Gå til innhold
Hundesonen.no

En fortvilet situasjon


Wentakeri

Recommended Posts

Er ganske fortvilet om dagen.

Jeg fikk tilbake en tervuerentispe i august som jeg er oppdretter på. Hun er født 15. juni 2007. Hun er en sosial, trivelig og glad jente. Kan være litt forsiktig i starten når det gjelder nye ting, men hun tiner raskt opp.

Hun har god hverdagslydighet og er trent på agility og spor. Virker som hun liker begge tingene veldig godt. På agilitybanen er hun ganske heftig, og er veldig oppmerksom på fører og følger godt. I sporet er hun veldig konsentrert og fin. Hun har noen få ganger hatt pinner i sporet, i tillegg til leker, og hun plukker med seg begge deler.:-)

Hun har også en heftig lek, der filla er det morsomste som finnes. Godbiter er også helt topp. Hun er også en skikkelig kosejente, som gjerne krøller seg sammen i fanget om hun får lov.

Hva er så problemet? Hun har noe stress i seg, og det må nok jobbes litt med dette. Videreføring av miljøtrening er også viktig.

Vel, folk står ikke akkurat i kø for å overta en tervueren på 18 mnd. Så jeg er ganske fortvilet, da jeg ikke har mulighet til å ha 4 hunder så veldig mye lengre. :-( Alternativet er veldig lite trivelig, men jeg ser snart ikke noen annen utvei - dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg litt delt når det gjelder sånne saker.

For jeg skjønner at det kan være vanskelig å plutselig befinne seg i en situasjon hvor man ikke rekker over alt og det kanskje går ut over alle husets hunder at man har en hund man ikke hadde regnet med å ha.

Samtidig synes jeg at en oppdretter bør ta ansvar for valpene de har solgt, og at man som oppdretter må vite at ting kan skje som gjør at de får hunder tilbake.

Edit: Hvor har du annonsert henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare nevne en ting til. Av en eller annen grunn surfer jeg rundt på belgersider og finn og prøver å holde meg oppdatert til en hver tid av det som finnes av omplasseringshunder blant annet av belgere, og jeg har IKKE fått med meg at du har denne tispen til omplassering. Kanskje du kan prøve å legge henne ut flere steder? Hvis det er en ung, trivelig belgerjente uten masse diller kan jeg ikke skjønne at du ikke skal få henne omplassert.

Edit: Hun ligger jo ikke ute på raseklubbens sider engang? :drool:

Edit 2: Hun er vel ikke en gang skikkelig annonsert på oppdretterens hjemmeside. Unnskyld at jeg sier det, men det virker ikke som alt er prøvd når det gjelder å få omplassert denne hunden. :lol: Det må da være bedre å bruke noen kroner på annonser enn å avlive en frisk, velfungerende ung hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare nevne en ting til. Av en eller annen grunn surfer jeg rundt på belgersider og finn og prøver å holde meg oppdatert til en hver tid av det som finnes av omplasseringshunder blant annet av belgere, og jeg har IKKE fått med meg at du har denne tispen til omplassering. Kanskje du kan prøve å legge henne ut flere steder? Hvis det er en ung, trivelig belgerjente uten masse diller kan jeg ikke skjønne at du ikke skal få henne omplassert.

Edit: Hun ligger jo ikke ute på raseklubbens sider engang? :drool:

Edit 2: Hun er vel ikke en gang skikkelig annonsert på oppdretterens hjemmeside. Unnskyld at jeg sier det, men det virker ikke som alt er prøvd når det gjelder å få omplassert denne hunden. :lol: Det må da være bedre å bruke noen kroner på annonser enn å avlive en frisk, velfungerende ung hund?

Er helt enig. Jeg har lett hjemmesiden din opp og ned og finner ingenting om denne hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg historien om denne tøtta. Ikke hva som gjorde at hun måtte tilbake, men jeg har fått med meg at hun er hos oppdretteren sin og at hun trenger et nytt hjem hos noen som vil bruke henne.

Og jeg er ikke belger-menneske engang.

Hadde jeg hatt plass, tid og ork skulle hun gjerne fått kommet hit og holdt My med selskap men enn så lenge har jeg nok evig nok med 2. Håper virkelig du finner et godt hjem til henne hvor hun vil få være "årntli belger" og bruke hodet sitt i tillegg til kroppen! Høres ut som ei kjempe herlig tispe.

EDIT: Finner ingenting på trådstarters side nå heller jeg, men jeg er rimelig sikker på at jeg har sett henne der - og mange andre plasser. Deriblant her inne, på canis(?) og på flere andre forumer. Kan det stemme at det er noen private folk som har annonsen hennes på hjemmesidene sine også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Hadde jeg hatt plass, tid og ork skulle hun gjerne fått kommet hit og holdt My med selskap men enn så lenge har jeg nok evig nok med 2. Håper virkelig du finner et godt hjem til henne hvor hun vil få være "årntli belger" og bruke hodet sitt i tillegg til kroppen! Høres ut som ei kjempe herlig tispe.

