Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle + blue merle?


Isabel

Recommended Posts

Jeg skal ikke si dette helt sikkert, men jeg hadde en blue merle collie, og oppdretteren hans sa at man må parre en tricolour og en blue merle for å få godkjente blue merle valper. Om man bruker Bm + Bm kan fargene bli feil. Hunden blir vel ikke defekt da, men det blir nok ikke en godkjent farge som kan brukes i utstilling/avl.

Ta det med en klype salt jeg er litt usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BM + BM skal ikke parres, man kan få defekter(blind/døv) såvel som at mange av de blir overtegnet hvit(Altså kan de ikke stilles)

Derimot vet jeg ikke hva som er "lov" eller ikke, raseklubben er imot BM+BM, så man oppfyller dermed ikke deres krav, men jeg vil tippe at man fortsatt får valpene registrert i nkk..

Men det spiller jo ingen rolle uansett hva som er lov å ikke, å parre blue merles med hverandre er risikabelt, så enkelt er det, og da lar man være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har hørt er at man aldri skal parre bm+bm i utgangspungtet. .men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Nå snakker jeg kun om collie, siden det er det jeg vet litt om..)

I Norge er det lov å parre blumerle x bluemerle ja, alle bluemerle og tricolor valper er jo helt normale og de som skulle finne på å være dobbelmerle er lett å oppdage. De sies at dette ikke anbefales for andre enn "efarne oppdrettere", noen oppdrettere sier at dette faktisk gir de beste bluemerlene. I andre land, Finland feks, er det ikke lov og valpene kan så vidt jeg har skønt ikke registreres.

Sobel x blumerle er også "lov" å parre Norge, men her kan det være vanskeligere å se hvem som blir sobelmerle (som ikke er en godkjent farge i Norge) så her vil alle soble i kullet få avlsperre, mens tricolor og bluemerle i samme kull ikke får det.

Se forøvrig her: Merlegenet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det ikke slå veldig negativt ut for valpene om man parrer to merler? Homozygous merle?

Advarsel: Kanskje litt sterke bilder for noen

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnoma...pthalmiaPic.jpg

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnoma...ntric%20(2).jpg

http://www.ashgi.org/color/PHOTOS/EyeAnomalies/ppm.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å parre blue merle x blue merle på Collie, men raseklubben formidler ikke slike kull eller valper etter slike kull. Blue Merle valper etter slike kull er sunne og friske og kan avles videre på. Blir det derimot født Bi blue valper kan ikke disse avles på, ei heller registreres. Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Hvorfor i alle dager tror du jeg vil ha en hund som ikke kan registreres Isabel? Jeg bare spør!

Edit:

Ser at LBL har skrevet det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Jeg skjønner ikke dette jeg. Hvordan hjelper det å kjenne linjene? Uansett hvor godt man kjenner linjene så er det umulig å vite om man får dobbel merle på valpene slik jeg ser det. Det er enkelt genetikk det, og det er et sjansespill uansett hvor erfaren man er. Det er som å parre bløderbærer med en annen bløderbærer, det er en viss sjans for at man får blødersykdom i avkom selv om man kjenner hver eneste individ ti generasjoner tilbake. Parrer man merle med merle (samme om det er blått, rødt eller bi forresten, så lenge det er merle) risikerer man å få dobbel merle, noe som igjen kan bety døve valper, blinde valper og/eller valper med øye anomali. Merle mot merle gir 25% sjanse for dobbel merle i avkom. Om man ikke velger å avle merle mot merle så er det umulig for en valp å være dobbel merle, ergo er det himla enkelt å unngå problemet.

Jeg kan iallefall ikke helt forstå hvordan det skal hjelpe til å kjenne linjene bakover egentlig. Det er jo en enkel recessiv nedarving på merle om jeg ikke har tatt feil?

Jeg tipper (uten at jeg har satt meg spesielt inn i det) at de som velger å avle slik avliver de valpene som er dobbel merle ved fødsel. Så er det opp til den enkelte å avgjøre om det er etisk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er et sjansespill! Ikke alle avliver dobbelmerle ved fødselen, de sjekker først helse og syn, hvis alt dette er som det skal (noe det meget ofte ikke er) får valpen leve. Var en dobbelmerle i kullet til min Collie, den ble avlivet etter synstest.

Er det akseptabelt at man avler på parringer som har 25% sjanse for alvorlig defekt? Er det veldig dårlig stilt med korthårscollies av god kvalitet?

Altså, jeg er åpen for at man er avhengig av å overse på visse skavanker i avl, men i dette tilfellet er så innmari lett å unngå og konsekvensen er så alvorlig at jeg blir litt betenkt rundt hva jeg egentlig mener.

Det er trist når man må avlive unge valper på grunn av medfødte feil, men siden din oppdretter var klar over risikoen så blir jeg veldig nysgjerrig på prioriteringslista deres? Det må ganske være ganske så begrenset avlsmateriale å velge mellom og disse individene må være av en helt ekstraordinær kvalitet? Hva gjør denne kombinasjonen så viktig at man er villig til å avlive valper for den? Hvordan rettferdiggjør din oppdretter valget om nettopp denne parringen?

Jeg forstår at det er veldig individuelt hvor langt man velger å gå for å nå sine avlsmål, jeg prøver å være forsiktig med å dømme. Men jeg blir fryktelig nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det relativt dårlig stilt der ja. Det er veldig sjeldent at man finner gode individer med fargen blue merle og det var vel dette oppdretter tenkte da hun foretok denne parringen. Selv ville jeg aldri ha forsøkt å gjøre noe lignende og oppdretter har heller ingen planer om å gjenta en slik kombinasjon selv om denne resulterte i meget gode individer (hvis man ser bort fra den ene dobbelmerlen). Grunnen til at jeg har valp fra en slik kombinasjon er rett og slett fordi jeg liker samme type hunder som oppdretter gjør og jeg har ventet lenge på en slik valp. Ja, om det er etisk riktig eller ikke kan man nok diskutere opp i skyene som så mye annet. Jeg rettferdiggjør på ingen måte det oppdretter gjorde.

Edit:

Ved blue merle x blue merle parringer kan man risikere å få noen blå med dårlig farge, men man vil også sitte igjen med blå med meget god farge, det samme med tricolour som får en meget fin sort farge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...