Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv


Recommended Posts

en tanke her fra en tidligere flat eier som også var et matvrak. Hva med å lære hunden apport. Altså ta med ekstra pose og belønn hunden for at den kommer til deg med søplet. Og at dem aller beste godbitene kom fra eier. Jeg fikk det san nogen lunde til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han finner dritt over alt, men i det minste ikke like mye. I dag fant han en kaviartube i skogen liksom, glad jeg fikk tatt den fra ham i tide, for den var på vei ned. Og det er spisse saker...

Det er jaggu meg en annen ting med å ha hunder som eter alt! Hvorfor skal man finne en kaviartube i skogen? Kastet jeg aldri søppel i skogen før, kaster jeg iallefall ikke nå! Makan til dritt og faenskap folk klarer å lesse av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en tanke her fra en tidligere flat eier som også var et matvrak. Hva med å lære hunden apport. Altså ta med ekstra pose og belønn hunden for at den kommer til deg med søplet. Og at dem aller beste godbitene kom fra eier. Jeg fikk det san nogen lunde til.

Ja, det er jo en idè da, absolutt. Men jeg frykter bare at uansett vil ulovlighetene være mye mer spennende enn lovlighetene fra meg. Byttehandel fungerer fint med sko/sokker og slike ting, da vil han ha godteri istedenfor. Men med mat er det som om noe klikker litt i hjernen hans :wub: og den eneste tanken som står i hodet hans er å få jafset det nedpå så fort som mulig... :rolleyes: dusten altså :o

Det er jaggu meg en annen ting med å ha hunder som eter alt! Hvorfor skal man finne en kaviartube i skogen? Kastet jeg aldri søppel i skogen før, kaster jeg iallefall ikke nå! Makan til dritt og faenskap folk klarer å lesse av seg.

Jeg blir så provosert jeg, jeg har ikke brydd meg nevneverdig om søppel før (har dog sjeldent kastet det noen andre steder enn søppelkassen), har liksom ikke lagt så godt merke til et japp-papir eller en halv hamburger, eller kaviartuber he he... men nå legger jeg merke til det meste, og blir så sur på de hensynsløse folkene som ikke skjønner at det finnes noen med hunder som synes slike ting er delikatesser, og at det kan skade dem. Har mange ganger vært på nippet til å sende sint leserinnlegg til avisen ha ha

Får holde med et blogginnlegg engang.

*snerr*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har funnet ut at jeg nok må kjøpe en munnkurv.

Men ikke fordi han spiser ting og tang, men for at det skal være mulig for ham å leke med hunden hun jeg bor med har.

Saken er den at pga. han, og måten han gnafser henne i halsen så har hun utviklet våteksem. De har vært adskilt i flere måneder nå, men i dag tok vi dem sammen igjen, og allerede etter noen timer har den andre hunden begynt å vise irritasjon i huden. Og denne gangen har vi hindret dem fra å leke inne, de har lekt ute i noen intervaller, så har hun blitt tørket, også var vi på en tur. Hun ble tørket etter den og.

Dyrlegen sa at det hendte at måten valper og unge hunder leker på har forårsaket våteeksem... veldig dumt for de er utrolig gode venner, men det går rett og slett ikke ann å hindre dem å bite og slafse hode og hals, det er slik begge leker.

Derfor tenkte vi å prøve munnkurv, så håper vi Casper roer seg litt etterhvert, begge er unge hunder.

Så, hvor får jeg kjøpt munnkurv? Har sett på butikken her, de har bare sånn av stoff som demper bjeffing, men jeg vil ha en med gitter, viktig at han får åpnet munnen, han må jo få pese ordentlig.

Og en annen ting, burde begge hundene ha munnkurv? For å gjøre leken mer jevn da tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden min spist rare ting på tur hadde jeg nok satt på munnkurv jeg også. Hadde nok ikke vært altfor vanskelig å dra han inn med en langline eller noe, men han har krokodillemunn. Har han lukket den, er det ingen måte å åpne den på. Tror helt ærlig at jeg kan dra i huden rundt (som for å dra åpen munnen) til det revner uten at han åpner. Men dette har jeg da enda ikke prøvd, men har funnet ut at så lenge jeg prøver å få han til å åpne munnen eller er like ved, så bare beholder han det han har i munnen. Så det er egentlig bare å være tålmodig å vente til han slapper litt av, da får jeg en finger inn og munnen kan åpnes!