Signeres...

Lykke til med omplasseringen, og håper hu kommer til et godt hjem! :lol:

Nydeligste belgertispa som fins dette :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er ganske fortvilet om dagen.

Jeg fikk tilbake en tervuerentispe i august som jeg er oppdretter på. Hun er født 15. juni 2007. Hun er en sosial, trivelig og glad jente. Kan være litt forsiktig i starten når det gjelder nye ting, men hun tiner raskt opp.

Hun har god hverdagslydighet og er trent på agility og spor. Virker som hun liker begge tingene veldig godt. På agilitybanen er hun ganske heftig, og er veldig oppmerksom på fører og følger godt. I sporet er hun veldig konsentrert og fin. Hun har noen få ganger hatt pinner i sporet, i tillegg til leker, og hun plukker med seg begge deler.:-)

Hun har også en heftig lek, der filla er det morsomste som finnes. Godbiter er også helt topp. Hun er også en skikkelig kosejente, som gjerne krøller seg sammen i fanget om hun får lov.

Hva er så problemet? Hun har noe stress i seg, og det må nok jobbes litt med dette. Videreføring av miljøtrening er også viktig.

Vel, folk står ikke akkurat i kø for å overta en tervueren på 18 mnd. Så jeg er ganske fortvilet, da jeg ikke har mulighet til å ha 4 hunder så veldig mye lengre. :-( Alternativet er veldig lite trivelig, men jeg ser snart ikke noen annen utvei - dessverre.

Jeg kjenner den følelsen svært godt....... det er bare ikke noe hyggelig........... og det ER et tregt marked nå, og når man i tillegg støtt ser belgervalper på billigsalg så blir det ikke noe enklere å selge voksne hunder.

Ett tips er at du HD/AA røntger henne og øyenlyser henne sånn at hun er ferdig med den biten om du ikke har gjort det?

Men det må da gå an å få omplassert en såpass ung, såpass velfungerende og attpåtil renraset hund? Har ikke noen erfaring med slikt jeg, men har du sjekket med de ulike som driver med omplassering?

Det er ikke fullt så enkelt.

Samtidig synes jeg at en oppdretter bør ta ansvar for valpene de har solgt, og at man som oppdretter må vite at ting kan skje som gjør at de får hunder tilbake.

Edit: Hvor har du annonsert henne?

Her er jeg helt enig, dette ER noe man som oppdretter må ta høyde for og det har også Wentakeri gjort - hun har tatt tispen hjem, det er imidlertid ikke sånn at vi oppdrettere må være forpliktet til å ha disse hundene resten av livet om ingen andre vil ha dem.

Jeg må bare nevne en ting til. Av en eller annen grunn surfer jeg rundt på belgersider og finn og prøver å holde meg oppdatert til en hver tid av det som finnes av omplasseringshunder blant annet av belgere, og jeg har IKKE fått med meg at du har denne tispen til omplassering. Kanskje du kan prøve å legge henne ut flere steder? Hvis det er en ung, trivelig belgerjente uten masse diller kan jeg ikke skjønne at du ikke skal få henne omplassert.

Edit: Hun ligger jo ikke ute på raseklubbens sider engang? :)

Edit 2: Hun er vel ikke en gang skikkelig annonsert på oppdretterens hjemmeside. Unnskyld at jeg sier det, men det virker ikke som alt er prøvd når det gjelder å få omplassert denne hunden. :o Det må da være bedre å bruke noen kroner på annonser enn å avlive en frisk, velfungerende ung hund?

Denne hunden har vært annonsert på Finn.no gjentatte ganger og også andre steder så der tar du feil faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner den følelsen svært godt....... det er bare ikke noe hyggelig........... og det ER et tregt marked nå, og når man i tillegg støtt ser belgervalper på billigsalg så blir det ikke noe enklere å selge voksne hunder.

Her er jeg helt enig, dette ER noe man som oppdretter må ta høyde for og det har også Wentakeri gjort - hun har tatt tispen hjem, det er imidlertid ikke sånn at vi oppdrettere må være forpliktet til å ha disse hundene resten av livet om ingen andre vil ha dem.

Denne hunden har vært annonsert på Finn.no gjentatte ganger og også andre steder så der tar du feil faktisk.

Det kan godt være den er annonsert på finn, jeg pleier ikke søke etter terv så ofte der, så det kan nok stemme. Men hvorfor er den ikke annonsert på oppdretters hjemmeside? Raseklubben?

Og en annen ting. Hvorfor skal man på død og liv SELGE den voksne hunden hvis alternativet er å avlive den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stadig oftere klar over at det er veldig enkelt å uttale seg (kritisk) om ting som en i utgangspunktet ikke vet så veldig mye om.

Thomas84 spør (litt spydig??) om det er så mye mer arbeid med 3 hunder enn med 4.

