Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter ville du hatt?


Lola Pagola

Hvilken type foretrekker du?  

114 stemmer

  1. 1. 1

    • gordon
      42
    • engelsk
      25
    • Irsk
      47


Recommended Posts

Skrevet

Ok... dette er egentlig et kjempeteit topic/avstemning, MEN, jeg lurer på hva folk foretrekker av gordon, irsk og engelsk setter, basert utelukkende på eksteriør.

Mitt inntrykk er at de fleste foretrekker irsk, så da lurer jeg på om det er sånn da.

Så, sett at rasen var alt du kunne ønske deg av en hund, passet deg perfekt. Tre hunder i forskjellig innpakning bare, alt som gjenstår er å velge farge/kroppsbygning (i den grad det er forskjell) . Hvilken velger du?

(har så lyst til å prøve ut poll og :) )

englishsetter_pdw.jpg

english-setter-0002.jpg

Red%20-%20Irish%20Setter001full.jpg

irish_setter_PHOTOSHOT_333x200.jpg

Orrvilas_enska_w800px.jpg

GORDON_SETTER.jpg

Jeg har iallefall en stor forkjærlighet for gordon setteren. Men er det bare meg, eller er de blitt litt små og spinkle den senere tiden? Utrolig mange gordon her, og synes alle er så små? Har hatt en i hus, og han var stor, kraftig og med mer hengelepper enn de jeg ser flest av. Foretrekker nå litt store hunder jeg da, så da foretrakk jeg jo ham og. Fikk høre at han var av den gamle skotske sorten, så da har kanskje utviklingen gått til mindre hunder da eller? (omplasseringshund, så vet ikke så mye om han)

four.jpg

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

När du visar utställningshundar blir det svårt att välja någon av dem! Men av de jaktavlade får jag nog säga irsk, rent utseendemässigt alltså.

Skrevet

Av disse synes jeg desidert gordon setteren er vakrest. Har veldig lite peiling på disse rasene, men jeg har fått inntrykk av at gordon er mye mindre enn de andre to? Trodde de skulle være det.

Skrevet

Ja var litt dumme bilder egentlig, så bare kvikt rundt. Link gjerne til bedre bilder jeg kan legge inn :)

Men la likevel ikke til de ekstremt stylede hundene heller da, de som ser ut som forvokste amerikanske spaniels. Fant ikke noe bra bilde av den engelske, men de to andre synes jeg egentlig bildene var helt ok. Gordonen ligner veldig på den jeg hadde. (og er også slik jeg mener de skal se ut da.. he he )

Malinck, det er gordon som skal være den største, iallefall var det slik før, den største, tyngste og dermed langsommere. Men det kan godt være avlen har tatt en helt annen retning, virker litt sånn. Hundebøkene jeg leste før begynner jo å dra på årene. :)

Skrevet
Av disse synes jeg desidert gordon setteren er vakrest. Har veldig lite peiling på disse rasene, men jeg har fått inntrykk av at gordon er mye mindre enn de andre to? Trodde de skulle være det.

Nei, de er slett ikke mindre enn de andre. Det er forskjellige linjer som gir de forskjellige størrelsene, og noen linjer er mer eller mindre "kjent" for størrelsen, eller mangel på sådan, dette gjelder i alle fall gordon og irsk, med engelsk vet jeg ikke.

Jeg vil tro at en ES som er jaktavlet er mindre enn de to andre uansett hvilken type de andre er? :) Liker IS jeg, men det er sikkert pg. at jeg liker de best ellers også :)

Jeg syns ikke ES er spesielt små?

Haha, nå har vi tre meninger her; du mener ES er minst, Malinck mener gordon, og jeg har mest tro på en liten nett IS, av de norske (???) linjene, er den minste varianten. Spørs om det ikke varierer så mye at alle rasene overlapper hverandre mer eller mindre, alt etter som hvilke linjer det er snakk om?

Selvfølgelig stemte jeg irsk, og det ville jeg gjort uansett hva som lå til grunn for pollen. ;)

Edit: sorry, kalte Malinck for Katja-Kai.. mopseeier uansett.. ;)

Skrevet

Da lærte jeg noe nytt idag også :) Har bare sett to gordon i levende live da, ei bittelita tispe og en hannhund av det jeg trodde var normal størrelse, men han var vel liten han også da.

Skrevet

Jeg tror også at irsk er den minste typen, lettere og smalere. Så kommer engelsk setter som igjen er litt tyngre og høyere, og gordon setteren som er størst og "tyngst".

Det er nå slik jeg har fått det med meg iallefall, og det som står i bøkene jeg har.

