Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirakelhund overlevde fem uker i container!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Synes man ser ganske godt at sprøyten blir satt i framlabben jeg da.... Og etter 5 ukers sult kan det godt hende at avliving var det mest humane...

Skrevet

det står i artikkelen at de satte sprøyten i hjertet

I ettermiddag ble hunden bedøvet og fikk deretter en dødssprøyte i hjertet. Få sekunder senere endte livet for mirakelhunden.

Skrevet
det ser ut som den får sprøyte rett i hjertet :shocked::shocked::shocked:

på SMÅ dyr er det normalt å sette sprøyte rett i hjertet. Dyret dør jo umiddelbart liksom. Og jeg vil anta det var "det enkleste" (mest humane? kall det hva du vil) på en så uttørket hund som det var snakk om her. Kanskje ikke det enkleste å finne blodårer osv. Så ser ikke noe problem med det.

Men jeg syns vel kanskje hunden burde fått en sjanse jeg da. Vi snakker overlevelsesvilje når man klarer seg i 5 uker i en sånn container. Så yapp, når man da endelig får se verden igjen, så blir man drept.

Skrevet

Kalles vel dyrevern å avlive. Dyr skal ikke lide i utrengsmål - uansett om det ville sett pent ut i media.

Hadde nok rimelig store skader både i indre organer, musklatur og resten etter 5 uker uten mat og drikke. Alt vil jo være bort-tært, også hjertemusklaturen. Tarmene helt ut av funksjon, etc etc. Ville nok blitt en vond tid i karantenen for å overleve så det kunnet bli en bra og tåredryppende ukeblad historie.

Å sette i hjertet etter at de er bedøvd er jo ganske vanlig da for å være helt sikker.

Skrevet

Veldig vanlig å sette siste sprøyta i hjertet på hunder med dårlig blodsirkulasjon. Så lenge den bedøves først så er ikke det noe verre enn å sette det i labben, det går fortere, det bare "ser" verre ut for oss.

Stakkars hund... Jeg klarer ikke å synes at avgjørelsen om avlivning var feil, jeg.

Skrevet
det står i artikkelen at de satte sprøyten i hjertet

I ettermiddag ble hunden bedøvet og fikk deretter en dødssprøyte i hjertet. Få sekunder senere endte livet for mirakelhunden.

My mistake. Sorry! :icon_confused:

Skrevet

De klarer nå å redde langt verre hunder i USA,så jeg forstår ikke hvorfor Norge ikke skulle klare det.

Om de gidder er en annen sak.

Hunder på RSPCA har vært langt tynnere og vert uten mat i anslagsvis lengre tid enn denne hunden,faktisk.

De lever i beste velgående idag.Så det er nok viljen det er snakk om.Jeg mener ikke man skal redde hunder for enhver pris,men jeg synes nok at de kunne prøvd å fått liv i kroppen på hunden og gitt den et godt hjem.Det er tross alt ikke vanlig å finne slike hunder her i Norge,så når det en gang dukker opp en så mener hvertfall jeg at de kan prøve.

Skrevet

Stakkars stakkars hund!

Ang sprøyta, min forrige hund fikk den i hjertet fordi de ikke fant fram til en brukanes blodåre på labben. Fælt å se på,men hun var bedøvet fra før og døde med en gang.

Skrevet

Jeg må innrømme at den bisken skar meg i hjertet.. som nevnt ovenfor, man har da sett vel så skrekkelige tilfeller på animal planet som har klart seg og fått et fullverdig liv etterpå. Man skal alltid tenke på hundens beste, og den sprøyten var nok ikke det verste alternativet, men det som jeg blir sittende å tenke på, er de siste ukene av den hundens liv - så aldeles helt forferdelig - et menneske hadde jo mistet vettet fullstendig - ren tortur. Skulle så gjerne sett at den bisken fikk en sjanse, fikk lov å oppleve litt lys, kanskje kunne den vært hydrert (man kan sprøyte væske rett under huden i førsten), kanskje kunne den vært bygd opp til en akseptabel form.. ikke toppform igjen noen gang kanskje men helt brukbar liksom., kanskje.. latt den få oppleve dufter i vinden, gress under føttene, en varm flekk i solen, få spise og drikke, få nyte hundelivets goder - den hadde jo så inderlig fortjent det!

Skrevet

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Skrevet

Fryktelig trist... Hunden kunne selvfølgelig blitt frisk og fått et godt liv, men samtidig synes jeg det var mest humant å la den få slippe. Den har hatt det vondt en stund, ville hatt det vondt en stund framover og generelt synes jeg heller ikke at karantene er en god løsning.

Skrevet
Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Takk, der sier du vel omtrent akkurat det jeg mener.

Jeg ser ikke helt at fire måneder karanteneopphold skal være noen høydare for ei bikkje som har levd 5 uker uten mat og vann i en kontainer. Det er mulig det er et dyrevern-aspekt der jeg ikke ser, men jeg vil jo tro at det er mer humant å la stakkaren slippe.

Jeg lurer forøvrig på om man ikke burde hatt en rein omplasserings-tvstasjon i Norge, viljen til å redde disse dyra ser jo ut til å vokse med mediaoppmerksomhet..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...