Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenkte på Aussie..


Synnikken

Recommended Posts

Kan da kjøpe deg en mops å trene IPO med - men du blir neppe verdensmester.

Når det er hund til arbeid så må jo cluet være å kjøpe det individet som har mest sannsynlighet å lykkes med minst mulig innsats. Det er nok trening bare å trene opp en god hund til en type jobb der den skal fungere helst 100% om du ikke skal måtte trene inn en masse adferder i tillegg som du faktisk kunne fått gratis hos en annen hund.

Er jo noe med å ikke kjøpe seg ekstra arbeid når resultatet for hva hunden skal yte er viktigst.

Akkurat det siste der, at en ikke trenger å kjøpe seg ekstra arbeid, synes jeg er utrolig viktig. Erfarne hundefolk har hele tiden sagt at man bør velge seg den rasen som brukes mest innen den grenen man vil trene innen og som gjør det best der. Enkelt og greit fordi det er dem som fungerer best til det arbeidet. Joda, det er kult med en rase som ikke alle andre har, og det var blant annet derfor jeg valgte aussie, men nå trener jeg hund på hobbynivå og har ikke like stort behov for at hunden skal yte like bra hver dag på jobb som en tollhund ville måtte gjøre. Jeg tror likevel at den rette type aussien kan gjøre det bra i tollvesenet, uten at jeg vet så mye om hva som faktisk kreves av en hund der, så ta derfor svaret mitt med moderasjon.

Jeg vil tro at en hund man får seg til å bruke i yrkessammenheng blir det enda viktigere at den fungerer skikkelig bra og har det ekstra som skal til. Her kan man nesten ikke komme å si at det er flest hverdager, for det er det jammen meg bare med knapp margin. Dermed tenker jeg som så at det blir litt mindre viktig hvilken rasetype man selv foretrekker, nettopp fordi det er et arbeidsverktøy man skal få seg og som skal fungere innenfor de rammene arbeidsplassen har satt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Så om man skal drive IPO MÅ man ha en grå bruksshäfer? Eller?

Nei. Det går helt utmerket å velge en som er sort eller sort/brun faktisk... Utrolig, men sant. :wub:

Men som fler skriver her. Av og til kan det være lurt å velge noe tradisjonelt og kanskje enklere som førstegangshund på et helt nytt område. Sikkert moro med noe "som ikke alle andre har", men som litt for mange beviser i flere hundesporter, så er det ikke alltid like lett å være førstemann ute med en utradisjonell hunderase... Dette er jo faktisk ikke hobbyen din du skal drive med, men en jobb. Og da hadde det vel vært greit å gjort jobben så enkel som mulig for seg selv? Skal man pløye et jorde er det jo lettere med traktor enn hest og kjærre. Jobben blir kanskje gjort, til slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe forskjell på en jaktlabbe mot en normal labbe, iallefall en som Luna. Hadde jeg ikke hatt meg selv å trene opp til toppen, hadde hun sikkert kunne blitt både sporchampion og viltsporschampion.

Det der er en av de mest fjollete setningene jeg leser/hører (og ja, jeg er ganske sikker på at jeg har skrevet/sagt det selv en gang eller tre). Ikke alle hunder kan bli sporchampion, ikke alle kan bli viltsporchampion - og enda færre igjen kan bli et arbeidsredskap.

Jeg har hund som hobby, selv om den er rimelig altoppslukende, så er det bare en hobby. Ambisjonene er rett nok å konkurrere i øverste klasse i bruks, men det er uansett en hobby. Det har ikke store konsekvensen om vi ikke når helt opp. Skulle jeg hatt en hund som arbeidsredskap derimot, så ville jeg nok ha valgt en bruksoppdrettet en, ikke fordi at jeg tror utstillingsoppdretta hunder er uduglige (jeg har to selv), men fordi det er et sikrere valg, og det ligger - stort sett (ikke alle bruksoppdretta hunder duger heller) - mer kapasitet i disse hundene enn andre.

