Jump to content
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Fortell meg alt om staffen som man trenger å vite om man vurderer rasen. Sykdommer man bør være obs på, hvilke linjer, oppdrettere osv.

Og ikke minst åssen ER det?

Er det utpreget terrier gemytt? Hvordan er de som valper? hva med katter?

Ja, jeg lurer vel egentlig på det meste tror jeg... :whistle:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 89
  • Created
  • Last Reply
Fortell meg alt om staffen som man trenger å vite om man vurderer rasen. Sykdommer man bør være obs på, hvilke linjer, oppdrettere osv.

Og ikke minst åssen ER det?

Er det utpreget terrier gemytt? Hvordan er de som valper? hva med katter?

Ja, jeg lurer vel egentlig på det meste tror jeg... :whistle:

Oi :D Les litt her.

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=15429

http://www.ntk.org/

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=720

Staffen min går overens med katter, men det er noe de må bli vandt med fra valpestadiet. Mora hans liker ikke katter derimot.

Nå er min fortsatt valp. Han er ikke redd for det som er større enn seg (katten). Han er modig, raser rundt på gulvet og herjer. Han dilter mye etter oss og liker ikke å være alene i et rom over lengre tid. Det er også noe man må venne de med. Han er ikke så forskjellig ifra de andre typiske valpetrekk man kan finne hos andre raser, egentlig. De har store personligheter.

Hentet min valp ifra kennel Nutricula på karmøy, men de mest kjente oppdretterne er Aalbull, Canestella, Jardstaff, Dalstaff, Little Frogs, Crestbull og Kennel Celuna. Det er mange fler, men disse er de jeg kommer på i farta.

Edit: De er bare verdens søteste valper :D

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring med rasen, både ut fra de jeg har hatt på kurs og de jeg har sett på diverse utstillinger, er at de mangler av-knapp, og har vanskelig for å roe seg. Den staffen jeg kjenner best er en stressmaskin uten like, selv etter kastrering og med trening og mosjon, samtidig som jeg har sett et par stykker som er fantastiske både i gemytt og helsemessig.

En del av staffene er litt plaget med demodex (tror jeg det heter), og får noen litt harde, små hårløse flekker her og der, men det går som regel over med behandling. Det jeg tror er viktig, særlig med raser som staffen som har en del stress, er å trene på at man faktisk kan være i ro også, og at det er helt greit :whistle:

Jeg har sett meg ut noen få kenneler jeg ville satset på overfor andre, og jeg har også bitt meg merke i noen jeg absolutt ville styrt unna. Send meg en PM eller pip på meg på MSN hvis du vil vite hvem det, jeg vil ikke legge det ut her i et åpent forum :D

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring med rasen, både ut fra de jeg har hatt på kurs og de jeg har sett på diverse utstillinger, er at de mangler av-knapp, og har vanskelig for å roe seg.

Det kan stemme. Får nesten ikke Tyson til å roe seg når han herjer med katta- selv om katta hyler når han biter han i halen. (Katten er like mye med på å erte ham opp)

Link to comment
Share on other sites

Det kan stemme. Får nesten ikke Tyson til å roe seg når han herjer med katta- selv om katta hyler når han biter han i halen. (Katten er like mye med på å erte ham opp)

Jepp, det er det jeg også har sett i flere tilfeller, de har litt vanskelig for å ta "hint" innimellom. Som f.eks. når min hund hyler som en besatt fordi det gjør bittelitt vondt å bli dratt etter halshuden bortover gulvet, og staffesaken nekter å slippe til tross for at hun er supertydelig. Mye av det kan nok trenes vekk, men det krever at man jobber mye med det fra dag en.

