Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirakelhund overlevde fem uker i container!


Linda Marie

Recommended Posts

det ser ut som den får sprøyte rett i hjertet :shocked::shocked::shocked:

på SMÅ dyr er det normalt å sette sprøyte rett i hjertet. Dyret dør jo umiddelbart liksom. Og jeg vil anta det var "det enkleste" (mest humane? kall det hva du vil) på en så uttørket hund som det var snakk om her. Kanskje ikke det enkleste å finne blodårer osv. Så ser ikke noe problem med det.

Men jeg syns vel kanskje hunden burde fått en sjanse jeg da. Vi snakker overlevelsesvilje når man klarer seg i 5 uker i en sånn container. Så yapp, når man da endelig får se verden igjen, så blir man drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalles vel dyrevern å avlive. Dyr skal ikke lide i utrengsmål - uansett om det ville sett pent ut i media.

Hadde nok rimelig store skader både i indre organer, musklatur og resten etter 5 uker uten mat og drikke. Alt vil jo være bort-tært, også hjertemusklaturen. Tarmene helt ut av funksjon, etc etc. Ville nok blitt en vond tid i karantenen for å overleve så det kunnet bli en bra og tåredryppende ukeblad historie.

Å sette i hjertet etter at de er bedøvd er jo ganske vanlig da for å være helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanlig å sette siste sprøyta i hjertet på hunder med dårlig blodsirkulasjon. Så lenge den bedøves først så er ikke det noe verre enn å sette det i labben, det går fortere, det bare "ser" verre ut for oss.

Stakkars hund... Jeg klarer ikke å synes at avgjørelsen om avlivning var feil, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klarer nå å redde langt verre hunder i USA,så jeg forstår ikke hvorfor Norge ikke skulle klare det.

Om de gidder er en annen sak.

Hunder på RSPCA har vært langt tynnere og vert uten mat i anslagsvis lengre tid enn denne hunden,faktisk.

De lever i beste velgående idag.Så det er nok viljen det er snakk om.Jeg mener ikke man skal redde hunder for enhver pris,men jeg synes nok at de kunne prøvd å fått liv i kroppen på hunden og gitt den et godt hjem.Det er tross alt ikke vanlig å finne slike hunder her i Norge,så når det en gang dukker opp en så mener hvertfall jeg at de kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at den bisken skar meg i hjertet.. som nevnt ovenfor, man har da sett vel så skrekkelige tilfeller på animal planet som har klart seg og fått et fullverdig liv etterpå. Man skal alltid tenke på hundens beste, og den sprøyten var nok ikke det verste alternativet, men det som jeg blir sittende å tenke på, er de siste ukene av den hundens liv - så aldeles helt forferdelig - et menneske hadde jo mistet vettet fullstendig - ren tortur. Skulle så gjerne sett at den bisken fikk en sjanse, fikk lov å oppleve litt lys, kanskje kunne den vært hydrert (man kan sprøyte væske rett under huden i førsten), kanskje kunne den vært bygd opp til en akseptabel form.. ikke toppform igjen noen gang kanskje men helt brukbar liksom., kanskje.. latt den få oppleve dufter i vinden, gress under føttene, en varm flekk i solen, få spise og drikke, få nyte hundelivets goder - den hadde jo så inderlig fortjent det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist... Hunden kunne selvfølgelig blitt frisk og fått et godt liv, men samtidig synes jeg det var mest humant å la den få slippe. Den har hatt det vondt en stund, ville hatt det vondt en stund framover og generelt synes jeg heller ikke at karantene er en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Takk, der sier du vel omtrent akkurat det jeg mener.

Jeg ser ikke helt at fire måneder karanteneopphold skal være noen høydare for ei bikkje som har levd 5 uker uten mat og vann i en kontainer. Det er mulig det er et dyrevern-aspekt der jeg ikke ser, men jeg vil jo tro at det er mer humant å la stakkaren slippe.

Jeg lurer forøvrig på om man ikke burde hatt en rein omplasserings-tvstasjon i Norge, viljen til å redde disse dyra ser jo ut til å vokse med mediaoppmerksomhet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...