Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar
Jeg svarte ja. Jeg elsker SBT, selv om jeg ønsker å prøve Basenji og IW etter hvert :P

OT, men hver gang jeg ser noen skriver IW, så tenker jeg på IW her på forumet, som i nicket 'IW'. Så at du skal prøve IW etterhvert ble INNMARI morsomt inni mitt hode! :P

Og nei, jeg har IKKE funnet min rase. Har nå blandings og basenji i hus, basenjien virker som veldig en rase for meg, selv om det kanskje er litt tidlig å si ennå. Rottis/dober-blanding er IKKE hunden for meg, iallefall ikke dette individet, men det halter og går framover, får vi håpe.

Trodde virkelig rottisen/doberen var hunden for meg(ikke en enkelt av dem, for jeg liker egenskapene i begge rasene, spesielt rottisen, men utseendemessig ville jeg heller ha en kombinasjon), men viser seg at det nok er noe for mye hund i dette individet iallefall.

Ellers så har jeg jo snust litt på schæfer, men veket tilbake for det.

Basenjien er jo veldig fin, og det blir nok en til sånn etterhvert så sant dette individet trives og fungerer her. Ellers cavalier, men litt skeptisk til mye sykdom på rasen, pom er et alternativ, cocker spaniel kan være interessant. Storpuddel er en virkelig interessant rase, og ikke minst DP, DS og DSG. Nå skal det også sies, at jeg kun vurderer tisper. :P

(hm, alle de aktuelle rasene er relativt små, iallefall lette! Kan dette ha noe å gjøre med en stykk blandings uten selvbeherskelse i bånd? *flire*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men hver gang jeg ser noen skriver IW, så tenker jeg på IW her på forumet, som i nicket 'IW'. Så at du skal prøve IW etterhvert ble INNMARI morsomt inni mitt hode! :P

Og nei, jeg har IKKE funnet min rase. Har nå blandings og basenji i hus, basenjien virker som veldig en rase for meg, selv om det kanskje er litt tidlig å si ennå. Rottis/dober-blanding er IKKE hunden for meg, iallefall ikke dette individet, men det halter og går framover, får vi håpe.

Trodde virkelig rottisen/doberen var hunden for meg(ikke en enkelt av dem, for jeg liker egenskapene i begge rasene, spesielt rottisen, men utseendemessig ville jeg heller ha en kombinasjon), men viser seg at det nok er noe for mye hund i dette individet iallefall.

Ellers så har jeg jo snust litt på schæfer, men veket tilbake for det.

Basenjien er jo veldig fin, og det blir nok en til sånn etterhvert så sant dette individet trives og fungerer her. Ellers cavalier, men litt skeptisk til mye sykdom på rasen, pom er et alternativ, cocker spaniel kan være interessant. Storpuddel er en virkelig interessant rase, og ikke minst DP, DS og DSG. Nå skal det også sies, at jeg kun vurderer tisper. :P

(hm, alle de aktuelle rasene er relativt små, iallefall lette! Kan dette ha noe å gjøre med en stykk blandings uten selvbeherskelse i bånd? *flire*)

hvordan ble du interressert i den da??

må innrømme at Basenji virker absolutt interessant for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte ja jeg da :P

Har alltid vært GD og chow-chower i hjertet mitt gitt.... Har liksom ikke noen kjempe interesse for noe anna heller føler jeg.

Men ser vel ikke bort fra at det blir en jakthund i huset etterhvert... Han jeg er sammen med skal ha det, og han må være stor og tøff sånn at han kan banke Ylbert siern :P

Da må jeg jo le litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja absolutt, jeg har hatt mye rare hunder og raser så jeg vet med sikkerhet at jaktlabrador er "min" rase(variant). Det klaffet veldig bra på alle mulige måter og jeg har aldri før hatt slik kjemi med en rase eller med en hund eller med en hundesport/aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har raser som er perfekte for meg nå. Ser ikke bort fra at jeg kan finne på å prøve andre raser etterhvert, men hovawarten er og blir min rase, og samojeden smelter mitt hjerte mer og mer for hver dag (og om 6 uker får vi en til...).

Nei, det skal nok mye til for at jeg skifter raser...

*sukk* :P :P

09021613.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja absolutt! Jeg elsker schäferhunden. Perfekte bruksområder for meg. Mens selvsagt kan dette endre seg i fremtiden. En schäfer er ikke noe for en olding, men heller ikke en student på hybel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemte nei.

Aussien kommer alltid til å ligge hjertet nermest, og den jeg har nå er verdens beste!

Men nå er den hunden jeg har nå min første rasehund. Og det er endel andre raser jeg kunne tenke meg senere en gang i livet, og der for er jeg enda ikke sikker på om aussien er den som er 'den rette'... :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Når det gjelder små hunder har jeg funnet min rase. Det er flere andre fine småhundraser også, men når jeg ser på de forskjellige rasenes samlede egenskaper, så er det definitivt havanaisen som kommer best ut for min del. Pelsen kan være noe herk, men gemyttet veier absolutt opp for det.

Når det gjelder mellomstore eller store raser, så er det flere raser jeg kunne tenke meg å ha. Storpuddel er en rase jeg har hatt en forkjærlighet for helt siden jeg var liten, men har aldri hatt en selv. Vannhundrasene er også interessante. Det er flere andre raser jeg liker også, fortrinnsvis vannapporterende hunder og enkelte gjetere, men de blir uaktuelle pga. allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...