Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer Spaniel


Lemen

Recommended Posts

Er det noen her som kan anbefale Engelsk Springer Spaniel oppdrettere? :)

Springeren skal brukes som tur og familiehund, kanskje utstilling og div kursing, men sannsynligvis ikke lydighetskonkurranse o.l. Med andre ord er working springerlinjer uaktuelle. Det hadde også vært fint om oppdretteren holdt til på østlandet, men det er ikke et "must".

Finnes det forresten oppdrettere som kun har sort og hvite Springere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her (litt ned på siden) ligger en rimelig komplett liste over oppdrettere i Norge, hvor det også står hvor i landet de holder til :)

Send gjerne PM om du vil vite mer!

Edit:

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Jeg kan være enig i det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Huldra og Anette. :)

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Send PM og spør om direkte anbefalinger fra de som har spinger her. Det er så mye dårlig der ute! Hadde selv veldig flaks med oppdretter (var uvitende førstegangseier) men dessverre veldig uflaks med individets helse. Dette kan en aldri gardere seg for, men en kan være litt bevisst i valg av linjer for å unngå det verste.

Oj, er det mye sykdom på Springeren? Tenker du hudproblemer, allergi, øye, skjelettproblemer, eller hva?

Jeg sender Pm vettu ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere den siste linken Huldra la ut. Beklager O.T. Men guri malla så nydelige springere er med tan! Det er mulig jeg er sær, men det syntes jeg virkelig var pent ;)

Nei, du er ikke sær, det er helt nydelig! Neste gang jeg skal ha springer, skal jeg ha en lever/hvit med tan, og masse hvitt.. sukk.. :)

Tusen takk Huldra og Anette. :P

Det er jammen ikke lett å orientere seg i en ny rase, det er jo så mange oppdrettere av Springer spaniel.

Er det ikke vanlig med fargeavl på spaniel kanskje? Jeg er vant med puddel, der enkelte farger er synonymt med enkelte oppdrettere osv, og det er helt vanlig å ha en (sterk) preferanse når det gjelder hva slags farge det skal være på hunden. Men sånn er det ikke på Springer spaniel?

Fargeavl.. hvordan skal man forklare det? Det finnes desidert flest lever/hvite. Det er denne fargen som dominerer i utstillingsringen, og de er faktisk kjent for å vinne mer enn de sorte. Årsaken blir litt som en sirkel; fordi man tror man kun vinner med en lever, avles det ikke så mange bra sorte, noe som igjen fører til at de som er lever vinner.. :rolleyes: Når det er sagt, så ER det samme rase altså, og det kan fødes alle varianter i et kull! De sorte er på sin side kjent for å være mer "brukandes", uten at dette betyr at de som er lever IKKE er dugelig til noe. Kanskje har det bare blitt et slags "stempel"; de lever/hvite er pene, de sorte/hvite er ikke pene=brukshunder? I den siste linken min har de nettopp kjøpt en sort/hvit hannhund, nettopp for å motbevise dette; at man også kan vinne og gjøre det skikkelig bra på utstilling SELV om man har sort/hvit hund. Det handler vel mer om hvilke linjer som ligger bak hundene, enn akkurat fargen, selv om fargen har blitt et slags symbol for hvilke linjer som ligger bak, hvis du skjønner forskjellen?

Nå er ikke jeg så inne i springer som jeg er i cairn (merkelig nok kanskje?), så jeg vil ikke komme med noen anbefalinger verken i ene eller andre enden. Men det er jo ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser mest på utstilling når vedkommende som skal ha springer vil ha den mest som familiehund, og det er heller ikke nødvendig å kjøpe fra den oppdretteren som satser minst på utstilling og mest på "andre ting". En kombinasjon er ofte det beste, uansett hva man skal bruke hunden til. Ganske pen og ganske brukelig liksom.. :P For man er ikke garantert en god hund (helsemessig og gemyttmessig) selv om man kjøper fra en oppdretter som ikke "utstillingsavler". Jeg har følelsen av at de beste hundene kommer fra oppdrettere som tenker på begge deler. For det ER viktig å stille ut avlsdyrene, ikke for å få de beste plasseringene, men for å ivareta et funksjonelt eksteriør - og akkurat dette syns jeg er det som skiller en god springer fra en annen. Disse vil jo nødvendigvis gjøre det bedre på utstilling enn andre også, siden de er "korrekt" bygget.

Når det er sagt, vil jeg heller ha en hund som ikke er en champion, men som har helsen og gemyttet "i behold". Alt for mange springere er i overkant forsiktige og "vare", og det er ikke store saken som skal til for å vippe de av pinnen. Nå er jeg litt på gyngende grunn her, men akkurat dette ville jeg vært ekstra obs på. Så en evt neste gang jeg skal ha springer, vil jeg foretrekke å kjenne foreldrehundene (og gjerne flere i slekten) like godt som jeg kjente/kjenner Aynïs slekt. Vær også obs på at ting kan virke veldig fint og flott på papiret, og at hunden tilsynelatende kan være en topp hund, men at det ikke nødvendigvis er inntrykket man får når man omgås de. Jeg vil anbefale å besøke flest mulig oppdrettere og møte flest mulig hunder og gjerne se de i forskjellige situasjoner for å kunne sammenligne. Spørre og grave om hverdagsting; som hvordan de reagerer på forskjellige mer eller mindre vanlige ting (høye plutselige lyder, brå bevegelser, fremmede folk, ukjente miljøer, forskjellige underlag, og om de lar seg påvirke over lengre tid av spesielle negative hendelser), i tillegg til helse, da spesielt hud og ører. Det er jo ingen oppdrettere som har problemer med ørene til hundene sine, men likevel er det mange valpekjøpere som har det, og det er jo litt merkelig. Det kommer litt an på hvordan oppdretter formulerer seg med tanke på å forklare dette, for det er en ganske vanlig ting dessverre.. HD og PRA er et lite problem hos rasen, dvs at de tingene som er de største helsemessige utfordringene blir ikke testet, og man kan derfor ikke sjekke på andre måter enn å se på hunden selv og spørre oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...