Rhodesian ridgeback

[etov]

Hei.

Lurte på om det var noen her som har efaring med Rhodesian ridgeback..

Som kan komme med noen tips om kossen rasen er osv..

Har jo lest masse på nettet,men er bedre å få vite det av folk som har erfaring o.l.

[Mailin]

Har ikke all verdens erfaring med RR, men vi har ei 1årig tispe i hus som er sambo sin, og som jeg trener når jeg ikke greier å holde fingrene unna Hun er turkamerat på korte og lange (overnattings) turer på fjellet sommer og vinter og blir trent blodspor og litt triks med.

Hva lurer du egentlig på?

[etov]

Nja alt egentlig

Er den vanskelig å trene?Har hørt at den er litt sær.

Hvordan er di med andre hunder,folk og barn?

Er det masse vakt i dem?

Er den reservert over for fremmende?

Er di rolige eller veldig aktive?

Er di "nervøse"?

Mye eg lurer på

[Carina]

Har ikke noen erfaring med å ha dem selv, men har truffet 3 stykker. Alle disse har vært kjempeflotte hunder. Ikke skeptiske til fremmede, men mer uinteressert rett og slett. Kjempefine med andre hunder har de også vært. De har virket nokså rolige, men har og sett at de gjerne tar seg en løpetur med fuglehundene jeg hadde før. Eller, de prøvde å løpe med fuglisene.

Sikkert mange her som kan mye mer om rasen, men det er altså inntrykket jeg har av de jeg har møtt.

[SusanneL]

De få jeg har møtt har vært helt okey med folk, men med eiere som har vært klart mer usikker på å la dem møte andre hunder..

Så de har jo ikke akkurat "overbevist" med sin trivelighet - men vært "greie nok", liksom..

Gikk på kurs (bronsjemerke) sammen med to forskjellige sist jeg var på kurs, og ingen av dem fikk lov å hilse på tispen min (dvs fikk ikke lov av sine eiere) Så nei, jeg har ikke noe sånn kjempepositiv opplevelse av rasen akkurat.

Men de er sikkert hyggelige hvis man liker sånne, da..

Susanne.

[etov]

Nei er ikke så gira på en rase som ikke er så glad i andre hunder.Har nok med den eg har,sjøl om han går veldig fint med andre hunder,krever det MASSE sosialisering og bevisst jobbing.

[Mailin]

Er den vanskelig å trene?Har hørt at den er litt sær.

Nei,knøtta vi har er veldig enkel å trene. Hun tar alt veldig kjapt og "kan" det kjappere enn feks gjeterhunden. Det hun har lært det sitter der. Det gjelder også rutiner og annet, særlig hvis det er til hennes fordel, som feks at hvis hun fikk ligge i sengen en gang for to uker siden så får hun det sikkert i dag også De fleste hunder er jo slike, men hun er "mer" sånn enn de andre hundene vi begge har hatt (aussie, husky, riesen, fugliser) Hun er forresten utrolig morsom å trene også og frøkna vår har god kamplyst il tillegg så hun kan lett belønnes med drakamp, eller bare med mat.

Hvordan er di med andre hunder,folk og barn?

Zima går godt overens med alle hunder vi har møtt, og jeg har ærlig talt ingen ting imot å slippe henne med de fleste hunder. Hun blir ikke sluppet med hunder som er veldig agressive mot andre hunder da. Hun er litt sånn "næh, hva er du så sur for? Slutt å tull! Løp/lek med meg!". Hun er jo bare året enda, men har ikke vist tegn på å skulle svare opp en eneste gang. Hun er veldig trygg på seg selv rundt andre hunder. Vi har en del RR'er i byen her og alle (mener jeg) er stort sett trivelige med andre hunder. Minuset er at de kan være litt voldsomme i lek, de er jo store og blir fort store, men frøkna vår tror i alle fall at hun er mindre enn aussien min, så jeg slipper henne ikke akkurat med alle småhunder vi møter. Jeg er rett og slett redd for at de skal få en labb i ryggen litt for hardt. Det er jo selvfølgelig de hundene som ikke er så trivelige heller, som i alle raser.

