Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten utstilling


Klementin

Recommended Posts

I fjor var jeg på utstilling på Nordkisa (Jessheim). Det var en liten utstilling med få hunder, og det var skikkelig moro synes jeg. Jeg har sett litt etter flere sånne små utstillinger, men finner ingen fremover. Noen som vet om noen av den typen? (sånn som oppdrettere og sånn ikke gidder å reise på). hehe :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på. Det som gjelder for min rase, kan være annerledes for din.

Det er for eksempel ikke alltid så mange som stiller i Bergen i min rase, mens i andre raser er det alltid mange der - fordi det er aktive oppdrettere i byen.

Jeg har en hypotese, men den kan selvfølgelig slå feil, om at det blir få hunder på Eidsvoll hundeklubbs utstilling 24. mai. Dels fordi det er en ny utstilling, så den er ikke i systemet for oss som drar på faste utstillinger og ikke sjekker terminlista så nøye. Og dels fordi den er helga før pinse, og i pinsa har veldig mange klubber sine spesialer. Ikke alle orker to helger på rad, og de velger da spesialen.

Haha, men nå får jeg sikkert halve doggis til å dra til Eidsvoll fordi de tror det blir liten konkurranse! ;)

Du kan også finne helger, særlig i juni, hvor det er flere utstillinger samme helg på Østlandsområdet. Da vil det naturligvis bli en viss spredning av utstillerne.

Men skal du unngå de store oppdretterne, kan du i hvert fall luke ut rasespesialer og NKK-utstillinger.

Jeg var på utstilling i Årnes/Vålerbanen i fjor, og der var det i hvert fall veldig få av min rase, men om det var liten utstilling som sådan husker jeg ikke.

Du kan også samkjøre terminlista med den i Sverige og Danmark. De helgene det er store utstillinger i utlandet, forsvinner gjerne de største dit framfor å dra på småutstillingene i Norge.

Men alt avhenger jo av dommere. "Feil" dommer på NKK-utstilling kan gi få påmeldte der, og en bra dommer på en liten utstilling kan gi påmeldingsrekorder for din rase.

Jeg tror kanskje ikke jeg har svart deg? Jaja, bable kan jeg... ;)

Edit: Jeg har sett på 2009 under ett, så at du mente framover. Og du mener for å stille?

I fjor var det rekordlave påmeldingstall på dobbeltutstillingen i Letohallen første helga i januar, men den var også flyttet fra et annet tidspunkt, så mange glemte nok å registrere utstillingen. Så vi håper på flere påmeldte neste år.

14. februar i Letohallen (boxerklubben) er heller ikke alltid så stor - dobbeltutstillinger trekker flere utstillere enn enkeltutstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eidsvollutstillingen en ny utstilling, du liksom... Den har bare vært på ferie i noen år - det var en av de virkelig mest kjente nasjonale sommerutstillingene på hele 80-tallet, muligens også 90-tallet..

JEG tror t.s. mener sånn skue, uoffisiellt stevne - siden det skal være sånn som "oppdrettere og sånn ikke gidder å reise på".

DE er værre å finne - disse må man se etter i dagspressen, da de ikke er å finne på terminlisten til NKK.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det var eidsvolls sin jeg stilte på i fjor :-D Koooselig utstilling.

jeg stiller jo golden, og det er så håpløst! For det er jo aldri golden på små-utstillinger... Er lei av stoore utstillinger og rase-spesialer. Letohallen er vel heller ikke golden? Kanskje jeg skal melde på min kuhasede portis? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eidsvollutstillingen en ny utstilling, du liksom... Den har bare vært på ferie i noen år - det var en av de virkelig mest kjente nasjonale sommerutstillingene på hele 80-tallet, muligens også 90-tallet..

JEG tror t.s. mener sånn skue, uoffisiellt stevne - siden det skal være sånn som "oppdrettere og sånn ikke gidder å reise på".

DE er værre å finne - disse må man se etter i dagspressen, da de ikke er å finne på terminlisten til NKK.

Susanne

Er litt moro om det er offisielt egentlig... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eidsvollutstillingen en ny utstilling, du liksom... Den har bare vært på ferie i noen år - det var en av de virkelig mest kjente nasjonale sommerutstillingene på hele 80-tallet, muligens også 90-tallet..

JEG tror t.s. mener sånn skue, uoffisiellt stevne - siden det skal være sånn som "oppdrettere og sånn ikke gidder å reise på".

DE er værre å finne - disse må man se etter i dagspressen, da de ikke er å finne på terminlisten til NKK.

Susanne

Joda, jeg også husker Eidsvollutstillingen. Men sist vi stilte der var i 1997, og det har kommet en del nye utstillere etter det. Og for oss som har en del faste utstillinger vi drar på, kan det tenkes at en 11 år gammel comeback ikke fanges opp av alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal stille Chess på liten utstilling til sommeren i alle fall - bare for å se hvordan hun har utviklet seg det siste året. Så jeg skal holde øynene åpne for deg og, "klementin" :icon_confused:

Figgjo-utstillinger er jo koselige, da. Det er jo bare 10 min fra Crystal - god grunn til å ta en tur bort dit. Men alle Rogalands-oppdretterne er vel sikkert på de utstillingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal stille Chess på liten utstilling til sommeren i alle fall - bare for å se hvordan hun har utviklet seg det siste året. Så jeg skal holde øynene åpne for deg og, "klementin" :x

Figgjo-utstillinger er jo koselige, da. Det er jo bare 10 min fra Crystal - god grunn til å ta en tur bort dit. Men alle Rogalands-oppdretterne er vel sikkert på de utstillingene.

Ja si fra! Men jeg kommer ikke til å stille Nemi jeg altså. Prøvde å stille henne opp i går bare for å se... Og dersom jeg får plassert bakbeina sånn nogenlunde sånn de skal stå, så blir hun helt A-stilt og faller nesten omkull. Stakkar :x I tillegg til dårlige vinkler er hun trang bak, kuhaset og har litt sånn "chaplin-labber" foran og bak. Altså de peker utover, og det går liksom ikke an å få vridd de helt i riktig stilling. I tillegg til dette så foretrekker hun å løpe i passgang :x så tror jeg dropper det. Hun må liksom ha bakbeina godt innunder seg for å kunne være rett foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor var jeg på utstilling på Nordkisa (Jessheim). Det var en liten utstilling med få hunder, og det var skikkelig moro synes jeg. Jeg har sett litt etter flere sånne små utstillinger, men finner ingen fremover. Noen som vet om noen av den typen? (sånn som oppdrettere og sånn ikke gidder å reise på). hehe :blush:

Har ikke hørt om mange slike utstillinger hvor en også kan stille voksne hunder. Men det finnes mange slike små med valpeshow. Det er tre slike valpeshow annonsert i nyeste Hundesport, Tønsberg, Follo og Vinstra.

Hender jo også at raseklubbene har små uoffisielle "ustillinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min rase finnes det få "små" utstillinger. Selvfølgelig kan jeg velge å reise nordover, der er det en GOD del færre påmeldte, mens her nede har jeg egentlig bare valget mellom NKK, "spesialer" og andre relativt store hundeklubbutstillinger (Moss, Kongsberg osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...