Men litt OT, Camo, du har valp, ikke sant? Valper er jo gjerne små bøllefrø til de lærer :sleep:

Link to comment
Share on other sites

Men litt OT, Camo, du har valp, ikke sant? Valper er jo gjerne små bøllefrø til de lærer :sleep:

Han er valp, ja. En SKIKKELIG valp... Ordentlig liten trollunge om jeg ikke sier ifra raskt nok. Han har lært seg ordet "nei" for det er det ordet jeg bruker mest i løpet av tiden min hjemme... Så han er på vei til å skjønne litt. Men det ser ut til at han nesten blir enda litt mer gira når katten gjør motstand. Når jeg kjefter på ham, ypper han seg av og til. Må sette meg mer i respekt, men jeg vil ikke bruke fysisk straff på ham. Skjer ikke.

Link to comment
Share on other sites

Han er valp, ja. En SKIKKELIG valp... Ordentlig liten trollunge om jeg ikke sier ifra raskt nok. Han har lært seg ordet "nei" for det er det ordet jeg bruker mest i løpet av tiden min hjemme... Så han er på vei til å skjønne litt. Men det ser ut til at han nesten blir enda litt mer gira når katten gjør motstand. Når jeg kjefter på ham, ypper han seg av og til. Må sette meg mer i respekt, men jeg vil ikke bruke fysisk straff på ham. Skjer ikke.

Hehe, klart det er kult at katten gjør motstand! Dessuten er det viktig å yppe, man er da ikke staff for ingenting :sleep: Prøv å gi ham et annet alternativ (nei, du får ikke plage katten, du kan få leke med denne i stedet for) og gjenta til det kjedsommelige... Og etter min erfaring kommer du ikke nødvendigvis noen vei med fysisk straff på staffene, enten svarer de eller så gir de f.

Link to comment
Share on other sites

Hehe! Ja. Får lage en rustning til pus, jeg. Ergøy å leke med noe som beveger seg. Vanskelig å holde katta borte også. Han er minst like ivrig etter å leke. Bare litt bekymret for når Tyson veier 20 kilo og er en kraftig plugg. Katten kommer nok til å veie bortimot 12-13 kilo, men han er fortsatt en katt. Katter er ikke spesielt sterke...

Link to comment
Share on other sites

Nei, men de er kjappe, og skemmende hvis de blir sinte. Roya her, på 40 kg, prøver seg litt på pusene iblant, og det er gøy synes pusene, til et visst punkt, og da løper de enten og gjemmer seg under senga/stolen, eller de flyr på henne og freser så hun gjemmer seg på kjøkkenet. :sleep: Og etterhvert som Tyson blir eldre, så vil han vel kanskje også roe seg mer i forhold til det å leke med pusen. Det er ikke gøy i all evighet, Roya begynner å droppe det nå, hun vil heller leke med andre hunder, eller med meg. :sleep:

Link to comment
Share on other sites

Ja han roer seg nok. Sambo liker ikke at han leker så voldsomt med katten og blir irritert på meg for at jeg ikke "tar" ham. Skal ikke ta noen ting som helst jeg :sleep: Nei, han får være litt valp ennå selv om jeg setter grenser for ham om leken blir for voldsom. Da sier jeg "nei" og han rygger tilbake.

Link to comment
Share on other sites

Hmm, mulig jeg kun da har møtt godt sosialiserte og trente staffer, men "alle" de vi så i skipet i helga blandt annet var da rolige som fy... Stod eiern rolig, så sloknet dyret. Mer eller mindre. Men de kunne jo selvfølgelig være noe trøtte også da :sleep:

ellers har jeg skjønt at de kan være voldsomme når de leker? STemmer det? (det er en positiv ting her evnt, siden den må gå overens med en aussie.....)

Men generelt, åssen er de med andre hunder? Hører at de er veldig bus og frempå og kanskje må lære seg å omgås andre på en behersket måte. (her har man jo det samme i aussien også da...)

Link to comment
Share on other sites

Hmm, mulig jeg kun da har møtt godt sosialiserte og trente staffer, men "alle" de vi så i skipet i helga blandt annet var da rolige som fy... Stod eiern rolig, så sloknet dyret. Mer eller mindre. Men de kunne jo selvfølgelig være noe trøtte også da :sleep:

ellers har jeg skjønt at de kan være voldsomme når de leker? STemmer det? (det er en positiv ting her evnt, siden den må gå overens med en aussie.....)