Ja, det er faktisk det! Spesielt når den ene må ha mye oppfølging og trening, for at hun skal fungere best mulig i et kommende hjem.

Og jeg bruker faktisk hundene mine. Jeg trener - og konkurrerer - i lydighet, agility og spor, i tillegg til en og annen utstilling. Jeg har dem ikke, bare for å ha dem liksom...

Jeg har også vært delvis sykmeldt siden februar, og har ikke hatt så mye energi som jeg vanligvis har.

Og ang annonsering, så er hun annonsert på finn, canis og dyrenett og klubbsidene. Sistnevnte annonse ble fjernet nå 7. desember, etter å ha stått der nesten 3 måneder. I tillegg kjenner jeg MYE hundefolk over hele landet (som er aktive innen ulike grener av hundesport), og de fleste av dem har fått mail med beskrivelse og bilder - for å spre videre.

Håper dette var svar på manges spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å avlive dyr bare fordi man har for mange av dem og de ikke passer inn i hverdagen? :)

Ja det er lov. Man trenger absolutt ingen godkjenning fra noen som helst for å avlive et dyr (sannhet med modifikasjoner; jakt, slakt, påkjørsel..?). Det hadde vært sinnsykt upraktisk hvis fx dyrlegen skulle "godkjent" enhver avlivning, for det ville krevd en granskning av individet som skulle avlives, og granskning av om eierens grunner var "gode nok" - og hvem skulle bestemt hva som var god nok grunn og ikke? Dessuten har dyrlegene MER enn nok å gjøre, om de ikke skulle gjort dette i tillegg.. Tenk deg alle som vil avlive hunden pga gemytt - da skulle dyrlegen vurdert gemyttet til hunden i den aktuelle situasjonen hvor gemyttet var et problem. Det ville jo vært helt håpløst. Jeg er på en måte glad for at eiere må bestemme sånt selv; man har virkelig et stort ansvar når man velger å påta seg et dyr, og da syns jeg det ville blitt for lettvint å be dyrlegen vurdere tilfellet, og evt klaget i ettertid hvis man plutselig kom på at man angret avlivingen. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått litt sansen for disse belgerne. Men med ny valp i hus, og liten leilighet så tror jeg ikke jeg kunne gitt den det den fortjener :)

Men jeg håper virkelig noen ønsker den.. det er jo ikke noe morsomt å ikke få leve et fullt liv bare fordi det ikke finnes noen mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper alt ordner seg for deg og hunden din. Hvorfor folk på død og liv skal ha valp, er egentlig nokså snodig. De er søte å se på, stort sett hengivne og velsignet underdanige mot alt som kan være større og tøffere enn dem en liten stund til puberteten tar det meste av valpelisensen og pælmer den til skogs.

Han som ligger med hodet i fanget mitt nå, var da bortigmot et år før han kom til oss. Nå var kanskje omstendighetene nokså spesielle, så vi hadde jo hatt ham i fjorten dager om sommeren, før vi måtte vente i et halvt år før han kom hjem. .Men han var absolutt formbar, husrein og nesten ferdig med møbelgnaging og slike uartigheter (som spesiellt interesserte kan lese mer om i en viss burtråd. Nei, ikke mer om mine erfaringer med prajahund, men diverse andres).

Andre dagen her hjemme ble han overlatt til seg selv og sin nye "søster" mens vi var på skole og jobb og siden har det vært slik. Det har fungert aldeles utmerket.

Kanskje halvvoksne/helvoksne hunder ikke har vært flinke nok til å markedsføre seg selv. Solo tollermamma var forresten tre og et halvt da hun kom til oss og dattera hannes åtte måneder. Sistnevnte var det heller ingen som ville ha. Forhåpentligvis av litt andre grunner enn for denne tervtispa. Men siden vi er inne på temaet... Hva ligger i "litt stresset"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til! Synes også det er merkelig at folk absolutt skal ha valp, jeg selv hadde glatt tatt muligheten til å få en tispe i en flott alder fremfor en valp anyday. Håper du finner et godt hjem til henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GLADMELDING!

Edda flyttet for noen dager siden til et vennepar av meg - iallefall inntil videre. Tilbakemeldingene er svært gode. Høres ut som frøkna har sjarmert dem skikkelig, noe jeg overhode har ingen problemer med å forstå! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GLADMELDING!

Edda flyttet for noen dager siden til et vennepar av meg - iallefall inntil videre. Tilbakemeldingene er svært gode. Høres ut som frøkna har sjarmert dem skikkelig, noe jeg overhode har ingen problemer med å forstå! :rolleyes:

Så bra at det ordner seg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GLADMELDING!

Edda flyttet for noen dager siden til et vennepar av meg - iallefall inntil videre. Tilbakemeldingene er svært gode. Høres ut som frøkna har sjarmert dem skikkelig, noe jeg overhode har ingen problemer med å forstå! :rolleyes:

Kjempefint at det ser ut til å ordne seg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...