Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter ville du hatt?


Lola Pagola

Hvilken type foretrekker du?  

114 stemmer

  1. 1. 1

    • gordon
      42
    • engelsk
      25
    • Irsk
      47


Recommended Posts

Ok... dette er egentlig et kjempeteit topic/avstemning, MEN, jeg lurer på hva folk foretrekker av gordon, irsk og engelsk setter, basert utelukkende på eksteriør.

Mitt inntrykk er at de fleste foretrekker irsk, så da lurer jeg på om det er sånn da.

Så, sett at rasen var alt du kunne ønske deg av en hund, passet deg perfekt. Tre hunder i forskjellig innpakning bare, alt som gjenstår er å velge farge/kroppsbygning (i den grad det er forskjell) . Hvilken velger du?

(har så lyst til å prøve ut poll og :) )

englishsetter_pdw.jpg

english-setter-0002.jpg

Red%20-%20Irish%20Setter001full.jpg

irish_setter_PHOTOSHOT_333x200.jpg

Orrvilas_enska_w800px.jpg

GORDON_SETTER.jpg

Jeg har iallefall en stor forkjærlighet for gordon setteren. Men er det bare meg, eller er de blitt litt små og spinkle den senere tiden? Utrolig mange gordon her, og synes alle er så små? Har hatt en i hus, og han var stor, kraftig og med mer hengelepper enn de jeg ser flest av. Foretrekker nå litt store hunder jeg da, så da foretrakk jeg jo ham og. Fikk høre at han var av den gamle skotske sorten, så da har kanskje utviklingen gått til mindre hunder da eller? (omplasseringshund, så vet ikke så mye om han)

four.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Ja var litt dumme bilder egentlig, så bare kvikt rundt. Link gjerne til bedre bilder jeg kan legge inn :)

Men la likevel ikke til de ekstremt stylede hundene heller da, de som ser ut som forvokste amerikanske spaniels. Fant ikke noe bra bilde av den engelske, men de to andre synes jeg egentlig bildene var helt ok. Gordonen ligner veldig på den jeg hadde. (og er også slik jeg mener de skal se ut da.. he he )

Malinck, det er gordon som skal være den største, iallefall var det slik før, den største, tyngste og dermed langsommere. Men det kan godt være avlen har tatt en helt annen retning, virker litt sånn. Hundebøkene jeg leste før begynner jo å dra på årene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse synes jeg desidert gordon setteren er vakrest. Har veldig lite peiling på disse rasene, men jeg har fått inntrykk av at gordon er mye mindre enn de andre to? Trodde de skulle være det.

Nei, de er slett ikke mindre enn de andre. Det er forskjellige linjer som gir de forskjellige størrelsene, og noen linjer er mer eller mindre "kjent" for størrelsen, eller mangel på sådan, dette gjelder i alle fall gordon og irsk, med engelsk vet jeg ikke.

Jeg vil tro at en ES som er jaktavlet er mindre enn de to andre uansett hvilken type de andre er? :) Liker IS jeg, men det er sikkert pg. at jeg liker de best ellers også :)

Jeg syns ikke ES er spesielt små?

Haha, nå har vi tre meninger her; du mener ES er minst, Malinck mener gordon, og jeg har mest tro på en liten nett IS, av de norske (???) linjene, er den minste varianten. Spørs om det ikke varierer så mye at alle rasene overlapper hverandre mer eller mindre, alt etter som hvilke linjer det er snakk om?

Selvfølgelig stemte jeg irsk, og det ville jeg gjort uansett hva som lå til grunn for pollen. ;)

Edit: sorry, kalte Malinck for Katja-Kai.. mopseeier uansett.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at irsk er den minste typen, lettere og smalere. Så kommer engelsk setter som igjen er litt tyngre og høyere, og gordon setteren som er størst og "tyngst".

Det er nå slik jeg har fått det med meg iallefall, og det som står i bøkene jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lærte jeg noe nytt idag også :) Har bare sett to gordon i levende live da, ei bittelita tispe og en hannhund av det jeg trodde var normal størrelse, men han var vel liten han også da.

Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Det var jo supre bilder på forskjellen mellom de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Hehe, ja det kan du jo lure på ;)

Nei, vet ikke jeg, vi vanker ikke så mye med jaktfolk, og synes ellers det er lite settere å se her i bynære strøk. Har bare sett en eneste irsk setter, som kom løpende nedover gata her vi bor. Vettskremt stakkar dyret, sky så det holdt, så jeg fikk ikke tak i den. Ellers har jeg møtt mange ES (hvorav bare to av disse var vennlige og veloppdragne, ikke aggressive og herjete, men det er nå en annen sak).

Men som sagt, jeg kjenner veldig lite til disse, så det kan godt være at denne ene lille tispa (som eieren også sa var uvanlig lita) har gitt meg det inntrykket. Hadde kanskje vært noe annet om jeg så individer av forskjellig rase samtidig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Okei, her er den røde irske en utstillingsvariant i alle fall. Aner ikke med de andre rasene, men show-IS er større enn vanlig IS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det visste jeg ikke. Men den så litt stylet ut også, og jeg synes den var lite pen rett og slett.

Vet heller ikke med de andre, men synes de ser ganske "vanlige" ut jeg (men irsk rød og hvit har jeg aldri sett i levende live da).

Hvis den gordonen er utstillingsvariant, så var det kanskje det jeg hadde da, selv om det er vanskelig å se utifra bildet så ligner den typemessig (slik som det første bildet av gordon i førsteinnlegget).

Ha ha skulle søke etter et bedre gordon bilde "gordon dog" skrev jeg inn, og da kom dette opp

img_470cb6c5b2d44.jpg

dette var hunde jeg passet da, søteste søten... glemte at det lå på nett :)'' (fra tiden da lolcatz var inn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser ut som om det er VELDIG forskjell på typene innen rasen også. Jeg har aldri før sett en så kraftig og 'klumpete' GS som den på bildet til Lola sammen med IS'en. I mine øyne(og erfaring) er IS den fineste, litt kraftigere bygget, pen og muskuløs, men likevel slank og fin og edel, dernest kommer GS'en i mine øyne, liten og nett, edel og pen, men dog noe mer hengelepper enn IS og ofte litt skranglete, og deretter kommer ES'en, mere skranglete og hengslete, ikke så pen, og mest hengelepper(som jeg ikke liker), pluss at jeg ikke er så glad i så mye hvitt på 'langhårede' hunder, da de ser mye mer skranglete ut fordi man ikke ser avskygningene av musklene.

Men, dette er mine erfaringer, av det jeg har sett av settere fra før.(nå begynner det jo å bli litt her på pensjonatet da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten ønsket jeg meg gordon setter, for den var så fin i fargene.

Og jeg synes fremdeles den er fin i fargene, og jeg liker den best av setterene.

Jeg hadde gleden av å være ringsekretær i en setterring for en håndfull år siden, og da var dommer lei seg for at gordon var blitt så lett og liten. Det var ikke slik de skulle være. Så det meste ble sendt ut som raseutypisk eller dårlige raserepresentanter. De var for lette.

Dessuten manglet mye anatomi, og de var ikke bygget for å kunne jobbe fjorten dager på fjellet, mente dommeren. Så mulig hele rasen sliter avlsmessig?

Eller at de var veldig, veldig dårlig i akkurat den delen av landet som den utstillingen var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...