Oppdragelse av valp/hund.....

[Shilamon]

Jeg vil heller bruke ordet korreksjon enn straff jeg. Straff blir veldig lett forbundet med brutalitet er mitt inntrykk, korreksjon på den andre siden er mer en irrettesettelse. Den kommer i oppdragelsen når hund/ valp krysser grensene man har satt for hunden (dvs har du gitt hunden lov til å ligge i sofaen kan du ikke plutselig begynne å korrigere den for dette, da den har lært at sofa er greit). Nei, knurring og lignende advarsler (alt ettersom hvordan man trener hund) skal komme før korreksjon, og vil i de aller fleste tilfeller holde i massevis.

Korreksjon kan også brukes ved dressur og trening, men først når man vet at hun vet hva som kreves av den og den feiler/ velger å ikke gjøre det den vet den skal.

Eksempel: du trener på sitt på den vante treningsplassen, og uten vesentlige endringer enkter plutselig hunden å høre etter. Da er det korrekt med korreksjon. Om det løper 4 løpske tisper rundt hannhunden er situasjonen en ganske annen og da er det nok bedre å si takk og farvel til dagens trening og finne på noe annet. Evt øve på å jobbe med løpske tisper som forstyrrelse.

[SiriEveline]

Jeg vil heller bruke ordet korreksjon enn straff jeg. Straff blir veldig lett forbundet med brutalitet er mitt inntrykk, korreksjon på den andre siden er mer en irrettesettelse. Den kommer i oppdragelsen når hund/ valp krysser grensene man har satt for hunden (dvs har du gitt hunden lov til å ligge i sofaen kan du ikke plutselig begynne å korrigere den for dette, da den har lært at sofa er greit). Nei, knurring og lignende advarsler (alt ettersom hvordan man trener hund) skal komme før korreksjon, og vil i de aller fleste tilfeller holde i massevis.

Korreksjon kan også brukes ved dressur og trening, men først når man vet at hun vet hva som kreves av den og den feiler/ velger å ikke gjøre det den vet den skal.

Eksempel: du trener på sitt på den vante treningsplassen, og uten vesentlige endringer enkter plutselig hunden å høre etter. Da er det korrekt med korreksjon. Om det løper 4 løpske tisper rundt hannhunden er situasjonen en ganske annen og da er det nok bedre å si takk og farvel til dagens trening og finne på noe annet. Evt øve på å jobbe med løpske tisper som forstyrrelse.

Korreksjon ja, det er et mye bedre ord. Spesielt fordi folk som er imot straff ofte forbinder det med "mishandling" (altså filleristing). Og det du nevner der ovenfor er veldig likt det jeg har planer om å gjøre i forbindelse med trening av valpen min. Man kan ikke kreve noe før grensene er satt. Da blir nok bare valpen forvirret.

[Benedicte]

Bjørni: Jeg reagerer ikke på folk som straffer hundene sine (selvsagt til en viss grad), men jeg reagerer på begrunnelsen din. Det virker som om du henger deg veldig opp i lederskap og det er forklaringen på alle problemer. Dersom hunden vokter godteposen, så må den straffes for du er sjefen, og dersom den glefser skal den hvertfall taes (og jeg driter i hvordan du straffer, men du mener altså dette er et lederskapsproblem?).

Du kan ikke tenke deg at hunden faktisk bare er en vokter, som millionvis av andre hunder, og har tror at den må beskytte tingene sine? Du kan faktisk lære hunden at den ikke har behov for å vokte sengen din, vokte godtepose eller glefse etter deg når du skal ta fra den ting, uten å straffe den.

Og jeg må bare spørre; tror du virkelig at grunnen til at hunden vokter er fordi den får mat fra bordet (selv om det er før dere spiser, og ikke i matskålen sin) og får trekke i båndet?

I skrivende stund ligger begge hundene mine ved siden av meg i soffaen, om natten sover de i sengen min og vanligvis deler vi middagen, vi! Trekke får de lov å gjøre i noen situasjoner, men om de hadde trekt konstant hadde det ikke vært et lederskapsproblem, men et treningsproblem.

[SiriEveline]

Bjørni: Jeg reagerer ikke på folk som straffer hundene sine (selvsagt til en viss grad), men jeg reagerer på begrunnelsen din. Det virker som om du henger deg veldig opp i lederskap og det er forklaringen på alle problemer. Dersom hunden vokter godteposen, så må den straffes for du er sjefen, og dersom den glefser skal den hvertfall taes (og jeg driter i hvordan du straffer, men du mener altså dette er et lederskapsproblem?).

Du kan ikke tenke deg at hunden faktisk bare er en vokter, som millionvis av andre hunder, og har tror at den må beskytte tingene sine? Du kan faktisk lære hunden at den ikke har behov for å vokte sengen din, vokte godtepose eller glefse etter deg når du skal ta fra den ting, uten å straffe den.

Og jeg må bare spørre; tror du virkelig at grunnen til at hunden vokter er fordi den får mat fra bordet (selv om det er før dere spiser, og ikke i matskålen sin) og får trekke i båndet?

I skrivende stund ligger begge hundene mine ved siden av meg i soffaen, om natten sover de i sengen min og vanligvis deler vi middagen, vi! Trekke får de lov å gjøre i noen situasjoner, men om de hadde trekt konstant hadde det ikke vært et lederskapsproblem, men et treningsproblem.

Det med godteposen var et engangs tilfelle når han var valp. Som sagt jeg har ikke hatt noe med denne hundens oppdragelse bortsett fra når han har kommet til meg. Eller jeg har sett noe som ikke ser trygt ut som den godteposen (unnskyld meg at jeg prøver å redde en hund fra å spise en pose som fint kunne ha drept ham). Ja jeg fikk nok en slags panikk følelse når jeg skulle gå å ta den ifra han, hadde det vært et normalt tilfelle hadde jeg nok funnet noe som kunne erstatte godteposen og friste han med det istedenfor. Da når han biter, så føler jeg at dette blir feil. Virket ikke som han voktet maten i det hele tatt men prøvde å glefse etter godteriposen for å stjele den tilbake. Dette glefset havnet da rundt min hånd. Da holdt jeg han i nakkeskinnet, idet jeg skrek au (for tro meg det gjorde vondt), og han skjønte på det sekundet at det var galt. Og har som sagt aldri siden prøvd å bite noen som helst. Altså, han glefset ikke etter meg som du sier, men etter posen.. der bommet han.

Og nei jeg tror ikke at det er fordi han får mat fra bordet **** osv. at det er et lederskapsproblem. Men et problem er det, og det virker veldig likt et problem som blant miniatyr rasene kalles for "small-dog-syndrome". Kanskje det ikke er det.. men jeg har ikke akkurat tatt hunden til en trener fordi jeg er den eneste i familien som ikke ønsker hunden i senga (det blir jo bare feil hvis noe er lov et sted og ikke et annet, valgte derfor å holde døren lukket mens jeg bodde der, dessverre var det ikke alle andre som klarte det og noen få ganger fant jeg ham nede i senga mi når jeg skulle legge meg.)