Folk elsker hun og er sosial og fin, det samme med barn, men hun kan bli litt voldsom med de også, uten at hun mener det. Når hun blir glad så logrer hun med hele rumpa.. og det kan fort dytte en unge overrende. Dog er hun mindre intens enn aussien min, på en måte. Når hun roer seg pittelitt så står hun stortsett bare i ro og nyter kos fra hvem som helst. Frøkna her er ikke vokst opp med barn, men i jula, påska og slikt så er hun med mange barn i ulik alder. Har ikke vært noe problem.

Er det masse vakt i dem?

Ikke noe særlig i vår og ikke noe særlig i de vi treffer gjevnlig. Hun varsler når det kommer folk bare, men om det er fordi vakthunden min også sier godt i fra så hun hiver seg på, eller om det er av seg selv vet jeg ikke. Dog har hun den mest ]maskuline og stygge bjeffinga jeg har vært borti på lenge. Er sånn "Whoååå Whoååå Whoååå" *ler*

[bEr den reservert over for fremmende?

Er ikke så mange som er det for tiden, veldig mange oppdrettere jobber for å få sosiale dyr. Nå ser ikke jeg noe ufornuftig i å ha en resevert hund, de skal tross alt ikke være nervøse eller redde og de skal takle å bli tatt på av fremmede, men ikke se vitsen i å menge seg med andre generelt, om du skjønner? Vår knærte er ikke reservert i alle fall, og jeg har ikke møtt noen som er det heller.

Er di rolige eller veldig aktive?

Det er veldig forskjell i fra linje til linje og sikkert litt fra eier til eier, og veldig i forhold til hvilke andre raser du sammenligner med. Zima er veldig aktiv, hun er gjerne over alt på en gang om hun får lov, ute. Inne sover hun, gjerne der det er varmt og mykt, ja så fremt ingen skal trene med henne inne, da skrur hun seg på. Det positive med henne er at hun blir superglad for å få gå lange turer i snøen/på fjellet/i skogen og å få trene, men om det ikke skjer noe på en dag eller to så koker hun ikke over av energi når hun først får slippe løs. Hun er liksom "normal". Har intrykk av at en del hunder fra sverige er mer aktive og ikke så tunge som de i norge.

Men, her tror jeg man må se en del på linjer og "tyngde" også. På NKK utstillinga her i Tromsø nå i oktober så sa ei veninne til meg at hun lurte på om RR'ene trengte gjenopplivning, de var så sløve. Og en god del norske er også tunge, samt at hva oppdretterene ønsker i en kombinasjon er en annen ting. Mange ønsker jo sløve hunder og noen mener vist at et par mils joggetur i uka er for mye for en RR

Er di "nervøse"?

Her i nord har jeg ikke møtt på en eneste RR som er noe særlig nervøs, ikke som jeg har hørt om heller. Tøtta vår har i alle fall god avreagering om det er noe hun reagerer på, og er fort ferdig med ting. Nå kan nesten verden rase ned rundt henne uten at hun reagerer, men hun er jo bare året gammel ennå.

Frøkna vår har egentlig aldri fått noe særlig med sosialisering eller sånt, hun har nå bare vært med på det som har skjedd. Fikk jo en god dose "gratis" siden hun var rundt 11uker i jula i fjor.

Jeg var veldig skeptisk til RR når sambo ville ha det, men han har fulgt med på rasen i 6år og gått med planene lenge, det passet bare ikke før. Zima har derimot tatt meg, og mange flere med storm! Hun er en utrolig kul hund. Det begynner å bli en del RR'er her oppe, og forutenom en evt to hunder som jeg vet om i nordnorge, så går alle fint overrens med andre hunder.

