Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


etov

Recommended Posts

Skrevet

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Skrevet
*klippe*

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute :wub:

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av jakt som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

*klippe litt til*

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak :rolleyes:

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?

Jeg er enig i det med reserverthet. Det er ikke noe ulempe på noen måter om den kun er reservert. Er den drimot usikker i tillegg så er det noe helt annet. En reservert hund skal tåle like godt å bli tatt på som en sosial hund.

Ang vakt så var det ikke meningen å si at det er lite i rasen, men vår knøtte har mindre enn feks aussien min. Nå har aussien min en veldig "fin vokt" om man kan kalle det for det. Den er helt under kontroll. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten ham, men han har i alle fall mye mer enn det hun har. Og da blir det meste lite;) Men, jeg er enig i at om man ikke vil ha vokt så burde man styre unna raser med vokt, for det kan plutselig komme fram i en kombinasjon selv om både mor og far har lite.

Ang hjemmealenetrening så er vår erfaring at hun var ille til hun fikk ligge i sofaen mens vi var borte! :P Da var det plutselig ikke noe problem. Ikke har det vært noe stort savn før den tiden heller, så det har aldri vært noe problem for oss.

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Skrevet
Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Ble dobbelpost dette.. så moderator kan godt slå i hop..

De er sære i at de ikke er gjeterhunder eller retrievere. De gjør ikke alt for en godbit, og de gjør ikke alt 100 ganger for at du skal bli fornøyd. De gjør det som lønner seg. Hva skal du egt trene med de?

Jeg og sambo klikkertrener, og ingen av oss synes Zima er vanskelig å trene! Nei, hun tar ikke repetisjoner 100ganger om hun ikke synes det er superfantastisk, og hun vil nok ikke ha klaskdekk i 10-15minusgrader (er knapt hun vil legge seg;), men hun er ikke vanskelig å trene om man legger nivået på hennes nivå og ikke ser for seg at man trener en gjeterhund. På en måte er de enklere å trene enn en gjeterhund for eksempel. De er mer "rene". RR (og huskyen jeg trente samt bullen jeg har trent) er mer sånn "ah, dette mener du", mens aussien er mer sånn "ah du mener slik, men var det egentlig slik? eller var det med labben 2mm fram?" Om du skjønner?

Skal du ha deg en hund som du vil trene aktivt lydighet med hver dag uansett vær så ikke kjøp RR. Agility er nok lettere, nesten hver dag. Og vår knerte sier ikke nei til blodspor eller LC hver dag (for jaktinstinkt har hun). Men vil du ha en hund til å trene triks og enkel lydighet med i ny og ne for trening og kos så ser jeg ikke noe i veien for det!

Skrevet
Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Jeg vil overhodet ikke si at de er vanskelige å trene, så lenge en ikke terper på noe som helst. Å få hverdagslydigheten på plass er ikke noe problem, men skal du konkurrere med dem er utfordringen å holde motivasjonen oppe gjennom øvelsene.

Likegyldigheten til folk de ikke kjenner er for mange veldig sært (min er meget "aloof with strangers"). Har ikke tall på de ganger folk har løpt bort og spurt om å få hilse på den nydelige hunden, hvorpå prakteksemplaret står helt i ro, lar dem plukke i vei, men ser ut til å kjede seg noe vanvittig.

En venninne av meg som har veldig lyst på hund har bestemt seg for alle andre raser enn RR nettopp pga dette *flir*

Andre igjen vil synes at det er en ganske praktisk egenskap..

Jeg foreslår at du prøver å få hilse på et par stykker, på NRRK sin hjemmside (linket av noen andre) finner du oversikt over landets distriktsrepresentanter. De kan helt sikkert sette deg i kontakt med eiere og informere om eventuelle treff.

Her i Bergen har vi treff en gang i uka hvor 4-15 RR 'er treffes for herjing, tur og trening.

Det finnes og et eget RR forum (vet ikke om linker er ok, men det er også linket til på NRRK sin side), med mange gode inlegg i arkivet. Aktiviteten er gjerne ikke det samme som her, men man får svar etterhvert.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Skrevet
Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Er "stakkars" Zima (høres mere ut som Norges heldigste RR *flir*) tilfeldigvis fra P kullet, da har vi jo en søster i Bergen (Penya) :P Kjempebra at det gjøres MH på hele kullet, skulle ønske norske oppdrettere var litt mere proaktive her.

Vi har mye å lære av svenskene.. (bla å bruke disse fantastiske dyra til mere enn å løpe venstresvinger :wub: )

Når det gjelder reserverthet: en rasetypisk RR skal være likegyldig/uinteressert overfor fremmede, og ikke nervøs på noen som helst måte. Er hunden direkte sky og nervøs er dette ikke iht rasestandard.

Skrevet
Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Da høres det ut som om RR kan være hunden for deg *ler* Personlighet får du i bøtter og spann - som min sambo (fra SA) så fint sier det "It's not a dog it's a Ridgebrat"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...