I bånd har han blitt bedre når jeg går på tur med han. Og det var via trening, men ved at jeg viste ham hvem som gikk på tur med hvem. Dette gjorde jeg simpelten ved å gå foran ham (holde ham bak meg om nødvendig den første tiden) også får han noen "friminutter" hvor han får gjøre fra seg og så skal han igjen gå pent. Da er det jeg som bestemmer når han får lov og ikke får lov å gå rundt å vimse. Dette ser jeg ikke noe problem i da hunder som trekker/rykker kan føre til skader både på deres egen nakke og skulderen til føreren. På min egen hund er planen å flytte båndet til selen når hun skal få gå fritt, ellers er planen at hun skal få gå så mye løs som bare mulig.

Men tilbake til det første du sa.. hva er å straffe hunden sin? Siden du er imot det, gir du da BARE ros når den gjør ting riktig. Hva skjer når hunden din ikke gjør som den skal og du vet at den kan det, bare at den ikke gidder eller gjør seg til?

Jeg tror at bildet du har fått for deg av straff er å ta en hund, i mine øyne kan en straff rett og slett (for en valp spesielt) være slutt på leken.

[Mirai]

Men tilbake til det første du sa.. hva er å straffe hunden sin?

Straff er noe som gjør at det blir mindre av en atferd. Så om du tar hunden din i nakken for at den stjeler mat, men den fortsetter å stjele mat selv om du tar den i nakken hver gang... er det da straff for hunden? Eller er det du som kaller det straff, fordi DU mener at å ta din hund i nakken = straff? (eller korreksjon, om det var et bedre ord)

[SiriEveline]

Straff er noe som gjør at det blir mindre av en atferd. Så om du tar hunden din i nakken for at den stjeler mat, men den fortsetter å stjele mat selv om du tar den i nakken hver gang... er det da straff for hunden? Eller er det du som kaller det straff, fordi DU mener at å ta din hund i nakken = straff? (eller korreksjon, om det var et bedre ord)

Definer ta den i nakken. For du får det nesten til å høres ut om om man bare løper bort til den og løfter den etter nakkeskinnet, og lenge etter at han/hun faktisk stjal maten. (noe som ville resultert i at hunden fortsatt å stjele mat, da den bare forstår at å ha mat i munnen mens han går rundt er feil).

Dessuten hadde en hund stjålet mat (altså allerede stjålet) hadde jeg bare gått bort sagt nei, tatt maten og gitt ham noe annet. Men ser jeg at hunden er på vei til å hoppe opp på bordet eller stikke snuten sin over bordkanten, da ville jeg startet med et nei (som regel holder jo det for en mer eller mindre veloppdragen hund). Deretter litt knurring hvis den ikke stopper, så hvis ikke noe hjelper (noe det burde ha for lengst) så kan det hende jeg går bort til hunden HOLDER (ikke klyper, strammer til, fillerister eller løfter.. holder bare rundt som når man går ned en trapp og holder i gelenderet) ham/henne i nakkeskinnet i to sek mens jeg sier fy, så vender jeg hunden vekk fra maten. Står denne altfor tilgjengelig til (f.eks. på et lavt stuebord) så fjerner jeg maten.

Men vi snakker jo om valper her, og er det ikke bare rett og slett og holde alt ute av sikt for valpen så den verken blir fristet eller har muligheten til å ta noe mat (utenom dens egen).

Dessuten syntes jeg denne samtalen har gått litt for mye utover hvor vidt man straffer eller ikke straffer hunden sin. Vel, la oss gå tilbake til valpetiden. Jeg mener da at man ikke skal bruke noe form for fysisk straff på en valp. Men en liten slutt på leken hvis den begynner å bite det er straff, men IKKE fysisk. Av mødrene sine får de lov til å gjøre det meste, innenfor rimelighetens grenser. Så hvis man skal prøve å ta en slags morsrolle bør man la dem gjøre det samme. Det blir liksom for dumt å ta en valp i nakken fordi den tisset inne, da er den ikke stueren.. synd er det men da tar det bare litt lenger tid for ham/henne. Som mennesker tror jeg at man kan beregne på en god del tålmodighet i valpetiden. Har man dårlig tid, skal et sted og er super stressa osv osv. også slipper valpen en liten søt diare aktig klump mitt på teppet. Det er i sånne situasjoner mennesker har en tendens til å bli sure. Men vi kan ihvertfall ikke la det gå utover valpen.

[Benedicte]

Isåfall så tror han nå at han er flokkleder, han får også mat fra bordet hvis han tigger litt og som regel leder han på tur. Først kommer hunden, så søsteren min på slep etter. Så det er jo ikke så rart at jeg får litt knurring når han har lagt seg i senga mi på puten min (som han får lov til av resten av familien) og jeg prøver å flytte en sovende hund.

Kan du fortelle hva du mener her? Tror at hunden tror den er "flokkleder" fordi den får lov til masse rart?

Fordi hunden ikke har lært hva den får lov til og hva den ikke får lov til? Hvorfor skriver du at hunden tror han er flokkleder?

Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du straffer hunden for å vokte.. (straff er alt som får en atferd til å minske i frekvens, men den straffen du utøver enten ved å holde hunden nede, knurre til den eller på andre måter virke truende, er ganske risikofull i slike situasjoner).

Du gir hunden en god grunn til å vokte ved å ta fra den ting uten at den får noe igjen for det. Det er faktisk mulig å lære hunden at det ikke er noen grunn til å vokte sengen, ved at det er positivt

Av hva jeg har forstått så er dette rett og slett eieren som lar hunden gjøre dominerende ting, men siden den er så liten gjør det ikke noe. Og det virker som denne hunden har blitt litt sånn. Da han tiltross for størrelsen sin blir behandlet som en baby.

Hva er dominante ting?

Men tilbake til det første du sa.. hva er å straffe hunden sin? Siden du er imot det, gir du da BARE ros når den gjør ting riktig. Hva skjer når hunden din ikke gjør som den skal og du vet at den kan det, bare at den ikke gidder eller gjør seg til?

Jeg tror at bildet du har fått for deg av straff er å ta en hund, i mine øyne kan en straff rett og slett (for en valp spesielt) være slutt på leken.

Alle er avhengige av straff, men man skiller mellom to typer, uten å orke å gå nærmere inn på det.

Jeg vet veldig godt hva straff er. Jeg er imot måten du straffer på, i situasjonene du gjør det, og begrunnelsen din. Hvorfor legger du munnen over nakken til hunden for å straffe den, tror du at du kan leke hundemor?

