Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Steike, dollarkursen er tydeligvis noe helt eget for tiden. Man får jammen mye for penga! :sleep:

:sleep:

Men altså, takk!! Jeg hadde håpet du sku dukke opp her :o Jeg skal slenge innlegget videre til mannen, er han som vil ha hund denne gangen ;)

Ang Am.Bull så tror jeg desverre den blir for stor for Lars. Han har funnet ut at lite er tøft han :P (om enn større enn kattene :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Hei..

Takk til alle for svar og meninger angående staff..

For å si litt selv, det er JEG som vurderer å anskaffe meg min egne hund, så derfor får jeg si litt om mine meninger osv.. Selv om det er Marit som naturligvis er mest aktiv her inne, betyr ikke det at jeg ikke følger trådene :P

Det jeg vet er at jeg ALLTID har likt staffrasens utseende, men også litt deres væremåte(men nå har jeg jo bare kjent 2) men man må jo lære å kjenne de før man avgjør noe ;) Ellers må jeg jo legge til at jeg vil ha en liten hund(maks en liten Bridie), dette pga dems letthet til å kunne ta de med på fler plasser osv samt at det må være en hund som tåler Bridielek :P

Vet jo at de er en terrier, og at de med det kan være strie og en hard nøtt <_< Så har belaget meg på et lite h..e med arbeid med å forme hunden, men det er jeg veldig innstilt på hvis jeg går til anskaffelse av en staff, selv om Marit'n min er ;) til dette :rolleyes:

Nå er jeg relativt ny i dette med "granskning" Men som dere nevner angående oppdrettere, der tror jeg mange raser stiller i samme bås slik som jeg har oppfattet det her til lands :P Og det er i såfall veldig synd når det blir slik at det bare er pengene som er vesentlig for oppdretterne <_< Derfor er det bra jeg har Marit her til å hjelpe å sjekke ut linjer(og det som måtte omfatte det) ;)

Vil heller ikke forhaste meg, da vi trosalt snakker om en god del penger og ikke minst ARBEID :P

Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Am.Bull så tror jeg desverre den blir for stor for Lars. Han har funnet ut at lite er tøft han :P (om enn større enn kattene :P)

Var det Ia som gjorde utslaget? :P

Hei..

Takk til alle for svar og meninger angående staff..

For å si litt selv, det er JEG som vurderer å anskaffe meg min egne hund, så derfor får jeg si litt om mine meninger osv.. Selv om det er Marit som naturligvis er mest aktiv her inne, betyr ikke det at jeg ikke følger trådene :P

Det jeg vet er at jeg ALLTID har likt staffrasens utseende, men også litt deres væremåte(men nå har jeg jo bare kjent 2) men man må jo lære å kjenne de før man avgjør noe ;) Ellers må jeg jo legge til at jeg vil ha en liten hund(maks en liten Bridie), dette pga dems letthet til å kunne ta de med på fler plasser osv samt at det må være en hund som tåler Bridielek :P

Vet jo at de er en terrier, og at de med det kan være strie og en hard nøtt <_< Så har belaget meg på et lite h..e med arbeid med å forme hunden, men det er jeg veldig innstilt på hvis jeg går til anskaffelse av en staff, selv om Marit'n min er ;) til dette :rolleyes:

Nå er jeg relativt ny i dette med "granskning" Men som dere nevner angående oppdrettere, der tror jeg mange raser stiller i samme bås slik som jeg har oppfattet det her til lands :P Og det er i såfall veldig synd når det blir slik at det bare er pengene som er vesentlig for oppdretterne <_< Derfor er det bra jeg har Marit her til å hjelpe å sjekke ut linjer(og det som måtte omfatte det) ;)

Vil heller ikke forhaste meg, da vi trosalt snakker om en god del penger og ikke minst ARBEID :P

Lars

Hei Lars! Kult å se deg her og kjempegøy at du skal få deg hund! Det høres jo veldig høvelig ut at du vil ha en liten hund, for Ia må jo ha noen å leke med når vi besøker hverandre, så kan aussiedyrene bare styre på for seg selv borte på et jorde eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

Takk til alle for svar og meninger angående staff..

