Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Sju

Recommended Posts

Bare ikke glem at bikkja kan bli prega av det om han må leke med seg selv hele tiden og ikke får annet enn kjeft.

I tillegg vil jeg anbefale deg å gå på medisiner hele tiden hvis legen er med på det, og ikke bare når det er på det verste.

Men uansett så høres du fornuftig ut i det hele, og hjelp til turer og slikt er nok smart, selv om en voksen hund som andre sier kanskje kan være en smart løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar
Selv om du har dine dårlige perioder er det på ingen måte sagt at du gir en hund et dårlig liv. Om du sier at det ble for mye med en aktiv valp akkurat nå pga sykdom og skole og at du attpåtil har en som er litt kjapp til å bjeffe, bor i blokk osv osv, vil vel de færreste mene det er risikabelt å overlate en voksen hund til deg. Og om din far også føler at det kan være enklere med en voksen hund vil det være enklere for ham å trå til litt også, vil jeg tro.

Sikkert fler her som vil/kan hjelpe deg å finne en hund som passer til din situasjon akkurat nå :)

Og som sagt, Heikki kan være her om du feks skal ha en voksen hund på prøve, så du ikke føler at du må ta overilte beslutinger :)

En valp ER mye jobb, desverre ikke alltid de blir så mye enklere som unghunder og da kan tiden frem til voksen hund bli lang...

Hmm, ja, kanskje det... Vi får uansett ikke gjort noe eller dratt noe sted før til søndag, så jeg skal tenke veldig alvorlig på saken fram til da... Nå fikk jeg også en veldig hyggelig PM fra en som tilbød seg å ta vare på Heikki til han ble eldre og jeg ble friskere (noe som kommer litt av seg selv ut mot våren, det gjør det hvert år...). Jeg var redd for å spørre noen om akkurat det, for det blir litt sånn "valpen er for mye ansvar, pass på ham du og gjør alt drittarbeidet", liksom, ihvertfall i mange andres øyne føler jeg... Da blir ikke Heikki borte, men samtidig slipper jeg det ekstra stressmomentet nå som jeg er så syk som jeg er...

Sju: Sånn når det gjelder voksne omplassering hunder, så kunne du kanskje hørt med en oppdretter som har en hund som er blitt tatt ut av avlen? da er kanskje tispa 5-6 år og har enda mange år igjen. Da får du en hund som er godt vant til andre hunder, vant til pelsstell, kloklipp og bli plukket og pelt på. Og en oppdretter er kanskje mere villig til å låne bort en hund på prøve i en lengre periode enn en privatperson, siden han/hun har flere hunder og det sånn sett ikke spiller så stor rolle om hunden kommer tilbake igjen. Men ser på det som en kjærkommen "ferie" for tispa si :P

Nå vil jeg jo aller aller helst ha hannhund da, selv om det sikkert kan være et alternativ... :)

Bare ikke glem at bikkja kan bli prega av det om han må leke med seg selv hele tiden og ikke får annet enn kjeft.

I tillegg vil jeg anbefale deg å gå på medisiner hele tiden hvis legen er med på det, og ikke bare når det er på det verste.

Men uansett så høres du fornuftig ut i det hele, og hjelp til turer og slikt er nok smart, selv om en voksen hund som andre sier kanskje kan være en smart løsning.

Det er jeg klar over, og derfor vil jeg treffe en beslutning og gjøre noe med saken så fort det lar seg gjøre... Nå har jeg gått til psykolog siden i høst og begynte på medisiner nå etter jul, og de skal jeg gå på hver dag hele året rundt noen år fremover, ikke bare de vanskelige periodene. Så jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk(ere), men det tar veldig lang tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja, kanskje det... Vi får uansett ikke gjort noe eller dratt noe sted før til søndag, så jeg skal tenke veldig alvorlig på saken fram til da... Nå fikk jeg også en veldig hyggelig PM fra en som tilbød seg å ta vare på Heikki til han ble eldre og jeg ble friskere (noe som kommer litt av seg selv ut mot våren, det gjør det hvert år...). Jeg var redd for å spørre noen om akkurat det, for det blir litt sånn "valpen er for mye ansvar, pass på ham du og gjør alt drittarbeidet", liksom, ihvertfall i mange andres øyne føler jeg... Da blir ikke Heikki borte, men samtidig slipper jeg det ekstra stressmomentet nå som jeg er så syk som jeg er...