Men heldigvis er han veldig grei på tur. Hiver jeg kongler til han, tar han de bare i munnen i to sekunder så går han videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, hvor får jeg kjøpt munnkurv? Har sett på butikken her, de har bare sånn av stoff som demper bjeffing, men jeg vil ha en med gitter, viktig at han får åpnet munnen, han må jo få pese ordentlig.

petandplay(Under bende) har de forskjellige munnkurver..

Hund som hobby(under diverse) har også diverse munnkurver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste bildet av dobermannen her til Lars og spurte hva han hadde tenkt om han så en sånn en... Han hadde ikke reagert så mye, hadde nok ikke gått over veien heller, bikkja hadde jo ikke fått bitt uansett... Så ja, han regnet automatisk med at bikkja var farlig, men at eier tok ansvar. :icon_confused: Jeg hadde nok tenkt det samme selv, og det til tross for at jeg selv har vurdert munnkurv på Bridie av akkurat samme grunn som trådstarter. :lol:

Nå er ikke Bridie så ille at hu spiser glass, plast osv, hadde hu gjort det hadde jeg kjøpt munnkurv tvert. Det værste hu har fått i seg er vel egentlig en halvspist kebab en søndagsmorra på tur, hvorpå hu spøy og dreit i 4 dager etterpå. Det er vel det eneste hu har blitt syk av. Men allikevel glefser hu i seg MYE på turer. Være seg matrester, dritt eller annet. Og du skal jammen være kjapp om man skal klare å ta fra Bridie det før det er borte i svelget!

Hu gjorde jo sågodt hu kunne med bortimot 50 cm elgtarm også, da vi kom over en slakteplass på et jorde... Hu svelget og svelget og svelget da jeg brølte spytt ut til henne, men da rakk jeg frem og fikk tak i de 20 cm som hang utenfor og jeg dro.... Den andre delen der hadde vært langt nede i magen hennes, det er det ikke tvil om. Men ut igjen kom den :P

Men det er sjelden det er så lange ender på det som går ned :lol:

Så i bunn og grunn, hadde jeg opplevd dette flere ganger at bikkja hadde blitt syk av det hu fikk i seg, eller hu hadde spist farlige ting som plast, stein, glass, ja så hadde jeg kjøpt munnkurv tvert, og gitt **** i hva andre trodde. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for linker ¤renate¤, de skal sjekkes ut! :icon_confused:

Veldig godt å få høre at det ikke bare er meg som driver og overreagerer her, og at munnkurv er helt på jordet. Og det er snakk om å bruke den minimalt, så det må da gå bra.

Hadde også tenkt at hunden var farlig om jeg møtte en med munnkurv, men hadde heller ikke gått en annen vei/krysset gaten, for som du skriver, hadde jo ikke fått bitt uansett.

Så da skal jeg drite i hva folk tenker, og faktisk er det positivt at folk ikk får lyst til å klappe ham, for det er også noe vi jobber med, at folk bare må holde fingrene av fatet. (Hadde en episode her hvor han faktisk ble sparket så han klynket seg fordi han hoppet opp på noen... lang historie, jeg feilvurderte situasjonen).

Våkner rett som det er av at Casper brekker seg på natten, og all mulig drit som jeg ikke en gang har sett han har spist kommer ut... helt utrolig hva han hiver i seg, skummelt rett og slett :S

Men nå som snøen er her er det ikke like ille da, så kan sikkert drøye munnkurvbruken til våren, når driten kommer frem igjen. Og hvem vet, kanskje han har vokst uvanen av seg (men jeg tviler)

Edit:

Oj, på pet and play regner de visst med at det bare er rotweilere og doberman som trenger munnkurv...

Størrelsene:

Munnkurv i stål

BFSZ8 Dobermann tispe

BFSZ9

Dobermann hann

BFSZ21

Rottweiler

BFSZ22 Rottweiler

BFSZ23

Rottweiler

BFSZ24

Rottweiler

Blir vel kanskje doberman tispe som passer Casper da isåfall... men var andre modeller der og så.

Edit 2:

Her var det faktisk dalmatiner listet opp http://petandplay.com/produkter/bende/munnkurv3

Men står lite om den da, viktig at det er plass til pesing mener jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte min hos veterinær. Det beste er å få prøvd den på hunden og sett justeringsmulighetene. Ikke så bra om den henger og slenger. Men jeg ville satset på dobermann hanne til din dalmatiner. Du kan jo høre om du kan få byttet den om den ikke passer.