Men generelt, åssen er de med andre hunder? Hører at de er veldig bus og frempå og kanskje må lære seg å omgås andre på en behersket måte. (her har man jo det samme i aussien også da...)

De er noen små stridsvogner ja. Buser frempå med de kopakte kroppene sine og pløyer lekekameraten i bakken. De er litt voldsomme under lek, ja.

Med mindre man ser de slik:

2w5ncyh.jpg

s66btz.jpg

Men det er som regel ETTER lek :sleep:

Link to comment
Share on other sites

De individene jeg kjenner er ganske kule hunder. Både å trene med å ta med seg på tur. Jeg har ikke peiling, men føler at det er et eller annet som mangler. Klarer bare ikke å sette fingeren på det...

Staffen har vært i hodet som en hund nummer 2 (eller tre, men den ene er jo egentlig ikke min... :sleep:), men som sagt, det er et eller annet som ikke klaffer helt, så da har jeg egentlig bare lagt tanken fra meg.

Her er ei lita tispe jeg pleier å drasse med meg. Hun er ei kul lita frøken med massevis av go, også er hun jo innmari søt. :sleep:

2614485536_86cc91d663.jpg

2613660009_34f79a3fd2.jpg

2726183176_bf11f348a7.jpg

Link to comment
Share on other sites

Anebanana: Og du klarer ikke helt plassere hva du syns mangler?

Jeg har ikke peiling. Det er bare et eller annet jeg ikke direkte klarer å sette fingeren på... Men det er noe, om du skjønner?

Omfanget av de jeg kjenner er lærevillige, positive, glade, har en god dose jakt- og kamplyst og er innmari utadvente. Positivt all the way, men det er liksom bare noe som mangler allikevel. :sleep:

Link to comment
Share on other sites

Skjønner saken, men er jo fortsatt nysgjerrig på HVA sånn sett.. :sleep:

Jeg er ikke helt sikker på rasen selv jeg, men det er fordi jeg ikke kjenner noen personlig. Jeg skulle absolutt ha hilst på fler og satt meg mer inn i det. Men mannen er forelsket da så :sleep:

Men, når det er sagt. Det jeg har hørt og det jeg har sett virker jo veldig bra! Jeg vil bare lære noen å kjenne LITT mer... :o

Link to comment
Share on other sites

Hva er det med mannfolk å falle for den rasen?

Willy(stefaren min) var helt elektrisk når jeg sa jeg skulle ha en valp, om det var staff???? ehh, nei sier jeg.. også plutselig kunne jeg ikke få :S (da skulle jeg ha Aussie) ...

men søte er de, absolutt! :sleep:

Link to comment
Share on other sites

Hva er det med mannfolk å falle for den rasen?

Willy(stefaren min) var helt elektrisk når jeg sa jeg skulle ha en valp, om det var staff???? ehh, nei sier jeg.. også plutselig kunne jeg ikke få :S (da skulle jeg ha Aussie) ...

men søte er de, absolutt! :sleep:

hehe, de er tøffe og kler naglehalsbånd vettu :sleep:

Link to comment
Share on other sites

Ja, hvor tøffe er de egentlig? Hvordan er de mentalt/gemyttmessig?

Ukuelige :sleep:

Neida. Freidige, fryktløse, pålitelige og veldig familiekjære. I England blir de kalt Nanny- dog :sleep:

Edit: Fant dette på http://www.oberstlukas.com/html/staffen.html

Med sitt glade og utadvendte lynne og sin skøyeraktige sans for humor er staffene blant klovnene i hundeverdenen. Når de er godt oppdratt, godt sosialisert og fornuftig integrert i familien kan staffene være bombesikre i sin omgang med barn. Deres sans for humor gjør at det blir mer som å få et ekstra barn enn bare å kjøpe seg en hund.

