Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirakelhund overlevde fem uker i container!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Synes man ser ganske godt at sprøyten blir satt i framlabben jeg da.... Og etter 5 ukers sult kan det godt hende at avliving var det mest humane...

Skrevet

det står i artikkelen at de satte sprøyten i hjertet

I ettermiddag ble hunden bedøvet og fikk deretter en dødssprøyte i hjertet. Få sekunder senere endte livet for mirakelhunden.

Skrevet
det ser ut som den får sprøyte rett i hjertet :shocked::shocked::shocked:

på SMÅ dyr er det normalt å sette sprøyte rett i hjertet. Dyret dør jo umiddelbart liksom. Og jeg vil anta det var "det enkleste" (mest humane? kall det hva du vil) på en så uttørket hund som det var snakk om her. Kanskje ikke det enkleste å finne blodårer osv. Så ser ikke noe problem med det.

Men jeg syns vel kanskje hunden burde fått en sjanse jeg da. Vi snakker overlevelsesvilje når man klarer seg i 5 uker i en sånn container. Så yapp, når man da endelig får se verden igjen, så blir man drept.

Skrevet

Kalles vel dyrevern å avlive. Dyr skal ikke lide i utrengsmål - uansett om det ville sett pent ut i media.

Hadde nok rimelig store skader både i indre organer, musklatur og resten etter 5 uker uten mat og drikke. Alt vil jo være bort-tært, også hjertemusklaturen. Tarmene helt ut av funksjon, etc etc. Ville nok blitt en vond tid i karantenen for å overleve så det kunnet bli en bra og tåredryppende ukeblad historie.

Å sette i hjertet etter at de er bedøvd er jo ganske vanlig da for å være helt sikker.

Skrevet

Veldig vanlig å sette siste sprøyta i hjertet på hunder med dårlig blodsirkulasjon. Så lenge den bedøves først så er ikke det noe verre enn å sette det i labben, det går fortere, det bare "ser" verre ut for oss.

Stakkars hund... Jeg klarer ikke å synes at avgjørelsen om avlivning var feil, jeg.

Skrevet
det står i artikkelen at de satte sprøyten i hjertet

I ettermiddag ble hunden bedøvet og fikk deretter en dødssprøyte i hjertet. Få sekunder senere endte livet for mirakelhunden.

My mistake. Sorry! :icon_confused:

Skrevet

De klarer nå å redde langt verre hunder i USA,så jeg forstår ikke hvorfor Norge ikke skulle klare det.

Om de gidder er en annen sak.

Hunder på RSPCA har vært langt tynnere og vert uten mat i anslagsvis lengre tid enn denne hunden,faktisk.

De lever i beste velgående idag.Så det er nok viljen det er snakk om.Jeg mener ikke man skal redde hunder for enhver pris,men jeg synes nok at de kunne prøvd å fått liv i kroppen på hunden og gitt den et godt hjem.Det er tross alt ikke vanlig å finne slike hunder her i Norge,så når det en gang dukker opp en så mener hvertfall jeg at de kan prøve.

Skrevet

Stakkars stakkars hund!

Ang sprøyta, min forrige hund fikk den i hjertet fordi de ikke fant fram til en brukanes blodåre på labben. Fælt å se på,men hun var bedøvet fra før og døde med en gang.

Skrevet

Jeg må innrømme at den bisken skar meg i hjertet.. som nevnt ovenfor, man har da sett vel så skrekkelige tilfeller på animal planet som har klart seg og fått et fullverdig liv etterpå. Man skal alltid tenke på hundens beste, og den sprøyten var nok ikke det verste alternativet, men det som jeg blir sittende å tenke på, er de siste ukene av den hundens liv - så aldeles helt forferdelig - et menneske hadde jo mistet vettet fullstendig - ren tortur. Skulle så gjerne sett at den bisken fikk en sjanse, fikk lov å oppleve litt lys, kanskje kunne den vært hydrert (man kan sprøyte væske rett under huden i førsten), kanskje kunne den vært bygd opp til en akseptabel form.. ikke toppform igjen noen gang kanskje men helt brukbar liksom., kanskje.. latt den få oppleve dufter i vinden, gress under føttene, en varm flekk i solen, få spise og drikke, få nyte hundelivets goder - den hadde jo så inderlig fortjent det!

Skrevet

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Skrevet

Fryktelig trist... Hunden kunne selvfølgelig blitt frisk og fått et godt liv, men samtidig synes jeg det var mest humant å la den få slippe. Den har hatt det vondt en stund, ville hatt det vondt en stund framover og generelt synes jeg heller ikke at karantene er en god løsning.

Skrevet
Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Takk, der sier du vel omtrent akkurat det jeg mener.

Jeg ser ikke helt at fire måneder karanteneopphold skal være noen høydare for ei bikkje som har levd 5 uker uten mat og vann i en kontainer. Det er mulig det er et dyrevern-aspekt der jeg ikke ser, men jeg vil jo tro at det er mer humant å la stakkaren slippe.

Jeg lurer forøvrig på om man ikke burde hatt en rein omplasserings-tvstasjon i Norge, viljen til å redde disse dyra ser jo ut til å vokse med mediaoppmerksomhet..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...