Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Satt å bladde litt i "hvilken hunderase skal du ikke ha?"-tråden og fant ut at veldig mange hadde settere på listen sin.

Nå er ikke jeg for at gud og hvermann skal ha setter, jeg synes det er fint om de forebeholdes de som bruker dem til det de skal (slik som jeg egentlig synes det skal være med alle raser). Men jeg undres litt over hvorfor så mange ikke vil ha setter.

er det bare fordi det er jakthund og man ikke jakter (tviler litt på den, mange pleier jo å ikke ha noe i mot å bruke en hunde til andre ting enn det den er avlet for), er det fordi den er stygg? Vanskelig?

er generell nysgjerrighet, så om du absolutt ikke vil ha en setter. Hvorfor vil du ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Nå er det svært få raser jeg kan tenke meg å ha selv, så det er egentlig lettere enn å liste opp hvilke jeg ikke vil ha..

Hvorfor jeg ikke vil ha setter:

De er for vimete

De er for store

De røyter

Jaktinstinktet

Jeg har møtt mange herlige settere jeg, men det er ikke en rase for meg :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hovedsak er det jaktinnstinktet som ikke appellerer til meg.

I tilegg så synes jeg, av de setterne jeg har møtt, at de virker lite intressert i resten av verden, kun det som kan jaktes på som teller. Vimesete dyr rett og slett, men det er min oppfatning da :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på..

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg vil ha hund til elite lydighet og A rundering etterhvert og har litt problemer med å se for meg at setteren passer :drool: Kan bare ikke sette fingeren på hvorfor, men føler ikke det er en rase som passer for meg... Ellers så er hvertfall gordon setter en rase jeg syns er pen å se på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ingenting imot settere, men ville aldri hatt en selv, av den enkle grunn at dette er en jakthund, og jeg jakter ikke. Vil heller ikke ha en hund som plutselig finner ut at kaninene mine kanskje kunne vært interessante å smake litt på...

Men av de pasientene vi har inne, så er setterne de mest medgjørlige hundene. De er kanskje litt enkle? Sjefene mine har en irsk/engelsk setterblanding, og han er vel den mest "happyhappy-joyjoy" hunden jeg vet om :drool: Alt er gøyalt. Men hverken han, eller de færreste vi har hatt inne er noe særlig stresset.

Da er miniatyrene myye verre...

Kaninsmaking er vel ikke helt i en setters natur, men om jaktinstinktet ikke blir behandlet rett så kan man jo aldri vite:P

Setterne er nok litt "enkle" ja, jeg har i dag den 6. setteren i familien og han er definitivt den "blankeste" av dem. Første vi har hatt som virkelig har superevnen til å se ut som at topplokket er helt tomt:P Men det er mer i dem enn mange gir dem cred for. En glad setter er superglad, og de har jo så latterlig mye energi at de fleste av dem alltid er overskuddshunder. Jeg var ute med min 4 timer på skitur i variert terreng, i og uten for løyper, her en dag. Da vi kom hjem var jeg sliten, men bikkja var klar for mer action. Så da ble det lydighetstrening og litt lek, før han fikk beskjed om å ta kvelden. Da la han seg til ro, men han er alltid klar for noe nytt om jeg skulle invitere han med på det. nesten som en speider: "alltid beredt":lol:

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Med svimete mener jeg at den virker veldig urolig, veldig ukonsentrert, klarer ikke konsentrere seg om en ting om gangen. men virker som den har 1000 lopper i blodet og bare MÅ trippe rundt når den går tur og titter og vrir hodet i alle andre retninger en på eieren.. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter passer for det første ikke mitt bruk. Men selv om jeg skulle ha fuglis, hadde setter stått sist på listen, etter P, KV og Breton. De er vimsete, virker helt 'tomme' i hodet, det er mer dårlig avl der enn på feks pointer/vorsteher fordi de har vært så populære, de er ikke særlig pene (bortsett fra enkelte IS) og de bjeffer og bråker mer enn de andre fuglisrasene jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool: Det enda ljud hon har för sig är ett sjungande ljud när hon springer runt med något i munnen (väldigt gulligt!). Tom i huvudet är hon definitivt inte, en väldigt klok och lättlärd hund! Här är några filmer på den vimsete, tomhuvade hunden:

Tävlar lydnad för första gången, 11 mån gammal:

Lite tricks och skönsång (första hunden är inte en engelsk setter :lol:):

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som matte till en alldeles underbar engelsk setter tycker jag att det sista inlägget var ganska orättvist :drool:

Det må du gjerne synes Fanny, men alle har forskjellige meninger og jeg har hatt omgang med såpass mange settere at jeg føler jeg har lov til å ha en mening om dem. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund jeg kan ha løs på tur uten at den stikker av.