Og ingen hunder er jævlige og "gjør seg til" på pur ****. Snakk om å menneskeliggjøre. Hunder gjør enkelt og greit det som lønner seg for dem. I mitt hundehold passer jeg på at god hundeoppførsel lønner seg, og dårlig lønner seg ikke, uten å ty til fysisk straff, knurring eller kjefting. Men jeg bruker straff, men da i form av ignorering eller at hunden ikke oppnår de godene den ønsker. Slik jeg ønsker hundene skal oppføre seg, skal alltid lønne seg for dem også.

[SusanneL]

Det er ganske interessant å sitte og studere sine egne hunder. Se om man kan legge merke til det lille viftet med øret, det 10/del av et sekundsblikket, etc. Som regel gjør man det ikke, mens den andre hunden i rommet som "prøver seg" ser det utmerket godt og reagerer øyeblikkelig.

Også kommer vi klampende inn på kjøkkenet - "neeeeeeiiii", klamp, klamp, klamp bort til hunden, nakketak (eller bare en verbal "sååånnn må du da ikke gjøre, veeeeel!?!?")

Også synes vi at vi har vært "hundemor", greid å "ta" hunden riktig, og i det hele tatt klapper oss på brystet og tenker over hvor flinke vi er. Helt til dagen (uka) etter, når hunden gjør det samme.

Paradoksalt - et eksempel fra noen gode venner:

De fikk sin 8 ukers valp hjem (aldri hatt hund før), valpen går rundt og snuser for seg selv første kvelden - plutselig finner den ut at den skal spise litt på planten som sto på gulvet.

Mor ser dette (og vet at planten er giftig) - "Wæææ - NEI!" kom så instinktivt og kjapt fra mor at den hunden rørte aldri noensinne, ever-never en plante igjen (valpen skvatt himmelhøyt, men ristet det raskt av seg, da)...

Noen har helt enkelt bare flaks og rekker å reagere fort nok så hunden får en korrigering som den faktisk SKJØNNER, men de aller fleste av oss utøver bare makt (eller vold) når vi "sier ifra" nettopp fordi vi holder på så aaalt for lenge og så aaalt for sent.

Og etter noen år med hunder som er veldig "raske" i reaksjonsmønsteret sitt - så ser man jo stadig vekk hunder som raskt har lært seg at de går ifra å vise usikkerhet (det ene lille "vikket" på ørene), litt redde øyne, slikkingen i munnviken, halen nedover - til rent selvforsvar (glefs) akkurat like raskt som VI går til ren "vold" (uten forvarsel) når VI korrigerer. Kanskje ikke SÅ rart...

Susanne

[SiriEveline]

Kan du fortelle hva du mener her? Tror at hunden tror den er "flokkleder" fordi den får lov til masse rart?

Fordi hunden ikke har lært hva den får lov til og hva den ikke får lov til? Hvorfor skriver du at hunden tror han er flokkleder?

Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du straffer hunden for å vokte.. (straff er alt som får en atferd til å minske i frekvens, men den straffen du utøver enten ved å holde hunden nede, knurre til den eller på andre måter virke truende, er ganske risikofull i slike situasjoner).

Du gir hunden en god grunn til å vokte ved å ta fra den ting uten at den får noe igjen for det. Det er faktisk mulig å lære hunden at det ikke er noen grunn til å vokte sengen, ved at det er positivt

Hva er dominante ting?

Alle er avhengige av straff, men man skiller mellom to typer, uten å orke å gå nærmere inn på det.

Jeg vet veldig godt hva straff er. Jeg er imot måten du straffer på, i situasjonene du gjør det, og begrunnelsen din. Hvorfor legger du munnen over nakken til hunden for å straffe den, tror du at du kan leke hundemor?

Og ingen hunder er jævlige og "gjør seg til" på pur ****. Snakk om å menneskeliggjøre. Hunder gjør enkelt og greit det som lønner seg for dem. I mitt hundehold passer jeg på at god hundeoppførsel lønner seg, og dårlig lønner seg ikke, uten å ty til fysisk straff, knurring eller kjefting. Men jeg bruker straff, men da i form av ignorering eller at hunden ikke oppnår de godene den ønsker. Slik jeg ønsker hundene skal oppføre seg, skal alltid lønne seg for dem også.

Han tror ikke han er en flokkleder. Han har tatt den rollen. Han har fått lov til å bestemme over oss derfor er det ikke akseptabelt for han hvis jeg begynner å bestemme. Men forstå meg nå, han har blitt mye bedre på dette stadiet. Han er ikke på noen måte aggressiv.

Tja, en leder i en flokk spiser først, ligger mest komfortabelt og bestemmer hvor man skal dra å finne mat/jakt/gå på tur.

Ja, men har du fått med deg hvordan jeg straffer? I maksimale tilfeller (som jeg regner med at aldri kommer til å dukke opp med valpen min, for oppdragelsen kommer til å ta seg av det meste.

Men du sier at du ignorerer. Så si at hunden din hopper opp ved bordet og spiser, du snur ryggen til. Jeg antar at hunden vil fortsette å spise og dermed også oppnå den goden han ønsket.

I denne samme situasjonen ville jeg sagt nei eller gitt fra meg litt knurring, hvis hunden ikke hører etter, etter gjentatte advarseler, vil jeg gå bort til den og gjenta. Deretter (hvis resultat ikke oppnås) så kan det hende jeg tar en løs hånd rundt nakken for så å føre den til sengen sin eller ihvertfall vekk fra maten og gi den noe annet å leke med eller tygge på. Hva er så j**** feil med det?

Og hvis du har lest i tråden så vet du at jeg kun har straffet hunden to ganger da den ikke er min og jeg ikke har så mye med dens oppdragelse å gjøre. Og angående båndtrening som jeg har vært med på med den har jeg bare brukt tålmodighet, null rykking i båndet eller noe i den duren. Kun godbiter og tid. Så det jeg forklarer i det ovenstående eksempelet om mat fra bordet så er det sånn jeg har tenkt å gjøre med valpen min.

Hadde vært fint om du ga noen eksempler der du korrigerer hunden din? Hva gjør den galt, hva gjør du og hva er resultatet?

[Gjest]

Hmm interessant.

Utgangspunktet er vel at et individ alltid lærer utfra 4 forskjellige metoder:

Positiv forsterkning - noe hunden liker begynner / blir tilført (eks klikk og godbit)

Negativ forsterkning - noe hunden liker slutter / blir tatt bort (eks. leken slutter fordi hunden biter innpå hånda ved lek ved et uhell.)

Positiv straff - (positiv betyr kun at noe blir tilført) noe hunden ikke liker . eks nakketak ?

Negativ forsterkning - noe hunden ikke liker blir tatt bort, ved ønsket adferd. (eks på hest dra i leietauet til hesten kommer, da får den ettergift.)

Og dette gjelder hva hunden oppfatter treningen som, ikke hvordan det var ment.. Det er altså ike positiv forsterkning å klø hunden i øret, hvis den hater det..