Minuset med RR'n er at den har litt dårlig pels til "vinterekspedisjoner" som vi har en vane til å legge ut på, og i en god del minus og vinds så synes hun det er kaldt. Ikke minst så blir det fort kaldt på pattene og magen hennes når hun vasser i snø. Det er jo knapt hår der! Vi har løst det med å kjøpe et Katahdindekken til henne. Det dekker mage og rygg veldig godt, men lite nedover bena slik at hun kan være aktiv. Nå vil hun gjerne være med på lange turer uansett vær og forhold:)

Jeg kan som sagt bare si ting utifra mine erfaringer til nå, og de hundene jeg har truffet på treff og møtt på utstillinger og slikt de siste 3årene. De har jo en del jaktinstinkt også, men ikke noe som er uoverkommelig. Huskyen jeg hadde hadde mye mer liksom:)

Vet ikke om det var noe sånt du var ute etter? Jeg er nok en del farget av at jeg virkelig digger hunden til sambo

[etov]

Tusen takk for kjempe utfyllande svar!

Eg har akkuratt fått øynene opp for denne rasen,så eg har ikke noe erfaring med dem.

Utifra det du beskriver så ble eg ikke mindre interesser :happy:

Eg skal ikke ha hund enda,men er greit og vær ute i god tid,så eg kan snuse litt rundt og finne ut hva eg vill ha,og hva egenskaper eg vil ha/trenger hos hunden.

Eg har lyst å drive med spor,og da er vel en RR midt i blinken..!?

[Mailin]

Tusen takk for kjempe utfyllande svar!

Eg har akkuratt fått øynene opp for denne rasen,så eg har ikke noe erfaring med dem.

Utifra det du beskriver så ble eg ikke mindre interesser :happy:

Eg skal ikke ha hund enda,men er greit og vær ute i god tid,så eg kan snuse litt rundt og finne ut hva eg vill ha,og hva egenskaper eg vil ha/trenger hos hunden.

Eg har lyst å drive med spor,og da er vel en RR midt i blinken..!?

Blodspor/menneskespor?

Zima går blodspor, hun elsker det og jobber veldig godt (har aldri gitt opp). Hun liker å trene og jeg tror hun kunne vært veldig fin å trene lydighet med, men jeg ville nok ikke satset på rasen om det var bruks/menneskespor og konkurranser jeg satset på. Da hadde jeg valgt noe annet, og derfor jeg velger en aussie til neste gang jeg skal ha meg hund. Sambo derimot er helfrelst og skal ha seg en til om en 3år eller så. Jeg skjønner ham godt. Zima skal brukes til blant annet blodspor og håpet/planen er vel nvch og g.kjent ettersøkshund. Samt at hun skal bli kløv/trekkhund på tur, noe jeg ikke tror blir noe problem;) RR er jo en jakthund og er en blanding av "lukt og syn", er blant annet derfor den går under mynder i usa, mens den her går under gruppe 6 drivende-og sporhunder. Zima har fått trene litt lure coursing også, noe hun vireklig digger. Hun er vanligvis litt pappadalt, men hun enser ikke at han går fra henne når filla ligger klar noen meter forran henne, da er det full fokus på en ting, og det er å fange filla;)

Som med alle andre raser så vil jeg anbefale deg å sjekke nøye rundt om. Det er mange som avler stooore hunder rundt om, har selv møtt en hanne på 50kg som jeg faktisk trodde var en bullmastiff først Oppdretteren syntes vist han var i fin vekt nå... Og tisper som er veldig store og tunge. De er jo egentlig en hund som er avlet for å løpe mye og langt, og da er vel ikke akkurat mastifftypen helt brukbar til det Du må uansett selv se hva du vil ha. Vår knerte blir feks ganske lita med sine 62-63cm og 32kg, i forhold til mange andre RR'er på utstilling og slikt. Nå skal det sies at det finnes mange hunder fra Norge også som jeg synes er pene:)

Sjekk opp sykdommer og slikt på linjene, og en annen ting. Følg litt med på kull og se hvor mange feile/korrekte det blir og om det evt er mange med DS. En annen kjekk ting er å følge litt med på hvor mange som blir født, og hvor mange som lever etter noen dager. Er en måte å "telle" DS på ofte, for de blir ofte avlivet, men desverre er det mange oppdrettere som "plutselig" bare hadde 6valper, mens det egt ble født 9. De resterende 3 blir aldri mer nevnt og har plutselig aldri vært der. Det er noen oppdrettere som gjør det sånn. Det er jo litt greit å ha en oversikt over eventuelle sinuser på søsken og slikt slik at man vet om man plutselig skal bruke sin hund i avl.

