Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsstell på strihåret vorsteh


hnilsen

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en strihåret vorsteh boende hos meg, og pelsen trenger en god del stell. Har lyst til å få pelsen fin og funksjonell, men blir så forvirret over hele prosessen.

Har lest om Furminator som tar bort underull og lignende, og lurer på om det er et godt sted å begynne? Gi hunden en skikkelig overhaling først som sist?

Eventuelle tips og råd mottas med stor takk!

Skrevet

Hei!

Underull er til for å varme så den bør bre taes hvis den gror mellom dekk hårene fram til det blir vår i hvertfall og den skal mer eller mindre bort. Men det som er stritt skal nappes for der er det døde hår og dem gjør ikke nytta si. Ørene skal se ut som på en korthåret vorsteh. Strie hårene er dekk hår som skal få møkk til å prelle av så hunden ikke blir skillelig våt eller skitten. Skal hunden stilles på utstilling skal hunden vaskes så tidlig som en måned før utstilling for at de strie dekk hårene skal vises strie. Noen sier at trenger du å nappe strihåret vorsteh så skal den nappes så grundig at den ser ut som en korthåret vorsteh. Legger med en link som viser noe av det og nappe: http://www.kragborg.dk/?vm=17587 .

Ellers så napper jeg med fingrene for hos min så slipper pelsen lett og vi tar det som kosestund over to kvelder eller sant. Andre så slipper ikke set strihårede så lett men hvis han ikke er nappet så må du venne han til det. Du får bare spørre så skal jeg svare så godt jeg kan. Barten/skjegget tar mye lengere tid før det vokser ut igjen.

  • 1 month later...
Skrevet

Hei!

Takk for tipsene dine! Jeg leste dem med en gang du skrev dem og har styrt litt på her siden. Jeg endte opp med å kjøpe en nappekniv (Karlia sin), og fikk en 5-minutters innføring i butikken fra en som hadde litt peiling. Han viste ikke spesielt mye, men nok til at jeg kunne sette i gang selv. Han rådet meg til å være systematisk og nappe fra øverst til nederst.

Så da gjorde jeg det. Begynte på nakken, og fikk mange hår med meg følte meg. Men hunden var litt utilpass, så jeg var jo litt forsiktig. Etter litt prøving og feiling siden jul, følte jeg at jeg hadde såpass kontroll på dette at jeg kunne gjøre det skikkelig. Så i dag har jeg brukt noen timer på å nappe hele hunden, han har velvillig lagt seg ned på badegulvet og latt seg nappe uten å reagere noe særlig. Han ser nå ut som en korthår med noen strie hår som stikker ut her og der :-P Må gå over han igjen en dag sånt at det blir jevnt over hele.

Dette var morro, jeg hadde ikke trodd jeg skulle få det til på egenhånd! Takk for hjelpen!

PS: pelsen hans har vært skikkelig dårlig, og han har mistet pels på nesen og slikt. De siste dagene har jeg oppdaget at pelsen hans på nebbet er mye tykkere og finere enn noen gang siden jeg overtok han. Så det er håp for at han blir en skikkelig flott hund :-)

Her er en kniv som ligner litt på den jeg bruker (nederst):

Trimknivar.jpg

Guest lijenta
Skrevet

Hei!

Bare hyggelig å hjelpe. Er ingen ekspert og strihåret vorsteh er alt fra vedlikeholdsfri til dem som kjøper seg maskin og barberer av pelsen. Pelsen på nebbe forsvinner hos hu mi også hvis jeg ikke husker på å nappe ned barten men det kommer igjen. Det blir da ny fin bart, skjegget tar det lang tid frør det kommer skikkelig ut. Jeg har også funnet ut at hu mi har bedre pels nå som jeg gir henne ekstremfor.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...