Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund


SusieB

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt utrolig ufattelig facinert av blodhunden, men.. Hvor er den?

Så vidt meg bekjent ligger antallet blodhunder i Norge rundt en 20? (arrester meg om jeg tar helt feil nå)

Jeg vet ikke så mye om blodhundens historie her i Norge, men hvorfor er det så få? Har den vert mer populær her i Norge enn den er nå? Er antall blodhunder på verdensbasis på vei ned? (Igjen, jeg aner ikke. Dette er bare mitt intrykk) Jeg hører aldri noen snakke om blodhund mer, for en del år siden ja, men idag? nei..

Er ikke blodhunden en ypperlig brukshund så vel som familiehund? For ikke å snakke om sporhund. Verdens beste sporhund har jeg hørt noen si.

Beklager om jeg stiller vanskelige spørsmål, men synes det er skrekkelig interessant, og drømmen er en blodhund om en.. 20-30 år :rolleyes:

Skrevet

Søsteren min kjøpte en blodhund valp. Den ble aldri renslig. den var STA, den ble fort stor og passet ikke inn som familiehund i den familien, den er nok en flott brukshund, men da må den få bli brukt. Den luktet stramt. Den slet med eksem i foldene og med ørene.

Blodhunder har sin sjarm, og de er flotte og nydelige. Men jeg kunne ikke trives med en i hus pga lukta og sikkelet.

Kan hende det er så få av dem siden de skiller seg sånn ut fra andre hunder? Er mer en ren selvstendig brukshund enn morsom familiehund? Samt krever en del stell pga røyting og sikling, ikke minst tror jeg ikke de er lettlærte som f.eks bordercollien? Jeg vet ikke, kjenner bare den ene tispa. Men har møtt en hanhund i kr.sand. Den var knallfin på tur!

Skrevet

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Skrevet
Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Kennel Ter-Abyrex?

Skrevet

Jeg fant dette ang. blodhundens populritet: Nowadays, the bloodhounds are most numerously found in United States and not so numerously in Europe. This is not a very popular race, they find, however, approval among the lovers of big, calm dogs with original appearance and uncommon character.

Jeg leste også at nå tildags finner man blodhunden mest som en vanlig familiehund, men at den også er en verdsatt tjenestehund i politiet.

Jeg også skulle gjerne lært rasen bedre å kjenne, da jeg er superfacinert over denne majestetiske hunden.. Og som noen sier: sporhunden over alle :sleep:

Skrevet

Ei jeg kjenner/kjente har blodhund ;)

Har dessverre ikke fått møtt den, men det skal vist være en super familiehund. De elsker å bruke kroppen sin, og ikke minst snuten. Tror det er en veldig spesiel og krevende rase (hvis ikke hadde jo antall blodhunder vært tredoblet).

Skrevet

Jeg vet ikke så mye om blodhund, men jeg har en historie om en:

Da tyskerne kom under andre verdenskrig hadde de med seg blodhunder. Blant annet hadde de en sint en med hit til Bjørnøya uttafor Kvaløya (øyer og holmer på yttersia av Tromsø). Den hunden angrep og bet min bestemor og hennes søster. Etter det var det et mareritt for besta å gå ut av huset mens krigen pågikk. Hun var livredd for den hunden (som bjeffet og glefset etter dem hver gang de gikk forbi) og hun utviklet etterhvert en ganske stygg hundefobi.

Jeg prøvde å se i en rasebok sammen med henne for å se om det virkelig var blodhund (og ikke en annen rase som ble tatt for å være blodhund), og hun reagerte straks på bildet av blodhunden. Den var det som glefset etter henne gjennom okkupasjonstiden.

Skulle likt å visst hva det tyske militæret gjorde med den stakkars hunden som var så sinna. ;)

Skrevet

Jeg så rasen i Mythbusters,og ble ganske fasinert av at hunden var så rå i å spore mennesker.