[etov]

Det blir blodspor eg satser på.

Ja eg kommer til å følge me,oppsøke miljøet og treffe mange RR.

Er veldig kresen når det gjelder oppdretter og linjer.

Men vil du anbefale å kjøpe i sverge?

Er det noen oppdrettere eg bør holde meg unna i norge?

Vil du ikke svare åpent hadde det vert fint om du kunne sende meg en pm..

[Debbie]

Jeg har vært borti rasen,og har både postitiv og negativ opplevelser..Vær obs på linjer, både gemytt, og helse..

Men er en utrolig skjønn rase,og utrolig lettlært(hvis de vil).. Men opplever også at de kan være litt røffe i lek med andre hunder, eller at de bare tusler rundt for seg selv. De jeg har vært borti har nok hatt litt mye vokt( den ene alt for mye).. og noen av de har ikke vært greie med andre hunder, andre igjen er bare knall med andre hunder... så vær obs på helse og gemytt,og finn en ærlig god oppdretter..

[Mailin]

Jeg har vært borti rasen,og har både postitiv og negativ opplevelser..Vær obs på linjer, både gemytt, og helse..

Men er en utrolig skjønn rase,og utrolig lettlært(hvis de vil).. Men opplever også at de kan være litt røffe i lek med andre hunder, eller at de bare tusler rundt for seg selv. De jeg har vært borti har nok hatt litt mye vokt( den ene alt for mye).. og noen av de har ikke vært greie med andre hunder, andre igjen er bare knall med andre hunder... så vær obs på helse og gemytt,og finn en ærlig god oppdretter..

Jeg er litt nysgjerrig på hva du mener med alt for mye vokt?

[xxx12345]

OT, men har du gått bort fra riesen Mailin?

[Mailin]

OT, men har du gått bort fra riesen Mailin?

sender deg en pm;)

[ipadda]

Nja alt egentlig

Er den vanskelig å trene?Har hørt at den er litt sær.

Jeg vet ikke helt hvordan de er å trene, men har fått inntrykk av at du må ha endel talmodighet. Er jo folk som har vært i elite i lydighet med ridgeback da

Hvordan er di med andre hunder,folk og barn?

Har inntrykk av at de er ganske så greie med barn og unger, men de har en tendens til å være litt reserverte.

Med andre hunder har de jeg har truffet/hatt med og gjøre vært helt supre! Men har også fått inntrykk av at hannhundene kan være litt "aggresive" overfor andre hannhunder.

Er det masse vakt i dem?

Venninen min som har 3 ridgebacker. Hun har ridgeback fra to forskjellige linjer. Den ene er det MASSE vakt i, de to andre finnes det ikke vakt i. Så det har nok litt med linjer og gjøre.

Er den reservert over for fremmende?

De jeg har hatt noe med og gjøre/truffet har ikke vært det, selv om det er det jeg fikk intrykk av fra andre folk.

Er di rolige eller veldig aktive?

Dette er og veldig individuelt, det er futt i dem på tur, men de elsker å ligge i seng/sofa og kose.

Er di "nervøse"?

De jeg har truffet har vært utrolig stabile. Jeg har alltid fått høre at sånne hunder har lett for å bli nervøse blabla, og jeg tror at hvis man ikke takler de som de er, så kan de bli usikkre, men så langt har jeg ikke truffet en nervøs ridgeback (og jeg har truffet MANGEN det siste året, og hatt endel med ridgebacker og gjøre!)

[etov]

Er det god avl på di i Norge,el er det både og?

[ipadda]

Er det god avl på di i Norge,el er det både og?