Og man mener at dyret lærer fortere ved kun bruk av positiv forsterkning og negativ straff.

Mange (på hest iallefall) bruker negativ forsterkning som eneste belønning...

Det jeg lurer på... Synes dere at all adferd / trening kan deles inn i disse båsene ? Eller er det noe som faller utenom?

[SiriEveline]

Hmm interessant.

Utgangspunktet er vel at et individ alltid lærer utfra 4 forskjellige metoder:

Positiv forsterkning - noe hunden liker begynner / blir tilført (eks klikk og godbit)

Negativ forsterkning - noe hunden liker slutter / blir tatt bort (eks. leken slutter fordi hunden biter innpå hånda ved lek ved et uhell.)

Positiv straff - (positiv betyr kun at noe blir tilført) noe hunden ikke liker . eks nakketak ?

Negativ forsterkning - noe hunden ikke liker blir tatt bort, ved ønsket adferd. (eks på hest dra i leietauet til hesten kommer, da får den ettergift.)

Og dette gjelder hva hunden oppfatter treningen som, ikke hvordan det var ment.. Det er altså ike positiv forsterkning å klø hunden i øret, hvis den hater det..

Og man mener at dyret lærer fortere ved kun bruk av positiv forsterkning og negativ straff.

Mange (på hest iallefall) bruker negativ forsterkning som eneste belønning...

Det jeg lurer på... Synes dere at all adferd / trening kan deles inn i disse båsene ? Eller er det noe som faller utenom?

Vel, jeg mener ihvertfall at man kan bruke kombinasjoner mellom disse. Man trenger ikke bare basere seg på negativ forsterkning f.eks. som de som er imot negativ forsterkning mener at vi (som gjør det) baserer oss på.

Først og fremst bør man rose en valp hver eneste gang den gjør noe riktig (ifølge hva du ønsker at den skal gjøre da). Og vil du ikke ha den i senga, men den har hopppet opp, kan du ikke bruke straff. Men ta den ned igjen, og hver gang du ser at den prøver å komme seg opp kan du begynne å si nei, evt. flytte den vekk hvis den ikke er helt stø på nei enda. Eller et knurr går også an hvis man ønsker det. Da en valp ikke burde opppfatte dette som en trusselen, derimot burde den oppfatte det som en advarsel ("det du har tenkt å gjøre nå er feil"), med mindre moren har knurret mens hun skal til å bite valpen eller gjøre noe skremmende.. noe jeg TVILER veldig sterkt på at har skjedd med mange valper, eller noen i det hele tatt. Men jeg ville ikke akkurat knurret til en liten valp som nettopp har ankommet sitt nye hjem, og enda ikke er trygg på omgivelsene.

[Shilamon]

....Utgangspunktet er vel at et individ alltid lærer utfra 4 forskjellige metoder:

Positiv forsterkning - noe hunden liker begynner / blir tilført (eks klikk og godbit)

Negativ forsterkning - noe hunden liker slutter / blir tatt bort (eks. leken slutter fordi hunden biter innpå hånda ved lek ved et uhell.)

Positiv straff - (positiv betyr kun at noe blir tilført) noe hunden ikke liker . eks nakketak ?

Negativ forsterkning - noe hunden ikke liker blir tatt bort, ved ønsket adferd. (eks på hest dra i leietauet til hesten kommer, da få

.......

Det jeg lurer på... Synes dere at all adferd / trening kan deles inn i disse båsene ? Eller er det noe som faller utenom?

Et meget godt spørsmål synes jeg, for det belyser på mange måte kjernen i mange av "metode"-diskusjonene. Er det virkelig så svart/ hvitt?

Læringsprinsippene legger nok grunnlaget for hvordan individer lærer, men jeg tror man skal passe seg for å henge seg for mye opp i dem (noe som enkelte har en tendens til å gjøre). Trening og metoder innebærer så utrolig mye mer, men prinsippene ligger i bunn som en slags grunnmur. Og vi trener alle utifra dem, noe bruker enkelte prinsipper mer enn andre, men jeg tror uansett det viktisgte blir hvordan de brukes, ikke hvilke som brukes.

Og som Bjørni, tror jeg de fleste av oss bruker kombinasjoner til ulike formål. De færreste bruker vel bare en? Jeg benytter meg nå av alle fire i min hundedressur og oppdragelse. Men jeg tenker ikke så mye over hvilke jeg bruker når, jeg bare vet at til ditt og datt passer det og det best. (eks for apport passer det best å rose med lek, mens vi ved trening av å gå pent i bånd lærer mest av å stoppe og roe ned når vi drar..)

[Aussieglis]

Tja, en leder i en flokk spiser først, ligger mest komfortabelt og bestemmer hvor man skal dra å finne mat/jakt/gå på tur.

Uff, ja da er vel alt på halv åtte her i huset siden jeg gir hundene mat først.. Altså, hundene spiser vanligvis før vi mennesker spiser noe. Og lille-hunden her sover i sofa og seng, men alikevel har hun full respekt for meg og samboeren min og tror på ingen måte at hun eier noe som helst.. Hundene forteller meg til og med titt og stadig når vi må gå ut på tur.. Så da er vel alt håpløst her da tror du ikke?

Ja, men har du fått med deg hvordan jeg straffer? I maksimale tilfeller (som jeg regner med at aldri kommer til å dukke opp med valpen min, for oppdragelsen kommer til å ta seg av det meste.

Hæ?

Men du sier at du ignorerer. Så si at hunden din hopper opp ved bordet og spiser, du snur ryggen til. Jeg antar at hunden vil fortsette å spise og dermed også oppnå den goden han ønsket.

I denne samme situasjonen ville jeg sagt nei eller gitt fra meg litt knurring, hvis hunden ikke hører etter, etter gjentatte advarseler, vil jeg gå bort til den og gjenta. Deretter (hvis resultat ikke oppnås) så kan det hende jeg tar en løs hånd rundt nakken for så å føre den til sengen sin eller ihvertfall vekk fra maten og gi den noe annet å leke med eller tygge på. Hva er så j**** feil med det?

Nå må du gi deg, det er vel ingen som snur ryggen til at hunden spiser mat fra bordet!? Det er vel ingen som har sagt at det er feil å si ifra til hunder når de prøver seg på ting som står på bordet? Men jeg ser IKKE hvorfor man skal ta i en valp som gjør dette, det er evig nok å si "aha" å geleide den vekk derifra X antall ganger til den skjønner poenget. Jeg har belønnet min "store" valp for å sette seg og tilby sitt (tigge) om noe som ligger på bordet, istedenfor å hoppe opp å ta det... Og de gangene hun prøver seg alikevel (man er jo en aussie ) så får hun "Nei", "aha" eller "kutt ut!" og blir fjernet fra bordet.