Om det er mulig er det jo supert. Og du kan jo ha han innimellom også?! Blir nok lettere når du blir bedre, og han i tillegg blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Det er jeg klar over, og derfor vil jeg treffe en beslutning og gjøre noe med saken så fort det lar seg gjøre... Nå har jeg gått til psykolog siden i høst og begynte på medisiner nå etter jul, og de skal jeg gå på hver dag hele året rundt noen år fremover, ikke bare de vanskelige periodene. Så jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk(ere), men det tar veldig lang tid...

Kjempe bra å høre :)

Selv om jeg ikke har personlig erfaring med problemene dine, så har jeg en i veldig nær familie med lignende problemer.

Lykke til, og husk at uansett hvor mørkt det ser ut, så er det alltid lys i enden av tunnelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre om problemene dine. Håper virkelig at det løser seg for deg og at hverdagen blir litt enklere. Allikevel, du har en valp. En valp som trenger stabilitet. Syns det er litt egoistisk å skulle sette han på et nytt sted nå for så å skulle komme tilbake til deg senere (allerede har han jo vært litt på farta). Hva med å heller kontakte oppdretteren og faktisk levere han tilbake? Ja, dette ble litt hardt og brutalt og det er virkelig ikke for å være slem, men nettop fordi vi er så glade i disse dyrene som vi er, burde man kanskje gi slipp når situasjonen har blitt slik den er nå. Hadde det ikke vært en mulighet om du fikk støtte deg litt til hunden til moren din isteden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre om problemene dine. Håper virkelig at det løser seg for deg og at hverdagen blir litt enklere. Allikevel, du har en valp. En valp som trenger stabilitet. Syns det er litt egoistisk å skulle sette han på et nytt sted nå for så å skulle komme tilbake til deg senere (allerede har han jo vært litt på farta). Hva med å heller kontakte oppdretteren og faktisk levere han tilbake? Ja, dette ble litt hardt og brutalt og det er virkelig ikke for å være slem, men nettop fordi vi er så glade i disse dyrene som vi er, burde man kanskje gi slipp når situasjonen har blitt slik den er nå. Hadde det ikke vært en mulighet om du fikk støtte deg litt til hunden til moren din isteden?

Sånn "brutalt" sagt må jeg si meg enig i at det ville vært det beste for Heikki.

Om han fortsetter å farte rundt er det stor mulighet for at du trigger bjeffing og stress enda mer og at du tilslutt føler at du sitter igjen med en rastløs "problemhund".

Det vil nok være enklere med en voksen hund som krever mindre. Heikki er valp nå, så blir han unghund med det som følger der, kan fort ta ett par år før han blir "voksen", og selv ikke da har du noen garanti for at han blir rolig nok til å fungere hos dere, med tanke på bla bosted...

Om du får hjelp frem til våren og du har en bra sommer hvor Heikki er hos deg, hva da når høsten kommer igjen?

Dette er vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre om problemene dine. Håper virkelig at det løser seg for deg og at hverdagen blir litt enklere. Allikevel, du har en valp. En valp som trenger stabilitet. Syns det er litt egoistisk å skulle sette han på et nytt sted nå for så å skulle komme tilbake til deg senere (allerede har han jo vært litt på farta). Hva med å heller kontakte oppdretteren og faktisk levere han tilbake? Ja, dette ble litt hardt og brutalt og det er virkelig ikke for å være slem, men nettop fordi vi er så glade i disse dyrene som vi er, burde man kanskje gi slipp når situasjonen har blitt slik den er nå. Hadde det ikke vært en mulighet om du fikk støtte deg litt til hunden til moren din isteden?

