Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer Spaniel


Lemen

Recommended Posts

Er det noen her som kan anbefale Engelsk Springer Spaniel oppdrettere? :)

Springeren skal brukes som tur og familiehund, kanskje utstilling og div kursing, men sannsynligvis ikke lydighetskonkurranse o.l. Med andre ord er working springerlinjer uaktuelle. Det hadde også vært fint om oppdretteren holdt til på østlandet, men det er ikke et "must".

Finnes det forresten oppdrettere som kun har sort og hvite Springere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her (litt ned på siden) ligger en rimelig komplett liste over oppdrettere i Norge, hvor det også står hvor i landet de holder til :)

Send gjerne PM om du vil vite mer!

Edit:

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Jeg kan være enig i det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Huldra og Anette. :)

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Oj, er det mye sykdom på Springeren? Tenker du hudproblemer, allergi, øye, skjelettproblemer, eller hva?

Jeg sender Pm vettu ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Nei, du er ikke sær, det er helt nydelig! Neste gang jeg skal ha springer, skal jeg ha en lever/hvit med tan, og masse hvitt.. sukk.. :)

Tusen takk Huldra og Anette. :P

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Fargeavl.. hvordan skal man forklare det? Det finnes desidert flest lever/hvite. Det er denne fargen som dominerer i utstillingsringen, og de er faktisk kjent for å vinne mer enn de sorte. Årsaken blir litt som en sirkel; fordi man tror man kun vinner med en lever, avles det ikke så mange bra sorte, noe som igjen fører til at de som er lever vinner.. :rolleyes: Når det er sagt, så ER det samme rase altså, og det kan fødes alle varianter i et kull! De sorte er på sin side kjent for å være mer "brukandes", uten at dette betyr at de som er lever IKKE er dugelig til noe. Kanskje har det bare blitt et slags "stempel"; de lever/hvite er pene, de sorte/hvite er ikke pene=brukshunder? I den siste linken min har de nettopp kjøpt en sort/hvit hannhund, nettopp for å motbevise dette; at man også kan vinne og gjøre det skikkelig bra på utstilling SELV om man har sort/hvit hund. Det handler vel mer om hvilke linjer som ligger bak hundene, enn akkurat fargen, selv om fargen har blitt et slags symbol for hvilke linjer som ligger bak, hvis du skjønner forskjellen?

Nå er ikke jeg så inne i springer som jeg er i cairn (merkelig nok kanskje?), så jeg vil ikke komme med noen anbefalinger verken i ene eller andre enden. Men det er jo ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser mest på utstilling når vedkommende som skal ha springer vil ha den mest som familiehund, og det er heller ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser minst på utstilling og mest på "andre ting". En kombinasjon er ofte det beste, uansett hva man skal bruke hunden til. Ganske pen og ganske brukelig liksom.. :P For man er ikke garantert en god hund (helsemessig og gemyttmessig) selv om man kjøper fra en oppdretter som ikke "utstillingsavler". Jeg har følelsen av at de beste hundene kommer fra oppdrettere som tenker på begge deler. For det ER viktig å stille ut avlsdyrene, ikke for å få de beste plasseringene, men for å ivareta et funksjonelt eksteriør - og akkurat dette syns jeg er det som skiller en god springer fra en annen. Disse vil jo nødvendigvis gjøre det bedre på utstilling enn andre også, siden de er "korrekt" bygget.

Når det er sagt, vil jeg heller ha en hund som ikke er en champion, men som har helsen og gemyttet "i behold". Alt for mange springere er i overkant forsiktige og "vare", og det er ikke store saken som skal til for å vippe de av pinnen. Nå er jeg litt på gyngende grunn her, men akkurat dette ville jeg vært ekstra obs på. Så en evt neste gang jeg skal ha springer, vil jeg foretrekke å kjenne foreldrehundene (og gjerne flere i slekten) like godt som jeg kjente/kjenner Aynïs slekt. Vær også obs på at ting kan virke veldig fint og flott på papiret, og at hunden tilsynelatende kan være en topp hund, men at det ikke nødvendigvis er inntrykket man får når man omgås de. Jeg vil anbefale å besøke flest mulig oppdrettere og møte flest mulig hunder og gjerne se de i forskjellige situasjoner for å kunne sammenligne. Spørre og grave om hverdagsting; som hvordan de reagerer på forskjellige mer eller mindre vanlige ting (høye plutselige lyder, brå bevegelser, fremmede folk, ukjente miljøer, forskjellige underlag, og om de lar seg påvirke over lengre tid av spesielle negative hendelser), i tillegg til helse, da spesielt hud og ører. Det er jo ingen oppdrettere som har problemer med ørene til hundene sine, men likevel er det mange valpekjøpere som har det, og det er jo litt merkelig. Det kommer litt an på hvordan oppdretter formulerer seg med tanke på å forklare dette, for det er en ganske vanlig ting dessverre.. HD og PRA er et lite problem hos rasen, dvs at de tingene som er de største helsemessige utfordringene blir ikke testet, og man kan derfor ikke sjekke på andre måter enn å se på hunden selv og spørre oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...