Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Satt å bladde litt i "hvilken hunderase skal du ikke ha?"-tråden og fant ut at veldig mange hadde settere på listen sin.

Nå er ikke jeg for at gud og hvermann skal ha setter, jeg synes det er fint om de forebeholdes de som bruker dem til det de skal (slik som jeg egentlig synes det skal være med alle raser). Men jeg undres litt over hvorfor så mange ikke vil ha setter.

er det bare fordi det er jakthund og man ikke jakter (tviler litt på den, mange pleier jo å ikke ha noe i mot å bruke en hunde til andre ting enn det den er avlet for), er det fordi den er stygg? Vanskelig?

er generell nysgjerrighet, så om du absolutt ikke vil ha en setter. Hvorfor vil du ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Nå er det svært få raser jeg kan tenke meg å ha selv, så det er egentlig lettere enn å liste opp hvilke jeg ikke vil ha..

Hvorfor jeg ikke vil ha setter:

De er for vimete

De er for store

De røyter

Jaktinstinktet

Jeg har møtt mange herlige settere jeg, men det er ikke en rase for meg :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hovedsak er det jaktinnstinktet som ikke appellerer til meg.

I tilegg så synes jeg, av de setterne jeg har møtt, at de virker lite intressert i resten av verden, kun det som kan jaktes på som teller. Vimesete dyr rett og slett, men det er min oppfatning da :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på..

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg vil ha hund til elite lydighet og A rundering etterhvert og har litt problemer med å se for meg at setteren passer :drool: Kan bare ikke sette fingeren på hvorfor, men føler ikke det er en rase som passer for meg... Ellers så er hvertfall gordon setter en rase jeg syns er pen å se på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på...

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Kaninsmaking er vel ikke helt i en setters natur, men om jaktinstinktet ikke blir behandlet rett så kan man jo aldri vite:P

Setterne er nok litt "enkle" ja, jeg har i dag den 6. setteren i familien og han er definitivt den "blankeste" av dem. Første vi har hatt som virkelig har superevnen til å se ut som at topplokket er helt tomt:P Men det er mer i dem enn mange gir dem cred for. En glad setter er superglad, og de har jo så latterlig mye energi at de fleste av dem alltid er overskuddshunder. Jeg var ute med min 4 timer på skitur i variert terreng, i og uten for løyper, her en dag. Da vi kom hjem var jeg sliten, men bikkja var klar for mer action. Så da ble det lydighetstrening og litt lek, før han fikk beskjed om å ta kvelden. Da la han seg til ro, men han er alltid klar for noe nytt om jeg skulle invitere han med på det. nesten som en speider: "alltid beredt":lol:

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Med svimete mener jeg at den virker veldig urolig, veldig ukonsentrert, klarer ikke konsentrere seg om en ting om gangen. men virker som den har 1000 lopper i blodet og bare MÅ trippe rundt når den går tur og titter og vrir hodet i alle andre retninger en på eieren.. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter passer for det første ikke mitt bruk. Men selv om jeg skulle ha fuglis, hadde setter stått sist på listen, etter P, KV og Breton. De er vimsete, virker helt 'tomme' i hodet, det er mer dårlig avl der enn på feks pointer/vorsteher fordi de har vært så populære, de er ikke særlig pene (bortsett fra enkelte IS) og de bjeffer og bråker mer enn de andre fuglisrasene jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool: Det enda ljud hon har för sig är ett sjungande ljud när hon springer runt med något i munnen (väldigt gulligt!). Tom i huvudet är hon definitivt inte, en väldigt klok och lättlärd hund! Här är några filmer på den vimsete, tomhuvade hunden:

Tävlar lydnad för första gången, 11 mån gammal:

Lite tricks och skönsång (första hunden är inte en engelsk setter :lol:):

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool:

Det må du gjerne synes Fanny, men alle har forskjellige meninger og jeg har hatt omgang med såpass mange settere at jeg føler jeg har lov til å ha en mening om dem. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund jeg kan ha løs på tur uten at den stikker av.

