Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirakelhund overlevde fem uker i container!


Linda Marie

Recommended Posts

det ser ut som den får sprøyte rett i hjertet :shocked::shocked::shocked:

på SMÅ dyr er det normalt å sette sprøyte rett i hjertet. Dyret dør jo umiddelbart liksom. Og jeg vil anta det var "det enkleste" (mest humane? kall det hva du vil) på en så uttørket hund som det var snakk om her. Kanskje ikke det enkleste å finne blodårer osv. Så ser ikke noe problem med det.

Men jeg syns vel kanskje hunden burde fått en sjanse jeg da. Vi snakker overlevelsesvilje når man klarer seg i 5 uker i en sånn container. Så yapp, når man da endelig får se verden igjen, så blir man drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalles vel dyrevern å avlive. Dyr skal ikke lide i utrengsmål - uansett om det ville sett pent ut i media.

Hadde nok rimelig store skader både i indre organer, musklatur og resten etter 5 uker uten mat og drikke. Alt vil jo være bort-tært, også hjertemusklaturen. Tarmene helt ut av funksjon, etc etc. Ville nok blitt en vond tid i karantenen for å overleve så det kunnet bli en bra og tåredryppende ukeblad historie.

Å sette i hjertet etter at de er bedøvd er jo ganske vanlig da for å være helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanlig å sette siste sprøyta i hjertet på hunder med dårlig blodsirkulasjon. Så lenge den bedøves først så er ikke det noe verre enn å sette det i labben, det går fortere, det bare "ser" verre ut for oss.

Stakkars hund... Jeg klarer ikke å synes at avgjørelsen om avlivning var feil, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klarer nå å redde langt verre hunder i USA,så jeg forstår ikke hvorfor Norge ikke skulle klare det.

Om de gidder er en annen sak.

Hunder på RSPCA har vært langt tynnere og vert uten mat i anslagsvis lengre tid enn denne hunden,faktisk.

De lever i beste velgående idag.Så det er nok viljen det er snakk om.Jeg mener ikke man skal redde hunder for enhver pris,men jeg synes nok at de kunne prøvd å fått liv i kroppen på hunden og gitt den et godt hjem.Det er tross alt ikke vanlig å finne slike hunder her i Norge,så når det en gang dukker opp en så mener hvertfall jeg at de kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at den bisken skar meg i hjertet.. som nevnt ovenfor, man har da sett vel så skrekkelige tilfeller på animal planet som har klart seg og fått et fullverdig liv etterpå. Man skal alltid tenke på hundens beste, og den sprøyten var nok ikke det verste alternativet, men det som jeg blir sittende å tenke på, er de siste ukene av den hundens liv - så aldeles helt forferdelig - et menneske hadde jo mistet vettet fullstendig - ren tortur. Skulle så gjerne sett at den bisken fikk en sjanse, fikk lov å oppleve litt lys, kanskje kunne den vært hydrert (man kan sprøyte væske rett under huden i førsten), kanskje kunne den vært bygd opp til en akseptabel form.. ikke toppform igjen noen gang kanskje men helt brukbar liksom., kanskje.. latt den få oppleve dufter i vinden, gress under føttene, en varm flekk i solen, få spise og drikke, få nyte hundelivets goder - den hadde jo så inderlig fortjent det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist... Hunden kunne selvfølgelig blitt frisk og fått et godt liv, men samtidig synes jeg det var mest humant å la den få slippe. Den har hatt det vondt en stund, ville hatt det vondt en stund framover og generelt synes jeg heller ikke at karantene er en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Takk, der sier du vel omtrent akkurat det jeg mener.

Jeg ser ikke helt at fire måneder karanteneopphold skal være noen høydare for ei bikkje som har levd 5 uker uten mat og vann i en kontainer. Det er mulig det er et dyrevern-aspekt der jeg ikke ser, men jeg vil jo tro at det er mer humant å la stakkaren slippe.

Jeg lurer forøvrig på om man ikke burde hatt en rein omplasserings-tvstasjon i Norge, viljen til å redde disse dyra ser jo ut til å vokse med mediaoppmerksomhet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...