Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbering av dvergschnauzer


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Skrevet

Jeg har to nappehunder. Den ene har god pels som er lett å nappe. Og gjør ikke vondt, den andre sitter hårene fast og det er tydelig ubehagelig. Og hver gang jeg napper sier jeg til meg selv at neste gang klipper jeg.

Men så tenker jeg at jeg gjør noe feil, at jeg må finne en måte som funker. Så han er enda ikke klippet.

Men det er vondt å nappe hale, rompe og ører. Og det er forskjell på hunder også hvor stor smerteterskel de har.

Min hund har blitt nappet med fingrene fra samme uke han kom hjem til oss som valp, selv om han klager gir jeg meg ikke. Men jeg ser forskjell på at det gjør vondt og at nå er han trassig.

Selvsagt er det best om nappehunder nappes. Men om man ikke får det til, så er det heller ikke dyreplageri. Da hunder bor i hus i dag og ikke ute. Det finnes dekken og regntøy og hva de måtte trenge.

Men personlig liker jeg best pelsen på hunder som er nappet kontra ullete pels på klippet hunder.

Men det som teller er at hunden er stelt! At den får den omsorg den har behov og krav på!

Skrevet
Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Interessant! Takk for svar:) Ds. på bildet ligner ikke særlig på en ds. nei. Ja, det er vel sånn det er med mennesket. ..Vi tar oss til rette her i verden, og det er ikke alltid til det gode. Men ds. i seg selv er jo en flott rase da:)

Skrevet
En ting jeg har tenkt mye på, nappet de ds. i gamle dager, da de var gårdshunder? Og hvorfor skaper vi mennesker egentlig hunderaser som er avhengig av menneskets hjelp til pelsstell.... Det fatter jeg bare ikke! Noen som har noen gode svar?

Kan jo svare for cairn: Cairn betyr jo røys (steinrøys), og før i tiden ble hundene brukt til å jakte i røyser. Der ble pelsen naturlig nappet av, rett og slett pga slitasjen pelsen fikk av å krype ned mellom steiner osv. Nå er det ikke så mange cairn som får pelsen nappet av på samme måte, men det hjelper jo å la den ferdes i kratt osv, sånn at noen hår blir nappet av. Men man kan ikke basere pelsstellet på det akkurat.. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...