda og Turbo fremfor meg, og det ble vi sittende. Turbo satt jo så fint og stirra meg langt inn i sjela og venta på en kommando han mens siklet hans dannet to store dammer på teppet. Plutselig fant han ut at dette var kjedelig og snudde på hodet *klikk* og godbit, han så på meg som ett eneste stort spørsmåltegn og er nesten sikker på at han fikk noen ekstra rynker i panna, hva var det nå han fikk godbit for? Han snudde seg en gang til *klikk* og godbit. Etterhvert gikk han helt rundt og begynte å prøve ut masse rart. Men jeg så fortsatt at han syntes dette var en smule kjedelig. Vi manglet liksom intensiteten. Så da tok jeg jo opp dette neste gang jeg møtte Benedicte og hun nevnte dette med belønning, hva jeg brukte, og jeg joda brukte jo godbiter så hun anbefalte leke! Dumme meg! Turbo elsker jo å leke! Så i dag tok vi frem biteskinnet som lå nederst i boksen hans og gira han skikkelig opp før jeg igjen satte meg ned med han og klikkeren. Plutselig husket Turbo hva han skulle gjøre, han tenkte så det knakte og tilbøy det meste jeg hadde lært han + litt til så jeg bestemte meg for å prøve noe jeg/vi har slitt litt med. Nemlig apport uten tygging. Jeg tar frem den nye apportbukken uten bitemerker og legger den på gulvet. Han ser rart på meg før han vrir hodet mot den, *klikk* og godbit, så gikk han bort til den, *klikk* og godbit. Så tar han rundt den, *klikk* og godbit, så løfter han den opp og kommer meg den til meg og leverer den i hånden min! *klikk*, godbit og en skikkelig drakamp med biteskinnet! Han har så godt som aldri apportert uten å tygge! :) Vi prøvde noen ganger til og han løp bort, tok den opp og leverte som at han aldri hadde gjort annet! :)

Så da så vi den treningomgangen som over og jeg gikk å slappet av litt før jeg kledde på meg, tok på Turbo bånd og gikk ned på fotballplassen for å se hvordan konsentrasjonen hans var ute, jeg så for meg at dette kom til å bli bare tull men at jeg ikke skulle bli irritert som jeg ble før, kun overse. En omgang med biteskinnet før vi gikk i gang og FY som han overrasket meg! Det var tydelig at det var lenge siden han hadde trent ordentlig men etter en liten stund kom han inn i det og gikk som han aldri har gått før :) Jeg kunne til og med ta venstresvinger (sånn at han er på innsiden av meg når jeg svinger) og han svingte med meg, istedenfor å trykke seg inn beinet idet jeg svinger. Jeg kunne også ta lange økter uten at han begynte å tulle og lage lyder, både med og uten bånd! Falt han ut bare fortsatte jeg og gå uten å si noe til han og belønne han når han kom inntil meg og gikk bra med meg! Han gikk bare unna meg to ganger under hele treningen noe jeg er kjempefornøyd med! Er så stolt av han nå altså :) Helt klart at klikkertrening er noe jeg kommer til å fortsette med! Er jo faktisk ikke nødvendig å kjefte på han i det hele tatt! Han skjønner jo ting mye fortere når jeg bare klarer å holde kjeft :) (Nei jeg trodde desverre ikke at det fungerte før og derfor prøvde jeg det heller aldri) Fortsetter det sånn som nå kan det godt hende vi prøver å starte igjen ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Ja vi får se på det altså! Utrolig morro var det iallefall og du har jo mye av "skylden" til at det gikk så bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da var det bare å henge seg på kurs i 2009 :) Kanskje Øystein Ødegård sitt i mars (www.gilabb.com) kan være noe? Dit skal jeg hvertfall :)

Joda hadde jeg hatt 1 premie i klasse 1 med han så :) Kan jo eventuelt bare være observatør.. Skal du gå med Cita??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...