Jump to content
Hundesonen.no

The Grim Reaper


Grim

Recommended Posts

Neida.

Men ettersom jeg nå har hatt han en liten stund, begynner det å fortone seg en Mr. Jeckyll and Mr. Hyde.

Det her er garantert ting folk har spurt om mange ganger før, men jeg ville satt pris på om noen tok seg tid til å svare på det en gang til.

Først og fremst er det voldsomhet/aggresjon mot andre hunder.

Noen tisper går det bra med, andre ikke.

At han brummer mot noen hannhunder og ikke liker alle er ikke problemet, men han blir så utagerende og voldsom.

Hopper rundt, røsker av meg arma, steller seg rett opp på bakbeina og tripper forover, bjeffer, knurrer og blokkerer meg totalt ut.

Jeg har trent med både positiv og negativ forsterkning, men han responderer ikke på noen av de.

Jeg har fått han til å gå på plass, fått øyekontakt, for så å be han sette seg eller andre ting som skal distrahere han – med belønning i form av ost/kjøtt/pølse osv, men det fungerer bare når den møtende hunden er utenfor rekkevidde.

Det kan gå bra en stund, men i det vi nærmer oss blåser han i alt og hulken sprenger refleksvesten.

Jeg har også prøvd å blokkere han helt til han roer seg og følger med på meg, sette han på plass, si klart ifra at dette får han ikke lov til - for så å belønne når han viser ønsket adferd osv. men lite effektivt.

Så da må det jo være noe jeg gjør feil, og ønsker at noen kan gi meg noen tips!

Jeg tviler på at sosialiseringen han fikk når han var valp var tilstrekkelig. Det virker som om han ikke har lært vanlig passering. Han er dessuten også veldig brå og voldsom når han får hilse på noen.

Det går rett fra å stå å kikke på hverandre – til at han omtrent hopper på hodet til den andre hunden.

De fleste blir da engstelige, og kan resultere i bråk.

Han fikk hilse på en svær Berner sennen hann, men viser ingen tegn til underkastelse.

Han har også begynt å sutre - tilsynelatende uten grunn. Bare tasser rundt å furter.

Ikke lenge av gangen, men jeg lurer jo på hvorfor.

Han er da verken sulten, tissetrengt, leken, eller kosesjuk. Bare går å sutrer. Hva kan dette komme av?

:wub:

Link to comment
Share on other sites

...., men det fungerer bare når den møtende hunden er utenfor rekkevidde.

Det kan gå bra en stund, men i det vi nærmer oss blåser han i alt og hulken sprenger refleksvesten.

Hmmmm.. da er det vel her det "skjærer seg" kanskje.. i hvert fall i følge begrunnelsene for det vanlige treningsregimet for andre-hunder-aggresjon - såkalt "fobi-trening".

Da skal man stoppe / "holde" hunden med en uforenlig atferd/forsterke (som du jo gjør) når man er i en avstand hunden kan takle situasjonen - og bare nærme seg gradvis og bitte litt av gangen, gang for gang. (En kan da f.eks stille seg opp helst i 90 graders vinkel mot en sti /turvei etc hvor det stadig passerer hunder og da utstyrt med en virkelig classy forsterker.

"Eksploderer" hunden - har man beveget seg for nær - krysset hundens toleransegrense for andre hunder-og må gå tilbake til der den taklet det - og på'n igjen. At hunden (gis anledning til å) "eksplodere" er da utlagt til å være desto mer beklagelig, ettersom man har gitt hunden enda en erfaring med negativ/uønsket atferd - man vedlikeholder "elendigheten".

Sosialisering: Har diskutert dette med hund/hund- aggresjon og manglende sosialisering i optimal periode med Gry Løberg / www.manimal.no. Hun er ikke lystelig i forhold til prognose, hvis så er tilfelle. Man vil kunne tilvenne egen hund til andre hunder enkeltvis og gjerne oppleve at slik tilvenning går fortere for hver ny hund etterhvert, men egentlig ikke ha store forhåpninger om at hunden noen gang skal bli helt enkel å ha med å gjøre når det gjelder å møte tilfeldige fremmede hunder.

