Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski-kjørings-utstyr


Gjest

Recommended Posts

Skrevet
*klippe bort noe om klatresele*

Du kan jo umulig ha en hund som trekker? For det der er skitvondt om du har en hund som trekker skikkelig selen. Det har blitt prøvd og jeg må si at jeg sjelden har hatt så vondt i hoftene og ryggen som etter den lille turen der. Måtte snu og hente beltet mitt.

*ler* Jeg og sambo skulle gå på butikken og fant ut at vi skulle lufte hundene samtidig. Jeg orket ikke gå i bilen i garasjen for å hente baggenbeltet så jeg bare laget en sånn "renneløkke"sak på strikktauet og hadde det rundt livet. Det er vel en 200m eller så til butikken herfra, og jeg snudde etter 50-60m for å hente beltet i garasjen. Det var jo ikke noe vits å ha ham festet rundt livet når jeg alikavel måtte gå å holde fast i båndet, holdt jeg ikke i båndet så føltes det som att alle innvollene mine (inkl beina i hoftene) skulle bli skiveset opp og ut. Etter det så går jeg bestandig med magebeltet. Har vel gått en tur med skinnbåndet sånn når jeg var sørpå i sommer (hadde ikke med beltet), men det er litt slitsomt å gå og holde på båndet hele tiden så man ikke skal bli skviset;)

Jeg har brukt mye rart som snørekjøringsutstyr.. Alt fra samebelter hvor jeg bare har slått sånn renneløkke på båndet og stappet det rundt beltet, til div snørekjøringsbelter og andre oppfinnsome løsninger (feks å "lage" et belte ved hjelp av sitteunderlag og bånd...). De to tingene jeg synes fungerer best er å ha bikkja endten festet i storsekken min når vi er på tur, da blir trekket gjevnt fordelt, eller i baggenbeltet. Dog fungerer ikke baggenbeltet til å trekke selv med har jeg funnet ut;)

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Dere som har strikket rundt midja: enten har dere ikke hunder som trekker, eller så er strikken enormt tykke, og i tillegg må dere ha en lur måte å feste de på (ikke renneløkke) - for det der er bare så sinnsykt vondt at det nesten ikke går an! Har prøvd det, og neitakk; det skjer ALDRI igjen! Selvsagt hadde jeg det utenpå alt av vinterklær, og jeg har prøvd det utenpå kjeledress også, men det går bare ikke. Hvis hunden først trekker skikkelig, så er det sable vondt. Og det slakkes jo ikke opp igjen heller før man løsner det for hånd. Au. Står man på ski når hunden trekker, så skal det ikke mye kraft til for at hunden skal klare å trekke deg fremover. Jeg tror Tulla legger mye mer krefter i trekkingen når det går saktere, enn når vi går på ski. Det samme gjelder spark, og til en viss grad sykkel (dersom jeg ikke sitter og bremser).

Men flott at du syns det var gøy Wretch! :D

Skrevet
Dere som har strikket rundt midja: enten har dere ikke hunder som trekker, eller så er strikken enormt tykke, og i tillegg må dere ha en lur måte å feste de på (ikke renneløkke) - for det der er bare så sinnsykt vondt at det nesten ikke går an! Har prøvd det, og neitakk; det skjer ALDRI igjen! Selvsagt hadde jeg det utenpå alt av vinterklær, og jeg har prøvd det utenpå kjeledress også, men det går bare ikke. Hvis hunden først trekker skikkelig, så er det sable vondt. Og det slakkes jo ikke opp igjen heller før man løsner det for hånd. Au. Står man på ski når hunden trekker, så skal det ikke mye kraft til for at hunden skal klare å trekke deg fremover. Jeg tror Tulla legger mye mer krefter i trekkingen når det går saktere, enn når vi går på ski. Det samme gjelder spark, og til en viss grad sykkel (dersom jeg ikke sitter og bremser).

Men flott at du syns det var gøy Wretch! :D

Hvorfor det? Kanskje folk er forskjellige, kanskje båndene er forskjellige og kanskje hundene folk har festet i båndene sine er forskjellige.