Det kan en setter som er dressert... Min hund er halvdressert og stikker stort sett ikke av, pappas ene er heldressert og stikker ikke av noe mer enn andre hunder jeg kjenner. Den andre til pappa er selvdressert og bestemmer selv når hun skal høre og ikke, slik har hun alltid vært. "tom" i hodet er kanskje ett par av dem, de er jo tross alt peilet inn for en ting: fugl, men den eldste til pappa har særdeles mye mer mellom ørene. Problemet her blir at hun i særdeles stor grad har fått ivaretatt en gammel GS egenskap: stahet. Hun kan være den lydigste og mest arbeidsomme hunden i verden, men om hun vil noe annet gjør hun det. Hun vurderer scenarioer og velger alltid minste motstands vei ( det være seg å gå på benken istendefor for stolen for å finne maten på kjøkkenbordet, bruke tresleiven til å flytte stekepannen litt næremere eller rett og slett å velge rett til pappa fremfor rundt vannet fordi hun da fortere får ros).

Settere kan lage mye lyd, det kan vel igrunn alle fuglehundene. De jeg har opplevd som inneholder mest lyd er vorstherne. De bjeffer ikke all verdens, men får de ikke god oppdragelse har de ett jamre og pipekor uten like. Men bak disse kommer nok setterne, selv om jeg opplever dem som stort sett stille og rolige. Utenom rett før ting skal skje (tur, jaktpakking el.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg svart i den tråden du henviser til, men legger inn et innlegg her uansett. Har hatt et par fugliser opp gjennom årene når jeg har vært med eks (og ekseks), som har drevet med jakt. Og 99,9% av de gruppe-7 hundene jeg har møtt har alle vært trivelige og flotte familiehunder. Men jeg syns de fortjener å bo hos noen som driver med det de er skapt for, og da kan de ikke bo hos meg. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt så er Setteren ganske ensidig avlet, noe som er bra til dens formål.

Den ensidigheten fører med seg at den rett og slett vil fungere "dårlig" for dem som vil oppnå gode resulater innen andre bruksgrener.

Det er jo heller ingen ren selskapshund, og jeg tror nok at det er grunnene til at mange skygger banen fra en slik rase.

Jupp, var i grunn dette jeg mente også :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ganske mye med mange forskjellige settere å gjøre (og jeg ble da glad i flere av dem også), og det er ikke slik at jeg går rundt å misliker dem. Jeg vil bare ikke ha en selv.

Kort oppsummert:

- Jeg trenger ikke en hund med jaktinnstinkt.

- De er for vimsete.

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

- Ser du på hvilke hunder jeg har, gjenspeiler ikke settere det jeg liker i en hund.

- Deres bruksområde matcher ikke mitt.

- Samtlige jeg har sett har hatt en del stress i seg

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Nå har jeg også hatt negativ erfaring med flere settere, en del kan skyldes eierne, en del hundene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker settere jeg, de fleste jeg kjenner har en helt herlig holdning til livet. Don't worry, be happy, og litt vimsete. Men, jeg vil ikke ha setter selv fordi de ikke passer til mitt interesseområde og min bruk. Hadde jeg skulle hatt en stående fuglehund hadde de nok muligens vært på lista - i alle fall irsk setteren. Men jeg syns det er veldig ok hunder egentlig, dog litt vimsete og i sin egen lille boble. Men så syns jeg jo blant annet flat-ene er herlige også da, så jeg liker dem litt sånn. :) Jeg er nok og litt preget av å ha vokst opp med settere på alle kanter, og alle bortsett fra en, har vært utrolig flotte og snille hunder. Og de har hatt eiere som har hatt kontroll på dem, og det hjelper nok veldig på inntrykket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- For meg er de mer "ingen hjemme" enn en del andre raser.

tenker du da ett tomt topplokk? eller angst for å være alene hjemme?

- Alle jeg har vært borti har vært voldsomme i lek med andre hunder. Det er liksom labber i alle retninger.

Akkurat dette stemmer nok ganske bra, lagt merke til selv iallefall at de leker på en helt annen måte enn andre hunder. De klasker til med labber og er mye mer opptatt av "sisten" enn vanlig lekeslossing som andre hunder. Valpen til hun jeg bodde med i fjor hadde lekt hver eneste kveld i 3 mnd med setteren min før han dro på valpekurs, men fikk på kurset beskjed om at han tydelig hadde lekt for lite og var lite vant til lek. Jeg tror vi snakker at han hadde lært seg "feil type" lek.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...