Og hvis du har lest i tråden så vet du at jeg kun har straffet hunden to ganger da den ikke er min og jeg ikke har så mye med dens oppdragelse å gjøre. Og angående båndtrening som jeg har vært med på med den har jeg bare brukt tålmodighet, null rykking i båndet eller noe i den duren. Kun godbiter og tid. Så det jeg forklarer i det ovenstående eksempelet om mat fra bordet så er det sånn jeg har tenkt å gjøre med valpen min.

Jeg tror ikke folk kommenterer straffingen din så mye, men heller de merkelige setningene med "leder", "lederskap", "flokkleder" og sånne ting innblandet.. Vi tror ikke hunder bryr seg om hvem som spiser først, sover i sofaen eller knurrer tror de er ledere av flokken.. Vi vet at VI mennesker er "sjefen" uansett, fordi vi styrer nesten alt i hundens liv, gir den mat og husrom og masse kjærlighet. Og forståelse.

Hadde vært fint om du ga noen eksempler der du korrigerer hunden din? Hva gjør den galt, hva gjør du og hva er resultatet?

Jeg korrigerer hunden min når hun kaster seg etter noe i båndet. Mange ganger er det ikke JEG som korrigerer henne, siden hun gjør atferden selv. Et kobbel er ikke så elastisk, så hopper hun ut båndets lengde får hun seg jo et rykk i halsbåndet. Det er sykt hvor sterk en liten aussie på 17kg kan være...

Jeg korrigerer hundene mine når de prøver å stjele ting fra bordet. Resultatet er en hund som ikke stjeler så mye, men som heller venter til jeg er ute av rommet

Jeg korrigerer hundene hvis de ikke slutter å bjeffe når det kommer folk. Da blir de fjernet ut av rommet, og kanskje satt på badet til de roer seg.

Jeg korrigerer hundene mine hvis de krøller med hverandre. Da blir de fjernet fra situasjonen, og får ikke styre med tullet sitt mer. Det funker som fy virker det som.

Jeg korrigerer My hvis hun er for voldsom med Emma. Da blir hun fjernet fra sitasjonen og må kjede seg litt på egenhånd. Funker også som fy.

[SiriEveline]

Uff, ja da er vel alt på halv åtte her i huset siden jeg gir hundene mat først.. Altså, hundene spiser vanligvis før vi mennesker spiser noe. Og lille-hunden her sover i sofa og seng, men alikevel har hun full respekt for meg og samboeren min og tror på ingen måte at hun eier noe som helst.. Hundene forteller meg til og med titt og stadig når vi må gå ut på tur.. Så da er vel alt håpløst her da tror du ikke?

Nei hvis det fungerer hos deg så supert. Men med hunden til mamma gikk det ikke like bra. Men han er allikevel en super hund. Bare at han knurrer hvis du prøver å flytte han, men det er ikke noe stort problem.. hvis ikke ville vi vel spurt om hjelp til å fikse dette.

Nå må du gi deg, det er vel ingen som snur ryggen til at hunden spiser mat fra bordet!? Det er vel ingen som har sagt at det er feil å si ifra til hunder når de prøver seg på ting som står på bordet? Men jeg ser IKKE hvorfor man skal ta i en valp som gjør dette, det er evig nok å si "aha" å geleide den vekk derifra X antall ganger til den skjønner poenget. Jeg har belønnet min "store" valp for å sette seg og tilby sitt (tigge) om noe som ligger på bordet, istedenfor å hoppe opp å ta det... Og de gangene hun prøver seg alikevel (man er jo en aussie ) så får hun "Nei", "aha" eller "kutt ut!" og blir fjernet fra bordet.

Ja, men da gjør vi jo det samme. Jeg ville ALDRI (som jeg også sa tidligere) ta en valp for å stjele mat. Stakkarsen har jo bare lyst på litt godt og aner jo ikke at det ikke er lov!

Jeg tror ikke folk kommenterer straffingen din så mye, men heller de merkelige setningene med "leder", "lederskap", "flokkleder" og sånne ting innblandet.. Vi tror ikke hunder bryr seg om hvem som spiser først, sover i sofaen eller knurrer tror de er ledere av flokken.. Vi vet at VI mennesker er "sjefen" uansett, fordi vi styrer nesten alt i hundens liv, gir den mat og husrom og masse kjærlighet. Og forståelse.

Vi?? Hvem er dere? Virker litt som om jeg blir ekskludert fra hundeeiere bare fordi jeg mener at man bør la hunden ha et så naturlig liv som mulig og har et litt annet syn en tre fire stykker på et forum.

Jeg korrigerer hunden min når hun kaster seg etter noe i båndet. Mange ganger er det ikke JEG som korrigerer henne, siden hun gjør atferden selv. Et kobbel er ikke så elastisk, så hopper hun ut båndets lengde får hun seg jo et rykk i halsbåndet. Det er sykt hvor sterk en liten aussie på 17kg kan være...

Er du klar over hvor skadelig sånne rykk kan være på nakken.. spesielt på en valp! Håper du ihvertfall bruker de båndene og kobbelene (de elastiske) som skal minke skadene på hundens nakke.

Så tilslutt vil jeg beklage at jeg har forklart dette jeg mener med lederskap så feil at mange har totalt misforstått. Men pointet mitt er rett og slett at hunder er rovdyr som er vant til å leve i flokk. De trenger da altså som regel en sjef. Ja du gir den kanskje mat. Men når du ønsker å gi mat eller når den står og piper foran matskålen. Og tror du virkelig hunden regner deg som sjef siden du gir den "mat, husrom og masse kjærlighet". Hunden vet jo ikke bedre, han/hun vet ikke hvordan et fritt liv hadde vært. (Nå tror jeg ikke hundene vi avler frem hadde klart seg så bra ute i det fri da, men pointet er da å prøve å ha et strukturert liv). Dessuten liker jeg ikke hunder som tigger ved bordet. Med en gang vi spiser så går hunden og legger seg i sengen sin fordi han vet at når vi er ferdige å spise så får han maten sin.

[Benedicte]

Nei hvis det fungerer hos deg så supert. Men med hunden til mamma gikk det ikke like bra. Men han er allikevel en super hund. Bare at han knurrer hvis du prøver å flytte han, men det er ikke noe stort problem.. hvis ikke ville vi vel spurt om hjelp til å fikse dette.

Så tilslutt vil jeg beklage at jeg har forklart dette jeg mener med lederskap så feil at mange har totalt misforstått. Men pointet mitt er rett og slett at hunder er rovdyr som er vant til å leve i flokk. De trenger da altså som regel en sjef. Ja du gir den kanskje mat. Men når du ønsker å gi mat eller når den står og piper foran matskålen. Og tror du virkelig hunden regner deg som sjef siden du gir den "mat, husrom og masse kjærlighet". Hunden vet jo ikke bedre, han/hun vet ikke hvordan et fritt liv hadde vært. (Nå tror jeg ikke hundene vi avler frem hadde klart seg så bra ute i det fri da, men pointet er da å prøve å ha et strukturert liv). Dessuten liker jeg ikke hunder som tigger ved bordet. Med en gang vi spiser så går hunden og legger seg i sengen sin fordi han vet at når vi er ferdige å spise så får han maten sin.