For å si litt selv, det er JEG som vurderer å anskaffe meg min egne hund, så derfor får jeg si litt om mine meninger osv.. Selv om det er Marit som naturligvis er mest aktiv her inne, betyr ikke det at jeg ikke følger trådene :P

Det jeg vet er at jeg ALLTID har likt staffrasens utseende, men også litt deres væremåte(men nå har jeg jo bare kjent 2) men man må jo lære å kjenne de før man avgjør noe ;) Ellers må jeg jo legge til at jeg vil ha en liten hund(maks en liten Bridie), dette pga dems letthet til å kunne ta de med på fler plasser osv samt at det må være en hund som tåler Bridielek :P

Vet jo at de er en terrier, og at de med det kan være strie og en hard nøtt <_< Så har belaget meg på et lite h..e med arbeid med å forme hunden, men det er jeg veldig innstilt på hvis jeg går til anskaffelse av en staff, selv om Marit'n min er ;) til dette :rolleyes:

Nå er jeg relativt ny i dette med "granskning" Men som dere nevner angående oppdrettere, der tror jeg mange raser stiller i samme bås slik som jeg har oppfattet det her til lands :P Og det er i såfall veldig synd når det blir slik at det bare er pengene som er vesentlig for oppdretterne <_< Derfor er det bra jeg har Marit her til å hjelpe å sjekke ut linjer(og det som måtte omfatte det) ;)

Vil heller ikke forhaste meg, da vi trosalt snakker om en god del penger og ikke minst ARBEID :P

Lars

De har et utseende som blir lagt merke til ja.

En staffe vil jeg si tåler Bridie sin lek ganske godt. De er noen bull-dozere (:P)

Jeg har ikke merket noe vanskeligheter med å forme han som jeg har. Han forstår ordet "nei". Nå er han valp, da, så jeg er litt tålmodig med ham. Skal begynne litt LP trening, så det blir spennende.

Jeg har ikke oppfattet at oppdretterne her til lands er ute etter penger (de som er registrerte hos NKK). Men det er egentlig noe du selv må finne ut av. Er lurt å ta seg god tid før man bestemmer seg. Staffene har jo et eget forum. Der er det både oppdrettere og privatpersoner som deltar, menn og kvinner. www.sbtforum.net Du kan kanskje stikke innom der og spør folk hva som er positivt/ negativt med rasen og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo at de er en terrier, og at de med det kan være strie og en hard nøtt <_< Så har belaget meg på et lite h..e med arbeid med å forme hunden, men det er jeg veldig innstilt på hvis jeg går til anskaffelse av en staff, selv om Marit'n min er :P til dette :rolleyes:

Tolmodighet og evnen til å være konsekvent er cluet. Ingen stor hemmelighet med andre ord.

Jeg ville vurdert hannhund over tispe om jeg var dere. Altså, sjansen for at tispe * Bridie går helt greit er stor, men like greit å legge alt til rette tenker nå jeg.

Nå er jeg relativt ny i dette med "granskning" Men som dere nevner angående oppdrettere, der tror jeg mange raser stiller i samme bås slik som jeg har oppfattet det her til lands ;) Og det er i såfall veldig synd når det blir slik at det bare er pengene som er vesentlig for oppdretterne

Jeg mener ikke nødvendigvis at det er bare pengene de er ute etter. Jeg synes at det er vanskelig å finne oppdrettere med klare, langsiktige og definerte avlsmål. Det er mye jallaoppdrett rett og slett, lite gjennomtenkt og en smule uvitende. Jeg har en hanne, du har en tispe, nå skal vi se hvor søtt det kan bli. Om du skjønner? Det er mye kennelblindhet ute og går. Bare som et heads up.

Lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Staffer er en herlig rase, nå har jeg ikke jeg møtt så mange, men min bror har en staffegutt. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg var veldig skeptisk og muligens en liten bullerasist. Jeg er omvendt nå da (therefor i can admit it and im sorry for my ignorance) jeg er faktisk der at dersom jeg noengang skal ha en annen rase enn min egen skal jeg vurdere staffen.

Synes Mari har en enormt bra beskrivelse her tidliger som jeg synes passer. Han er en god klump, en arbeidsvillig og gøyal hund, samtidig en liten pyse også.

Vi har fått opplevd de negative sidene også, han går ikke sammen med hannhunden til søstra mi, de er i samme alder og hormoner flyr, dette er noe man må ta hensyn til.

Masse gode beskrivelser her i tråden, synest man skal ta med seg godt og vondt.

Herlige trynet

d2cd821f.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del føler at tid er det vesentlige her ang dette med å skaffe hund nr to. Sjekke linjer, bli kjent med hunder og evnt oppdrettere osv. Så vi får se åssen det går ;)

Selv er jeg liksom litt både og ang bulleraser. Jeg digger dem! Det er ikke det. Eller, iallefall de vi har kjent. (to herlige amstaffer). Men det er liksom så langt unna det andre jeg har erfaring med, så jeg er usikker. (også har jeg jo en forkjærlighet for PELS jeg da :P )

Men, det er nå engang Lars som skal ha hund, jeg skal bare bo med den og kose med den. Lars får oppdra og ta drittarbeidet ;)

Men altså... Tispe kontra hannhund. Jeg tror vel egentlig Lars hadde tenkt tispe i utgangspunktet. Dette får han svare for selv her senere. JEG liker personlig tispene best. (jeg hater jokkende, markerende hannhunder. Nei, jeg vet at ikke alle er sånn og at det går ann å gjøre noe med det osv, men det er nå engang den dårlige erfaringen jeg har, så...)

Men, som jeg også sa til Lars idag, at HVIS vi skaffer oss en tispe, så må vi ha det i bakhodet at den ene av dem her mulig må gå OM de ikke går overens. Det er en risiko man må ta med seg i tilfelle.

Men sånn sett er det kanskje tryggere med hannhund.

Men, litt annet også. Det er jo noen staffer til omplassering. Er det kun "umulig" staffer som blir omplassert? Eller kan man være heldig å komme over vettuge eksemplarer? Noen som vet noe her?

Det er jo liksom hovedsaklig hunder som er blitt et problem i mer eller mindre grad som ligger åpent ute på nett her og der, mens er det en vettug hund må man kanskje i kontakt med oppdrettere eller annet. Noen som vet?

Nå er jeg ikke sikker på om voksen hund er aktuelt for Lars, men i bunn og grunn hadde man vel da iallefall hatt et bedre utgangspunkt for å vite om den vil gå sammen med Bridie. (og andre hunder i omgangskretsen for den del. Det er jo både tisper og hanner der også. Og jammen er det godt med en hund som egentlig går overens med det meste, som Bridie)

Men ja, som Lars sier.. jeg er nok litt :P til det hele. Men vil jo så absolutt gjerne ha en hund til i huset, og heller ikke gå i veien for ønskene til lars! (selv om jeg kanskje får prøve å trumfe gjennom en katt til :P haha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, som jeg også sa til Lars idag, at HVIS vi skaffer oss en tispe, så må vi ha det i bakhodet at den ene av dem her mulig må gå OM de ikke går overens. Det er en risiko man må ta med seg i tilfelle.

Jeg tenker litt sånn at om dere nå velger å gå for tispe og det etterhvert ikke går, så er det deres ansvar å få det til å funke uten at den ene hunden må gå. Dette er en problemstilling dere går inn i med åpne øyne, så dere må også ta konsekvensen om det ikke går helt knirkefritt. Alternativet er ikke å kvitte seg med en av de, men å finne middelveien som fungerer for alle. Det krever litt mer innsats, men det er slett ikke umulig ei heller spesielt vanskelig. Min mening.

