Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle + blue merle?


Isabel

Recommended Posts

Jeg skal ikke si dette helt sikkert, men jeg hadde en blue merle collie, og oppdretteren hans sa at man må parre en tricolour og en blue merle for å få godkjente blue merle valper. Om man bruker Bm + Bm kan fargene bli feil. Hunden blir vel ikke defekt da, men det blir nok ikke en godkjent farge som kan brukes i utstilling/avl.

Ta det med en klype salt jeg er litt usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BM + BM skal ikke parres, man kan få defekter(blind/døv) såvel som at mange av de blir overtegnet hvit(Altså kan de ikke stilles)

Derimot vet jeg ikke hva som er "lov" eller ikke, raseklubben er imot BM+BM, så man oppfyller dermed ikke deres krav, men jeg vil tippe at man fortsatt får valpene registrert i nkk..

Men det spiller jo ingen rolle uansett hva som er lov å ikke, å parre blue merles med hverandre er risikabelt, så enkelt er det, og da lar man være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har hørt er at man aldri skal parre bm+bm i utgangspungtet. .men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Nå snakker jeg kun om collie, siden det er det jeg vet litt om..)

I Norge er det lov å parre blumerle x bluemerle ja, alle bluemerle og tricolor valper er jo helt normale og de som skulle finne på å være dobbelmerle er lett å oppdage. De sies at dette ikke anbefales for andre enn "efarne oppdrettere", noen oppdrettere sier at dette faktisk gir de beste bluemerlene. I andre land, Finland feks, er det ikke lov og valpene kan så vidt jeg har skønt ikke registreres.

Sobel x blumerle er også "lov" å parre Norge, men her kan det være vanskeligere å se hvem som blir sobelmerle (som ikke er en godkjent farge i Norge) så her vil alle soble i kullet få avlsperre, mens tricolor og bluemerle i samme kull ikke får det.

Se forøvrig her: Merlegenet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det ikke slå veldig negativt ut for valpene om man parrer to merler? Homozygous merle?

Advarsel: Kanskje litt sterke bilder for noen

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnoma...pthalmiaPic.jpg

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnoma...ntric%20(2).jpg

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnomalies/ppm.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å parre blue merle x blue merle på Collie, men raseklubben formidler ikke slike kull eller valper etter slike kull. Blue Merle valper etter slike kull er sunne og friske og kan avles videre på. Blir det derimot født Bi blue valper kan ikke disse avles på, ei heller registreres. Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Hvorfor i alle dager tror du jeg vil ha en hund som ikke kan registreres Isabel? Jeg bare spør!

Edit:

Ser at LBL har skrevet det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Jeg skjønner ikke dette jeg. Hvordan hjelper det å kjenne linjene? Uansett hvor godt man kjenner linjene så er det umulig å vite om man får dobbel merle på valpene slik jeg ser det. Det er enkelt genetikk det, og det er et sjansespill uansett hvor erfaren man er. Det er som å parre bløderbærer med en annen bløderbærer, det er en viss sjans for at man får blødersykdom i avkom selv om man kjenner hver eneste individ ti generasjoner tilbake. Parrer man merle med merle (samme om det er blått, rødt eller bi forresten, så lenge det er merle) risikerer man å få dobbel merle, noe som igjen kan bety døve valper, blinde valper og/eller valper med øye anomali. Merle mot merle gir 25% sjanse for dobbel merle i avkom. Om man ikke velger å avle merle mot merle så er det umulig for en valp å være dobbel merle, ergo er det himla enkelt å unngå problemet.

Jeg kan iallefall ikke helt forstå hvordan det skal hjelpe til å kjenne linjene bakover egentlig. Det er jo en enkel recessiv nedarving på merle om jeg ikke har tatt feil?

Jeg tipper (uten at jeg har satt meg spesielt inn i det) at de som velger å avle slik avliver de valpene som er dobbel merle ved fødsel. Så er det opp til den enkelte å avgjøre om det er etisk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er et sjansespill! Ikke alle avliver dobbelmerle ved fødselen, de sjekker først helse og syn, hvis alt dette er som det skal (noe det meget ofte ikke er) får valpen leve. Var en dobbelmerle i kullet til min Collie, den ble avlivet etter synstest.

Er det akseptabelt at man avler på parringer som har 25% sjanse for alvorlig defekt? Er det veldig dårlig stilt med korthårscollies av god kvalitet?

Altså, jeg er åpen for at man er avhengig av å overse på visse skavanker i avl, men i dette tilfellet er så innmari lett å unngå og konsekvensen er så alvorlig at jeg blir litt betenkt rundt hva jeg egentlig mener.

Det er trist når man må avlive unge valper på grunn av medfødte feil, men siden din oppdretter var klar over risikoen så blir jeg veldig nysgjerrig på prioriteringslista deres? Det må ganske være ganske så begrenset avlsmateriale å velge mellom og disse individene må være av en helt ekstraordinær kvalitet? Hva gjør denne kombinasjonen så viktig at man er villig til å avlive valper for den? Hvordan rettferdiggjør din oppdretter valget om nettopp denne parringen?

Jeg forstår at det er veldig individuelt hvor langt man velger å gå for å nå sine avlsmål, jeg prøver å være forsiktig med å dømme. Men jeg blir fryktelig nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det relativt dårlig stilt der ja. Det er veldig sjeldent at man finner gode individer med fargen blue merle og det var vel dette oppdretter tenkte da hun foretok denne parringen. Selv ville jeg aldri ha forsøkt å gjøre noe lignende og oppdretter har heller ingen planer om å gjenta en slik kombinasjon selv om denne resulterte i meget gode individer (hvis man ser bort fra den ene dobbelmerlen). Grunnen til at jeg har valp fra en slik kombinasjon er rett og slett fordi jeg liker samme type hunder som oppdretter gjør og jeg har ventet lenge på en slik valp. Ja, om det er etisk riktig eller ikke kan man nok diskutere opp i skyene som så mye annet. Jeg rettferdiggjør på ingen måte det oppdretter gjorde.

Edit:

Ved blue merle x blue merle parringer kan man risikere å få noen blå med dårlig farge, men man vil også sitte igjen med blå med meget god farge, det samme med tricolour som får en meget fin sort farge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...