Men hun synes likevel det er verdt å prøve "fobitreningen" - det duger jo ikke uprøvd.

Det er jo også en erfaring at folk forteller om å ha lykkes med treningen - vært svært iherdige over lang tid, og hunden har kanskje ikke vært så sårbar som en har trodd. Andre har prøvd - iherdig - innsett realitetene - greidd å vennne hunden sin til et utvalg "hundevenner" som den kan ha hopehav med - og (håper at hunden-) har vært fornøyd med det.

"Sutringen" har jeg ikke noe å bidra med av forklaring, hvis de årsaken du oppgir er utelukket. Men når jeg først har nevnt Gry Løberg, så finnes en artikkel av henne om oppmerksomhetssøkende atferd på manimal-hjemmesiden/artikler. Kanskje den kan være nyttig.

Link to comment
Share on other sites

Siden jeg har hatt erfaring med slik galskap, så tar jeg sjansen på å fortelle hva jeg gjorde. Jeg som deg var rimelig fortvilet og gikk inn med både myk og hard skytts.

Altså dette gjorde jeg med Faro: Jeg ringte Runar Næss for hjelp. Løsningen var så enkel i teorien, men krevde lang tids arbeid, først og fremst med meg selv :wub: Runar kom en tur hjem til meg og vi snakket litt om dette, så gikk vi ut på tur i parken. Det første vi møter i det jeg slipper ut Faro er hans verste fiende, jeeez som jeg hausa meg opp. Runar dro meg vekk, og sa (freste) "stol på han". Som sagt så gjort (haha), det gikk heldigvis bra den gangen, men det var fordi jeg ikke blandet meg. Dette vet du sikkert, stole på er lurt. Så over til trening. Ut i parken, hjelpe Faro til å øke avstand til den andre, alltid sørge for at jeg var i midten og at han slapp å "konfrontere" det andre dyret. Etterhvert kunne jeg ha han løs med komandoer som høyre og venstre og ut, for å hjelpe han ut av situasjoner som han ikke helt taklet. I tillegg hadde jeg en "TENK"... den ble mest brukt under lek med lillegutt i huset da *flir*. Hovedpoenget med alt dette var at jeg fant roen og ikke var redd og usikker selv, jeg skulle konsentrere meg fullstendig om Faro. Bare en selvsikker og trygg kroppholdning skulle "lyse" ut av meg. Min hund skal hele tiden ha følelsen av at jeg fikser.

Nå var dette en schæfer, det går bittelitt saktere i hodet enn hos en belger. Det skal også være sagt at Faro min var redd andre hunder, han øste seg ikke opp før de kom innpå han. Så min oppgave var å sørge for at han fikk gå i fred. Uannsett tror jeg at din trygghet kan smitte over på Tengell og gjøre arbeidet litt enklere.

Angående dette med hva Gry Løberg sier; jeg er nok enig, du kan nok aldri klare å kurere dette, men du kan klare å få det under kontroll. Altså Tengel kan aldri gå løs og leke med andre hunder, men du styre galskapen.

Ellers er det så godt som umulig å unngå andre hunder på tur, og jeg har opplevd med det andre galskapet i huset her at det faktisk forsterker negativ atferd ved å snu og stresse andre veien. Han har jo så klart blitt smittet av tullet til Faro. Beste løsningen på dem begge er å innta en trygg og selvsikker holdning, og marsje forbi. Ta kontrollen.

Så litt negativt til slutt, siden du sikkert ikke har orket å lese alt og nå skumleser :P Dette arbeidet tok omtrent 4 år... og fortsatt kunne han spise andre hunder om jeg ikke passet på hele tiden.