Jeg er så lei av at folk skylder på dårlig lederskap hele tiden

Mennesker er IKKE hunder, og to ulike arter danner seg ikke den type rangsystem som ville dyr gjør. At hunden får mat først, får lov til å trekke i båndet og har "uklare regler" har ingenting med lederskap å gjøre, det har med læring. At hunden får mat ved bordet har ingenting annet å si enn at den vil lære seg å tigge. Ved at den får lov til å trekke i båndet lærer den at den får lov til det, den legger seg ingen plan i hodet om at nå snart klarer den sikkert å overta hele verden. Og får den lov til å ligge i sofaen, så fint for den! Tror du hunden tenker at den får ligge like behagelig som resten av familien og derfor kan overta sjefsrollen???

At hunden knurrer når du prøver å ta den ned fra sengen kan forklares såpass enkelt som at den vokter. Selv ulvevalper og de yngste ulvene i det fri får lov til å vokte, og vokting betyr ikke at hunden tror den er "sjef".

[SiriEveline]

Jeg er så lei av at folk skylder på dårlig lederskap hele tiden

Mennesker er IKKE hunder, og to ulike arter danner seg ikke den type rangsystem som ville dyr gjør. At hunden får mat først, får lov til å trekke i båndet og har "uklare regler" har ingenting med lederskap å gjøre, det har med læring. At hunden får mat ved bordet har ingenting annet å si enn at den vil lære seg å tigge. Ved at den får lov til å trekke i båndet lærer den at den får lov til det, den legger seg ingen plan i hodet om at nå snart klarer den sikkert å overta hele verden. Og får den lov til å ligge i sofaen, så fint for den! Tror du hunden tenker at den får ligge like behagelig som resten av familien og derfor kan overta sjefsrollen???

At hunden knurrer når du prøver å ta den ned fra sengen kan forklares såpass enkelt som at den vokter. Selv ulvevalper og de yngste ulvene i det fri får lov til å vokte, og vokting betyr ikke at hunden tror den er "sjef".

Har nå lest om Cockeren til en annen sonis -Silje- og det virker som om det er samme problemet som hunden til min mor har. Og utrolig nok er det noen som nevner at denne typen problem løses med lederskap akkurat det samme som har blitt praktisert med min mors hund. Og guess what? It works wonder!

Men igjen.. denne tråden er om valper. Glem det med lederskap og sånn.. jeg har planer om å ha hunden min liggende i sengen sin mens jeg spiser for jeg ønsker ikke en siklende hund som stirrer på meg når jeg spiser. Sånn er det bare, ellers er planen å bruke en kombinasjon av ros og korreksjon (men da kun når jeg VET at hunden burde vite det). At jeg har litt tro på at knurring kan fungere likt som et nei, vel da tror jeg det. Har aldri kommet i en truende situasjon av den grunn, men jeg ville da aldri prøvd å gå bort til en fremmed hund å knurre.

Som sagt, jeg planlegger å bruke mye ros, men også litt korreksjon i form av at leken er slutt osv. Det har jo "dere" som er imot straff også sagt at "dere" gjør. Så det virker jo som om vi er enige på ganske mange punkter, men dere nekter kanskje å se på det som en form for straff?

Men du sier at folk skylder på dårlig lederskap. Hva mener du skylder den oppførselen da.. dårlig trening? Det er jo en form for lederskap det da? På en måte ihvertfall.

[Shilamon]

Lederskap har blitt misbrukt og misforstått i alt for mange sammenhenger på linje med straff. Kanskje man burde begynne å bruke nye uttrykk for å hindre at folk misforstår fordi de tenker på gamle vrangforestillinger og misforståelser?

Uansett: jeg er sjefen over min hund (det noen vil kalle lederskap). Jeg bestemmer hvilke regler som gjelder, han kan godt ta initiativ til aktivitet og tur, men det er jeg som bestemmer om det skjer. Det er jeg som gir han mat og det er jeg som trener han. Jeg er sjef fordi jeg bestmmer, og jeg blir på mange måter også hundens "leder" da jeg er med å styrer livet hans. Jeg er kameraten, støttespilleren, matboksen og morroleken. Men jeg er også den strenge damen som setter alle de teite reglene han egentlig ikke vil følge. Jeg ser på lederskap som noe man oppnår gjennom rettferdig behandling og en oppførsel verdig respekt (ikke grunnet frykt, men grunnet gode handlinger).

Jeg og hunden min er på to forskjellige "rangstiger", men mitt stige er øverst og selv om han kanskjer er over den andre hunden er det min "stige" som bestemmer husets regler. Han vil aldri komme over meg, for han er ikke av samme rang som meg. Blir litt som tisper v.s hannhunder, tispene har sin rang, hannhundene sin og det er ingen kluss med hvem som bestemmer og styrer hvor...

hmm, vet ikke om dette får frem det jeg vil si til de som er imot lederskapet. Hovedpoengene må bli at jeg har et lederskap/ en sjefsrolle i forhold til min hund tilegnet gjennom regler og handlinger som fører til positiv respekt ("du er så kul at jeg respekterer deg"). Hunder er underlagt mine regler, for jeg bestemmer i huset mitt, men vi vil aldri havne på samme rangstige. Lederskap er defintivt ikke løsningen på alt, med at hunden respekterer deg er vesentlig for ett suksessfullt hundehold, uavhengig av formål eller metode.

[Benedicte]

Lederskap har blitt misbrukt og misforstått i alt for mange sammenhenger på linje med straff. Kanskje man burde begynne å bruke nye uttrykk for å hindre at folk misforstår fordi de tenker på gamle vrangforestillinger og misforståelser?

Uansett: jeg er sjefen over min hund (det noen vil kalle lederskap). Jeg bestemmer hvilke regler som gjelder, han kan godt ta initiativ til aktivitet og tur, men det er jeg som bestemmer om det skjer. Det er jeg som gir han mat og det er jeg som trener han. Jeg er sjef fordi jeg bestmmer, og jeg blir på mange måter også hundens "leder" da jeg er med å styrer livet hans. Jeg er kameraten, støttespilleren, matboksen og morroleken. Men jeg er også den strenge damen som setter alle de teite reglene han egentlig ikke vil følge. Jeg ser på lederskap som noe man oppnår gjennom rettferdig behandling og en oppførsel verdig respekt (ikke grunnet frykt, men grunnet gode handlinger).