Jeg ser poenget ditt, og jeg er egentlig enig... Jeg tror helt ærlig det hadde vært lettere for meg å omplassere ham også, men samtidig er jeg... vel, redd... hvorfor er vanskelig å beskrive, men jeg blir helt vettskremt når ting er så usikre som de er nå...

Jeg har snakka med oppdretter, og hun sier at hun godt kan ha ham hos seg til hun får solgt ham videre til noen andre. En av hundene hennes skal ha kull nå, og det er mange flere valpekjøpere enn det er valper, så hun sier at hun tror neppe det blir noe problem å få solgt ham...

Jeg har jo ikke bestemt meg for noe ennå... Uff, dette må grubles på...

Og angående hunden til moren min, så hadde det fungert utmerket egentlig, hadde det ikke vært for at hun bor mange mange mange mil unna og det er både dyrt og tar lang tid å dra dit... Det er liksom meningsløst å skulle dra dit oftere enn annenhver helg eller noe... Jeg kunne sikkert hatt ham til låns her en stund, men er usikker på om moren min har så lyst til det... Spesielt med tanke på at pappa egentlig ikke er så glad i Odin...

Sånn "brutalt" sagt må jeg si meg enig i at det ville vært det beste for Heikki.

Om han fortsetter å farte rundt er det stor mulighet for at du trigger bjeffing og stress enda mer og at du tilslutt føler at du sitter igjen med en rastløs "problemhund".

Det vil nok være enklere med en voksen hund som krever mindre. Heikki er valp nå, så blir han unghund med det som følger der, kan fort ta ett par år før han blir "voksen", og selv ikke da har du noen garanti for at han blir rolig nok til å fungere hos dere, med tanke på bla bosted...

Om du får hjelp frem til våren og du har en bra sommer hvor Heikki er hos deg, hva da når høsten kommer igjen?

Dette er vanskelig...

Det er det... Som sagt har jeg ikke bestemt meg ennå, og sånn når jeg tenker over det tror jeg ikke det å låne ham bort en stund er noen god løsning på lang sikt... Jeg heller mer og mer mot å la oppdretter kjøpe ham tilbake og vente noen uker/måneder for så å prøve å finne en godt voksen hund som passer meg istedet...

Men hvor/hvordan skal jeg gjøre det? Finn, dyrenett, sende skjemaer til forskjellige omplasserings sentere, hva..? Det er den usikkerheten igjen, at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal begynne, og den gjør ting veldig mye verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller mer og mer mot å la oppdretter kjøpe ham tilbake og vente noen uker/måneder for så å prøve å finne en godt voksen hund som passer meg istedet...

Hei! Trist å høre om hvordan du har det om dagen. Jeg tenkte jeg skulle komme med noen formanende ord i forbindelse med at flere her foreslår å kjøpe en voksen hund i stedet.

Hvis du vet at du har en stemningslidelse som kommer en gang i året, som setter det ut av spill og som varer noen måneder, er du nødt til å tenke strategisk hvis du virkelig ønsker å ha en hund. Da er du nødt til å ha et nettverk. Og har du ikke et nettverk må du skaffe deg det før du kjøper hund, og før du blir syk og utslitt. Med nettverk mener jeg minst to eller tre forskjellige hjem som vet at du blir syk en gang i året, som bor ikke langt fra deg, og som er villig til å passe hunden din på "ubestemt tid".

Valper er helt klart krevende - men det er voksne hunder også. Og i samspill med en stygg depresjon kan det bli utålelig. Har man en hang til depresjon - i hvert fall hvis den er såpass alvorlig at den går utover hunden, er man nødt til å planlegge hundeholdet grundig, mens man er frisk. Nettverk kan være alt fra venner til familie til profesjonelle (jeg tenker da på små pensjonat, ikke store kenneler). De må vite hva de svarer ja til, og de må være pålitelige. Du må kunne ringe når du merker at du ikke greier stort mer, og du må vite at en av dem kan stille opp, ganske raskt. Du bør ikke skaffe deg ansvar for en hund før dette er på plass, heller ikke en voksen og stødig hund.