Skrevet
Da lærte jeg noe nytt idag også :) Har bare sett to gordon i levende live da, ei bittelita tispe og en hannhund av det jeg trodde var normal størrelse, men han var vel liten han også da.

Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Skrevet

Jeg må si at jeg liker engelsk setteren best. Men nå er jeg vant til dem også da.

Men jeg syntes de har veldig spennende farger og sånn. Mens irsk og gordon er samme farge UANSETT! :)

Skrevet

Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Skrevet
Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Det var jo supre bilder på forskjellen mellom de to.

Skrevet
Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Hehe, ja det kan du jo lure på ;)

Nei, vet ikke jeg, vi vanker ikke så mye med jaktfolk, og synes ellers det er lite settere å se her i bynære strøk. Har bare sett en eneste irsk setter, som kom løpende nedover gata her vi bor. Vettskremt stakkar dyret, sky så det holdt, så jeg fikk ikke tak i den. Ellers har jeg møtt mange ES (hvorav bare to av disse var vennlige og veloppdragne, ikke aggressive og herjete, men det er nå en annen sak).

Men som sagt, jeg kjenner veldig lite til disse, så det kan godt være at denne ene lille tispa (som eieren også sa var uvanlig lita) har gitt meg det inntrykket. Hadde kanskje vært noe annet om jeg så individer av forskjellig rase samtidig :)

Skrevet

Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Skrevet
Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Okei, her er den røde irske en utstillingsvariant i alle fall. Aner ikke med de andre rasene, men show-IS er større enn vanlig IS. :)

Skrevet

Ok, det visste jeg ikke. Men den så litt stylet ut også, og jeg synes den var lite pen rett og slett.

Vet heller ikke med de andre, men synes de ser ganske "vanlige" ut jeg (men irsk rød og hvit har jeg aldri sett i levende live da).

Hvis den gordonen er utstillingsvariant, så var det kanskje det jeg hadde da, selv om det er vanskelig å se utifra bildet så ligner den typemessig (slik som det første bildet av gordon i førsteinnlegget).

Ha ha skulle søke etter et bedre gordon bilde "gordon dog" skrev jeg inn, og da kom dette opp

img_470cb6c5b2d44.jpg

dette var hunde jeg passet da, søteste søten... glemte at det lå på nett :)'' (fra tiden da lolcatz var inn)

Skrevet

Jeg synes det ser ut som om det er VELDIG forskjell på typene innen rasen også. Jeg har aldri før sett en så kraftig og 'klumpete' GS som den på bildet til Lola sammen med IS'en. I mine øyne(og erfaring) er IS den fineste, litt kraftigere bygget, pen og muskuløs, men likevel slank og fin og edel, dernest kommer GS'en i mine øyne, liten og nett, edel og pen, men dog noe mer hengelepper enn IS og ofte litt skranglete, og deretter kommer ES'en, mere skranglete og hengslete, ikke så pen, og mest hengelepper(som jeg ikke liker), pluss at jeg ikke er så glad i så mye hvitt på 'langhårede' hunder, da de ser mye mer skranglete ut fordi man ikke ser avskygningene av musklene.

Men, dette er mine erfaringer, av det jeg har sett av settere fra før.(nå begynner det jo å bli litt her på pensjonatet da)

Skrevet

Jeg og Emma har en ting for gordon settere har vi funnet ut :) Emma hyler og piper hver gang hun ser en og jeg syns de er rålekre mange av dem. En GS i godt hold kroppsmessig og som også har fin pels (ikke tovete osv) er kjempe flott å se på!

Skrevet

Utseendemessig foretrekker jeg helt klart de irske. Fetteren til mamma hadde og drev oppdrett av irsk setter tidligere, så det er mulig jeg er preget av det, samtidig synes jeg det er noe vakkert med den fargen.

Skrevet

Da jeg var liten ønsket jeg meg gordon setter, for den var så fin i fargene.

Og jeg synes fremdeles den er fin i fargene, og jeg liker den best av setterene.

Jeg hadde gleden av å være ringsekretær i en setterring for en håndfull år siden, og da var dommer lei seg for at gordon var blitt så lett og liten. Det var ikke slik de skulle være. Så det meste ble sendt ut som raseutypisk eller dårlige raserepresentanter. De var for lette.

Dessuten manglet mye anatomi, og de var ikke bygget for å kunne jobbe fjorten dager på fjellet, mente dommeren. Så mulig hele rasen sliter avlsmessig?

Eller at de var veldig, veldig dårlig i akkurat den delen av landet som den utstillingen var.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...