Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften.. og dens følger for våre hundevenner!


SiriEveline

Recommended Posts

Arwen har bare opplevd en nyttårsdag. Da var jeg hjemme og slappet av. Han sov hele kvelden og når det braket løs sov han. Håper dette smitter over på Tia. Men jeg pleier å gjøre alt normalt. Jeg og en veninne snakket om å dra på hyttetur på nyttår siden begge har ferske hunder og det er så stille i fjellet, men vi får se :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Sita reagerte ikke ifjor. Hun var bare fire måneder og ikke husren ennå, så vi var jo ute på tissetur utover ettermiddagen og kvelden, og folk har som kjent veldig vanskelig for å vente med rakettene til midnatt. Sita reagerte hverken når vi var ute og fikk dem skutt opp rett over hodet, eller når det brakte løs like før tolv. Vi satt inne på vaskerommet uten vinduer, og hun var hverken engstelig eller redd. Litt nysgjerrig kanskje. Blir spennende om det går like bra iår.

Har fått anbefalt noen beroligende urtetabletter av noe slag, noen her som har prøvd det? Vurderer også å kjøpe DAP å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Så nå ler andre av at du kaller bikkja bestefar... :P heheh.

Men altså, OT, men dere skjønner saken.. "gubben kom bare utenfor porten før han gjorde sitt fornødne..." osv?

Men tulip, jeg syns du skal fortsette å kalle han gubben jeg. Vi trenger noe å le litt av i hverdagen :P

Men ang nyttår ja. Som Lars sa oppi her, fjellet for vår del! Jeg gleder meg vilt allerede :P

Ikke min leif at noen her inne visste hva Àddja betydde da... Dessuten betyr det ikke bare bestefar, men (eldre) mann også! Stakkar, han er dømt til å bli ledd av.. :lol:

Får kalle han Gubben med stor G, slik at at alle skjønner det er et egennavn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på seminar for et par uker siden, og da var Runar Næss en av foredragsholderene og han gav et tips om å sette ut små skåler med godbiter/tørrfor på strategiske plasser fra rakettstyret starter til nyttårsaften. Og for hver gang det smalt en rakett skulle man hive utover noen biter slik at hunden etterhvert assosierer raketter med mat/godbit. Han hadde visst brukt det med hell på sine hunder. Jeg har aldri gjort noe spesielt ifh til raketter og hund da jeg har vært heldig med hunder som ikke har reagert overhodet. I fjor lå både Decoy og Buster og snorksov 3 minutter over 12. Vi var i Trondheim, og det ble sendt opp ekstremt mye raketter så det smalt godt rundt huset. Her vi bor nå tror jeg ikke det blir så fryktelig mye raketter, er ikke sikker egentlig. Men mtp antall naboer så skulle det tilsi heller få raketter. Heldigvis. Det kan være pent å se på, men jeg stoler ikke helt på at disse bygdatrønderene holder seg edru når de skal fikle med disse rakettsakene. :rolleyes:

Forrige hunden jeg hadde var litt redd på nyttårsaften. En og annen rakett gjorde han ikke noe særlig, men når det smalt som verst rømte han og katta inn på et soverom og under sengen. Men vi gjorde ikke noe spesielt, bare luftet han godt mens det enda var rolig ute og så lot vi han gå og legge seg der han selv ville i leiligheten. Han var heller ikke skuddredd/lydberørt til vanlig, men raketter i nyttårsaften-mengder var ekle greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser om alle de redde hundene må jeg virkelig si at jeg priser meg lykkelig over mine hunder...

Nyttårsaften har alltid vært som en vanlig dag for oss, og det har fungert helt fint. Orry ELSKER raketter; vi pleier å feire nyttårsaften hos ulike folk som har veranda, og da står han med forbeina på rekkverket og logrer med hele seg. Han titter på rakettene på himmelen, og logrer og bjeffer av glede når det smeller.

Norma opplevde sin første nyttårsaften i fjor, og det gikk helt uten problemer. Hun brydde seg ikke om rakettene i det hele tatt, og satt ute sammen med oss når vi så på rakettene. I tillegg var begge med på kveldstur mens det fortsatt smalt.

Jeg har full forståelse for at nyttårsfeiring krever mer og er vanskelig for dere som har hunder som faktisk er berørt av det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den første nyttårsaften til Fie så vet ikke helt hvordan hun kommer til å reagere. Har derfor ikke klart å bestemme hvordan vi skal gjøre det på nyttårsaften enda. Selv om hun bare er valpen enda så har hun helt fra hun var liten hørt og opplevd raketter. Hun har enda ikke reagert på noe av det, selv ikke når det plutselig ble fyrt opp masse raketter der vi trente. :P Selv om jeg håper hun reagere like bra på nyttårsaften så vurdere jeg å stikke til fjells med hun på nyttårsaften. Spørsmålet er om det ikke bli mer raketter med masse bygdetullinger enn her i byen hvor det er fellesfyrverkeri :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...