Det kan en setter som er dressert... Min hund er halvdressert og stikker stort sett ikke av, pappas ene er heldressert og stikker ikke av noe mer enn andre hunder jeg kjenner. Den andre til pappa er selvdressert og bestemmer selv når hun skal høre og ikke, slik har hun alltid vært. "tom" i hodet er kanskje ett par av dem, de er jo tross alt peilet inn for en ting: fugl, men den eldste til pappa har særdeles mye mer mellom ørene. Problemet her blir at hun i særdeles stor grad har fått ivaretatt en gammel GS egenskap: stahet. Hun kan være den lydigste og mest arbeidsomme hunden i verden, men om hun vil noe annet gjør hun det. Hun vurderer scenarioer og velger alltid minste motstands vei ( det være seg å gå på benken istendefor for stolen for å finne maten på kjøkkenbordet, bruke tresleiven til å flytte stekepannen litt næremere eller rett og slett å velge rett til pappa fremfor rundt vannet fordi hun da fortere får ros).

Settere kan lage mye lyd, det kan vel igrunn alle fuglehundene. De jeg har opplevd som inneholder mest lyd er vorstherne. De bjeffer ikke all verdens, men får de ikke god oppdragelse har de ett jamre og pipekor uten like. Men bak disse kommer nok setterne, selv om jeg opplever dem som stort sett stille og rolige. Utenom rett før ting skal skje (tur, jaktpakking el.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg svart i den tråden du henviser til, men legger inn et innlegg her uansett. Har hatt et par fugliser opp gjennom årene når jeg har vært med eks (og ekseks), som har drevet med jakt. Og 99,9% av de gruppe-7 hundene jeg har møtt har alle vært trivelige og flotte familiehunder. Men jeg syns de fortjener å bo hos noen som driver med det de er skapt for, og da kan de ikke bo hos meg. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Jupp, var i grunn dette jeg mente også :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ganske mye med mange forskjellige settere å gjøre (og jeg ble da glad i flere av dem også), og det er ikke slik at jeg går rundt å misliker dem. Jeg vil bare ikke ha en selv.

Kort oppsummert:

- Jeg trenger ikke en hund med jaktinnstinkt.

- De er for vimsete.

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

- Ser du på hvilke hunder jeg har, gjenspeiler ikke settere det jeg liker i en hund.

- Deres bruksområde matcher ikke mitt.

- Samtlige jeg har sett har hatt en del stress i seg

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Nå har jeg også hatt negativ erfaring med flere settere, en del kan skyldes eierne, en del hundene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker settere jeg, de fleste jeg kjenner har en helt herlig holdning til livet. Don't worry, be happy, og litt vimsete. Men, jeg vil ikke ha setter selv fordi de ikke passer til mitt interesseområde og min bruk. Hadde jeg skulle hatt en stående fuglehund hadde de nok muligens vært på lista - i alle fall irsk setteren. Men jeg syns det er veldig ok hunder egentlig, dog litt vimsete og i sin egen lille boble. Men så syns jeg jo blant annet flat-ene er herlige også da, så jeg liker dem litt sånn. :) Jeg er nok og litt preget av å ha vokst opp med settere på alle kanter, og alle bortsett fra en, har vært utrolig flotte og snille hunder. Og de har hatt eiere som har hatt kontroll på dem, og det hjelper nok veldig på inntrykket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

tenker du da ett tomt topplokk? eller angst for å være alene hjemme?

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Akkurat dette stemmer nok ganske bra, lagt merke til selv iallefall at de leker på en helt annen måte enn andre hunder. De klasker til med labber og er mye mer opptatt av "sisten" enn vanlig lekeslossing som andre hunder. Valpen til hun jeg bodde med i fjor hadde lekt hver eneste kveld i 3 mnd med setteren min før han dro på valpekurs, men fikk på kurset beskjed om at han tydelig hadde lekt for lite og var lite vant til lek. Jeg tror vi snakker at han hadde lært seg "feil type" lek.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...