Hvis du velger å gi tilbake valpen til oppdretter, håper jeg du venter med noe særlig leting og alvorlig planlegging av ny hund til du er ordentlig frisk. Jeg håper du ikke tar det ille opp hva jeg skriver, men tar rådene mine på alvor. Også ønsker jeg deg masse lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist å lese hvordan du har det.

Men jeg vet ikke om jeg er helt enig at det beste er å selge valpen - om han er det du ønsker i en hund, men du trenger litt ekstra hjelp i perioder. Så sant han er en normal, frisk og trygg valp, så antar jeg han vil takle helt fint å skifte mellom to hjem... Men forutsetningen må vel være at han ikke har et nomaldeliv med tre dager her, tre dager der, tre dager i et tredje og fjerde hjem. Finner du noen som er beredt på å ha han i perioder så han får det fint og stabilt i de to hjemmene han får, så ville jeg gjort det fremfor å omplassere han. Jeg var selv avlastningshjem for en hund til og fra i to år. Han var hos meg minst en uke pr. mnd. Og det tok vel omtrent tre sek. fra vi satte oss på t-banen hjemover mot meg til han huska hvordan mine regler virka.

Igjen det forutsetter at du er fornøyd med han som hund, men at det kun avlastningsbiten som er problemet.

Lykke til, uansett hva du velger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre om problemene dine. Håper virkelig at det løser seg for deg og at hverdagen blir litt enklere. Allikevel, du har en valp. En valp som trenger stabilitet. Syns det er litt egoistisk å skulle sette han på et nytt sted nå for så å skulle komme tilbake til deg senere (allerede har han jo vært litt på farta). Hva med å heller kontakte oppdretteren og faktisk levere han tilbake? Ja, dette ble litt hardt og brutalt og det er virkelig ikke for å være slem, men nettop fordi vi er så glade i disse dyrene som vi er, burde man kanskje gi slipp når situasjonen har blitt slik den er nå. Hadde det ikke vært en mulighet om du fikk støtte deg litt til hunden til moren din isteden?

Akkurat det jeg tenkte.

Tro meg, jeg forstår at det er problem og at man blir glad i den hunden man har og ikke ønsker å gi slipp på den. Men i denne situasjonen syns jeg nesten det blir egoistisk å holde på den.

Det er en valp, den har ingen som helst forståelse av den sinstemning du er i. Den trenger all mulig trening på alle plan og det klarer ikke du å gi den. Da syns jeg det blir ego å beholde den fordi den gir DEG trøst og den konformitet DU trenger.

Igjen: hardt og brutalt, men gi den tilbake til oppdretter og finn deg en ferdig sosialisert hund som ikke krever annet enn kos og mat. Du trenger ikke mer å tenke på og bekymre deg over i den situasjonen du er nå. Hvis du absolutt må ha en hund, må det være en som er fornøyd med mat og kos og en tur engang i blandt. Det er tydelig at du ikke har noe mer å gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist å lese hvordan du har det.

Men jeg vet ikke om jeg er helt enig at det beste er å selge valpen - om han er det du ønsker i en hund, men du trenger litt ekstra hjelp i perioder. Så sant han er en normal, frisk og trygg valp, så antar jeg han vil takle helt fint å skifte mellom to hjem... Men forutsetningen må vel være at han ikke har et nomaldeliv med tre dager her, tre dager der, tre dager i et tredje og fjerde hjem. Finner du noen som er beredt på å ha han i perioder så han får det fint og stabilt i de to hjemmene han får, så ville jeg gjort det fremfor å omplassere han. Jeg var selv avlastningshjem for en hund til og fra i to år. Han var hos meg minst en uke pr. mnd. Og det tok vel omtrent tre sek. fra vi satte oss på t-banen hjemover mot meg til han huska hvordan mine regler virka.

Igjen det forutsetter at du er fornøyd med han som hund, men at det kun avlastningsbiten som er problemet.

Lykke til, uansett hva du velger!

Akkurat det jeg tenker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Trist å høre om hvordan du har det om dagen. Jeg tenkte jeg skulle komme med noen formanende ord i forbindelse med at flere her foreslår å kjøpe en voksen hund i stedet.

