Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Satt å bladde litt i "hvilken hunderase skal du ikke ha?"-tråden og fant ut at veldig mange hadde settere på listen sin.

Nå er ikke jeg for at gud og hvermann skal ha setter, jeg synes det er fint om de forebeholdes de som bruker dem til det de skal (slik som jeg egentlig synes det skal være med alle raser). Men jeg undres litt over hvorfor så mange ikke vil ha setter.

er det bare fordi det er jakthund og man ikke jakter (tviler litt på den, mange pleier jo å ikke ha noe i mot å bruke en hunde til andre ting enn det den er avlet for), er det fordi den er stygg? Vanskelig?

er generell nysgjerrighet, så om du absolutt ikke vil ha en setter. Hvorfor vil du ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Nå er det svært få raser jeg kan tenke meg å ha selv, så det er egentlig lettere enn å liste opp hvilke jeg ikke vil ha..

Hvorfor jeg ikke vil ha setter:

De er for vimete

De er for store

De røyter

Jaktinstinktet

Jeg har møtt mange herlige settere jeg, men det er ikke en rase for meg :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hovedsak er det jaktinnstinktet som ikke appellerer til meg.

I tilegg så synes jeg, av de setterne jeg har møtt, at de virker lite intressert i resten av verden, kun det som kan jaktes på som teller. Vimesete dyr rett og slett, men det er min oppfatning da :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på..

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg vil ha hund til elite lydighet og A rundering etterhvert og har litt problemer med å se for meg at setteren passer :drool: Kan bare ikke sette fingeren på hvorfor, men føler ikke det er en rase som passer for meg... Ellers så er hvertfall gordon setter en rase jeg syns er pen å se på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på...

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Kaninsmaking er vel ikke helt i en setters natur, men om jaktinstinktet ikke blir behandlet rett så kan man jo aldri vite:P

Setterne er nok litt "enkle" ja, jeg har i dag den 6. setteren i familien og han er definitivt den "blankeste" av dem. Første vi har hatt som virkelig har superevnen til å se ut som at topplokket er helt tomt:P Men det er mer i dem enn mange gir dem cred for. En glad setter er superglad, og de har jo så latterlig mye energi at de fleste av dem alltid er overskuddshunder. Jeg var ute med min 4 timer på skitur i variert terreng, i og uten for løyper, her en dag. Da vi kom hjem var jeg sliten, men bikkja var klar for mer action. Så da ble det lydighetstrening og litt lek, før han fikk beskjed om å ta kvelden. Da la han seg til ro, men han er alltid klar for noe nytt om jeg skulle invitere han med på det. nesten som en speider: "alltid beredt":lol:

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Med svimete mener jeg at den virker veldig urolig, veldig ukonsentrert, klarer ikke konsentrere seg om en ting om gangen. men virker som den har 1000 lopper i blodet og bare MÅ trippe rundt når den går tur og titter og vrir hodet i alle andre retninger en på eieren.. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter passer for det første ikke mitt bruk. Men selv om jeg skulle ha fuglis, hadde setter stått sist på listen, etter P, KV og Breton. De er vimsete, virker helt 'tomme' i hodet, det er mer dårlig avl der enn på feks pointer/vorsteher fordi de har vært så populære, de er ikke særlig pene (bortsett fra enkelte IS) og de bjeffer og bråker mer enn de andre fuglisrasene jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool: Det enda ljud hon har för sig är ett sjungande ljud när hon springer runt med något i munnen (väldigt gulligt!). Tom i huvudet är hon definitivt inte, en väldigt klok och lättlärd hund! Här är några filmer på den vimsete, tomhuvade hunden:

Tävlar lydnad för första gången, 11 mån gammal:

Lite tricks och skönsång (första hunden är inte en engelsk setter :lol:):

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool:

Det må du gjerne synes Fanny, men alle har forskjellige meninger og jeg har hatt omgang med såpass mange settere at jeg føler jeg har lov til å ha en mening om dem. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund jeg kan ha løs på tur uten at den stikker av.