Staffer er vanligvis tolerante på grensen til martyrdom når det gjelder barn, noe som betyr at det er barna som må læres opp til hvordan de skal behandle hunden, ikke motsatt. Men de er ikke kjent for den samme vennlige behandlingen av andre hunder – og det betyr at turgåing alltid må overvåkes av voksne.

Som andre terriere vil noen kunne bli eksaltert når de hører hvining og skriking, og de kan også finne ut at raske bevegelser og høye lyder må takles på terriers vis.

Link to comment
Share on other sites

Som Miriam så ser jeg mye stress på staffene. Pes pes pes, hvin hvin hvin, hyl hyl hyl, pes pes pes. Hannene virker verre enn tispene. Jeg ser heller ikke det store motet eller fryktløsheten som skal være med å definere rasen. Jeg ser mye veike og pinglete hunder som ikke tåler mye belastning. En god bullehund skal ikke vippes av pinnen av en rask og uvant bevegelse eller en skarp lyd de ikke har hørt før. Det er mulig jeg har for høye krav, men det er iallefall en tendens jeg ser. Jeg ser ikke mange tøffe staffer, men jeg ser mange eiere som tror de har tøffe staffer. ;) De pleier på den andre siden å avreagere ganske kjapt, og det er jo veldig positivt. Et annet stort pluss er jo deres kjærlighet til mennesker som gjør at de ikke gjør dumme valg når de blir redde, og de er jo det viktigste. De fleste eiere bør uansett heller ha en hund på den veikere siden enn den harde, da de er lettere å både håndtere og oppdra.

Sosiale skal de være, noen går dessverre over toppen og det bikker over i en slags ekstrem underkastelse hvor de bare mååå opp i trynet på deg for å vise hvor ufattelig snille de er. Jeg ser det samme på noen amstaffer, men ikke i samme grad som på staffene. Det blir en intens underkastelse istedet for en oppriktig glede om dere skjønner forskjellen. Til slutt blir det bare masete og jeg får litt vondt av hunden som føler at den må overkompensere sånn. Men dette gjelder på ingen måte alle bare så det er sagt.

Som anebanana sier så har de gjerne en solid sosial kamplyst og de er gjerne også glade i mat, så de er definitivt lett å belønne. Noen har ikke helt den beste konsentrasjonen fra fødsel av, men mye av det er selvsagt læring. De jeg har trent litt med har problemer med å holde fokus, min teori på disse individene er at det henger sammen med generelt stressnivå. Det er jo også en treningssak. De er veldig myke, så det skal ikke mye korrigering til i treningssammenheng. Å bruke mye straff på bullehunder er urettferdig. De aksepterer så mye urettferdig behandling av mennesker at man bør være ekstra forsiktig med å straffe synes jeg. Selv om de tilsynelatende tåler det, så betyr det bare at man som eier ikke har helt skjønt hvordan bullehunder fungerer. If that made any sense. Men konsekvent skal man selvsagt være.

Krav når det kommer til daglig stimulig så er min erfaring at bullehunder faktisk trenger mer fysisk stimuli enn mental. Litt sånn omvendt av Border Collien. Får de tatt seg ordentlig ut så er de slått ut resten av dagen. Det betyr selvsagt ikke at de ikke trenger mental stimuli, nye opplevelser og utfordringer som alle andre hunder, men de trenger det ikke hele tiden.

Når det kommer til andre hunder så er de terriere, og at de ikke nødvendigvis går sammen med samme kjønn som voksne er noe man bør regne med ialefall til en viss grad. Men de er heller ikke av de verste. Hannhundene er gjerne verre enn tispene. Noen kan ikke møte hunder av samme kjønn i det hele tatt, mens andre er helt fine eller bare vagt selektive. Mye er sosialisering, men det er også viktig å vite at hundeaggresjon på bullehunder sitter hardt i dem, og hunden kan sosialiseres i hue og rævva uten at det gjør noen forskjell. Ikke føl deg mislykket om det ikke går 100% som planlagt er vel det jeg prøver å si.

De er generelt barnevennlige med sin høye smerteterksel og toleranse for mennesker. Som sagt tidligere så tar de sjelden dårlige valg om nå uhellet skulle være ute.

