Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen


Sheltievennen
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 2 years later...
Guest Snusmumrikk

Berner Sennenhund

Hjemland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode: Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne: Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører: Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals: Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer:

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender.

Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter: Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale: Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels: Langt rett eller lett bølget hår.

Farge: Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.

Dette er tatt fra sidene til Norsk Berner Sennenhundklubb. Standarden til rasen kan også finnes på NKK sine sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bernern i Norge i dag

Nå brukes bernern hovedsakelig som familiehund og turkamerat og passer utmerket til det. Men man skal være oppmerksom på at vokterinstinktene fortsatt ligger der og ofte kan gi utslag i vokting av f.eks. huset. Bernern skal være en stor trygg hund med god selvtillit som takler de fleste situasjoner med trygghet og ro (etter god oppdragelse og sosialisering osv). De er ganske viltre og aktive som valper og unghunder, men de roer seg noe ned når de blir skikkelig voksne. Men det betyr ikke at dette er late hunder. Aktivitetsnivået er midt på treet og blir delvis hva du gjør det til selv, men alle krever både fysisk og mental trening hver dag. For oss har minimumet vært en times tur hver dag (pluss korte lufteturer) og med lengre turer noen ganger i uka. Og det syns jeg en berner har krav på. Jeg anbefaller også alle som vil ha berner å gå på ihvertfall et valpekurs og gjerne lydighetskurs også. Dette blir store sterke hunder, og god lydighet gjør hverdagen enklere og armene kortere.

Jeg tror bernern må være den ideelle familiehund hvis den får det den trenger av mrosjon osv. Trygg og rolig. Men man skal selvfølgelig alltid være oppmerksom på hund og barn sammen, og ingen hund er født barnevennelig. Man må lære hunden å omgås barnet riktig og man må lære barnet å behandle hunden riktig. Det er også store hunder som kan velte og dytte barnet over ende uten at den nødvendigvis mener noe med det.

Jeg får iblandt spørsmål om man kan trene f.eks. lydighet med bernern. Og svaret er selvfølgelig ja. Jeg har trent lydighet og agility med min, og vi har begge hatt stor glede av det og lært mye, men jeg vil ikke legge under en stol at dette ikke er den mest fornuftige rasen å satse på hvis målet er å komme langt i konkurranser. Bernern kan brukes til alt, men vil (oftest) ikke komme på pallen i de høyeste klassene. Men som aktivisering og moro egner bernern seg til alt fra lydighet til agility og bruks eller hva du måtte ønske. Og dere må gjerne melde dere på konkurranser også. Mange bernere gjør det forholdsvis bra i de forskjellige grenene. Dette er lettlærte hunder, men de kan være litt vanskelig å få farten osv som oftest kreves i de høyeste klassene. Men de er lettlærte og artige å trene med.

Et annet bruksområde som passer bernern bra er som turkamerat i all slags friluftsliv enten den bare er med eller om den trekker pulk eller bærer kløv. Bernern er sterke og utholdende hunder, men de er ikke av de kjappeste. Så du kan regne med solid drahjelp sålenge du ikke forventer at tempoet er veldig høyt.

Som med de fleste raser er det noen arvelige lidelser du bør være oppmerksom på hvis du skal kjøpe berner sennenhund. De to mest utberedte problemene på rasen er HD og kreft. Vær nøye på at du velger en oppdretter som setter helse i fokus. Spør og grav om avlshundene og deres slektningers helse. Alle hunder som avles på skal være HD og AD frie og det bør også deres foreldre, søsken og tidligere avkom. Blar man langt bakover og utover i en hunds stamtavle vil man alltid finne individer med HD, men avlshundene skal være frie og deres nærmeste familie. Der hjelper ikke om faren er fri hvis alle søsknene hans eller hans tidligere avkom har masse HD. Kreft er vanskeligere å unngå enn HD. Det finnes ikke noe register for kreft hos hund, og kreft oppstår i mange varianter og ofte sent i livet hos hunden. Men spør oppdrettern og prøv å få så god oversikt over alvshundene og deres families helse. Den perfekte hunden finnes ikke, men som oppdretter skal man være bevist og prøve å komme så nær som overhode mulig. Og da finnes det etter min mening andre ting, som f.eks. helse, som er viktigere enn en lang utstillingstittel. Jeg anbefaller også å kjøpe valp som tilfredstiller Norsk Berner Sennenhundklubbs avlskrav. Ved å kontakte Norsk Berner Sennenhundklubb vil du kunne få hjelp til å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ikke bli skremt av dette fra å få deg en fantastisk rase, men vær bevist når du skal finne oppdretter og kull. Det gjelder selvfølgelig med alle raser selv om andre raser kan slite med andre problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 years later...

Jah! Vi hadde og bestemt oss for berner sennen to år før vi fekk vår. Har med andre ord hatt god tid til å studere rasen, og når kvalpen først var i hus, overgjekk han alle forventingane våre :) . No gler vi oss til å følgje han vidare gjennom ungdomen og vaksenlivet.

Laffen, fødd 20.12.10:

22022011467.jpg

22022011485.jpg

Mitt favorittbilete, SuperLaffen :lol: :

24022011510.jpg

Nydelege bilete av Linus, forresten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...