Det er ikke bare trening som skal til, nemlig. Jeg lærte det på den harde måten her i sommer, da jeg prøvde å lage konkurransehund ut av ei bikkje som syns at spor var skikkelig uinteressant. Det sto ikke på arbeidsmengden som ble lagt i hunden, og det sto ikke på evnene til hunden (for nesa hennes funka den - når hun gadd), det sto på vilja/interessen til bikkja. Og hva som ligger i hunden og ikke, får du ikke gjort så ****** mye med..

Og beklager om jeg er litt nedlatende nå - det er sånt man lærer når man faktisk prøver å trene en hund opp mot noe. Det er lett å si at en hund bare trenger trening, så kan den bli whatever man skulle ønske, men man veit ikke hvor langt man kan komme før man faktisk har prøvd. Og det var kjipt nok å innse at det var bikkja som var den største begrensningen når jeg trente opp mot konkurranse, det ville nok vært innmari mye værre å innse at det var bikkja som var begrensningen om den ble trent opp mot noe mer alvorlig - som en jobb er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe forskjell på en jaktlabbe mot en normal labbe, iallefall en som Luna. Hadde jeg ikke hatt meg selv å trene opp til toppen, hadde hun sikkert kunne blitt både sporchampion og viltsporschampion.

Nå har det seg slik at en jaktlabrador er avlet for jakt! Og en vanlig labrador og en vanlig jaktlabbe har IKKE like forutsetninger for jaktchampionat -sorry mac!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud som dere skriker og hyler! :D

Har jeg sagt at de har like muligheter? Nei. Like forutsetninger? Nei. Poenget mitt med setninga om Luna er fordi hun nettopp er litt mer hyper og litt mer spor-opptatt enn andre labradorer.

I det generelle ville jeg bare fram til at Labradoren er godt anlagt til å kunne klare samme jobben, hvis du får et slikt individ. Sånnsett er vi nok enig, mest med deg Tora. :)

Så, back to topic now!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe forskjell på en jaktlabbe mot en normal labbe, iallefall en som Luna. Hadde jeg ikke hatt meg selv å trene opp til toppen, hadde hun sikkert kunne blitt både sporchampion og viltsporschampion.

I min verden er den forskjellen litt større.. Om jeg vil nå langt i IPO så kjøper jeg en god schäfer eller en malle, ikke en papillon. Papillonen kan kanskje klare et godkjent D-spor, muligens mer, men det kommer lettere for hundene som er avlet for og til dette. Ikke minst når det kommer til arbeidsinnsatsen du selv må legge ned. Mye lettere å ha hunder det er lettere å utvikle forsterkere til, enn huder du hele tiden må jobbe for å finne noe den vil ha...

Heldigvis finnes det flere brukbare labber, men å si at det er akkurat det samme jaktlabbe er jo helt far fetched...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for meg en enorm forskjell på å kjøpe hund fordi man vil prøve seg frem med bruks og spor, eller om man kjøper en hund som skal være et arbeidsredskap. I den første kategorien er det større rom for å prøve og feile, for å bruke lengere tid på opptrening, og også på å velge en utradisjonell rase. I den andre kategorien kjøper man en valp fra den rasen som er best egnet, og fra de beste linjene innen rasen, punktum. Man kjøper ikke en lekespade dersom man skal grave grøft- da kjøper man seg en skikkelig spade. Aussier etter visse linjer også her i Norge kan sikkert bli flotte gjeterhunder, men trenger du en til det daglige arbeidet på gården så kjøper du jo en BC.

