Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften.. og dens følger for våre hundevenner!


SiriEveline

Recommended Posts

Arwen har bare opplevd en nyttårsdag. Da var jeg hjemme og slappet av. Han sov hele kvelden og når det braket løs sov han. Håper dette smitter over på Tia. Men jeg pleier å gjøre alt normalt. Jeg og en veninne snakket om å dra på hyttetur på nyttår siden begge har ferske hunder og det er så stille i fjellet, men vi får se :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Sita reagerte ikke ifjor. Hun var bare fire måneder og ikke husren ennå, så vi var jo ute på tissetur utover ettermiddagen og kvelden, og folk har som kjent veldig vanskelig for å vente med rakettene til midnatt. Sita reagerte hverken når vi var ute og fikk dem skutt opp rett over hodet, eller når det brakte løs like før tolv. Vi satt inne på vaskerommet uten vinduer, og hun var hverken engstelig eller redd. Litt nysgjerrig kanskje. Blir spennende om det går like bra iår.

Har fått anbefalt noen beroligende urtetabletter av noe slag, noen her som har prøvd det? Vurderer også å kjøpe DAP å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Så nå ler andre av at du kaller bikkja bestefar... :P heheh.

Men altså, OT, men dere skjønner saken.. "gubben kom bare utenfor porten før han gjorde sitt fornødne..." osv?

Men tulip, jeg syns du skal fortsette å kalle han gubben jeg. Vi trenger noe å le litt av i hverdagen :P

Men ang nyttår ja. Som Lars sa oppi her, fjellet for vår del! Jeg gleder meg vilt allerede :P

Ikke min leif at noen her inne visste hva Àddja betydde da... Dessuten betyr det ikke bare bestefar, men (eldre) mann også! Stakkar, han er dømt til å bli ledd av.. :lol:

Får kalle han Gubben med stor G, slik at at alle skjønner det er et egennavn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på seminar for et par uker siden, og da var Runar Næss en av foredragsholderene og han gav et tips om å sette ut små skåler med godbiter/tørrfor på strategiske plasser fra rakettstyret starter til nyttårsaften. Og for hver gang det smalt en rakett skulle man hive utover noen biter slik at hunden etterhvert assosierer raketter med mat/godbit. Han hadde visst brukt det med hell på sine hunder. Jeg har aldri gjort noe spesielt ifh til raketter og hund da jeg har vært heldig med hunder som ikke har reagert overhodet. I fjor lå både Decoy og Buster og snorksov 3 minutter over 12. Vi var i Trondheim, og det ble sendt opp ekstremt mye raketter så det smalt godt rundt huset. Her vi bor nå tror jeg ikke det blir så fryktelig mye raketter, er ikke sikker egentlig. Men mtp antall naboer så skulle det tilsi heller få raketter. Heldigvis. Det kan være pent å se på, men jeg stoler ikke helt på at disse bygdatrønderene holder seg edru når de skal fikle med disse rakettsakene. :rolleyes:

Forrige hunden jeg hadde var litt redd på nyttårsaften. En og annen rakett gjorde han ikke noe særlig, men når det smalt som verst rømte han og katta inn på et soverom og under sengen. Men vi gjorde ikke noe spesielt, bare luftet han godt mens det enda var rolig ute og så lot vi han gå og legge seg der han selv ville i leiligheten. Han var heller ikke skuddredd/lydberørt til vanlig, men raketter i nyttårsaften-mengder var ekle greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser om alle de redde hundene må jeg virkelig si at jeg priser meg lykkelig over mine hunder...

Nyttårsaften har alltid vært som en vanlig dag for oss, og det har fungert helt fint. Orry ELSKER raketter; vi pleier å feire nyttårsaften hos ulike folk som har veranda, og da står han med forbeina på rekkverket og logrer med hele seg. Han titter på rakettene på himmelen, og logrer og bjeffer av glede når det smeller.

Norma opplevde sin første nyttårsaften i fjor, og det gikk helt uten problemer. Hun brydde seg ikke om rakettene i det hele tatt, og satt ute sammen med oss når vi så på rakettene. I tillegg var begge med på kveldstur mens det fortsatt smalt.

Jeg har full forståelse for at nyttårsfeiring krever mer og er vanskelig for dere som har hunder som faktisk er berørt av det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den første nyttårsaften til Fie så vet ikke helt hvordan hun kommer til å reagere. Har derfor ikke klart å bestemme hvordan vi skal gjøre det på nyttårsaften enda. Selv om hun bare er valpen enda så har hun helt fra hun var liten hørt og opplevd raketter. Hun har enda ikke reagert på noe av det, selv ikke når det plutselig ble fyrt opp masse raketter der vi trente. :P Selv om jeg håper hun reagere like bra på nyttårsaften så vurdere jeg å stikke til fjells med hun på nyttårsaften. Spørsmålet er om det ikke bli mer raketter med masse bygdetullinger enn her i byen hvor det er fellesfyrverkeri :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...