Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbering av dvergschnauzer


Hundeglad

Recommended Posts

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nappehunder. Den ene har god pels som er lett å nappe. Og gjør ikke vondt, den andre sitter hårene fast og det er tydelig ubehagelig. Og hver gang jeg napper sier jeg til meg selv at neste gang klipper jeg.

Men så tenker jeg at jeg gjør noe feil, at jeg må finne en måte som funker. Så han er enda ikke klippet.

Men det er vondt å nappe hale, rompe og ører. Og det er forskjell på hunder også hvor stor smerteterskel de har.

Min hund har blitt nappet med fingrene fra samme uke han kom hjem til oss som valp, selv om han klager gir jeg meg ikke. Men jeg ser forskjell på at det gjør vondt og at nå er han trassig.

Selvsagt er det best om nappehunder nappes. Men om man ikke får det til, så er det heller ikke dyreplageri. Da hunder bor i hus i dag og ikke ute. Det finnes dekken og regntøy og hva de måtte trenge.

Men personlig liker jeg best pelsen på hunder som er nappet kontra ullete pels på klippet hunder.

Men det som teller er at hunden er stelt! At den får den omsorg den har behov og krav på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Interessant! Takk for svar:) Ds. på bildet ligner ikke særlig på en ds. nei. Ja, det er vel sånn det er med mennesket. ..Vi tar oss til rette her i verden, og det er ikke alltid til det gode. Men ds. i seg selv er jo en flott rase da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har tenkt mye på, nappet de ds. i gamle dager, da de var gårdshunder? Og hvorfor skaper vi mennesker egentlig hunderaser som er avhengig av menneskets hjelp til pelsstell.... Det fatter jeg bare ikke! Noen som har noen gode svar?

Kan jo svare for cairn: Cairn betyr jo røys (steinrøys), og før i tiden ble hundene brukt til å jakte i røyser. Der ble pelsen naturlig nappet av, rett og slett pga slitasjen pelsen fikk av å krype ned mellom steiner osv. Nå er det ikke så mange cairn som får pelsen nappet av på samme måte, men det hjelper jo å la den ferdes i kratt osv, sånn at noen hår blir nappet av. Men man kan ikke basere pelsstellet på det akkurat.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...