Til TS- en Aussie vil sikkert ha muligheter for å lykkes den- jeg personlig ville valgt en rase som er nøye utprøvd innen den type arbeid, og en som er veldig omgjengelig og lite skremmende for passasjerer- gjerne en av liten størrelse, som kommer frem over alt, under seter og oppå hattehyller. Med andre ord- jeg ville valgt en Springer av jaktlinjer. Men dersom du virkelig ikke klarer å "klikke" med rasen må du jo selvsagt se i andre retninger. Aussien har jeg ikke kunnskap nok til å uttale meg om. Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Er man ute etter en hund som skal utføre et arbeid til daglig, er det kanskje et godt sjakktrekk å velge en hund som er avlet frem for bruksdugelighet. Skal man først ha en hund som man hovedsaklig ønsker å som et "verktøy", så velger man også valp der hvor oppdretter setter bruksegenskaper foran noe annet. Det sier i grunnen seg selv.

Nja, jeg er delvis enig. Selvfølgelig har man bedre forutsetninger for å få en god "brukshund" om man velger oppdrettere som avler på bruksegenskaper fremfor eksteriør, men det er ikke alltid så enkelt... Man kan få "dårlige" hunder i et bruksavlet kull, samtidig som man kan få gode brukshunder i et eksteriøravlet kull.

Jeg har en hund som som i størst grad er fra et eksteriøravlet kull, men hun kunne like godt vært fra et bruksavlet kull. Jeg har blitt spurt utallige ganger om hun er en working springer, rett og slett fordi de ikke i sin villeste fantasti kan se for seg at hun er avkom av hunder som kun har utstillingsresultater å vise til. Det er godt mulig jeg har vært veldig heldig med valg av individ, men jeg synes likevel ikke at man skal sette et så markert skille mellom bruk og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finns border collies efter fantastiskt duktiga föräldrar som inte vallar över huvud taget. Det finns jaktlabbar som inte duger, bruksschäfrar utan arbetslust. Självklart! Det är inte maskiner vi pratar om. Det kan alltid dyka upp undantag åt det ena eller det andra hållet och för att få en riktigt bra hund behöver man ha lite tur också, så är det bara.

Men vi pratar väl om sannorlikheter här? Ska man ha en hund att jobba med så köper man väl valp efter linjer som har bevisade arbetsegenskaper i alla led? Man kan ju inte bara chansa på att man kanske får en hund som skiljer sig markant från sina släktingar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud som dere skriker og hyler! :D

Har jeg sagt at de har like muligheter? Nei. Like forutsetninger? Nei. Poenget mitt med setninga om Luna er fordi hun nettopp er litt mer hyper og litt mer spor-opptatt enn andre labradorer.

I det generelle ville jeg bare fram til at Labradoren er godt anlagt til å kunne klare samme jobben, hvis du får et slikt individ. Sånnsett er vi nok enig, mest med deg Tora. :)

Så, back to topic now!

Tja.. Du skreiv:

Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe forskjell på en jaktlabbe mot en normal labbe, iallefall en som Luna. Hadde jeg ikke hatt meg selv å trene opp til toppen, hadde hun sikkert kunne blitt både sporchampion og viltsporschampion.

Hvor mye avhenger en NESE og viljen til å arbeide i mot en lettere kroppsbygning og mer energi? Hvis du legger opp til det fra valpens barndom vil du ha en marginal fordel innen driv og "nå skal jeg jobbe" atferd, men innen akkurat spesialsøk har jeg ingen tro på at forskjellen er så stor.

Bare for å ha nevnt det, Emma (hunden som ikke syns det var noe moro å gå spor) gikk sitt første spor når hun var 3-4 mnd.. Så at du sier at det "bare" er å legge opp til det fra valpens barndom, og at det ikke er noen stor forskjell innen spesialsøk, sier jo litt om hvor peiling du har..

Nja, jeg er delvis enig. Selvfølgelig har man bedre forutsetninger for å få en god "brukshund" om man velger oppdrettere som avler på bruksegenskaper fremfor eksteriør, men det er ikke alltid så enkelt... Man kan få "dårlige" hunder i et bruksavlet kull, samtidig som man kan få gode brukshunder i et eksteriøravlet kull.