Jeg og hunden min er på to forskjellige "rangstiger", men mitt stige er øverst og selv om han kanskjer er over den andre hunden er det min "stige" som bestemmer husets regler. Han vil aldri komme over meg, for han er ikke av samme rang som meg. Blir litt som tisper v.s hannhunder, tispene har sin rang, hannhundene sin og det er ingen kluss med hvem som bestemmer og styrer hvor...

hmm, vet ikke om dette får frem det jeg vil si til de som er imot lederskapet. Hovedpoengene må bli at jeg har et lederskap/ en sjefsrolle i forhold til min hund tilegnet gjennom regler og handlinger som fører til positiv respekt ("du er så kul at jeg respekterer deg"). Hunder er underlagt mine regler, for jeg bestemmer i huset mitt, men vi vil aldri havne på samme rangstige. Lederskap er defintivt ikke løsningen på alt, med at hunden respekterer deg er vesentlig for ett suksessfullt hundehold, uavhengig av formål eller metode.

Samme hva man kaller det egentlig, som du sier, gjensidig respekt og rettferdighet er viktig i alt hundehold. Men man får ikke bra lederskap av å gjøre "lederskaps-ting" som om at hunden aldri skal få vinne drakamp, alt skal skje på eier sitt initiativ (hundene mine får som oftest kos når de vil de), at den skal sove mindre behagelig og lavere nede, at den ikke skal få tigge osv. For det har noe å si om trening med enkle prinsipper, ikke lederskap. Skjønner du hvor jeg vil hen?

Man kan ikke skylde på dårlig lederskap, når hunden egentlig bare gjør det som lønner seg for den - uten å tenke på at den nå skal ta over hovedrollen i huset.

I familien har vi alltid hatt hund, og når jeg var liten dro alltid valpene våre meg i klærne, mens alle andre fikk være i fred. Jeg tviler på at valpene tenkte at de hadde en høyere rolle enn meg, men de gjorde det rett og slett bare fordi de fikk lov av meg og jeg ikke visste hvordan jeg skulle få de til å slutte (ved å snu ryggen til).

[SiriEveline]

Lederskap har blitt misbrukt og misforstått i alt for mange sammenhenger på linje med straff. Kanskje man burde begynne å bruke nye uttrykk for å hindre at folk misforstår fordi de tenker på gamle vrangforestillinger og misforståelser?

Uansett: jeg er sjefen over min hund (det noen vil kalle lederskap). Jeg bestemmer hvilke regler som gjelder, han kan godt ta initiativ til aktivitet og tur, men det er jeg som bestemmer om det skjer. Det er jeg som gir han mat og det er jeg som trener han. Jeg er sjef fordi jeg bestmmer, og jeg blir på mange måter også hundens "leder" da jeg er med å styrer livet hans. Jeg er kameraten, støttespilleren, matboksen og morroleken. Men jeg er også den strenge damen som setter alle de teite reglene han egentlig ikke vil følge. Jeg ser på lederskap som noe man oppnår gjennom rettferdig behandling og en oppførsel verdig respekt (ikke grunnet frykt, men grunnet gode handlinger).

Jeg og hunden min er på to forskjellige "rangstiger", men mitt stige er øverst og selv om han kanskjer er over den andre hunden er det min "stige" som bestemmer husets regler. Han vil aldri komme over meg, for han er ikke av samme rang som meg. Blir litt som tisper v.s hannhunder, tispene har sin rang, hannhundene sin og det er ingen kluss med hvem som bestemmer og styrer hvor...

hmm, vet ikke om dette får frem det jeg vil si til de som er imot lederskapet. Hovedpoengene må bli at jeg har et lederskap/ en sjefsrolle i forhold til min hund tilegnet gjennom regler og handlinger som fører til positiv respekt ("du er så kul at jeg respekterer deg"). Hunder er underlagt mine regler, for jeg bestemmer i huset mitt, men vi vil aldri havne på samme rangstige. Lederskap er defintivt ikke løsningen på alt, med at hunden respekterer deg er vesentlig for ett suksessfullt hundehold, uavhengig av formål eller metode.

Der har du ihvertfall forklaring jeg har lett etter! Det var deilig å se noen klare å sette ord på det! Får håpe resten også forstår hva du mener.

[Shilamon]

Samme hva man kaller det egentlig, som du sier, gjensidig respekt og rettferdighet er viktig i alt hundehold. Men man får ikke bra lederskap av å gjøre "lederskaps-ting" som om at hunden aldri skal få vinne drakamp, alt skal skje på eier sitt initiativ (hundene mine får som oftest kos når de vil de), at den skal sove mindre behagelig og lavere nede, at den ikke skal få tigge osv. For det har noe å si om trening med enkle prinsipper, ikke lederskap. Skjønner du hvor jeg vil hen?

Man kan ikke skylde på dårlig lederskap, når hunden egentlig bare gjør det som lønner seg for den - uten å tenke på at den nå skal ta over hovedrollen i huset.

I familien har vi alltid hatt hund, og når jeg var liten dro alltid valpene våre meg i klærne, mens alle andre fikk være i fred. Jeg tviler på at valpene tenkte at de hadde en høyere rolle enn meg, men de gjorde det rett og slett bare fordi de fikk lov av meg og jeg ikke visste hvordan jeg skulle få de til å slutte (ved å snu ryggen til).

Først av alt: jeg har aldri påstått at man må gjøre "lederskapsting" for å oppnå lederskapet. Det får jeg (og andre) ved å være konsekvent, rettferdig og noe hunden føler at den kan respektere og støtte seg til. Så JA, jeg skjønner så absolutt hvor du vil hen, for jeg er helt enig og det har jeg også sagt hele veien (ikke sånn supermyntet på deg, men erfaringen tilsier at det er vitkig å presisere en del ting på dette forumet...).

Jeg tror nok dårlig lederskap kan være en forklaring på mange hundeproblemer, om man da definerer lederskap som jeg har prøvd: et resultat av opparbeidet respekt gjennom klare rammer og rettferdig fremferd.

Lederskap og læringsprinsipper blir utsatt for det samme: misforståelser og feil bruk. Egentlig går de hånd i hånd i min verden. Og man må ha begge i bakhodet når man trener hund. Ellers får man de problemene vi dessverre ser ut til å få stadig flere av: usikre, aggresive eller totalt ulydige hunder. Her mangler det eierrespekt og trygghet i de aller fleste tilfeller, og da trengs det som regel ramme rog støtte til hundene.

For å svare på start innlegget: mange hunder i dag blir nok utsatt for "soft"trening og kunne vært tjent med klarere rammer, det er ikke likverdig med mer brutalitet men at man i større grad enn mange gjør i dag setter rammer og sier nei. Her inne tror jeg egentlig de fleste ikke har problemer med dette. Vi er nemlig alt for interressert og vant med hund...

[Linda Kristin]

Cesar Milan, uansett hva folk syntes om han, deler inn i to kategorier. Leader og follower.

Her i huset er det jeg som er leader. Jeg setter grenser og regler for hva som er godtatt av oppførsel for Cesar i huset her. Slike ting som tigging, biting, soving i sofa/seng o.l er ting vi ikke ønsker og derfor tilater vi det ikke heller.