Det er mye lyd i de, det er greit å ta med. Staffeskrikinga er som en papegøye på speed, den lyden er helt unik og mildt sagt skjærende. :sleep:

De er hardføre nok til å takle en veldig fysisk Aussie helt klart. Kraftige og kompakte med en rasetypisk høy smerteterskel gjør at de tåler en trøkk, og man trenger på ingen måte være hysterisk. De er gjerne veldig fysiske selv når de leker med andre hunder, beiner inn i dem og lekebiter i nakke og ører. De kan for mange andre hunder være litt for intense så man bør passe på at den andre hunden ikke blir redd. Som Bridie setter de gjerne ikke grenser for seg selv sånn fysisk sett, noe du må gjøre for dem. Det er forøvrig både positivt og negativt.

Noen kennel i Norge ville jeg ikke anbefalt. Jeg har ikke snublet over en som avler slik jeg helst ville sett iallefall. Men det spørs jo helt hva man er ute etter selvsagt.

Sykdommer: Hud, hud, hud. Demodex er svært utbredt, den lokaliserte varianten som de fleste hunder vokser av seg (skal heller ikke behandles) heldigvis, men det er helt klart et arvelig aspekt her som de færreste oppdrettere tar hensyn til dessverre. Allergier melder sin ankomst hos noen når de blir voksne, furunkulose er greit å følge med på. Foreldre skal være dna-testet for den nevrologiske sykdommen L2-HGA, heldigvis har sykdommen en autosomal recessiv nedarving og den er derfor lett å kartlegge. Foreldredyr og valper bør være øyelyste fri for katarakt, og jeg ville sett både HD og AA status på foreldredyr.

Personlig ville jeg også gjerne sett MH på foreldredyrene, men det er det så og si ingen som gjør i Norge tror jeg. Svenskene er flinkere sånn sett. På den måten kan jeg se litt med tanke på veikhet, frykt og reaksjonsmønster og ta litt mer informerte valg på grunnlag av det.

Det er mye jallaoppdrett på staff så vær obs, velg oppdretter nøye og ikke minst bruk lang tid. Møt mange hunder for å finne ut hva det er du liker, og det er ikke dumt å utvide leten utenfor landegrensene. Det arrangeres staffespesial en gang i året, jeg har vært på et par av de. Utstilling er selvsagt et stort fokus, men det kan i det minste gi deg et greit inntrykk av rasen.

Det er mye sjarm i bullehunder, de har noe ekstra teit og hjernedødt i dem som man ikke finner i andre typer hund. Mye personlighet. Også ser de litt ut som de har Downs, noe jeg synes er ganske så sjarmerende. En god bullehund går inn i alle situasjoner med den største selvfølgelighet, med en bemerkelsesverdig naiv livsglede og iver som de færreste er forundt. De finner på mye rart, og man ler godt og mye av en bullehund. De er teite og fantastisk sjarmerende. Også har de verdens snilleste øyne.

Som anebanana ser jeg ikke den ekstra oomph'en i Staffen som jeg ser i andre bulleraser, men jeg vet jeg er sær og har høye krav. Det betyr ikke at den ikke er der for andre.

Jeg synes ikke de er spesielt krevende hunder, jeg friker ikke ut når jeg ser hvor utrolig mange og uerfarne eiere som tiltrekkes rasen for å si det sånn. Det har neppe de store konsekvensene sånn bortsett fra for eier selv om du skjønner?

My $0.02.

Har du vurdert Amerikansk Bulldog? Det er en rase jeg ikke anbefaler i hytt og gevær, de trenger nok litt mer stimuli enn staffen, og de er tross alt mye større. Men en bra Amerikansk Bulldog er det lite som kan måle seg med for å være helt ærlig, og jeg tror ikke du ville hatt nevneverdige store problemer med å håndtere en.

My $0.02.

Steike, dollarkursen er tydeligvis noe helt eget for tiden. Man får jammen mye for penga! :o

( :sleep: )

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...