Link to comment
Share on other sites

Bare for å ta det først, det er ikke uvanlig at tilsynelatende snille og greie omplasseringshunder "utvikler" seg til å bli "hunder med diller" etterhvert som de blir varme i trøya. Den utryggheten de har ved å skifte hjem, gjør også at de ikke "tør" å være seg selv, bare for å forklare det veldig enkelt.

Jeg får ikke helt med meg om han er voldelig når han får hilse på andre hunder, da. Ja, han er voldsom med hopping og bjeffing, men hva gjør han - sånn utover å hoppe på hodene deres *ler* - når han hilser? Er han bare veldig uhøflig og ufin, eller er han aggressiv mot andre hunder?

Link to comment
Share on other sites

Henger meg på her, og etterlyser kunnskap / erfaringer - sånn litt mer prinsipielt kanskje, men...:

- Ja - hva er forskjellen på dominansaggresjon og fryktaggresjon ? - godt forklart.

Selv synes jeg dette temaet har vært vanskelig å finne noe klart om/ jeg selv begriper ikke distinksjonene helt.

- Dessuten, får eventuelle forskjeller konsekvenser for mål og metode - eventuelt hvilke?

Link to comment
Share on other sites

Takk til alle som har svart. Skal ta det med meg neste gang vi går ut. :)

Bare for å ta det først, det er ikke uvanlig at tilsynelatende snille og greie omplasseringshunder "utvikler" seg til å bli "hunder med diller" etterhvert som de blir varme i trøya. Den utryggheten de har ved å skifte hjem, gjør også at de ikke "tør" å være seg selv, bare for å forklare det veldig enkelt.

Selvførgelig, jeg var forberedt på at det skulle dukke opp noe. Skulle egentlig bare mangle.

Jeg får ikke helt med meg om han er voldelig når han får hilse på andre hunder, da. Ja, han er voldsom med hopping og bjeffing, men hva gjør han - sånn utover å hoppe på hodene deres *ler* - når han hilser? Er han bare veldig uhøflig og ufin, eller er han aggressiv mot andre hunder?

Han får kun lov til å hilse på andre hunder hvis han er rolig først, og ikke viser no aggresjon.

Så de han får hilse på er han bare brå og voldsom mot. Da er det bare leke han vil.

Jeg har forresten kun sett dominangsaggresjon fra han, da mest mot hanner på samme størrelde, eller større.

Små hanner går det stort sett veldig bra med. Helt til de får litt fnatt av faktene hans. :D

Gikk tur med Kristina og Saga i dag, og det gikk kjempebra. Han leste signalene hennes ganske bra, var snill og forsiktig.

Plutselig ble han helt besatt av å jokke på henne. :D

Da var det IKKE så viktig med signaler og advarsler lenger.

Link to comment
Share on other sites

...

Uten å gå inn på hva som er årsaken, hvem vet - men utgangspunktet er jo likevel det du ser på turene og i hverdagen, du har hva du ser.

Jeg hadde ikke latt den hunden hilse på noen - sjangsen for at det blir en negativ opplevelse er så stor at det finns ingen positiv læring i det for hunden.

Får den hilse av og til, så er det den ultimate variable forsterker. Uansett hva som er hundens motivasjon for å holde på som en idiot (aggreasjon, redsel, lekelyst etc etc) så har det å få av og til kun negativ effekt. Er den redd så får den bekreftet at den må være på hugget for plutselig står den ansikt til ansikt med en den ikke liker og må takle det, er den leken så lærer den at her er det bare å oppføre seg idiot - det hjelper tilslutt.

Både å straffe og forsterke i en stress situasjon har jeg funnet ganske bortkastet - hunden er ikke på nett og tar ikke læring, det er like stor sjanse for at problemet blir større fordi man satt inn flere ting hunden måtte forholde seg til på engang og mestringen blir enda dårligere. Første pri er å få dempet stresset i situasjonene, og det gjør du ved å ha så stor avstand til problemet at hunden ikke tipper. Den bør være såpass at hunden selv kan velge rett adferd uten å måtte kommanderes.