Ang den lekingen du snakker om: hva om dere prøver å ha et skjerf rundt halsen til den som får eksem? Ta å surre noe rundt der slik at det ikke blir vått?

Jeg syns ikke helt om å leke med munnkurv, for jeg føler at man tar bort endel språk og jeg vil gjerne at hunden skal ha mulighet til å forsvare seg hvis det er nødvendig. Tror jeg ihvertfall. Det beste er å la begge ha det på da isåfall slik at de er like og den andre ikke utnytter den andres "svakhet". (den med hull i som jeg har, kommer det sikkel ut ifra så det blir ikke helt tørt)

Jeg var i Praha i sommer og der så jeg flere hunder med munnkurver i sentrum. Noen lå bundet ute på gata sammen med eieren som satt ute på cafe, og hadde munnkurv på, noen gikk turer med den på hunden og andre hadde den bærende med seg. Folk jeg reiste sammen med reagerte positivt på dette og følte seg litt "tryggere" med at folk brukte dette. Det virker som at det er mer akseptabelt andre steder enn her. Her blir det sett på som veldig negativt. Jeg syns det virker mye mer ansvarsfullt på en måte. Og jeg tenker heller ikke at alle hundene er farlige.

Mange sier at hundene deres aldri biter, men jeg tror samtidig det er litt skummelt å stole blindt på en hund. Jeg kunne tenkt meg at de som hadde lyst kunne bruke munnkurv offentlig, uten at alle reagerte. At det ble mer allment på en måte. Det hadde vært fint for mange.

Jeg bruker også munnkruven innedørs noen ganger når vi har småbarn på besøk. Selv om hunden virker snill og grei rundt dem, så er hun ikke helt vandt og unger så små er såpass uforutsigbare. Derfor har jeg det på som en sikkerhet for meg, at jeg slipper å følge veldig med på hunden og barne, og hunden får samtidig være sammen med oss og ungene. Syns det er mye bedre det, enn å risikere uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg tenker og, at det blir litt dårlig gjort ovenfor Casper om han er den eneste som blir hemmet i leken, for de begge er jo veldig bitete, og Casper har jo inntil nå gått med sår i hodet etter sist gang de bodde sammen... ikke noen store greier da, så lenge ingen av dem får vond så gjør det ikke meg noe egentlig.

Synes heller ikke det er noen ideel løsning, men på samme tid så blir det veldig vanskelig å ha to lekne unghunder i hus, som er utrolig glad i hverandre når de ikke får løpt fra seg sammen... alternativet blir da at den andre hunden bor et annet sted, det går jo fint det og, men er jo litt dumt da, siden begge flyttet hit fordi det var lov med hund...

Å binde et skjerf rundt tror jeg ikke kommer til å fungere, tjukke nylonhalsbånd blir gjennomvåte på to minutter, og tror kanskje det vil gjøre saken verre egentlig, at i tillegg til å bli våt har hun noe vått over som gjør at det iallefall ikke tørker litt når de løper og sånn.

Skal spørre dyrlegen om hun har noen tips om hva vi kan gjøre med dette, så får vi se hva det blir til etter jul.

Og det er vel lurt å prøve først ja, det har du nok rett i. Fant en som det sto dalmatiner på da (link i det forrige innlegget mitt), men ser liksom ikke helt hvordan den er, er jo ikke gitter iallefall, og en slik som du har tror jeg ville vært det beste egentlig, sikkel får vi bare leve med.

Skal høre med dyrlegen, om de har munnkurver, har ikke sett det da men. Skal også hjem i ferien så da er det noen dyrebutikker som jeg tror har litt mer bruks-utstyr enn her. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn ting er å bruke munnkurv for å hindre at hunden spiser glass. Jeg har sett Tinka til Wesminster her inne kaste i seg noe- dog ikke glass - men det er jo klin umulig å få det fra henne igjen, selv om man graver i munnen hennes, så den skjønner jeg. En annen ting er å bruke munnkurv fordi hunden skal få .. eh.. leke?? Den får da vel ikke til å leke med munnkurv?! Og så vurderes det om den andre, "uskyldige" hunden OGSÅ skal få munnkurv?? Hallo! Våkn opp her da; man bruker ikke munnkurv for at hunder skal få leke..?! Da holder man hundene atskilt; man går turer i bånd hvor de ikke får siklet på hverandre, og man holder de under kontroll inne hvis man er inne sammen. Og så venter man til de blir eldre, håper den med våteksem vokser det av seg, hvis ikke, nei - da blir det vel aldri noe mer lek på de. Skjerf var jo et godt alternativt forslag, men vær så snill; ikke sett munnkurv på en hund som sikler litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slæpp off, det er ikke siklingen som er problemet, det er sikkel i skjønn forening med skarpe tenner på utsatt eksemhud.