Det vil jo alltid vær litt både og, med alle raser.. Og, ridgeback er nok ikke noe unntak!

[etov]

Ja,eg var nok for optimist nå..

[Debbie]

for mye vokt- at den bet folk i buksebeina, eller enda verre rev de overnde og sto og knurra på de..

[ipadda]

Ja,eg var nok for optimist nå..

hehe. Men om du leter litt, setter deg inn i de forskjellige linjene, så er det mye bra å hente rundt i landet.

Du kan jo gå inn her og surfe litt rundt. Ta kontakt med folk som HAR ridgeback, gjerne sammen med andre hunder, med barn osv....

Om du bare gidder å lete litt, så finner du ganske mye info rundt på nettet, og den dag idag så har jo de fleste oppdrettere hjemmeside

[ToneC]

Men, her tror jeg man må se en del på linjer og "tyngde" også. På NKK utstillinga her i Tromsø nå i oktober så sa ei veninne til meg at hun lurte på om RR'ene trengte gjenopplivning, de var så sløve. Og en god del norske er også tunge, samt at hva oppdretterene ønsker i en kombinasjon er en annen ting.

Jeg er da hun venninnen som lurte på om man burde begynne med CPR på enkelte individer på utstillingen, samt om noen ikke burde gå bak og dytte på den ene som gikk sååå sakte... Mailin og samboeren har en sinnsykt kul RR! Zima er en fantastisk hund, men jeg har skjønt at hun ikke er en typisk RR, hvertfall ikke slik de avles i Norge? Masse futt i henne, humor, og hysteriske ansiktsuttrykk, og dritkul å trene med. Hadde hun vært mindre hadde jeg gladelig stukket av med henne, men mistenker at Mailin sin samboer ville protestert litt...

[etov]

.Har en mistanke om at det ikke hadde falt helt i smak nei..hehe.Spørs om du hadde vert ho veninna da..hehe

Eg får studere nettet og snakke og treffe både eiere og RR.

Har ikke fått mindre lyst på di nå,så eg gleder med til å få treffe noen,så eg får erfart di litt sjøl :happy:

[Poter]

Zima har derimot tatt meg, og mange flere med storm! Hun er en utrolig kul hund.

Jeg er en av de Zima har tatt med storm. En kulere hund skal du lete lenge etter! Hun er en virkelig rå hund, skikkelig bra brukshund og kan nok nå så langt som helst. En virkelig herlig, flott og anvendelig hund! Og ikke minst pen!

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er en av de Zima har tatt med storm. En kulere hund skal du lete lenge etter! Hun er en virkelig rå hund, skikkelig bra brukshund og kan nok nå så langt som helst. En virkelig herlig, flott og anvendelig hund! Og ikke minst pen!

Meg og meg og meg og! Hihi skal vi lage Zima fanklub?

Nei, men litt seriøst. Jeg har møtt ganske mange ridgebacker på tur etter jeg flytta til Tromsø (av en eller annen merkelig grunn?) og et par sørpå. Nå er det bare Zima til samboern til Mailin jeg kjenner, men alle RRene jeg har møtt har vært veldig greie hunder. Unntatt en hjemme på østlandet som i følge eier ikke var helt god mot andre hunder. Jeg har alltid sett på dem som litt smålate og sære helt til jeg møtte Zima, men hun er ihvertfall energisk nok. Enten er hun 110 % med eller så vil hun ikke. Og da vil hun ikke. Men hun er stort sett ikke vanskelig å be. Jeg kan godt tenke meg at hun må lære seg litt selvbeherskelse for å omgås små barn ute, men det finnes ikke noe vondt i henne. Hun er bare litt stor, hard og voldsom *kremt*

Men det kommer jo litt an på hva man vil med hunden også da. Selv om jeg digger Zima kommer det nok ingen RR i mitt hus. Hun er fryktelig med når hun blir trent med og lett å belønne, men det er nok ikke rasen jeg ville kjøpt hvis jeg hadde planer om å nå langt i noen hundesport (unntatt blodspor, der kan de nok absolutt hevde seg). Ikke at jeg har det da... Og de har potensiale til å nå langt i det meste med rett eier, det er ikke det, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt hvis jeg skulle satse. Også fryser de lett på vintern da...

