Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar
Jeg svarte ja. Jeg elsker SBT, selv om jeg ønsker å prøve Basenji og IW etter hvert :P

OT, men hver gang jeg ser noen skriver IW, så tenker jeg på IW her på forumet, som i nicket 'IW'. Så at du skal prøve IW etterhvert ble INNMARI morsomt inni mitt hode! :P

Og nei, jeg har IKKE funnet min rase. Har nå blandings og basenji i hus, basenjien virker som veldig en rase for meg, selv om det kanskje er litt tidlig å si ennå. Rottis/dober-blanding er IKKE hunden for meg, iallefall ikke dette individet, men det halter og går framover, får vi håpe.

Trodde virkelig rottisen/doberen var hunden for meg(ikke en enkelt av dem, for jeg liker egenskapene i begge rasene, spesielt rottisen, men utseendemessig ville jeg heller ha en kombinasjon), men viser seg at det nok er noe for mye hund i dette individet iallefall.

Ellers så har jeg jo snust litt på schæfer, men veket tilbake for det.

Basenjien er jo veldig fin, og det blir nok en til sånn etterhvert så sant dette individet trives og fungerer her. Ellers cavalier, men litt skeptisk til mye sykdom på rasen, pom er et alternativ, cocker spaniel kan være interessant. Storpuddel er en virkelig interessant rase, og ikke minst DP, DS og DSG. Nå skal det også sies, at jeg kun vurderer tisper. :P

(hm, alle de aktuelle rasene er relativt små, iallefall lette! Kan dette ha noe å gjøre med en stykk blandings uten selvbeherskelse i bånd? *flire*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men hver gang jeg ser noen skriver IW, så tenker jeg på IW her på forumet, som i nicket 'IW'. Så at du skal prøve IW etterhvert ble INNMARI morsomt inni mitt hode! :P

Og nei, jeg har IKKE funnet min rase. Har nå blandings og basenji i hus, basenjien virker som veldig en rase for meg, selv om det kanskje er litt tidlig å si ennå. Rottis/dober-blanding er IKKE hunden for meg, iallefall ikke dette individet, men det halter og går framover, får vi håpe.

Trodde virkelig rottisen/doberen var hunden for meg(ikke en enkelt av dem, for jeg liker egenskapene i begge rasene, spesielt rottisen, men utseendemessig ville jeg heller ha en kombinasjon), men viser seg at det nok er noe for mye hund i dette individet iallefall.

Ellers så har jeg jo snust litt på schæfer, men veket tilbake for det.

Basenjien er jo veldig fin, og det blir nok en til sånn etterhvert så sant dette individet trives og fungerer her. Ellers cavalier, men litt skeptisk til mye sykdom på rasen, pom er et alternativ, cocker spaniel kan være interessant. Storpuddel er en virkelig interessant rase, og ikke minst DP, DS og DSG. Nå skal det også sies, at jeg kun vurderer tisper. :P

(hm, alle de aktuelle rasene er relativt små, iallefall lette! Kan dette ha noe å gjøre med en stykk blandings uten selvbeherskelse i bånd? *flire*)

hvordan ble du interressert i den da??

må innrømme at Basenji virker absolutt interessant for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte ja jeg da :P

Har alltid vært GD og chow-chower i hjertet mitt gitt.... Har liksom ikke noen kjempe interesse for noe anna heller føler jeg.

Men ser vel ikke bort fra at det blir en jakthund i huset etterhvert... Han jeg er sammen med skal ha det, og han må være stor og tøff sånn at han kan banke Ylbert siern :P

Da må jeg jo le litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja absolutt, jeg har hatt mye rare hunder og raser så jeg vet med sikkerhet at jaktlabrador er "min" rase(variant). Det klaffet veldig bra på alle mulige måter og jeg har aldri før hatt slik kjemi med en rase eller med en hund eller med en hundesport/aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har raser som er perfekte for meg nå. Ser ikke bort fra at jeg kan finne på å prøve andre raser etterhvert, men hovawarten er og blir min rase, og samojeden smelter mitt hjerte mer og mer for hver dag (og om 6 uker får vi en til...).

Nei, det skal nok mye til for at jeg skifter raser...

*sukk* :P :P

09021613.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja absolutt! Jeg elsker schäferhunden. Perfekte bruksområder for meg. Mens selvsagt kan dette endre seg i fremtiden. En schäfer er ikke noe for en olding, men heller ikke en student på hybel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemte nei.

Aussien kommer alltid til å ligge hjertet nermest, og den jeg har nå er verdens beste!

Men nå er den hunden jeg har nå min første rasehund. Og det er endel andre raser jeg kunne tenke meg senere en gang i livet, og der for er jeg enda ikke sikker på om aussien er den som er 'den rette'... :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Når det gjelder små hunder har jeg funnet min rase. Det er flere andre fine småhundraser også, men når jeg ser på de forskjellige rasenes samlede egenskaper, så er det definitivt havanaisen som kommer best ut for min del. Pelsen kan være noe herk, men gemyttet veier absolutt opp for det.

Når det gjelder mellomstore eller store raser, så er det flere raser jeg kunne tenke meg å ha. Storpuddel er en rase jeg har hatt en forkjærlighet for helt siden jeg var liten, men har aldri hatt en selv. Vannhundrasene er også interessante. Det er flere andre raser jeg liker også, fortrinnsvis vannapporterende hunder og enkelte gjetere, men de blir uaktuelle pga. allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...