Men som sagt, dette er bare en tanke, og jeg skal spørre dyrlegen om hun har noen forslag. Er da ikke sånn at jeg ønsker å sette munnkurv på hunden min... forresten er jeg våken jeg altså, har vært oppe lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen i all verden... ?

Hva er dette, sånn egentlig?

JEG har null nix og absolutt ingen forståelse for at noen som helst i hele verden trenger en munnkuv fordi at hunden gnager, tygger, spiser ting som er uønsket.

Så nei, nei og NEI - man kan ikke kjøpe en munnkurv bare fordi at valpen sin "spiser ting" på fortauet"!

Herrejemeni - må man la sine valper vokse opp i en "bubble" (ref. filmen "Bubble Boy") bare for å holde liv i valpene sine (med tanke på AAAAAAAlt de kan finne på turen...).

Nei, slutt og kutt ut!: hunder og eiere går på tur sammen, og de overlever dèt, da (som regel)...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, Beklager å si det Susanne, men jeg antar at du aldri har hatt hund som virkelig glefser i seg ALT den kommer over?

Det er virkelig ikke en ålreit tur for hverken hund eller eier om eier skal gå på nåler hele tida for å passe på at bikkja ikke får i seg ting, og da kjefte halve turen fordi bikkja prøver seg.

Da er det mer humant med en munnkurv. Hva bryr bikkja seg liksom? Er det noe værre enn om dyret sku gå med dekken? sko? Skjerf rundt halsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen i all verden... ?

Hva er dette, sånn egentlig?

JEG har null nix og absolutt ingen forståelse for at noen som helst i hele verden trenger en munnkuv fordi at hunden gnager, tygger, spiser ting som er uønsket.

Så nei, nei og NEI - man kan ikke kjøpe en munnkurv bare fordi at valpen sin "spiser ting" på fortauet"!

Herrejemeni - må man la sine valper vokse opp i en "bubble" (ref. filmen "Bubble Boy") bare for å holde liv i valpene sine (med tanke på AAAAAAAlt de kan finne på turen...).

Nei, slutt og kutt ut!: hunder og eiere går på tur sammen, og de overlever dèt, da (som regel)...

Susanne

Sorry mac. Dette beviser i seg selv at du ikke aner hvordan det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På NKK Hamar satt vi med bla Tinka under finalene. Tinka fant noe mat i en pose, og begynte selvsagt å "spise" det. Da er det ikke snakk om å ta posen av først, da spiser man posen, så er man sikker på at man får med smulene også! :rolleyes: Det er ikke noe særlig å spise poser, så siden jeg kjente Tinka og vet hun ikke har matforsvar, prøvde jeg å ta posen. Inn i kjeften til en tyggende labrador som bryr seg døyten om at hun da også får smake litt på hånden min. Jeg fikk tak i to små biter av posen, og litt smuler fallt ut i prosessen. Glop! Og der var posen med innhold svelgt. Greit nok, det kommer sikkert ut, det var bare litt plastikk. Men - hadde det vært glasskår.. da hadde det vært noe helt annet! Ikke bare for hunden, men også for eieren som skal prøve å dra dette ut liksom.. Og hvis en hund spiser glasskår med samme glede og intensitet som Tinka gjør, og bevisst oppsøker både plast og glass og andre faktisk farlige ting når de tilsynelatende kun leser avisen på tur, ja da forstår jeg bruk av munnkurv på slike hunder. Det må bare oppleves, for det høres ganske enkelt helt sykt ut. Og mulig det er sykt - sykelig opptatt av mat - hvem vet? Kanskje noen raser har blitt litt FOR glad i mat, om det er mulig? Jeg ville nok valgt tursted temmelig nøye hadde jeg hatt en slik hund, men ligger det glasskår og søppel utenfor døren, ja da er det kanskje ikke så mye annet å gjøre (enn å flytte når første sjanse melder seg)?