Igjen, sjansen for at det går ok med tispe er stor. Men jeg har også hørt om folk som har omplassert fordi man begynte å se småslossing. Dere har iallefall muligheten til å ta et informert valg før dere tar en ny hund inn i heimen.

Men, litt annet også. Det er jo noen staffer til omplassering. Er det kun "umulig" staffer som blir omplassert? Eller kan man være heldig å komme over vettuge eksemplarer? Noen som vet noe her?

Staffene har jo eksplodert i popularitet de siste årene, så det er ikke rart om det begynner å dukke opp noen omplasseringshunder her og der. Personlig har jeg ikke sett noe særlig til de, men de finnes helt sikkert. Som jeg sa tidligere så er det mange unge og uerfarne som tiltrekkes rasen, så det kan jo bunne noe der.

Når det er sagt så kan jeg ikke helt se hvorfor en omplasseringsstaff skulle være noe annet enn en omplasseringshund av en annen rase. Du har nok alle ender av skalaen her også. Fra de helt tullete til de helt uproblematiske. Her må man jo bruke sunn fornuft og kritisk sans akkurat som om man skulle kjøpt valp.

Nå er jeg ikke sikker på om voksen hund er aktuelt for Lars, men i bunn og grunn hadde man vel da iallefall hatt et bedre utgangspunkt for å vite om den vil gå sammen med Bridie. (og andre hunder i omgangskretsen for den del. Det er jo både tisper og hanner der også. Og jammen er det godt med en hund som egentlig går overens med det meste, som Bridie)

Hvis det er veldig viktig for dere å ha en hund som går overens med alt så synes jeg ikke dere skal gå for staff. Ikke fordi de er fresende hissigpropper som vil drepe alt på fire, det er de ikke, men bare fordi jeg tror dere kommer til å bli litt skuffet. En eller annen grad for intoleranse mot hunder av samme kjønn er ikke uvanlig. Såpass må man akseptere med en bullehund uten at det betyr at hunden er hverken dårlig eller at man har mislykkes. Forventningene må derfor også være heretter. Heldigvis er det ikke et større problem enn det man gjør det til heller, og det mener jeg fra hjertet.

Men ja, som Lars sier.. jeg er nok litt ;) til det hele. Men vil jo så absolutt gjerne ha en hund til i huset, og heller ikke gå i veien for ønskene til lars! (selv om jeg kanskje får prøve å trumfe gjennom en katt til :P haha)

Du trenger ikke være så ;) bare fordi det er snakk om en staff iallefall. :P De er bare hunder de og, og de er langt ifra av de vanskeligste. Så lenge man slipper unna stressproblematikk så vil jeg faktisk påstå at de er ganske enkle.

(OBS: Mange staffefolk, inkludert oppdrettere, har misforstått stress med "aktiv" eller "ståpåvilje". Big difference. Huge.)

Når det er sagt så er det vel ingen hemmelighet at Staffen har vært på lista mi over potensielle nestemanns raser. Men det er langt mellom de oppdretterne som deler mitt syn og mine prioriteringer for hva som bør telle i avl, jeg tror jeg har funnet under 5 oppdrettere som kunne vært aktuelle. To av disse er i Skandinavia. Jeg synes det er veldig vanskelig å finne en virkelig god Staffordshire Bull Terrier i dag. Jeg er kritisk, det vet jeg. Sikkert i overkant så. Men jeg forventer faktisk mer av en oppdretter enn at de har hanket inn en hp før de satte hannhunden sammen med ei løpetispe.

Alle vil parre, ingen vil avle. Det er en veldig trist trend i rasen (Staffen er aldeles ikke alene!), og mye av årsaken til at jeg synes den er blitt noe helt annet enn den opprinnelig var.