Så - mosjon - terven liker å løpe. Får han løpt nok? Mener virkelig spurtet alt han kan og er god for - og gjerne litt til. Ski, sykkel etc om han ikke kan gå løs. Eventuelt budføring over åkre og slikt der det ikke er fare for at han stikker. De har ofte ganske store fysiske behov og understimulering gir utrolig mange overslagshandlinger - og de kan virke mer voldsomme enn de egnetlig er fordi de er så veldig kjappe på avtrekkeren.

Når han er rolig, tren på å være rolig - få fram en god og avslappet sitt som han velger uten kommando.

Og slik som Margrethe skrev, hold roen uansett - se framover i situasjonene og hold deg unna situasjoner der det vil bli negativt. Se til at hunden ikke trenger å forholde seg til de andre og at den lærer seg å stole på at du tar ansvaret i situasjoner. Som å hindre at han må til andre hunder. Vær rolig og bare stå i det. Trenger ikke gjøre så mye om den blir gal, mer bare vente til det går over, gå videre og ros når hunden ser på deg igjen.

Framviser man stor ro selv så smitter det over. Å gjennoføre det i praksis krever ganske mye planlegging fra din side med hvor du går og ha tenkt gjennom hva du skal gjøre om noe skjer. Ha alltid A, B og C plan i hode og terp dem før du kommer i situasjonen. Da er det lettere å handle riktig framfor å handle impulsivt når det blir mye stress.

Når hunden får såpass ro at den kan klare å søke kontakt med deg i situasjoner den ikke liker så begynne å trene med andre. Gå på hver sin side av en fotballbane f.eks. Når hunden føler seg avslappet med å ha en hund hundre meter unna, så trekk nærmere.

Inne, trasking og sutring. Belgeren er veldig tett på eier - skal helst sitte på do i lag med deg og gjerne være med i dusjen. Lær den ligg og vær konsekvent på det. Eventuelt en lenke i veggen på plassen over korte intervaller om den bare trør. Har de høyt stressnivå så holder det seg høyt, og de tar det gjerne ut hele døgnet på en eller annen måte. Så å få nok stimulering i form av psykisk og fysisk trening er ett must for å få hunden ned på ett nivå hvor den kan ta læring, uten at den er for sliten. Samt ha mye rutiner den kan forholde seg til. Faste gjøremål før handling (f.eks faste rutiner for hvordan man skal gå ut døra, før mat, før kos, før trening, tider da det skal være ro og ikke. Rutiner gjør det lettere for dem å forholde seg til dagen.

Link to comment
Share on other sites

Dette høres ikke så "værst" ut, dvs. ikke frykt i bildet, men mer som lite erfaring med å tolke andre hunder, - slik at du kan forvente resultater av trening. Du har fått en masse særdeles gode bidrag over her, så...

(NB. Jeg var der du er med en omplasseringshund. Tok et passeringskurs, hvilket jeg fikk angre bittert. Hund med høy reaktivitet + passeringskurs = skikkelig fryktaggresjon oppsto. Da hunden i tillegg ble angrepet og bitt av en løs hund halvåret etter, var i grunnen løpet kjørt. Men beholdt de hundevennene som var etablert, og fikk nye med sirlig tilvenneing etterhvert - det gjorde hun.takk og pris So whatch up.)

Her er en oppsamling av råd rundt hvis det blir "alvor" - uhellet er ute. fra Wolfhund.no. Rune Næss er forøvrig "der"- ulveekspert som han er. Med omplasseringshunder kan det for øvrig være lurt å lete frem til sider som angår mer krevende raser, - et tips. ( uansett så har du jo skaffet deg en krevende rase.)

