Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer Spaniel


Lemen

Recommended Posts

Er det noen her som kan anbefale Engelsk Springer Spaniel oppdrettere? :)

Springeren skal brukes som tur og familiehund, kanskje utstilling og div kursing, men sannsynligvis ikke lydighetskonkurranse o.l. Med andre ord er working springerlinjer uaktuelle. Det hadde også vært fint om oppdretteren holdt til på østlandet, men det er ikke et "must".

Finnes det forresten oppdrettere som kun har sort og hvite Springere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her (litt ned på siden) ligger en rimelig komplett liste over oppdrettere i Norge, hvor det også står hvor i landet de holder til :)

Send gjerne PM om du vil vite mer!

Edit:

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Jeg kan være enig i det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Huldra og Anette. :)

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Oj, er det mye sykdom på Springeren? Tenker du hudproblemer, allergi, øye, skjelettproblemer, eller hva?

Jeg sender Pm vettu ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Nei, du er ikke sær, det er helt nydelig! Neste gang jeg skal ha springer, skal jeg ha en lever/hvit med tan, og masse hvitt.. sukk.. :)

Tusen takk Huldra og Anette. :P

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Fargeavl.. hvordan skal man forklare det? Det finnes desidert flest lever/hvite. Det er denne fargen som dominerer i utstillingsringen, og de er faktisk kjent for å vinne mer enn de sorte. Årsaken blir litt som en sirkel; fordi man tror man kun vinner med en lever, avles det ikke så mange bra sorte, noe som igjen fører til at de som er lever vinner.. :rolleyes: Når det er sagt, så ER det samme rase altså, og det kan fødes alle varianter i et kull! De sorte er på sin side kjent for å være mer "brukandes", uten at dette betyr at de som er lever IKKE er dugelig til noe. Kanskje har det bare blitt et slags "stempel"; de lever/hvite er pene, de sorte/hvite er ikke pene=brukshunder? I den siste linken min har de nettopp kjøpt en sort/hvit hannhund, nettopp for å motbevise dette; at man også kan vinne og gjøre det skikkelig bra på utstilling SELV om man har sort/hvit hund. Det handler vel mer om hvilke linjer som ligger bak hundene, enn akkurat fargen, selv om fargen har blitt et slags symbol for hvilke linjer som ligger bak, hvis du skjønner forskjellen?

Nå er ikke jeg så inne i springer som jeg er i cairn (merkelig nok kanskje?), så jeg vil ikke komme med noen anbefalinger verken i ene eller andre enden. Men det er jo ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser mest på utstilling når vedkommende som skal ha springer vil ha den mest som familiehund, og det er heller ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser minst på utstilling og mest på "andre ting". En kombinasjon er ofte det beste, uansett hva man skal bruke hunden til. Ganske pen og ganske brukelig liksom.. :P For man er ikke garantert en god hund (helsemessig og gemyttmessig) selv om man kjøper fra en oppdretter som ikke "utstillingsavler". Jeg har følelsen av at de beste hundene kommer fra oppdrettere som tenker på begge deler. For det ER viktig å stille ut avlsdyrene, ikke for å få de beste plasseringene, men for å ivareta et funksjonelt eksteriør - og akkurat dette syns jeg er det som skiller en god springer fra en annen. Disse vil jo nødvendigvis gjøre det bedre på utstilling enn andre også, siden de er "korrekt" bygget.

Når det er sagt, vil jeg heller ha en hund som ikke er en champion, men som har helsen og gemyttet "i behold". Alt for mange springere er i overkant forsiktige og "vare", og det er ikke store saken som skal til for å vippe de av pinnen. Nå er jeg litt på gyngende grunn her, men akkurat dette ville jeg vært ekstra obs på. Så en evt neste gang jeg skal ha springer, vil jeg foretrekke å kjenne foreldrehundene (og gjerne flere i slekten) like godt som jeg kjente/kjenner Aynïs slekt. Vær også obs på at ting kan virke veldig fint og flott på papiret, og at hunden tilsynelatende kan være en topp hund, men at det ikke nødvendigvis er inntrykket man får når man omgås de. Jeg vil anbefale å besøke flest mulig oppdrettere og møte flest mulig hunder og gjerne se de i forskjellige situasjoner for å kunne sammenligne. Spørre og grave om hverdagsting; som hvordan de reagerer på forskjellige mer eller mindre vanlige ting (høye plutselige lyder, brå bevegelser, fremmede folk, ukjente miljøer, forskjellige underlag, og om de lar seg påvirke over lengre tid av spesielle negative hendelser), i tillegg til helse, da spesielt hud og ører. Det er jo ingen oppdrettere som har problemer med ørene til hundene sine, men likevel er det mange valpekjøpere som har det, og det er jo litt merkelig. Det kommer litt an på hvordan oppdretter formulerer seg med tanke på å forklare dette, for det er en ganske vanlig ting dessverre.. HD og PRA er et lite problem hos rasen, dvs at de tingene som er de største helsemessige utfordringene blir ikke testet, og man kan derfor ikke sjekke på andre måter enn å se på hunden selv og spørre oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...