Båndet mitt er ganske tykt, også er det veldig "knuvlete" der som det er strikk så selv om jeg bruker "renneløkke" så blir det fast rundt midja mi siden båndet er så ujevnt. Det er ikke glatt nok til å kunne stramme seg inn på en måte. My trekker ikke konstant, men når hun trekker så trekker hun hardt - det er derfor jeg har et strikkbånd i det hele tatt ;)

Skjønner ikke helt hva det er å diskutere - kanskje jeg og wretch har hunder som ikke trekker så hardt konstant, kanskje har vi utrolig sterke midjer, kanskje tåler vi mer smerte enn deg... Who cares, men er det ikke bare greit om vi går til å bruke et bånd på den måten? :D Er det et stort verdensproblem (ev. doggisproblem?) :D

Skrevet
Hvorfor det? Kanskje folk er forskjellige, kanskje båndene er forskjellige og kanskje hundene folk har festet i båndene sine er forskjellige.

Båndet mitt er ganske tykt, også er det veldig "knuvlete" der som det er strikk så selv om jeg bruker "renneløkke" så blir det fast rundt midja mi siden båndet er så ujevnt. Det er ikke glatt nok til å kunne stramme seg inn på en måte. My trekker ikke konstant, men når hun trekker så trekker hun hardt - det er derfor jeg har et strikkbånd i det hele tatt :D

Skjønner ikke helt hva det er å diskutere - kanskje jeg og wretch har hunder som ikke trekker så hardt konstant, kanskje har vi utrolig sterke midjer, kanskje tåler vi mer smerte enn deg... Who cares, men er det ikke bare greit om vi går til å bruke et bånd på den måten? :) Er det et stort verdensproblem (ev. doggisproblem?) :)

:)

Unnskyld meg. Det var da aldri meningen at dette skulle oppleves som et "angrep". :D

Nei, det er ikke et stort verdens/doggisproblem, men det kan jo virke sånn?? :D

Skrevet

Noen gjør det sånn, andre gjør det sånn. Tror "problemet" er at alle vil fortelle hva DE gjør :) :) Og på et forum er det vel itj nå anna å forvente!

Skrevet
Ja det virket litt sånn når folk skal diskutere så sinnsykt?

Jeg skulle ikke "diskutere", jeg skjønte bare ikke hvordan det er mulig å ha strikket rundt midjen uten å bli revet i to. Det er, hvis man har en hund som drar. For det har jeg, og jeg har prøvd å gå sånn, og det går ikke. Derfor lurte jeg på om dere gjorde noe spesielt med strikket, festet det på en lur måte, om strikket var usannsynlig bredt, eller noe sånt. Alternativt har dere virkelig ikke hunder som trekker noe særlig, for da går sånt bare ikke an. Jeg har prøvd dette med flere hunder, og jeg vet det ville funket på hunder som ikke trekker noe særlig.

Altså; av undring skrev jeg det jeg skrev. Fordi jeg ikke skjønte hvordan det kunne gå til. Og i mitt hode går det fremdeles ikke an dersom man har en hund som trekker. Sorry. Om det er å diskutere, så må jeg vel få et svar da, som forklarer meg hvordan det går til? Det er vel ikke en diskusjon før man har fått servert begge sider i en sak? Alternativt er det som Wretch skriver; et forum, hvor folk har ekstremt behov for å fortelle om hvordan akkurat de gjør det, selv om fire andre nettopp har skrevet akkurat det samme.

Skrevet

Jeg tror Anniken følte det som at du (og evt. de andre) skrev det "in the lines of": "det er umulig at det går an at noen bruker tauet på den måten" siden dere er svært påståelige med at det må være ca. umulig, og insinuerer at våre hunder ikke trekker i det hele tatt. Man blir jo litt "ehh...jo" siden man selv vet hvor mye hunden trekker og at det ER mulig. Så får man heller se seg fornøyd med at noen får det til og andre ikke. Gudene vet, vi har sikkert stålhofter som holder tauet/strikket på plass? :whistle:

Skrevet
Jeg tror Anniken følte det som at du (og evt. de andre) skrev det "in the lines of": "det er umulig at det går an at noen bruker tauet på den måten" siden dere er svært påståelige med at det må være ca. umulig, og insinuerer at våre hunder ikke trekker i det hele tatt. Man blir jo litt "ehh...jo" siden man selv vet hvor mye hunden trekker og at det ER mulig. Så får man heller se seg fornøyd med at noen får det til og andre ikke. Gudene vet, vi har sikkert stålhofter som holder tauet/strikket på plass? :ahappy:

Hehe, ja noe MÅ det jo være??! :ahappy::whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...