Jump to content
Hundesonen.no

Engelsk Springer Spaniel


Lemen

Recommended Posts

Er det noen her som kan anbefale Engelsk Springer Spaniel oppdrettere? :)

Springeren skal brukes som tur og familiehund, kanskje utstilling og div kursing, men sannsynligvis ikke lydighetskonkurranse o.l. Med andre ord er working springerlinjer uaktuelle. Det hadde også vært fint om oppdretteren holdt til på østlandet, men det er ikke et "must".

Finnes det forresten oppdrettere som kun har sort og hvite Springere?

Link to comment
Share on other sites

Her (litt ned på siden) ligger en rimelig komplett liste over oppdrettere i Norge, hvor det også står hvor i landet de holder til :)

Send gjerne PM om du vil vite mer!

Edit:

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Jeg kan være enig i det :P

Link to comment
Share on other sites

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk Huldra og Anette. :)

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Oj, er det mye sykdom på Springeren? Tenker du hudproblemer, allergi, øye, skjelettproblemer, eller hva?

Jeg sender Pm vettu ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Nei, du er ikke sær, det er helt nydelig! Neste gang jeg skal ha springer, skal jeg ha en lever/hvit med tan, og masse hvitt.. sukk.. :)

Tusen takk Huldra og Anette. :P

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Fargeavl.. hvordan skal man forklare det? Det finnes desidert flest lever/hvite. Det er denne fargen som dominerer i utstillingsringen, og de er faktisk kjent for å vinne mer enn de sorte. Årsaken blir litt som en sirkel; fordi man tror man kun vinner med en lever, avles det ikke så mange bra sorte, noe som igjen fører til at de som er lever vinner.. :rolleyes: Når det er sagt, så ER det samme rase altså, og det kan fødes alle varianter i et kull! De sorte er på sin side kjent for å være mer "brukandes", uten at dette betyr at de som er lever IKKE er dugelig til noe. Kanskje har det bare blitt et slags "stempel"; de lever/hvite er pene, de sorte/hvite er ikke pene=brukshunder? I den siste linken min har de nettopp kjøpt en sort/hvit hannhund, nettopp for å motbevise dette; at man også kan vinne og gjøre det skikkelig bra på utstilling SELV om man har sort/hvit hund. Det handler vel mer om hvilke linjer som ligger bak hundene, enn akkurat fargen, selv om fargen har blitt et slags symbol for hvilke linjer som ligger bak, hvis du skjønner forskjellen?

Nå er ikke jeg så inne i springer som jeg er i cairn (merkelig nok kanskje?), så jeg vil ikke komme med noen anbefalinger verken i ene eller andre enden. Men det er jo ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser mest på utstilling når vedkommende som skal ha springer vil ha den mest som familiehund, og det er heller ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser minst på utstilling og mest på "andre ting". En kombinasjon er ofte det beste, uansett hva man skal bruke hunden til. Ganske pen og ganske brukelig liksom.. :P For man er ikke garantert en god hund (helsemessig og gemyttmessig) selv om man kjøper fra en oppdretter som ikke "utstillingsavler". Jeg har følelsen av at de beste hundene kommer fra oppdrettere som tenker på begge deler. For det ER viktig å stille ut avlsdyrene, ikke for å få de beste plasseringene, men for å ivareta et funksjonelt eksteriør - og akkurat dette syns jeg er det som skiller en god springer fra en annen. Disse vil jo nødvendigvis gjøre det bedre på utstilling enn andre også, siden de er "korrekt" bygget.

Når det er sagt, vil jeg heller ha en hund som ikke er en champion, men som har helsen og gemyttet "i behold". Alt for mange springere er i overkant forsiktige og "vare", og det er ikke store saken som skal til for å vippe de av pinnen. Nå er jeg litt på gyngende grunn her, men akkurat dette ville jeg vært ekstra obs på. Så en evt neste gang jeg skal ha springer, vil jeg foretrekke å kjenne foreldrehundene (og gjerne flere i slekten) like godt som jeg kjente/kjenner Aynïs slekt. Vær også obs på at ting kan virke veldig fint og flott på papiret, og at hunden tilsynelatende kan være en topp hund, men at det ikke nødvendigvis er inntrykket man får når man omgås de. Jeg vil anbefale å besøke flest mulig oppdrettere og møte flest mulig hunder og gjerne se de i forskjellige situasjoner for å kunne sammenligne. Spørre og grave om hverdagsting; som hvordan de reagerer på forskjellige mer eller mindre vanlige ting (høye plutselige lyder, brå bevegelser, fremmede folk, ukjente miljøer, forskjellige underlag, og om de lar seg påvirke over lengre tid av spesielle negative hendelser), i tillegg til helse, da spesielt hud og ører. Det er jo ingen oppdrettere som har problemer med ørene til hundene sine, men likevel er det mange valpekjøpere som har det, og det er jo litt merkelig. Det kommer litt an på hvordan oppdretter formulerer seg med tanke på å forklare dette, for det er en ganske vanlig ting dessverre.. HD og PRA er et lite problem hos rasen, dvs at de tingene som er de største helsemessige utfordringene blir ikke testet, og man kan derfor ikke sjekke på andre måter enn å se på hunden selv og spørre oppdretter.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...