Jeg skjønner det derimot IKKE når det er snakk om en lekende hund. Det blir helt feil i mine øyne. En munnkurv VIL hemme leken, og NEI, det hjelper ikke å putte på munnkurv på den andre hunden også. En hund kan leve uten å leke med en spesiell hund (siden dette gjelder kun lek med en hund, og ikke alle), men en hund kan ikke leve (skikkelig) uten å luftes. Ser i en annen tråd at noen ser etter grime til noe lignende - er det prøvd ut? Grime-lignende anretning, stramt bånd, rask gange gjennom utsatt område, og til "friheten" hvor det ikke er slikt (hvor nå det er)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt munnkurv når hunden har vært løs i fjæra, siden min hund alltid klarer å finne mye dritt som hun spiser og blir dårlig av. Hun blir også veldig ulydig, stikker av mens hun spiser. Det endte med fustrasjon og irritasjon, og da kjøpte jeg munnkurv for å teste. Det funket kjempebra! Vi kan slappe av mens hunden springer omkring og lukter, og hun får ikke spist noe hun kommer over og vi blir ikke sinte og sure. Hunden bryr seg ikke om munnkurven, og hun får pese som normalt. Og så tar vi den av når hunden er i bånd igjen.

Merk: Denne munnkurven bruker jeg ikke blandt folk. Men jeg slipper heller ikke hunden min steder hvor det er stor sjangs for at det kommer folk. En dobermann med munnkurv kan virke suspekt, så derfor må dette brukes i "det skjulte" for min del. ;)

I ditt tilfelle ville jeg brukt grime, for det gir bedre kontroll enne med halsbånd. Skal hunden være løs, vil den nok spise siden den har fått smaken på det, og det er ikke like lett å få hunden til å slutte. Så en munnkurv kan være løsningen, MEN folk kan komme til å regarere på dette og tro hunden din er farlig. Hvis du ferdes i et folksomt område, og munnnkruv her til lands ikke er vanlig.

juli05.gif

Den hunden der var VELDIG pen ;) Den lignet på vår helbrune, korhårete Vorsteh tispe. Ser ut til å ha samme str. også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SusanneL, som de over her skriver, det virker ikke helt som du vet hva du uttaler deg om her, det må bare oppleves rett og slett.

På NKK Hamar satt vi med bla Tinka under finalene. Tinka fant noe mat i en pose, og begynte selvsagt å "spise" det. Da er det ikke snakk om å ta posen av først, da spiser man posen, så er man sikker på at man får med smulene også! :rolleyes: Det er ikke noe særlig å spise poser, så siden jeg kjente Tinka og vet hun ikke har matforsvar, prøvde jeg å ta posen. Inn i kjeften til en tyggende labrador som bryr seg døyten om at hun da også får smake litt på hånden min. Jeg fikk tak i to små biter av posen, og litt smuler fallt ut i prosessen. Glop! Og der var posen med innhold svelgt. Greit nok, det kommer sikkert ut, det var bare litt plastikk. Men - hadde det vært glasskår.. da hadde det vært noe helt annet! Ikke bare for hunden, men også for eieren som skal prøve å dra dette ut liksom.. Og hvis en hund spiser glasskår med samme glede og intensitet som Tinka gjør, og bevisst oppsøker både plast og glass og andre faktisk farlige ting når de tilsynelatende kun leser avisen på tur, ja da forstår jeg bruk av munnkurv på slike hunder. Det må bare oppleves, for det høres ganske enkelt helt sykt ut. Og mulig det er sykt - sykelig opptatt av mat - hvem vet? Kanskje noen raser har blitt litt FOR glad i mat, om det er mulig? Jeg ville nok valgt tursted temmelig nøye hadde jeg hatt en slik hund, men ligger det glasskår og søppel utenfor døren, ja da er det kanskje ikke så mye annet å gjøre (enn å flytte når første sjanse melder seg)?

Jeg skjønner det derimot IKKE når det er snakk om en lekende hund. Det blir helt feil i mine øyne. En munnkurv VIL hemme leken, og NEI, det hjelper ikke å putte på munnkurv på den andre hunden også. En hund kan leve uten å leke med en spesiell hund (siden dette gjelder kun lek med en hund, og ikke alle), men en hund kan ikke leve (skikkelig) uten å luftes. Ser i en annen tråd at noen ser etter grime til noe lignende - er det prøvd ut? Grime-lignende anretning, stramt bånd, rask gange gjennom utsatt område, og til "friheten" hvor det ikke er slikt (hvor nå det er)?