Men dette ble en digresjon.

edit: Jeg mener ikke at alle staffer er av elendig kvalitet eller at de er generelt dårlige hunder bare så det er sagt. Jeg håper jeg blir forstått riktig her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg forstår det du sier til slutt i innlegget Mari. Det er jo forskjell på kvalitet av oppdrettere i alle raser. Noen som tar det mer seriøst enn andre. Enkelt og greit. Men om det nå sku bli staffe på Lars, håper jeg at vi kanskje kan kaste oss over deg litt mer og få litt hjelp ang linjer osv :icon_confused:

Jeg er ikke skeptisk fordi det er bullerase, bare skeptisk fordi det IKKE er schæfer eller aussie som jeg har erfaring med :ermm: Men det er bare en måte å utvikle den erfaringen. I tilegg er jeg vel generelt skeptisk fordi det ikke er en rase jeg kjenner. Eneste jeg kan sammenligne med er to amstaffer som Buffy vokste opp med liksom, og som vi falt totalt for både Lars og jeg. Men jeg vet ikke hvor mye amstaffen og staffen KAN sammenlignes?

(også er jeg vel litt skeptisk til om jeg bør ha valp i hus som vil bli mitt ansvar når Lars er på jobb, når jeg til tider sliter med energi nok til meg selv.. .men det gjelder jo da valp uansett rase. )

Men, ang tispe/tispe, så er det jo begrenset hvor mye man er intr i å ofre for at hundene skal gå sammen også. Jeg har ikke så mye erfaringer med sånn. selvfølgelig legger man jo inn en innsats utenlike for å få ting til å fungere, men om det bunner i at hundene bør luftes hver for seg, være stengt hver for seg i huset osv til enhver tid, så ser ikke jeg på det som noe som helst koselig hundehold. Drømmen her er jo en hund på hvert fang i hver vår sofa mens vi ser tv liksom, og to hunder som kan herje sammen på tur i skogen, samtidig sove i samme rom på natterstid uten krig.

Men så har man eksempler som Carma her inne kan fortelle om, som med Carma (schæfern hun hadde) og Buffy (bordern hennes). Det funka bare ikke, og enden var jo at Carma måtte flytte. De sloss jo så fort de var nær hverandre. Og da er det ikke mye kos å ha to hunder lenger.

Hmmm.. *lyst på katt* :) (og ezzy.. :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert Amerikansk Bulldog? Det er en rase jeg ikke anbefaler i hytt og gevær, de trenger nok litt mer stimuli enn staffen, og de er tross alt mye større. Men en bra Amerikansk Bulldog er det lite som kan måle seg med for å være helt ærlig, og jeg tror ikke du ville hatt nevneverdige store problemer med å håndtere en.

Hvordan er disse, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det nå sku bli staffe på Lars, håper jeg at vi kanskje kan kaste oss over deg litt mer og få litt hjelp ang linjer osv :P

Nå tror jeg at jeg og Lars ønsker oss litt forskjellige ting i en staff. :ermm: Men jeg kan iallefall gjøre mitt aller beste om det kommer så langt at jeg kan være til hjelp. :P

Men jeg vet ikke hvor mye amstaffen og staffen KAN sammenlignes?

Dette er et veldig godt spørsmål og noe jeg forsøkte å skrive noe om tidligere men som jeg bare måtte slette igjen. Det er rett og slett veldig vanskelig å sette ord på. Mye er rett og slett en feeling, jeg kan se for meg at det er noe lignende sånn Belgerne imellom. De er prinsippielt den samme hunden, men ikke helt alikevel. Så for meg er det "stor" forskjell mellom de to rasene, samtidig er de veldig like. Men jeg er bulleentusiast så forskjellene er nok langt mer markante for meg enn de er for folk som ikke er like bullenerdete som meg. Om du skjønner?