Men, igjen så er hun et individ da. Det er nok en del forskjeller på forskjellige linjer her. Hun heller vel mer mot den aktive delen av skalaen. Jeg har møtt andre igjen som virker langt mer rolig og bedagelig (forstå meg rett når jeg sier rolig og bedagelig, de trenger fortsatt sin aktivitet). Og noen enorme! Så jeg tror du må tenke gjennom hva du vil ha og kontakte noen oppdrettere som legger vekt på det og dra og besøke hundene. Rett og slett. Men at RR er fasinerende hunder er jeg ikke i vil om!

[Løvehund]

Hei,

har nå skrevet to laange innlegg som begge forsvant, men prøver en gang til..

Jeg har en RR hanne på snart 3 år, og kjenner etterhvert et betydelig antall eksemplarer av rasen så drister meg til å svare..

Er den vanskelig å trene?Har hørt at den er litt sær.

Ja, de er definitivt sære, men som raseentusiast elsker man dem for deres særheter (andre ser bare sære/vanskelige bikkjer som er pene å se på..)

De er i og for seg ikke vanskelige å trene, men krever en annen måte å trene på enn de fleste andre raser. Stikkord er variasjon, få repetisjoner (her gjelder det virkelig å gi seg mens leken er god) og god nok forsterker. En RR trenger en god nok grunn til å gjøre det du ber den om, ellers gidder de ikke/det går usannsynlig tregt (smarte dyra *ler*).

Ber du h*n hente en ball (belønning utover "flink bisk" er et must) er det moro to-tre ganger, fjerde gang får du "hent den selv blikket, nå fornærmer du intelligensen min".

Har du tenkt å nå langt i f.eks lydighet og AG, er det nok ikke rette rasen, tåler du en bikkje som kan ha strålende, og mindre strålende øyeblikk(en RR er utrolig smidig!), er du på rett vei. Spor (både blodspor og gjenstandssøk) er en glimrende aktivitet som de aller fleste elsker og behersker med letthet.

Hvordan er di med andre hunder,folk og barn?

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute

Andre hunder: som Mailin har nevnt, de kan være voldsomme i leken og pga størrelsen trives de veldig godt med å herje med sine egne. Hannhundagressivitet kan forekomme (sure tisper også for den saks skyld), men her er mye gjort dersom man holder guttene unna hverandre i den verste hormonbombefasen. Det at de ikke er bevisst sin egen kraft/størrelse er mest tydelig blant de yngre, som voksne er de som regel forsiktige med de små.

Barn: pga størrelsen velter de lett et barn overende (det var disse yngre, ivrige på et par og 20-30 kilo igjen, ingen ønskekombo med små barn..), men er ellers stort sett greie. Forholdet barn/hund er vel noe man tar med seg i den naturlige sosialiseringsprosessen, og byr utover førstnevnte vanligvis ikke på de store problemene.

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av vakt (og jakt) som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

Er den reservert over for fremmende?

se svar lenger oppe.

Er di rolige eller veldig aktive?

En voksen, rasetypisk RR har en solid avknapp inne (hvor de aller helst foretrekker å kneke seg inntil folka sine), og full action ute. Mosjonsmessig er det sagt at de krever "moderate mengder", men de trives utmerket med større doser. Vi mosjonerer vår ganske hardt fordi vi er litt over gjennomsnittelig glad i frisk luft og oppoverbakker *ler*. De tåler imdlertid fint et par rolige dager (f.eks ved sykdom) dersom de får det de trenger resten av tiden. Hjernetrim er og et must, en RR som kjeder seg kan som de fleste hunder finne på mye rart.

Er di "nervøse"?

Nei, gemyttmessig skal de være meget stødige hunder. Valg av gode linjer/oppdrettere er selvsagt viktig.

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?