Jeg bruker vel, som mange andre her, en blanding av forskjellige metoder. Stort sett er det mye positivt, men jeg korrigerer også på de tingene som jeg har lært han at ikke er lov.

Kanskje ikke alle som syntes som meg, men tigging og stjeling av mat er for meg en uting. Cesar får sin egen mat og selvom vår mat kanskje er fristende så er den off limit.

[schæferen]

Som sagt, jeg planlegger å bruke mye ros, men også litt korreksjon i form av at leken er slutt osv. Det har jo "dere" som er imot straff også sagt at "dere" gjør. Så det virker jo som om vi er enige på ganske mange punkter, men dere nekter kanskje å se på det som en form for straff?

Det er nok ingen som er i mot straff, men en del som er i mot positiv straff, og å korrigere hunden under trening med ubehag som napp i øret ol.. Men klikkertrenere og de som trener positivt uten fysisk korreksjon eller positiv straff, straffer de også. De bruker negativ straff, som du her nevner. Altså å fjerne et gode. Trener man positivt, så jobber hunden for å oppnå noe, f.eks det å få være med flokken, en godbit, å få leike med yndlingsleika, å få hilse på en annen hund osv, så da bruker man det å fjerne det hunden vil oppnå om ikke hunden gjør som du vil..

[Shilamon]

Det er nok ingen som er i mot straff, men en del som er i mot positiv straff, og å korrigere hunden under trening med ubehag som napp i øret ol.. Men klikkertrenere og de som trener positivt uten fysisk korreksjon eller positiv straff, straffer de også. De bruker negativ straff, som du her nevner. Altså å fjerne et gode. Trener man positivt, så jobber hunden for å oppnå noe, f.eks det å få være med flokken, en godbit, å få leike med yndlingsleika, å få hilse på en annen hund osv, så da bruker man det å fjerne det hunden vil oppnå om ikke hunden gjør som du vil..

Her må jeg bare få lov til å minne om at de aller fleste som trener hund trener for at hunden jobber for å oppnå noe, motta en belønning. Skillet går ved at noen tar i bruk også positiv straff, men det er ytterst få som kun benytter seg av positiv straff. Alle jeg kjenner som driver med hund benytter seg av belønning i trening, dressur og oppdragelse. Hva belønningen er varierer.

Ikke direktet myntet mot "schæferen", men det blir så alt for ofte slått likhetstegn mellom bruk av positiv straff og fravær av belønning, så følte bare jeg måtte presisere at belønning er ett middel de aller fleste hundefolk benytter seg av. Skillet går vel i hovedsak på hvor langt man går på straffesiden:)

[ToneC]

Nå kan man jo ikke skylde på hunden i det hele tatt, for han vet jo ikke hva som er lov og ikke lov. Det er jo veldig typisk med Chihuahuaer (og andre lignende raser) at de får hva noen kaller "small-dog-syndrome". Av hva jeg har forstått så er dette rett og slett eieren som lar hunden gjøre dominerende ting, men siden den er så liten gjør det ikke noe. Og det virker som denne hunden har blitt litt sånn. Da han tiltross for størrelsen sin blir behandlet som en baby. Jeg tror han får lov til å gjøre mye mer enn jeg fikk lov til da jeg bodde hjemme.

Jeg bare lurer på hva "small-dog-syndrome" er, blir naturlig nok litt bekymret siden jeg har to små hunder, og jeg regner med det er de som er mest utsatt for dette syndromet. Jeg vet ikke hva dominerende ting er, så hadde vært fint om du fortalte meg det slik at jeg kan finne ut av om mine englebarn lider av dette syndromet. De har ikke blitt behandlet som en baby (hvertfall ikke slik folk jeg kjenner som har babyer behandler disse). Går syndromet ut på det som er fra begynnelsen på sitatet at de ikke vet hva som er lov og ikke lov? Betyr dette at hunder med dette syndromet rett og slett ikke vet at de gjør noe galt, dvs at de ville vært strafferettslig utilregnelige om de var mennesker?

[SiriEveline]

Jeg bare lurer på hva "small-dog-syndrome" er, blir naturlig nok litt bekymret siden jeg har to små hunder, og jeg regner med det er de som er mest utsatt for dette syndromet. Jeg vet ikke hva dominerende ting er, så hadde vært fint om du fortalte meg det slik at jeg kan finne ut av om mine englebarn lider av dette syndromet. De har ikke blitt behandlet som en baby (hvertfall ikke slik folk jeg kjenner som har babyer behandler disse). Går syndromet ut på det som er fra begynnelsen på sitatet at de ikke vet hva som er lov og ikke lov? Betyr dette at hunder med dette syndromet rett og slett ikke vet at de gjør noe galt, dvs at de ville vært strafferettslig utilregnelige om de var mennesker?

Syndromet er bare et navn de har puttet på dårlig oppdragelse fra menneskets side, kanskje for å slippe å skylde på seg selv. Vanligst med små hunder da man ofte ikke bryr seg så mye når disse hopper litt på deg og sånn, mens en schafer er fy fy på to bein..

Men i noen tilfeller ønsker man kanskje at hunden skal være sånn, so be it. Men personlig mener jeg at de bør ha en leder, for det første liker de det, for det andre er de lettere å ha med å gjøre (det vil ikke si at en uten "leder" ikke er lett å ha med å gjøre, men kanskje litt vanskeligere).

Det er bare simple ting som ikke å gi etter hver gang hunden "ser søt ut" eller ikke være konsekvent i treningen (både hjemme og borte).

For all del, tren hundene som dere vil (så lenge mishandling unngås). Men personlig ønsker jeg å trene hunden min med et tydelig lederskap i forkant (ikke straff selvfølgelig) og ellers ros for riktig oppførsel (har vurdert klikker, men er ikke overbevist enda). Jeg har da sett at akkurat disse tingene har manglet i familiehunden og etter å tatt i bruk de mange tingene jeg har lært, har han også blitt en mye lettere hund å ha med å gjøre (ikke det at han ikke var nydelig før også, men nå er alt litt mer kos og morro).

Angående fóringen så betyr det for meg, å gi den fór når JEG føler for det. Ha den unna meg når jeg spiser, men jeg ønsker heller ikke en tiggende hund (så restematen går nok ikke til henne).

Men igjen litt tilbake til trådens mening. Har vi blitt for softe?

Nei, det tror jeg ikke. Men "softere" har vi nok helt klart blitt, men med gode resultater så jeg ser ingen grunn til å straffe hundene noe mer. Det trenger ihvertfall ikke å være voldelig, fysisk straff. Et kort, dypt "nei" pleier å holde å lange baner, ihvertfall hjemme hos meg.. kanskje et litt knurr og da er leken fort slutt. (Og ingen hund som går til angrep heller )