Det kan en setter som er dressert... Min hund er halvdressert og stikker stort sett ikke av, pappas ene er heldressert og stikker ikke av noe mer enn andre hunder jeg kjenner. Den andre til pappa er selvdressert og bestemmer selv når hun skal høre og ikke, slik har hun alltid vært. "tom" i hodet er kanskje ett par av dem, de er jo tross alt peilet inn for en ting: fugl, men den eldste til pappa har særdeles mye mer mellom ørene. Problemet her blir at hun i særdeles stor grad har fått ivaretatt en gammel GS egenskap: stahet. Hun kan være den lydigste og mest arbeidsomme hunden i verden, men om hun vil noe annet gjør hun det. Hun vurderer scenarioer og velger alltid minste motstands vei ( det være seg å gå på benken istendefor for stolen for å finne maten på kjøkkenbordet, bruke tresleiven til å flytte stekepannen litt næremere eller rett og slett å velge rett til pappa fremfor rundt vannet fordi hun da fortere får ros).

Settere kan lage mye lyd, det kan vel igrunn alle fuglehundene. De jeg har opplevd som inneholder mest lyd er vorstherne. De bjeffer ikke all verdens, men får de ikke god oppdragelse har de ett jamre og pipekor uten like. Men bak disse kommer nok setterne, selv om jeg opplever dem som stort sett stille og rolige. Utenom rett før ting skal skje (tur, jaktpakking el.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg svart i den tråden du henviser til, men legger inn et innlegg her uansett. Har hatt et par fugliser opp gjennom årene når jeg har vært med eks (og ekseks), som har drevet med jakt. Og 99,9% av de gruppe-7 hundene jeg har møtt har alle vært trivelige og flotte familiehunder. Men jeg syns de fortjener å bo hos noen som driver med det de er skapt for, og da kan de ikke bo hos meg. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Jupp, var i grunn dette jeg mente også :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ganske mye med mange forskjellige settere å gjøre (og jeg ble da glad i flere av dem også), og det er ikke slik at jeg går rundt å misliker dem. Jeg vil bare ikke ha en selv.

Kort oppsummert:

- Jeg trenger ikke en hund med jaktinnstinkt.

- De er for vimsete.

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

- Ser du på hvilke hunder jeg har, gjenspeiler ikke settere det jeg liker i en hund.

- Deres bruksområde matcher ikke mitt.

- Samtlige jeg har sett har hatt en del stress i seg

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Nå har jeg også hatt negativ erfaring med flere settere, en del kan skyldes eierne, en del hundene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker settere jeg, de fleste jeg kjenner har en helt herlig holdning til livet. Don't worry, be happy, og litt vimsete. Men, jeg vil ikke ha setter selv fordi de ikke passer til mitt interesseområde og min bruk. Hadde jeg skulle hatt en stående fuglehund hadde de nok muligens vært på lista - i alle fall irsk setteren. Men jeg syns det er veldig ok hunder egentlig, dog litt vimsete og i sin egen lille boble. Men så syns jeg jo blant annet flat-ene er herlige også da, så jeg liker dem litt sånn. :) Jeg er nok og litt preget av å ha vokst opp med settere på alle kanter, og alle bortsett fra en, har vært utrolig flotte og snille hunder. Og de har hatt eiere som har hatt kontroll på dem, og det hjelper nok veldig på inntrykket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

tenker du da ett tomt topplokk? eller angst for å være alene hjemme?

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Akkurat dette stemmer nok ganske bra, lagt merke til selv iallefall at de leker på en helt annen måte enn andre hunder. De klasker til med labber og er mye mer opptatt av "sisten" enn vanlig lekeslossing som andre hunder. Valpen til hun jeg bodde med i fjor hadde lekt hver eneste kveld i 3 mnd med setteren min før han dro på valpekurs, men fikk på kurset beskjed om at han tydelig hadde lekt for lite og var lite vant til lek. Jeg tror vi snakker at han hadde lært seg "feil type" lek.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...