Jeg har en hund som som i størst grad er fra et eksteriøravlet kull, men hun kunne like godt vært fra et bruksavlet kull. Jeg har blitt spurt utallige ganger om hun er en working springer, rett og slett fordi de ikke i sin villeste fantasti kan se for seg at hun er avkom av hunder som kun har utstillingsresultater å vise til. Det er godt mulig jeg har vært veldig heldig med valg av individ, men jeg synes likevel ikke at man skal sette et så markert skille mellom bruk og eksteriør.

Jasså? Ikke for å være ekkel, men hva baserer de det spørsmålet på da?

Nei, man trenger ikke nødvendigvis å sette et så markert skille mellom bruk og eksteriør, og den perfekte rasehund kan både brukes og stilles ut - men skal man bruke en hund som et arbeidsredskap, så bør man være ****** kritisk til hvor man kjøper hund hen, kjøpe hund fra linjer med resultater å vise til, fra en rase som som oftes brukes - det ER en grunn til at tollvesnet bruker springere og retrivere, tror du ikke?

Jeg har og en valp som tilsynelatende virker lovende til bruks, hun har lek, kamp og sporinteresse alt nå, og hun syns det er moro å jobbe. OM hun blir en brukshund, tør jeg derimot ikke å vedde på helt enda, hun er bare 5 mnd gammel men enn så lenge så ser det bra ut.. Om jeg hadde kjøpt henne for å bruke henne i jobb og ikke bare til hobby, det tviler jeg dog på, da ville jeg nok satsa på noe som hadde mer håndfaste bevis på at de dugde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gjeteren
Det finns border collies efter fantastiskt duktiga föräldrar som inte vallar över huvud taget. Det finns jaktlabbar som inte duger, bruksschäfrar utan arbetslust. Självklart! Det är inte maskiner vi pratar om. Det kan alltid dyka upp undantag åt det ena eller det andra hållet och för att få en riktigt bra hund behöver man ha lite tur också, så är det bara.

Men vi pratar väl om sannorlikheter här? Ska man ha en hund att jobba med så köper man väl valp efter linjer som har bevisade arbetsegenskaper i alla led? Man kan ju inte bara chansa på att man kanske får en hund som skiljer sig markant från sina släktingar?

Helt enig i det Fanny skriver her.

Jeg vil ikke anbefale deg en aussie. Bra aussier utklasser i mine øyne det meste, men det blir som å lete i en nål i en høystakk. Mange mangler samarbeidsvilje og utholdenhet (det er vel mer reglen enn unntaket i Norge i dag), så jeg tror du har en større sjanse for å finne et bra individ innenfor en annen rase. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud som dere skriker og hyler! :)

Har jeg sagt at de har like muligheter? Nei. Like forutsetninger? Nei. Poenget mitt med setninga om Luna er fordi hun nettopp er litt mer hyper og litt mer spor-opptatt enn andre labradorer.

I det generelle ville jeg bare fram til at Labradoren er godt anlagt til å kunne klare samme jobben, hvis du får et slikt individ. Sånnsett er vi nok enig, mest med deg Tora. :D

Så, back to topic now!

Og hvor mange labradorer har du hatt? Og hvor gammel er Luna? At hun er litt mer hyper kan for meg høres ut som at hun har for lite styring. Trenger nødvendigvis ikke være det at hun har mer arbeidskapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg er delvis enig. Selvfølgelig har man bedre forutsetninger for å få en god "brukshund" om man velger oppdrettere som avler på bruksegenskaper fremfor eksteriør, men det er ikke alltid så enkelt... Man kan få "dårlige" hunder i et bruksavlet kull, samtidig som man kan få gode brukshunder i et eksteriøravlet kull.