Ja jeg skjønner veldig godt hva du mener her altså, og jeg tror nok ikke munnkurv kommer til å bli brukt i dette tilfellet. Det blir for vanskelig og omstendelig å drive å neie på dem hele dagen for at de ikke skal ha fysisk kontakt (det er en hund jeg bor med, vi deler leilighet altså, og den er ikke voldsomt stor...) så det blir vel til at den andre hunden må bo et annet sted. Og det er kjempe trist. Det er jo derfor vi har lyst til å prøve alt først da vet du, mulig det hørtes litt teit ut å komme med forslag om munnkurv, men er litt i beit her rett og slett, det er ikke lett. Og han kan fint klare seg uten å leke med den hunden ja, men det er jo bare helt ideelt å bo sammen med en hund som leker likt som han, unge og gode venner, og det er dessverre ganske sjeldent han får lekt med hunder for tiden, kjenner ingen her med hund, ser sjeldent noen, og bor for langt unna hundeklubbtreningene... :/

Har tenkt å kjøpe en grime ja, det å gå pent i bånd trenger å trenes på også når det er glatt ute, og får null kontroll på ham hvis han bestemmer seg for at han vil bort til noe når jeg ser andre veien. Så den kan jo også brukes på de områdene med mye dritt og glasskår.

Verre er det jo de stedene han kan gå løs da som er ekle, men det får jeg ta stilling til når snøen smelter. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg trenger en munnkurv. Ikke fordi bikkja eter søppel, men fordi han er uforutsigbar og usikker i møte med fremmede.

Får man kjøpt det i butikk, eller må jeg handle over nett?

Det hadde vært så mye lettere om jeg bare kunne gått i en butikk...

Hva slags type eller størrelse er jeg usikker på. Noen som har forslag til hva som kan passe en tervelerv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger en munnkurv. Ikke fordi bikkja eter søppel, men fordi han er uforutsigbar og usikker i møte med fremmede.

Får man kjøpt det i butikk, eller må jeg handle over nett?

Det hadde vært så mye lettere om jeg bare kunne gått i en butikk...

Hva slags type eller størrelse er jeg usikker på. Noen som har forslag til hva som kan passe en tervelerv?

Jeg har kjøpt begge munnkurvene våre i butikk. To forskjellige typer munnkurver, fra to forskjellige butikker. Men begge butikkene ligger i Oslo.

Når vi skulle finne størrelse så sa vi bare i butikken at vi har en litt stor schæfer når vi kjøpte den store munnkurven. når vi kjøpte den lille så var det størrelse angivelse på den.

Med den store mener jeg en munnkurv av skinn og metal, trur den kosta rundt 500kroner, og det er solide saker, bikkja ser innmari skummel ut med den.

Den lille er en vi kun bruker inne, den er av plast, og fungerer fin fint, men fordi jeg ikke føler den blir sterk nok, så bruker vi en mer solid ute.

Det finnes flere typer munnkurver en de to jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt begge munnkurvene våre i butikk. To forskjellige typer munnkurver, fra to forskjellige butikker. Men begge butikkene ligger i Oslo.

Når vi skulle finne størrelse så sa vi bare i butikken at vi har en litt stor schæfer når vi kjøpte den store munnkurven. når vi kjøpte den lille så var det størrelse angivelse på den.

Med den store mener jeg en munnkurv av skinn og metal, trur den kosta rundt 500kroner, og det er solide saker, bikkja ser innmari skummel ut med den.

Den lille er en vi kun bruker inne, den er av plast, og fungerer fin fint, men fordi jeg ikke føler den blir sterk nok, så bruker vi en mer solid ute.

Det finnes flere typer munnkurver en de to jeg har.

Er nok en slik solid en jeg bør skaffe. Hvor ligger busikken, og hva heter den? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en slik solid en jeg bør skaffe. Hvor ligger busikken, og hva heter den? :icon_cry:

Ja, og så intelligent som jeg er, så husker jeg verken hva gata den ligger i eller stedet heter. Det er et ektepar som driver stedet, de har kun katt og hund som sitt område. Ligger ved siden av oslo spektrum. Om linken funker, så er det bilde av bygget her. Mulig jeg ska til sentrum idag, så kan jeg kanskje sjekke...

Jeg regner og med at schäfer størrelse vil passe bikkja di, men kanskje ikke den største av størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...