Hvis du vet at du har en stemningslidelse som kommer en gang i året, som setter det ut av spill og som varer noen måneder, er du nødt til å tenke strategisk hvis du virkelig ønsker å ha en hund. Da er du nødt til å ha et nettverk. Og har du ikke et nettverk må du skaffe deg det før du kjøper hund, og før du blir syk og utslitt. Med nettverk mener jeg minst to eller tre forskjellige hjem som vet at du blir syk en gang i året, som bor ikke langt fra deg, og som er villig til å passe hunden din på "ubestemt tid".

Valper er helt klart krevende - men det er voksne hunder også. Og i samspill med en stygg depresjon kan det bli utålelig. Har man en hang til depresjon - i hvert fall hvis den er såpass alvorlig at den går utover hunden, er man nødt til å planlegge hundeholdet grundig, mens man er frisk. Nettverk kan være alt fra venner til familie til profesjonelle (jeg tenker da på små pensjonat, ikke store kenneler). De må vite hva de svarer ja til, og de må være pålitelige. Du må kunne ringe når du merker at du ikke greier stort mer, og du må vite at en av dem kan stille opp, ganske raskt. Du bør ikke skaffe deg ansvar for en hund før dette er på plass, heller ikke en voksen og stødig hund.

Hvis du velger å gi tilbake valpen til oppdretter, håper jeg du venter med noe særlig leting og alvorlig planlegging av ny hund til du er ordentlig frisk. Jeg håper du ikke tar det ille opp hva jeg skriver, men tar rådene mine på alvor. Også ønsker jeg deg masse lykke til.

Dette med nettverk er ikke noe problem, spesielt ikke med en voksen hund. Bestemoren min er hundeelsker og skulle nok mer enn gjerne til og med tatt seg av Heikki, men han blir litt mye for henne. Det samme gjelder foreldrene til stefaren min. Ingen av dem bor mer enn noen mil unna, så det ville absolutt fungert - dersom Heikki hadde vært voksen. Nå som han er valp orker de ikke mer enn kanskje to-tre dager, mens jeg tror de hadde orket og villet mye lenger dersom det hadde vært snakk om en voksen hund.

Som sagt tenker jeg å vente ihvertfall en måned før jeg begynner letingen, og selv etter det kan det ta lang tid å finne riktig hund. Om 2-3 måneder kommer våren og når vi nærmer oss slutten av april kommer depresjonen til å være så godt som borte...

Takk..!

Utrolig trist å lese hvordan du har det.

Men jeg vet ikke om jeg er helt enig at det beste er å selge valpen - om han er det du ønsker i en hund, men du trenger litt ekstra hjelp i perioder. Så sant han er en normal, frisk og trygg valp, så antar jeg han vil takle helt fint å skifte mellom to hjem... Men forutsetningen må vel være at han ikke har et nomaldeliv med tre dager her, tre dager der, tre dager i et tredje og fjerde hjem. Finner du noen som er beredt på å ha han i perioder så han får det fint og stabilt i de to hjemmene han får, så ville jeg gjort det fremfor å omplassere han. Jeg var selv avlastningshjem for en hund til og fra i to år. Han var hos meg minst en uke pr. mnd. Og det tok vel omtrent tre sek. fra vi satte oss på t-banen hjemover mot meg til han huska hvordan mine regler virka.

Igjen det forutsetter at du er fornøyd med han som hund, men at det kun avlastningsbiten som er problemet.

Lykke til, uansett hva du velger!

Problemet er at jeg vet ikke om han er det jeg ønsker i en hund... Jeg syns liksom bare han maser og piper og er irriterende, så er det den ene timen i døgnet der jeg elsker ham over alt på jord og ikke aner hvordan jeg skulle klart meg uten ham etc... Jeg syns liksom ikke egentlig at jeg rekker å bli kjent med ham...

Akkurat det jeg tenkte.

Tro meg, jeg forstår at det er problem og at man blir glad i den hunden man har og ikke ønsker å gi slipp på den. Men i denne situasjonen syns jeg nesten det blir egoistisk å holde på den.