De skulle altså teste myten om en sporhund kunne vill ledes med pepper i sporet,eller om den mistet sporet over vann.

Det gjorde den slett ikke,og den føk avgårde og fant "synderen" på svært kort tid.

Det er utrolig flotte hunder!De er nok som det blir dagt ganske krevende.

Jeg har sett dem live,på utstilling og liker dem veldig godt.Har alltid likt den rasen og at de er sjeldne er det ingen tvil om!

Skrevet

er i allefall blodhund kull til salgs ute på finn.no nå...

Hadde jeg hatt mer erfaring med stor (bruks)hund er blodhund difinitivt en rase jeg kunne tenke meg... spennende rase. og så er de jo utrolig flotte. og ubersøte som valper...

Skrevet

Blodhund er en rase jeg vurderte i flere år, men etter samtaler med flere eiere/oppdrettere av rasen, fant jeg ut det ikke var rasen for meg. Jeg har hatt gleden av å hilse på flere individer, de var kosete og gode - slik jeg husker pøbelen so stjal isen min da jeg var liten. De luktet ikke vondt og de var alle renslige. En var noe reservert, men dette hadde sine årsaker da den som liten var blitt mishandlet av sin første eier. De jeg har hilst på har brukt litt tid til å bli kjent med meg, de har hatt en naturlig reservasjon, men ikke vist den ved noe annet enn forsiktig tilærming.

Årsaken til at jeg ikke valgte rasen er at Blodhunden har så enormt god nese og den setter gjerne avgårde når den lukter noe (noe den veldig ofte gjør) så da vil innkalling kunne være et stort problem for den lukker ørene og har full fokus på lukta. Men, ingen regel uten unntak, og et ar av de jeg har truffet har kunnet gå løs uten den helt store etterforskelses driften.

Dette fant jeg på blodhundklubbens hjemmeside: "I dag finnes det kun 24 blodhunder i landet, 5 av disse befinner seg i Sør Trøndelag, og resterende av landets blodhunder er bosatt i sør Norge. Det er ikke hvert år det fødes valper her.

Det er for tiden kun 2 kenneler som driver oppdrett av blodhund i Norge, Ingenium kennel på Brandbu i Oppland og Rynka kennel på Løkken Verk i Sør Trøndelag."

Kennel Rynka har god informasjon om rasen på sin hjemmeside, og kan kanksje være aktuelle å kontakte for de som vurderer rasen: Kennel Rynka

Finner ingen link til kennel Ingenium, men oppdretter har 30 års erfaring med rasen. Gamle e-mailadressen deres var/er: [email protected] Det er Britt Øye som er innehaver.

Kennel Ter-Abyrex har ikke hatt kull siden 2005. Deres hjemmeside: Ter-Abyrex

Skrevet

Har ikke allverden erfaring av blodhund jeg heller (det er det jo tydeligvis bare noen og 20 som har i landet akkurat nå, liksom..)

Men jeg (vi) satt en hel dag sammen med Britt Øye og snakket hund, og blodhund generelt på en utstilling. Og hun var i alle fall kjempehygglig, virket seriøs og veldig dyktig "i sitt felt". De to hundene hun hadde med var i alle fall kjempetrivelige, rolige og trygge hunder. Men det tror jeg de stort sett er, da - coole' liksom.

Merket ikke noen spes. lukt, men har også hørt at de lett kan lukte, ja (som bassethounds'ene også kan).

Neppe en rase jeg ville hatt uten å være klar for myyyye jobbing på dens premisser. Tror ikke det er noen særlig allsidig brukshund (sånn litt ag, lp, flyball og sånn) - men formidabel til det den er avlet frem for.

Susanne

Skrevet

Gått på kurs med en som har de få eksemplarene av blodhunder som er i norge nå. Han beskriver bikkja som "60 kg nese". Det er en veldig kul hund å jobbe med, men det er utrolig vanskelig å utkonkurere nesa hans.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...