Jeg har en hund som som i størst grad er fra et eksteriøravlet kull, men hun kunne like godt vært fra et bruksavlet kull. Jeg har blitt spurt utallige ganger om hun er en working springer, rett og slett fordi de ikke i sin villeste fantasti kan se for seg at hun er avkom av hunder som kun har utstillingsresultater å vise til. Det er godt mulig jeg har vært veldig heldig med valg av individ, men jeg synes likevel ikke at man skal sette et så markert skille mellom bruk og eksteriør.

Sannsynligheten for å ende opp med rett hund for jobben er vel størst hvis man velger hund etter linjer hvor arbeidskapasitet og -lyst er de egenskapene man setter høyest. Eller? Dårlige individer finner man i begge leire, men altså, skal man kjøpe seg en hund som skal fungere som noe mer enn en hobbyhund, så bør man peile seg inn på en oppdretter som fokuserer på bruksegenskapene hos rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så dere styrer!

Jeg spurte om Aussie! jeg er ikke intr i labbis..

Jeg har også fått beskjed om å finne en rase som er lettere rase enn labben.. Da mener jeg i KROPPEN.

Men glem det. Jeg har fått svar på det jeg ville... Jeg spurte ikke etter eventuell rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor mange labradorer har du hatt? Og hvor gammel er Luna? At hun er litt mer hyper kan for meg høres ut som at hun har for lite styring. Trenger nødvendigvis ikke være det at hun har mer arbeidskapasitet.

Trenger ikke komme med "du har ikke kontroll på hunden din"-stereotypisk doggis/****sonen bemerkninger bare fordi det kom en mulighet :) Beklager at du følte deg litt ovenpå et øyeblikk der.

Selvfølgelig har man større sannsynlighet for å få en hund som fungrerer til det du ville om du velger jaktlinjer. Noe annet er da bare motstridende! Det er innlysende og logisk. Poenget mitt var at det FINNES individer som hadde passet til det. Som ikke nødvendigvis har jaktlinjer. Og at en belger ikke vil gå spor er irrelevant i denne sammenheng, da labradorer har en rasepredisposisjon til å snuse på bakken. Selvfølgelig finnes det nok de labradorer som ikke er interessert å gå spor, ingen ting er hverken firkantet eller helt rundt her i verden.

Dette kan nok fortsette i all evighet med vridninger og argumenter som egentlig er enige med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men glem det. Jeg har fått svar på det jeg ville... Jeg spurte ikke etter eventuell rase.

Jasså? Hva ville du ha svar på da? Om aussien har nese? Selvsagt har den det, alle hunder har nese, alle hunder kan bruke nesa og.. Selv mopsen din.. Det vil dog ikke si at de GIDDER å bruke nesa, eller at de duger som tollhund..

Men for all del, kjøp deg en aussie, bruk ørti år på å prøve å få den godkjent, bli demotivert og frustrert over all jobben du må legge i bikkja uten å få igjen.. Så kan du syte da over hvor vanskelig det er, istedetfor å syte nå over at du får gode råd av folk som veit bedre enn deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså? Hva ville du ha svar på da? Om aussien har nese? Selvsagt har den det, alle hunder har nese, alle hunder kan bruke nesa og.. Selv mopsen din.. Det vil dog ikke si at de GIDDER å bruke nesa, eller at de duger som tollhund..

Men for all del, kjøp deg en aussie, bruk ørti år på å prøve å få den godkjent, bli demotivert og frustrert over all jobben du må legge i bikkja uten å få igjen.. Så kan du syte da over hvor vanskelig det er, istedetfor å syte nå over at du får gode råd av folk som veit bedre enn deg..

Det jeg mente med det var jo om den trives med det.

Jeg bruker mine mopser i "hobby spor".

. Jeg har fått med meg at aussie kanskje ikke er den ideelle rase. Det var kun noen spørsmål.

Så spar deg for spydighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe forskjell på en jaktlabbe mot en normal labbe, iallefall en som Luna. Hadde jeg ikke hatt meg selv å trene opp til toppen, hadde hun sikkert kunne blitt både sporchampion og viltsporschampion.