6. Hunder som sloss

Her er noen råd for hvordan du som eier bør opptre dersom din hund angriper eller blir angrepet av en annen hund, eller dersom lek går over i så voldsom kamp at de må skilles: Unngå å bli sint. Sint stemmebruk, brøling ol. hisser hundene opp mer. Kanskje hele situasjonen kunne vært unngått hvis du hadde vært rolig.

Hvis din hund blir angrepet, så stiller du deg imellom slik at hunden ikke kommer til din hund. Evt. kan du gjøre deg stor og truende for den angripende hunden. Hvis du ser at dette ikke hjelper, forsvarer du hunden din med feks å dytte bort den andre hunden med beinet (ikke for å skade, men for å vise at du ikke lar den andre hunden komme forbi).

Hvis din hund ser truende ut overfor en annen hund og du vet at han kommer til å følge deg hvis du går, snur du ryggen til og forlater hele situasjonen. Dette er typisk når to løse hunder møtes og trenger å avklare noen småting først. I slike situasjoner er det best å la hundene finne ut av det på egenhånd.

Hvis din hund angriper en annen hund, løper du bort og tar tak i det du måtte få tak i uansett! Med angrep mener jeg at du vet at hunden din kommer til å skade den andre. Hvis hunden din allerede har et godt tak i den andre hunden, er målet å få din hund løs uten å skade den andre hunden mer enn nødvendig. I slike situasjoner er det stor sannsynlighet for at du kan bli bitt, men det er ditt ansvar og bedre enn at en annens hund blir skadd.

Uansett hva som har skjedd, slåssing, angrep, truing osv.; ikke kjeft på eller straff hunden under eller etter hendelsen. Det eneste du oppnår da er å forsterke redselen/sinnet/aggressjonen til neste hund den møter.

Link to comment
Share on other sites

Er veldig enig med Tora sitt innlegg her. Spesielt det med at stresset må ned. For, jo mer stresset hunden er i hilsesitusasjoner jo større sannsynlighet for ekkelt utfall.

Jeg vil i tillegg til de andre gode rådene her, få tilføye en ting:

Hvis du har mulighet til å la din få gå på tur med andre hunder kan dette ha en gunstig sosialeffekt for din hund. Omgang med andre er viktig. Busing og herjelek er imidlertid fyfy - for denslags trenger ikke din hund å få trene noe mer på. Men, litt rolig gange (hundene i bånd) og snusing side om side er perfekt!

La hundene få gå en god lang tur sammen, parallelt og med litt avstand mellom (evt med en person som buffer). Hundene kan få hilse (og evt leke løs) en kort stund først når de har falt til ro og akseptert hverandres nærvær.

Link to comment
Share on other sites

Å ikke la han hilse på noen hunder syntes jeg ikke er noen bra løsning.

Jeg kan lese han såpas godt at jeg ser med en gang hvordan reaksjonen hans vil bli, og jeg har ikke tatt feil enda.

Han får IKKE hilse hvis jeg misstenker han vil begynne å hoppe/dra/mase/bråke osv.

Jeg forholder meg rolig, blir aldri stressa, er aldri slem og kjefter ikke unødvendig.

Starter med min lystige "Grim!" som han vet det ofte vanker godis etter.

Når dette ikke fungerer får han en rolig, men bestemt korreksjon, og belønning og ros med en gang han enten roer seg og når han ser på meg.

Jeg skal starte konsekvent med avstandstrening, og heller forminske lengden etter hvert som han mestrer det.

I dag trente vi litt på dette før han fikk hilse på Saga. Overhode ikke noe problem. Dette da fordi det er ei trivelig tispe som han ikke hadde no imot. Men det blir jo ikke helt som "når det gjelder" i å med at han likte henne.

Når det gjelder mosjon, så får han løpe og herje i langline, eller løs hvis vi er på et sted der jeg har oversikt.

Han ligger stort sett som et slakt inne hele tiden. :P Ellers trener vi litt søk og lydighet/triks hver dag.