Jeg synes amstaffen har mer ro i seg enn det staffen har for det første. Både når det kommer til aktivitetsnivå og konsentrasjon. De er aktive og sprudlende de også, men de er ikke like "se meg! se meg!" som det staffen kan være. Amstaffen har mye mindre lyd i seg enn staffen, det går det ikke an å nekte på. Staffen har jo en mye mer praktisk innpakning siden de er så mye mindre, jeg ser for meg at det er et stort pluss. Sukk, nei jeg får rett og slett ikke helt til å sette riktige ord på dette jeg... Dette blir bare rart, og de er jo individer oppi det hele. Begge rasene er glade, oppfinnsomme, morsomme og sjarmerende, punktum. :P Jeg tror dere rett og slett trenger å møte en hel hurv med staffer jeg!

Men, ang tispe/tispe, så er det jo begrenset hvor mye man er intr i å ofre for at hundene skal gå sammen også. Jeg har ikke så mye erfaringer med sånn. selvfølgelig legger man jo inn en innsats utenlike for å få ting til å fungere, men om det bunner i at hundene bør luftes hver for seg, være stengt hver for seg i huset osv til enhver tid, så ser ikke jeg på det som noe som helst koselig hundehold. Drømmen her er jo en hund på hvert fang i hver vår sofa mens vi ser tv liksom, og to hunder som kan herje sammen på tur i skogen, samtidig sove i samme rom på natterstid uten krig.

Ok, det er mye som ligger mellom bestekompiser og full slosskamp ved synet av hverandre! :)

Det jeg tenker på som jeg mener man bør kunne leve med er f.eks en midlertidig adskillelse (eller to), kartlegge hvilke triggere som kan gi problemer (mat, leker, kos, sofa etc) og ta kontroll over disse triggerne slik at det ikke finnes noe å krangle om, lære seg hundespråk, ikke la de være alene løse sammen, og rett og slett ha solid lydighet. HVIS man nå får problemer. Det er mye man kan gjøre om man bare er villig til å tilrettelegge og jobbe litt, og det er slike tiltak jeg mener. Om hundene har Du Må Dø-innstillingen til hverandre så er det klart at de har det bedre hver for seg, misforstå meg rett. Det er bare mange som kaster inn håndkleet etter første lille "diskusjon" fordi det ofte kan se verre ut enn det det egentlig er.

Det er vel det jeg vil prøve å si noe om. Tar dere en tispe i hus så vet dere at sjansen er større for at det kan bli konflikter, og da må dere være innstilt på å gjøre det som står i deres makt for å få det til å fungere.

Men igjen, veldig mange staffer lever i sus og dus med hunder av samme kjønn uten problem, så det er snakk om å forberede seg på det verste her. :P Man skal ikke svartmale heller, det er ikke det jeg ønsker å gjøre.

Hvordan er disse, egentlig?

Åh, de er alt mellom himmel og jord! :P

Veldig stor variasjon innen rasen, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne for å beskrive den. Jeg har skrevet en del om ABen her inne, du finner nok endel om du søker på Amerikansk Bulldog med meg som forfatter. :P

Fineste staffe-smilet :icon_confused:

Pøh! Dette er et smil! :P

2461793953_be45f087ef.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jøss, man gir jo ikke opp UTEN kamp heller da! (sånn sett fra to sider :))

Nei, det er nok ikke sikkert du og lars vil ha det samme i en staff, men jeg vil anta begge to evnt vil ha en FRISK hund :icon_confused: Og det er jo en god start i det minste :ermm:

Ja... Jeg vil møte haugevis av staffer, enkelt og greit. Det er et sted å begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg må ha meg en sånn 'gliser' etterhvert. Jeg holdt jo på å skaffe meg staff/rottis mix i stedet for rottis/dober mix. Av og til angrer jeg nesten litt, for jeg tror jeg hadde fått en hund som kanskje var litt blidere på andre, og lettere å ha med å gjøre på noen måter, om jeg hadde valgt den andre. Også så pen som hun var, rottistegninger bare i sjokobrunt og tan, som en brun dobermann, liksom.

Haha, jeg har jo bilde, jo:

Pen, hæ? Men, jeg er gla i tøtta jeg har og, jeg. Og jeg får meg nok noe mere etterhvert! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...