Det er en valp, den har ingen som helst forståelse av den sinstemning du er i. Den trenger all mulig trening på alle plan og det klarer ikke du å gi den. Da syns jeg det blir ego å beholde den fordi den gir DEG trøst og den konformitet DU trenger.

Igjen: hardt og brutalt, men gi den tilbake til oppdretter og finn deg en ferdig sosialisert hund som ikke krever annet enn kos og mat. Du trenger ikke mer å tenke på og bekymre deg over i den situasjonen du er nå. Hvis du absolutt må ha en hund, må det være en som er fornøyd med mat og kos og en tur engang i blandt. Det er tydelig at du ikke har noe mer å gi.

Jeg har egentlig bestemt meg nå, sendt noen mailer att og fram med oppdretter og han skal tilbake dit neste uke en gang... Om en stund kommer jeg til å begynne å se etter en voksen hund jeg kan adoptere, kanskje jeg har noen på prøve etc... Da har jeg noe å se fram til, noe som også hjelper litt når jeg har det sånn som jeg har det nå...

(og unnskyld meg, men jeg syns du kunne spart deg for den siste setningen der. Jeg vet ikke hvordan du egentlig mente det, men du kunne spart deg uansett..! Jeg har mye mer å gi, mye mye mer, men ikke i den tilstanden jeg er i nå... 90% av tida har jeg faktisk mye mer enn mat, kos og tissetur på lager..!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(og unnskyld meg, men jeg syns du kunne spart deg for den siste setningen der. Jeg vet ikke hvordan du egentlig mente det, men du kunne spart deg uansett..! Jeg har mye mer å gi, mye mye mer, men ikke i den tilstanden jeg er i nå... 90% av tida har jeg faktisk mye mer enn mat, kos og tissetur på lager..!)

Etter å ha sett deg med Heikki to ganger allerede, så er jeg helt enig at du har meg å gi. Men jeg skjønner deg også, det er ikke lett med valp. Jeg syntes det er hardt med Tinka, det er mange ganger jeg bare blir irritert.. lurer litt på hvorfor jeg skaffet meg valp og ikke voksen hund noen ganger..!

Men synd at han (Heikki) må dra, men jeg syntes det er KJEMPE bra gjort av deg å gjøre det.. og også kjempetøft. Så får vi håpe du finner en "ferdig utdanna" hund (altså en voksen hund som ikke tisser i tide og utide overalt, og som tygger på yndlingstøfler osv.) Du skal ihvertfall ha at det virker som om du er veldig flink med hund, og ansvarlig!

Du får holde oss oppdatert om hva som skjer fremover da. Og skal holde øyne åpne for omplasseringshunder.. men si litt om hvordan du kan tenke deg. Ikke korthåret ikke sant? Og gjerne ikke for stor? Noen raser du tenker på?..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke ta kontakt med førerhundskolen, kanskje du kunne ha fungert som avlastningshjem i de periodene du er frisk. Da hadde du sluppet å ha hovedansvaret for en hund, og en lettere mulighet til å levere tilbake når du kjenner at du er på vei til å bli syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror en voksen hund ville vært bra for deg. Jeg sliter ikke med slike problemer selv, men jeg har en nær kompis som i perioder sliter veldig. Han låner ofte loke når han sliter som verst, for det å ha en hund å kose med, som gjør at han MÅ ut og i tillegg kommer i prat med mennesker hjelper han visst mer enn all verdens medisiner. Vet at enkelte mener at folk som sliter ikke bør ha hund, men jeg mener de bør komme på blå resept. Loke og kompisen min er blitt veldig nært knyttet til hverandre, så nære at kompisen min tilmed har et bilde av loke på arbeidsplassen sin. Nå er ikke loke en vilter valp men en veloppdratt voksen hund med en initiutiv forståelse for når mennesker sliter. Slik mange voksne hunder har. En slik hund ville du trives med og den ville trives med deg -det er jeg overbevist om. Heldigvis finnes det mange voksne fornuftige hunder der ute som trenger et nytt hjem. Lykke til både til deg og Heikki!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes virkelig det står respekt av avgjørelsen din jeg :P

Heikki ER en forholdsvis krevende valp, han er lettstresset og har hang til å bjeffe, tror han strengt tatt passer best hos noen som er erfarne og ikke minst har tid/ork til å følge ham opp gjennom dagen. Han trenger mye stabilitet, ro samt klare, rolige grenser.