Link to comment
Share on other sites

Vi putta bikkja i bilen, kjørte til Losby og gikk en tur der.

Møtte på mange hunder, alt fra Westie til St. Bern. Og ikke en lyd!

Bare kikka litt på de, og that's it. :)

Kan detta ellers da rett og slett være litt terretrorielt?

Link to comment
Share on other sites

Prøv å gå tur flere steder da? Som du vanligvis ikke går.

Jeg merker selv at Ace er veldig på å markere, og skal ha full "kontroll" i sitt nabolag. Ser det på haleføringen og kroppsspråket hans.

Er vi andre steder, er han mest opptatt av å snuse, snuse, snuse... Da betyr verken andre mennesker eller dyr noe.

Link to comment
Share on other sites

Så har man den motsatte erfaringen: Hunden som godtar og er vennlig mot hunder den har" snust seg kjent med" i nabolaget/reviret - selv ved første gangs møte "live", mens den ikke aksepterer "fremmede"/ ikke luktkjente hunder.

Da tror jeg dette med forholdet til teriotoriet er/kan være et fenomen som varier på individnivå.

Interessant, - man kan observere hvordan den aktuelle hunden har seg med dette - og forholde seg deretter.

Link to comment
Share on other sites

Vi putta bikkja i bilen, kjørte til Losby og gikk en tur der.

Møtte på mange hunder, alt fra Westie til St. Bern. Og ikke en lyd!

Bare kikka litt på de, og that's it. :)

Kan detta ellers da rett og slett være litt terretrorielt?

Og da var vel du flink jente og roste masse og gjorde dette til noe som han ønsket å fortsette med? ;)

Kan være han begynner å bli tryggere på både seg selv og deg, da du har hatt han litt lengre nå.

Jeg har selv slitt med en tispe som har vært utrygg i hilsesituasjoner, pga. en ubehagelig opplevelse i veldig ung alder. Hun har tidligere vært av oppfatningen at angrep er beste forsvar (inntil de kom for tett, da ble brummingen om til skriking), og jeg måtte ta en god titt på meg selv for å se hva jeg gjorde galt.

Jeg gikk og forventet at "nå smeller det!", og da gjorde det det:

Men det mer jeg jobbet med meg selv, og min holdning overfor "problemet", det mindre tull ble det.

Jeg gir nå hunden min følelsen av at "mor ordner opp og passer på meg, så jeg trenger ikke tøffe meg", og det funker som bare juling. Nå skal det sies at dette er en hund med generelt lavt stressnivå, så det var ikke noen vanskelig sak å plukke dette av henne, så lenge jeg klarte å plukke mitt eget stress av meg :P

Men fortsett med det du gjør, det ser ut til at det begynner å gi resultater, gi deg selv mer selvtillit ved å gå nye plasser, og gå tilbake til "problemplassene" med samme innstilling.

Når det er sagt, jeg leser det at ikke det er frykt som er problemet hans her. Men holdningsendring hos en selv, er et ganske fint redskap for å få en hund til å føle seg "tryggere" uansett utgangspunkt.

Link to comment
Share on other sites

Og da var vel du flink jente og roste masse og gjorde dette til noe som han ønsket å fortsette med? :ahappy:

Jaaaaa-aaa. :P

Når det er sagt, jeg leser det at ikke det er frykt som er problemet hans her. Men holdningsendring hos en selv, er et ganske fint redskap for å få en hund til å føle seg "tryggere" uansett utgangspunkt.

Joda, men jeg er ganske god på å forholde meg rolig og ikke forvente det værste når jeg ser en anna hund.

Jeg rei på småstressa islandshester i åtte år, og da hjelper'e ikke akkurat om man skulle bli redd og nervøs hvis hesten finner på no bøll. :whistle:

Så jeg har lært meg til å værra litt kald sånn sett.

Jeg får bare fortsette. Ånær sæ sè. :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...