Gå til innhold
Hundesonen.no

Forespørsel på hannhund til parring


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Ja, ferskis som jeg er så lurer jeg på hvordan dere mer erfarne oppdrettere går frem ved forespørsel på hanhund.

Sender dere rett og slett en epost med forespørsel?

Forteller dere om tispen?

Legger dere ved bilder i tillegg til stamtavle?

Ringer dere først?

Forteller dere om tankene bak ønsket om denne kombinasjonen?

Hvis lillemor fortsetter utviklingen slik det ser ut nå så tenker jeg å parre henne på fjerde løpetid, som ser ut til å bli i januar/februar 2010. Ja, jeg har god tid, men det er aldri for tidlig å begynne - eller hur?

Skrevet

Første kontakt med hannhundeier fra min side er ikke for å be om en parring, men for å få mer informasjon og bli bedre kjent med hannhunden. Avkom, søsken, familie, helse og gemytt, utstilling, også videre. Jeg stoler ikke på at all informasjon jeg ønsker er å finne på nett. Dernest vil jeg jo også hilse på hunden live, om mulig.

Det er selvfølgelig både naturlig og høflig å fortelle at henvendelsen kommer pga vurdering av hannen for avl, men jeg vil ikke si at jeg skal bruke hannen ved første henvendelse - for det vet jeg ikke da.

Hvordan første kontakt oppstår avhenger jo av hvilken hannhund det er. Jeg leter etter hannhund til X'en, og akkurat nå står det mellom to hannhunder. Nå har ikke jeg tatt kontakt med eierne enda med parringsforespørsel, siden det er to år til jeg regner med parring, men eier av den ene treffer jeg jevnlig på utstillinger - så da vil jeg jo spørre vedkommende face to face når anledningen byr seg. Mens den andre har jeg for så vidt allerede tatt kontakt med, da de bor i Sverige, og jeg traff dem og hunden på utstilling der, og dermed spurte pent om å få lov til å hilse på ham. Jeg sa som sant var at jeg likte ham veldig godt, og at jeg hadde vurdert ham for min hund, men at det var langt fram og jeg bare snuste rundt. Dyret mitt var på det tidspunktet ni måneder, så de hadde selvfølgelig full forståelse for at det var starten på en prosess.

Den svenske hannen har et par kull i Sverige, så jeg er så heldig at jeg kan se an hans resultat før jeg tenker på parring, så om resultat jeg kan finne på Hunddata er bra nok for min standard, vil jeg sende en mail for å spørre om avkommene for øvrig - og om de skal på en utstilling i nærmeste framtid, så jeg kan dra og hilse på ham igjen.

Jeg liker mail som førstekontakt, fordi det da gjerne kommer spørsmål som en vil sitte i ro og fred å besvare. Men jeg synes også det er godt å prate face to face, og vil derfor gjøre det jeg kan for at vi kan møtes på utstilling og hilse på hverandres hunder. Jeg parrer ikke med et bilde, jeg vil treffe hunden først.

Jeg forventer at hannhundeier er kritisk til hvilke tisper den får parre, og at de vil ha informasjon om hunden jeg skal parre. Jeg synes det blir for voldsomt å tømme meg for info om tispa i første mail, men si kort hvem hun er, henvise til stamtavle, bilder og høydepunkt i utstillingsringen på hjemmesiden, og kanskje noen linjer om hvordan jeg mener hannen vil utfylle tispa - så får jeg indirekte samtidig sagt noe om hennes feil og fortrinn.

Og parallelt med alt dette, vil jeg også ta kontakt med oppdrettere som allerede har brukt hannen for å få deres formening om avkommene. Og jeg ser det som naturlig å konsultere med min egen oppdretter, siden hun kjenner X'ens linjer best, og har mye mer erfaring enn det jeg har.

Edit: Jeg som har hannhund kan jo fortelle om hva vi likte, som sitter i den andre enden.

Vi fikk en håndfull henvendelser på Even, og takket nei til alle bortsett fra én (men der gikk tispa tom). Nå er vi såpass aktive i rasen at vi av og til kjente tispas linjer bedre enn eieren.

Men det som virkelig ikke er ideelt er å få en telefon om at tispa nærmer seg stådagene, og de hadde lyst til å bruke Even. Aldri ta som en selvfølge at du får bruke hannhunden (en seriøs hannhundeier siler, på samme måte som en seriøs oppdretter ikke bruker hva som helst), og gi såpass godt varsel at hannhundeier kan rekke å sjekke ut tispa nærmere om den er ukjent.

Ikke gjør avtaler du ikke vil holde. Vi fikk også et par henvendelser på den ene shih tzu-gutten. De var superinteressert ved første kontakt, og skulle sende mail med mer info om tispa. Det kom aldri noen mail, og da de ringte noen måneder senere for å fortelle at tispa sto var ikke vi veldig interessert. Det er ikke en ære og et privilegium å få brukt hannhunden så en takker ja til alt, det skal være seriøs avl også fra hannhundeiers side. Og det forutsetter at de to partene respekterer hverandre, og følger opp avtaler. Som et minimum.

Skrevet

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Skrevet
Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Jeg skjønner det blir vanskeligere når det er mer avstand inne i bildet.

Da må en jo ta kontakt per mail eller telefon, og jeg ville satt pris på å få høre det du sier her - hunden er ung, du vil se an om hun blir det hun ser ut til å ha potensiale til, men at du likevel nå begynner å undersøke for å ha god tid til å finne en god hannhund til henne.

Jeg er en av de som ikke parrer med et individ, jeg parrer også med linjer. Jeg vil mye heller bruke en hannhund fra et kull på fem, der alle er utstilt med CK - enn en hannhund fra et kull på fem der han har ti titler, men ingen søsken er noe å stille. Jeg er opptatt av helhet og bakgrunn.

Jeg ville ikke sagt verken ja eller nei, fordi jeg til tross for linjene også ville sett hvordan hun - og søsknene - utviklet seg. Men jeg ville vært interessert i fortsatt kontakt og utveksling av info, ja.

Skrevet
Vil det være hensiktsmessig å vise til søskens utstillingsresultater?

Det kommer jo an på resultatene. Om alle har fått blått behøver en jo ikke å flagge det i første mail, men om flere allerede har vunnet cert er det jo noe som er greit å fortelle.

De er jo unge, så det bør jo være forståelig at de ikke nødvendigvis har så mye å vise til enda - men at flere vil bli stilt i løpet av 2009, kan du jo si.

Skrevet
Både CK, cert og BIM-plasseringer på søsken allerede, men C er litt senere utviklet.

Da ville jeg trolig nevnt det, for å vise bredden i kvalitetene.

Skrevet
Takk for gode svar :D

Flere innspill er også velkomne :D

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :rolleyes2:

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Skrevet
*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :D

Du har vært veldig hjelpsom :rolleyes2:

Om det er fasiten vil jo vise seg :D

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Det høres fornuftig ut, og så vil jeg nok prøve å benytte de kontaktene jeg har som best jeg kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...