Tror dette blir det beste for både Heikki, deg og ikke minst din far :)

Kontakt feks FOD gården, de har stadig vekk godt voksne inne, ville være fryktelig rart om det ikke skulle dukke opp en som passer deg helt utmerket :)

Samme med Drøbak hundehotell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare komentere de som mente hun burde få en veldig enkel hund fordi hun i perioder ikke har mer enn kos, mat og tur på lager. Jeg har en mer enn middels krevende belger og jeg har det siste året mått nedprioritere loke pga så mye annet jeg har mått styre med i livet mitt og det har ikke vært noe problem. Jeg satte han bort i et par måneder i sommer når det begynte å bli farlig for han å være i huset jeg pusset opp(pga avgasser og slipestøv) men ellers har det gått veldig bra. Noen dager/uker har det ikke blitt mer enn kos, lek og turer på ca en halvtime av gangen på loke fordi jeg har vært helt utslitt av jobb+ oppussning+ flytting etc og han er like fornøyd. Når han var et par år ville ikke dette gått like bra, men en voksen hund takler stort sett veldig bra å ha roligere perioder hvor det ikke skjer så mye. Men selvfølgelig; loke er med meg stort sett overalt og jeg drar aldri på besøk engang uten han (jeg er endel på besøk her og der hehe )og han får mental stimuli av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avgjørelsen du har tatt nå er virkelig helt rett, Vanja! For jeg tror også du kommer til å få det bedre selv om Heikki blir borte, for da slipper du å gå med konstant dårlig samvittighet pga han.

Men, tenker på en ting til... Du kunne ikke tenkt deg en katt da? En katt klarer seg jo selv, kan være inne hele tiden (ja, jeg har 3 innekatter), går jo på kasse fra du får den osv. Men de gir jo så himla mye tilbake! Oppmerksomhet, latter og kos.

Kun et lite forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig ikke Vanja vil ha problemer med å gi en godt voksen hund et godt liv. Er også noe helt annet å få avlastning til en voksen, avbalansert hund enn en forholdsvis krevende valp.

Slik jeg kjenner Vanja vil hun ha mye å gi en hund, det blir bare litt mye med en småttis som Heikki.

Heikki har vært her på besøk i en uke og han ER krevende, ved siden av får man utfordringen med at han er en "bjeffer", noe som ikke er så enkelt å hanskes med mitt i alt det andre når man bor i blokk og har naboer å ta hensyn til.

Noen dårlig hunde-eier er Vanja ikke, er bare ikke riktig med en som Heikki akkurat nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(og unnskyld meg, men jeg syns du kunne spart deg for den siste setningen der. Jeg vet ikke hvordan du egentlig mente det, men du kunne spart deg uansett..! Jeg har mye mer å gi, mye mye mer, men ikke i den tilstanden jeg er i nå... 90% av tida har jeg faktisk mye mer enn mat, kos og tissetur på lager..!)

Jeg formulerte meg kanskje litt sleivete, for det var overhode ikke ment slik du tolket det.

Det jeg mente var at en valp krever mye hele tiden og den skjønner ikke hvis du har en dårlig periode. Jeg har ingen som helst tvil om at du er en flink hundeeier, men en voksen hund er kanskje bedre for deg nå. Jeg mente vel heller å si at du må ta vare på deg selv. Du ikke trenger å påta deg bekymringer i form av at du er redd for at du ikke klarer å gi en valp det den trenger.

Jeg syns det er en veldig klok avgjørelse du har tatt, og jeg håper du finner en voksen hund som du kan trives med.

*og når det gjelder måten jeg formulerte meg på i natt, får jeg skylde på promillen* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...