Hvor mye avhenger en NESE og viljen til å arbeide i mot en lettere kroppsbygning og mer energi? Hvis du legger opp til det fra valpens barndom vil du ha en marginal fordel innen driv og "nå skal jeg jobbe" atferd, men innen akkurat spesialsøk har jeg ingen tro på at forskjellen er så stor.

Ikke alle Labber lever opp til den som bestemor hadde hjemme.

Men dette ble offtopic jaaa'a.

Til å være en som er såpass engasjert i labrador så synes jeg du fremstår som ganske uvitende når det gjelder din egen rase og hundetrening. At en hund bruker nesa mye og henger seg opp i spor betyr ikke at den har viltfinnerevne til å fullføre et feltsøk eller et spor. Kroppsbygningen hos en jaktlabrador er meget praktisk når de skal jobbe, men det er det som er avlet frem under topplokket på dem som er vitalt. Der er der du finner markeringsevne, viltfinnerevne, umotivert arbeidsglede, sosiale antenner og skuddvanthet (hvilket kanskje ikke er ett ord) og andre egenskaper som er nødvendig hos en jakthund, sporhund, redningshund, tollhund o.l.

Har du forresten vært på jakt med retriever før, og sett hva rasen din kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og ja.

Da beklager jeg at jeg ikke skryter uhemmet av alt jeg har gjort i fortiden. Ellers står poenget mitt framdeles klart her, og ikke no å forandre på der :)

Tja, jeg ser ikke hva det klare poenget ditt er jeg. Kanskje fordi du skriver rotete og usammenhengende, jeg kan i hvert fall ikke se klart hvor du egentlig vil hen med dine innlegg i denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har man større sannsynlighet for å få en hund som fungrerer til det du ville om du velger jaktlinjer. Noe annet er da bare motstridende! Det er innlysende og logisk. Poenget mitt var at det FINNES individer som hadde passet til det. Som ikke nødvendigvis har jaktlinjer. Og at en belger ikke vil gå spor er irrelevant i denne sammenheng, da labradorer har en rasepredisposisjon til å snuse på bakken. Selvfølgelig finnes det nok de labradorer som ikke er interessert å gå spor, ingen ting er hverken firkantet eller helt rundt her i verden.

Sist men ikke minst skjønner jeg selvfølgelig at dette ikke kunne leses ut i fra min første enslige setning, men poenget var å få fram nettopp dette poenget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at dette ikke var en rasetråd, men jeg kan ikke dy meg: Uten å gå inn på raseforskjeller og sånt, så vil jeg bare nevne gruppeforskjeller: jeg ville nok heller valgt en hund fra en gruppe som har blitt avlet for nettopp å bruke nesen på jobb, enn en hund fra en gruppe som har blitt avlet til å bruke helt andre ting. Gjeterhunder/vokterhunder bruker ikke nesen når de jobber, men det gjør de aller fleste jakthunder. Logisk nok. Så kan man lett finne ut at noen raser er enklere å dressere enn andre (gruppe 8 er kanskje litt enklere å trene enn gruppe 5?), og dermed så sitter man ikke igjen med så himla mange valg egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått beskjed om å finne en rase som er lettere rase enn labben.. Da mener jeg i KROPPEN.

Aussien jeg kjenner er spretten som bare det. :)

Men ja, jeg har slått fra meg aussie.

Joda, aussien er spretten, og mange blir overrasket over hvor spretten de kan være. Men det er forskjell på å være spretten og å komme seg frem på plasser der bare små hunder kommer fram. Og jeg vet om mange aussier som slettes ikke er så lette.

Nei, kjøp deg en spaniel om du ikke vil ha retriever. Det er som sagt ikke uten grunn at gr 8 blir mest brukt til søksarbeid som muggsopphunder, minehunder, narkohunder m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...