Gå til innhold
Hundesonen.no

Dverghamster babyer på vei!


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gleder meg til å høre om det ble no bebbiser på deg : DD

Savner og ha hamster selv jeg.

Lykke til med søte små *Misunne*

Skrevet

Det har ikke kommet noen enda, men de er ganske harde i magene nå, så de er nok gravide. Så nå håper vi at det ikke er så lenge igjen og vente :)

Skrevet
Det har ikke kommet noen enda, men de er ganske harde i magene nå, så de er nok gravide. Så nå håper vi at det ikke er så lenge igjen og vente :)

Ja, Wilma! :o

Skrevet

Nå lurer jeg på hva som skjer? Har det kommet noen babiser?

Etter at kjæresten min prøvde å overtale meg til å få oss en (eller to) så har det gått over til at jeg overtaler han. Så ikke helt bestemt enda, problemet er jo.. hva hvis det ikke blir tid nok (med valpen og sånn). Men de er jo veldig skjønne da.

Og bur og alt har vi allerede! *lyst på*

Skrevet

Det vil si at det har skjedd noe som har gjort at de enten ikke ble gravide, noe jeg er var veldig sikker på at de ble..

Eller at de har spist babyene sine .. :D

Skrevet
Altså to stk.. maks da.. jeg syntes ihvertfall det hadde vært koselig for dem å være to stk da.

Ja, Vinterhvite dverghamstere kan du ha sammen, men da ville jeg annbefale og ha flere enn bare en soveplass, og mange muligheter til og gjemme seg. Og mange aktiviteter de kan drive med :wub:

hamster trives egentlig best en og en i bur :ahappy:

Kommer ann på rase det da.

Vinterhvit Dverghamster : Kan gå fint sammen, jente og gutt

Roborskvi : Trivest nærmest best sammen, alle kjønn

Syrisk hamster : Må aldri finn på og ha dem sammen, kan gå bra først når de er små, men så en dag kan du finne en dø hamster i buret. (Jente og gutt kan parres under oppsyn i et bur unten noen ting)

Skrevet

men det er jo ikke helt smart å ha hun og han sammen heller? Da får de jo unger på unger på unger.. Og det sliter vel ut hunnen. Eller er det annerledes med hamster? Jeg har aldri hatt hamster jeg så, har bare hørt på hva venner sier.. Og marsvinene er hvertfall sånn at de får unger hele tiden hvis begge kjønn bor sammen.. Men det er jo helt forskjellige dyr, så bare å lære meg opp :ahappy:

Skrevet
Ja, Vinterhvite dverghamstere kan du ha sammen, men da ville jeg annbefale og ha flere enn bare en soveplass, og mange muligheter til og gjemme seg. Og mange aktiviteter de kan drive med :ahappy:

Kommer ann på rase det da.

Vinterhvit Dverghamster : Kan gå fint sammen, jente og gutt

Roborskvi : Trivest nærmest best sammen, alle kjønn

Syrisk hamster : Må aldri finn på og ha dem sammen, kan gå bra først når de er små, men så en dag kan du finne en dø hamster i buret. (Jente og gutt kan parres under oppsyn i et bur unten noen ting)

Ok, dette visste jeg ikke. Men hva slags rase er dine da?

Jeg vil jo det beste for de søte små... Men buret som kjæresten har er ihvertfall et ganske stort bur med tunneler osv. (har ikke sett det selv enda da).

Skrevet

Mine hamstere er Vinterhvite :o Hvis buret er stort og fint kan du godt ha hann og hunn :o

Tror ikke du bør ha søsken sammen, for da blir det jo fort innavl.. Skal prøve og sjekke :)

Edit : Sjekke hva som er best, ikke "prøve det ut" :o

Skrevet

Ok, i mellomtiden kan jeg jo prøve å finne ut hvor stort buret er og sånn da. Evt. se på et nytt bur..

Men er det da lurt at hannen og hunnen er på rundt samme alder? (og regner jo med at han må kastreres)

Skrevet
Pleier man å kastrere hannhamstre da?? Og det er jo ikke bare-bare å putte en hann og en hunn sammen. Det fører jo til masse unger.

Hm jeg skal ikke uttale meg for mye da jeg kan ekstremt lite om hamster, men man kastrerer da hannmarsvin (og det er vanligst og ha en hunn og en hann sammen, hvis man har to). Så hvis det er anbefalt/vanligst og ha hunn og hann hamster sammen må det jo være naturlig å kastrere hannen, eller sterilisere hunnen for å slippe unger hele tiden.. med mindre man ønsker det da.

Skrevet

Ser for meg at det er veldig vanskelig å kastrere hamster.

Om man har hunn og hann sammen så får de unger hver 3 uke.

Skrevet
Ser for meg at det er veldig vanskelig å kastrere hamster.

Om man har hunn og hann sammen så får de unger hver 3 uke.

Tja da er det bare lettere for meg å ha en.. med mindre man kan ha to hunner sammen. Eneste grunnen til at jeg ville ha to uansett er jo at jeg føler at de kanskje har det bedre med litt selskap! Men men.. jeg får sette meg ned å lese litt om det å ha to og sånn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...